Mestring kan bidra til uforglemmelige øyeblikk. Det har Cecilie Barth-Heyerdahl fått erfare, både personlig, men også i jobben på sykehjem.

Cecilie startet sin karriere på fotballbanen, men har de senere årene vært en solid grunnstamme i løpsmiljøet i Tromsø – både som trener i Tromsø Løpeklubb og deltaker i både gate-, terreng- og fjelløp. Som trivselskoordinator på Mortensnes sykehjem bruker hun sin treningskompetanse i tilretteleggingen av aktiviteter for de eldre.

Barndommen på eventyrøya

Har du hørt om Sans Senja? Løpet på eventyrøya med kvasse fjelltopper, skaresnø i midnattsol og tekniske passasjer som gir selv den mest erfarne fjelløper noe å bryne seg på?

I denne løypetraseen gikk Cecilie sine barndomsturer. Hun hadde nok ikke sett for seg at hun i fremtiden skulle løpe 45 kilometer og over 2000 høydemeter i disse fjellene. Tidligere har løpet kunnet tilby deltakerne et friskt nordnorsk sommervær med dårlig sikt og lave temperaturer, det skjedde ikke andre helga i juli i år. 

– Jeg kommer fra Senja og er selvfølgelig litt inhabil, men stort bedre naturopplevelse får du ikke. Vi fikk drømmevær, og Senja viste seg fra sin beste side. Det var stor variasjon fra sti, grusvei, asfalt og fjellpartier, til løping i snø og skli ned lange snørenner fra fjellet. Løpet hadde det meste, og jeg har sjeldent vært så sliten som da jeg kom i mål. Men jeg anbefaler løpet på det varmeste, forteller Cecilie.

Les også: Min opplevelse av Sans Senja 100km

Cecilie vokste opp i ei lita bygd på Senja med få andre barn. Hun lekte ofte alene, men var nok likevel over snittet aktiv.

Det gikk i skiturer, bygging av egne hoppbakker, sykkelturer til ei venninne som bodde fem kilometer unna og ett-sprettspill med ball mot en vegg i mangel på kamerater å spille med.

– Pappa spilte fotball, og det hadde jeg også lyst til. Jeg begynte å spille fotball som eneste jente på et lilleguttelag. Å spille med guttene ble jeg både tøff og god av. 

Etter hvert ble hun tatt ut på kretslag og landsdelslag, og spilte fotball for Fløya i toppserien i mange år før hun la opp i 2004. 

Fra fotballspiller til løper

En av Cecilies styrker på fotballbanen var løpskapasiteten. Etter et år uten fotball begynte kiloene å renne på, og hun fikk lyst til å prøve en ny form for trening. Hun prøvde seg på orientering, men fant ganske fort ut at hun var bedre til å løpe uten kart og kompass.

I 2007 startet det opp en ny løpeklubb i Tromsø. Cecilie stilte opp på første trening, og har siden blitt værende i Tromsø Løpeklubb.

– Jeg tror hurtigheten, styrken i beina og løpssteget mitt etter mange år med fotball absolutt var en fordel. I tillegg var jeg vant til å sette meg mål og strukturere hverdagen etter målene. Min første konkurranse var 10 kilometer på Midnight Sun Marathon i 2008. Jeg husker jeg startet ut som en rakett og stivnet etter to kilometer, for øvrig noe jeg fortsatt kan gjøre, selv med mange års erfaring. 

Cecilie forteller at det hun liker med løping er både det helsemessige, følelsen av å være i god form og spenningen knyttet til det å konkurrere. I tillegg har det sosiale mye å si. 

– Det å kunne løpe sammen med gode venner og min mann som også elsker å løpe gir meg mye glede. Jeg elsker terrengløping uten for mye stigning. Løpeglede for meg er å løpe på stier i terrenget, hoppe fra stein til stein, små korte skritt opp bakkene, fly ned bakkene uten å snuble, se på omgivelsene, være i ett med naturen og komme i mål eller hjem og kjenne på mestringsfølelsen av å ha gjennomført ei god økt. 

Overskudd i hverdagen

Det hun trekker fram som beste løpsminne er første gang hun løp Birken. Været var nydelig, hun klarte å starte kontrollert opp de første bakkene, økte tempoet underveis og hadde flyt hele veien. 

– Det var så deilig å se målseilet ved Håkons hall og sette inn siste sluttspurt.

Selv om løpingen nok ligger hjertet nærmest, liker Cecilie å trene variert og veksler mellom løping, ski, sykling og styrketrening.

Hun løper mye rolig i terrenget utenom to intervalltreninger i uka som ofte foregår på bane sommerstid. Om vinteren går hun like mye på ski som hun løper.

Treningen legges også ofte som transport enten med joggesko eller sykkel til og fra jobben på Mortensnes sykehjem.

– Trening gir meg mye overskudd i hverdagen, og jeg føler meg sterkere mentalt når jeg får trent godt. Det gjør at jeg har mye å gi når jeg er på jobb. Det er også slik at jeg har en jobb som gir meg mye glede som igjen gir overskudd til å trene, forteller Cecilie.

Les også: – Det var pledd over hodet og grining

– Eldre har like stor effekt av styrketrening som yngre

Cecilie har erfaring med og kunnskap om hva fysisk aktivitet gjør med kropp, humør, trivsel, samhold og nattesøvn. 

– På sykehjem bor de som har størst hjelpebehov og over 80 prosent lider av demens. De glemmer ofte hva de har gjort for kort tid siden, men den gode følelsen i kroppen kan sitte i lenge etterpå. Vi ser at fysisk aktivitet gjør beboerne får bedre gangfunksjon, mindre uro og forbedret nattesøvn, sier Cecilie.

– Det er viktig å bruke kjente og enkle øvelser. Å gå, trappegange, ro, «plukke epler», diagonale øvelser, knebøy, stå på tå og lignende. Eldre har like stor effekt av å trene styrke som yngre, og det bidrar til å redusere fall. Bruk av musikk med riktig type rytme til ulike øvelser gir både stimulering, motivasjon og glede. Vi har fysisk aktivitet både individuelt og i grupper. Trimsykkel der du sykler i en virtuell verden, for eksempel gjennom Tromsøs gater, brukes også, forteller hun.

Rullatorløp med Tromsø IL

I fjor arrangerte Cecilie rullatorløp med stor suksess. Ideen fikk hun etter å ha sett et annet sykehjem i Norge arrangere løp for eldre.

Etter å ha hatt flere samarbeid med juniorlaget til TIL, ble disse spurt om å være ledsagere og stilte velvillig opp. Det var bra, for det viste seg at flere av beboerne hadde et stort konkurranseinstinkt.

– Det viktigste var å komme raskest mulig i mål, og helst på pallen. Juniorspillerne støttet deltakerne så godt de kunne, og var imponert over de eldre som ga alt! Vi hadde målbue, medaljer til alle og forfriskninger og sjokolade ved målgang. Det ble i tillegg mange fine møter mellom unge og gamle både før, underveis og etter løpet. Vi hadde pårørende og barnehager som heiagjeng. Det var stor stemning, og det fineste løpet jeg har vært med på å arrangere. 

Cecilie forteller videre at det i ble snakket om løpet i lang tid etterpå – også av beboere som vanligvis glemmer fort. 

– Det sier meg noe om at positive og sterke opplevelser fester seg godt i minnet, forteller Cecilie Bart-Heyerdahl.

Om Cecilie

Cecilie Barth-Heyerdahl
Bor: Tromsø
Yrke: Trivselskoordinator på Mortensnes sykehjem
Meritter/perser: 3. plass i Toppserien (fotball), ulike pallplasseringer i MSM og 3. plass i min klasse i Birken halvmaraton.