Sponset innlegg
Tre skotips for høstens terrengløp

Tre skotips for høstens terrengløp


Det finnes ikke noe vakrere enn skogen om høsten, men underlaget kan variere fra gjørmete til glatt. Ønsker du å stille godt skodd i Nightrun? Her er tre skomodeller fra Icebug som sikrer supert grep på stiene.

Hvert år, helt siden Nightruns oppstart for fem år siden, er det ett spørsmål som dukker opp i dagene rett før løpet. Spørsmålet debatteres i diverse løpeforum på Facebook, og arrangøren blir rådspurt daglig: Hvilke sko bør man bruke? Med eller uten pigg, knotter eller markant sålemønster? Funker det med vanlige asfaltsko?

Variert underlag

Oktober er en lunefull måned. Det kan være barfost og glatt, det kan til og med være snø, men det kan også komme regn og gjøre stiene gjørmete. Dette er en av grunnene til de mange undrende løperne som står med to-tre skoalternativer før start og ikke klarer å velge.

En annen faktor er mørket. Riktignok er Nightrun et hodelyktløp, men det foregår tidlig i hodelyktsesongen, så mange har ikke rukket å bli helt vant til å løpe fort med redusert sikt og belysning. Derfor er grepet ekstra viktig, slik at du kan fokusere på å løpe, uten å være redd for å miste fotfestet.

Holdbart grep

Det svenske skomerket Icebug er derfor en perfekt samarbeidspartner til Nightrun. De kan huke av for alle kravene løpet stiller til skotøyet. I tillegg til suverene terrengsko er Icebug også en ledestjerne i skoindustrien når det gjelder holdbare produkter og bærekraftig produksjon, hvilket også er et stort pluss.

Vi kan ikke spå hva slags forhold det blir på løpsdagen, men uansett vær og underlag, er dette tre knallgode alternativer:


Icebug Spirit8 OLX


Skotype: Pigget terrengsko for orientering/trail
Vekt: 250 gram (dame USL 7.5) / 290 gram (herre US9)
Drop: 4 mm

Spirit er en slitesterk og solid klassiker som har vært å finne i Icebug sitt sortiment i mange år, og er en favoritt blant orienterings- og terrengløpere på alle nivåer. Yttersålen gir et enestående grep delvis takket være sålemønsteret med innovative diagonale kammer, og dels takket være de 14 integrerte stålpiggene med karbidtupp. Med Spirit på føttene kan du løpe trygt og effektivt på all slags krevende og teknisk underlag. Selv over våte partier eller i regnvær gjør denne nytta, da skoens overdel absorberer lite vann (maks 20 prosent vektøkning når skoen blir våt).

Les mer om Spirit8 OLX her: Damemodell / Herremodell


Icebug Acceleritas8 RB9X


  • Skotype: Upigget terrengsko for terrengløping/orientering/swimrun, OCR
  • Vekt: 210 gram (dame USL 7.5) / 250 gram (herre US9)
  • Drop: 4 mm

Denne snertne saken passer godt til deg som foretrekker minimalisme og en maksimalt god løpsfølelse. Overdelen er supermyk og omslutter foten godt. Dette gjør at Acceleritas fremmer fotens naturlige bevegelser, slik at du kan løpe helt naturlig og uforstyrret på stiene og samtidig føle deg helt trygg på at grepet holder. Den klebrige gummiblandingen RB9X i den aggressivt mønstrede yttersålen sørger for det. Mellomsålen er føyelig og fleksibel, hvilket gir deg en god kontakt med underlaget.

Les mer om Acceleritas8 RB9X her: Damemodell / Herremodell


Capra RB9X

  • Skotype: Upigget terrengsko for terrengløping/orientering.
  • Vekt: 285 gram (dame USL 7.5) / 240 gram (herre US9)
  • Drop: 7 mm

En bærekraftig utviklet sko med nøye utvalgte materialer, uten at det går på kompromiss med slitestyrken. Capra er en veldempet og responsiv stiløpesko som passer perfekt til deg som søker komfort på lange turer i terrenget. Skoen mestrer både kupert terreng og tekniske partier med mye stein. Takket være en kan som går rundt hele foten sikrer dette en optimal vridningsstivet, som gjør at foten holdes trygt på plass. Yttersålen i gummiblandingen RB9X sørger for et trygt og sikkert grep, og knastene i sålen er mønstret i flere retninger, slik at grepet er bunnsolid uansett hvilke vendinger du tar.

Les mer om Capra RB9X her: Damemodell / Herremodell


Meld deg på Nightrun her!

Formtest før vinteren

Formtest før vinteren


Gjennomfør en formtest før du starter vintertreningen. Her er hvorfor, hvordan – og til og med et tips til når.

Noe av det verste og beste med løping er at det er brutalt ærlig. Det klokka viser når du passerer målstreken er det du er god for akkurat nå. Det kan enten være oppløftende eller nedslående. Uansett gir det oss et svar – i alle tilfeller et svar vi ønsker å bygge videre på.

Opptatt av egen framgang

Mange av oss har en klassiker av en økt vi stadig vender tilbake til. Vi utfører den likt hver gang, gjerne til og med på samme sted, nettopp for å kunne sammenligne med tidligere resultater fra lignende økter. Denne økta fungerer som en formtest – en pekepinn på hvor i løypa vi ligger.

Noen av oss tyr til tester, for eksempel terskeltest eller VO2 maks-test i laboratorium. Noen få har gått til innkjøp av egen laktatmåler og følger med på denne. Brorparten loggfører treninga si i en treningsdagbok eller app. Med andre ord: De aller fleste løpere er opptatt av egen framgang.



Test formen på timesløp – delta i det virtuelle løpet 60 minutter

Realistisk trening, realistiske mål

For å unngå at vintertreninga blir en rotete mølje, kan det lønne seg å definere hvor du ønsker å være når snøen smelter. Hva er målet for neste sesong, hva ønsker du å oppnå gjennom de mørke grunntreningsmånedene?

Her er et eksempel:

La oss si at målet ditt er å løpe under 1.30 på halvmaraton våren 2021

Hvordan skal du nå det målet? Ved å trene regelmessig og riktig gjennom vinteren.

Men. Hva betyr det, sånn egentlig? Regelmessig er greit nok, det finnes en definisjon av det. Men hva er riktig trening – for deg?

Derfor kan en formtest være lurt

For å kunne sette så realistiske mål som mulig, er det kjekt å vite eksakt hvordan det står til med formen i dag. Et ærlig resultat du kan bygge videre på. Ikke minst, for å kunne trene på så riktig intensitet som mulig på intervalløktene, kan det være lurt å ha kjørt en formtest på forhånd. Tredje argument: tenk for en motivasjon det er å kunne måle framgangen om noen måneder!

Ifølge spørreundersøkelser som Runner’s World har sendt ut, løper de fleste av leserne våre 10 kilometer og halvmaraton i konkurranse. Dette gir en konkurransetid på mellom 35 minutter og 2 timer, for å regne grovt. Dermed håper vi at det kan passe mange å teste formen på et timesløp.

Mange av treningsturene våre varer i nettopp en times tid. Men hvordan blir det når vi skrur opp farten til terskelintensitet?

Test deg selv ved å delta på det virtuelle løpet 60 minutter. Snittiden du får etter endt løp kan være fin å ta utgangspunkt i når du senere skal løpe intervalløkter som er spesifikt rettet mot 10 km og halvmaraton.

Det fine med 60 minutter er at det ikke krever alt for lang resititusjonstid, og er dermed en test du kan gjenta på nyåret for å måle framgangen.

Samtidig er det en real kvalitetsøkt. Løper du flest 10 kilometere vil disse føles som en lett match sammenlignet med timesløpet, hvis du vanligvis forserer mila raskere enn 60 minutter. Sikter du deg inn mot halvmaraton får du trent på moderat intensitet over lang tid, og de siste 6–7 kilometerne av løpet vil ikke virke så tunge med et par 60-minutters formtester i beina.



Virtuelt løp som formtest

Runner’s World Challenge arrangerer både løpet 60 minutter og andre virtuelle løp på tampen av året. 60-minuttersløpet går helgen 6.–8. november. Velger du å gjennomføre løpet som en formtest, kan det være lurt å planlegge inn en tilsvarende test om for eksempel tre måneder. Legg det inn i treningsplanen allerede nå.

Som vi vet er det vanskelig å motivere seg for krevende fysiske anstrengelser – det er nettopp derfor vi råder deg til å gjennomføre formtesten i et virtuelt løp. Da har du drahjelp og motivasjon fra både medaljen og resultatlista.

Jan Billy har fullført 1000 løp

Jan Billy har fullført 1000 løp


Det er først og fremst en takknemlig og ydmyk mann som går i mål på sitt tusende løp denne oktoberdagen. Med så mange løp på CV-en er det naturlig å mimre tilbake til da det hele startet …

Planen hadde vært klar lenge. Den 17. juni 2022, dagen han fyller 40, skulle Jan Billy Aas gjennomføre sitt tusende løp. Men så kom pandemien. Og i dette tilfellet kan det kalles hell i uhell. Takket være de virtuelle løpene har karen fra Kråkstad sanket 166 løp siden 18. mars i år, og ligger med det ett år, syv måneder og tre uker foran skjema.

Lørdag 24. oktober fullførte han sitt løp nummer 1000. Og ikke hvor som helst, men akkurat der det hele startet i 1997.

Bare i år har Jan Billy Aas løpt 198 løp, 166 av dem er virtuelle. Bildet er tatt foran Kråkstad skole, der det hele startet en maidag i 1997.

– Det har vært et eventyr, helt fra mitt første løp den 22. mai 1997, mimrer han.

Det var Tinestafetten og Jan Billy gikk i sjuende klasse på Kråkstad skole. Stafetten gikk av stabelen på Ski stadion og laget hans vant overlegent. Løpingen og konkurransen tente en flamme i unggutten. En flamme som var sårt tiltrengt.

Han hev seg med på et knippe lokale karuselløp. I ungdomsskolemesterskapet noen måneder senere vant han 800-meteren og kom på andreplass på 100 meter. Det lå et talent her, noe medeleven Martin Skaarer og læreren Anne Marie Mellegård la merke til. De visste også om den trøblete barndomen som preget Jan Billy, og fikk ham med på friidrett.

– Jeg kan takke dem for at jeg i det hele tatt lever og for at jeg har nådd mitt tusende løp, sier han.

For Jan Billy blir løpene et bevis på hva kroppen er i stand til.

– Det viktigste for meg har vært å fullføre alle disse løpene, uavhengig av om jeg ble først eller sist. Jeg løper det kroppen orker.

Ronny Kristiansen (t.v) og Jan Billy (i midten) arrangerte sin egen jubileumsmaraton i sommer. Ronny ble denne dagen den yngste i Norge som har løpt 50 maraton. Tidligere rekordholder var selvfølgelig Jan Billy, som denne dagen tok tittelen «Norges yngste som har løpt 100 maraton». Til høyre: støtteapparat, fotograf og far til Ronny, Erling Kristiansen.

Hans tusende løp ble en virtuell halvmaraton kalt The Rainforest Race i hjemlige trakter. Løpet samler inn penger til regnskogen, og både saken og distansen passet Jan Billy godt. Med lite vind og 6–7 grader, i en litt krevende løype, satte han av gårde.

– Kroppen fungerte utrolig bra selv om det gikk tregere tidsmessig denn det føltes innimellom. Jeg er alltid fornøyd bare jeg fullfører, men hadde et lite håp om årsbeste, forteller han.

Jan Billy Aas etter målgang på sitt tusende løp med årsbeste på halvmaraton med tiden 1.26.09.

Og det klarte han med 53 sekunder. Dette var Jan Billys raskeste halvmaraton på nøyaktig ett og et halvt år, eller for nøyaktig 45 halvmaratoner siden, om du vil. Til tross for at det har blitt mange løp, har han full oversikt over tider og tidspunkt.

Familien Barth heiet underveis. Jan Billy er friidretsstrener for barna.

Jan Billy har planlagt 32 løp til dette året, så veien mot 2000 løp er allerede påbegynt. Det er bare å la seg inspirere. Ikke bare av antallet løp, men den innsatsen og løpegleden han sprer som friidrettstrener, arrangør for egne løp – og selvfølgelig løpsdeltakelsen.

SILVA Nightrun – en fuktig gjørmefest

SILVA Nightrun – en fuktig gjørmefest


SILVA Nightrun ble arrangert for femte året på rad 22. oktober. 170 løpere stilte til start og kom i mål med et smil og samme rekasjon: – Det var bløtt!

Værforholdene er alltid en faktor når SILVA Nightrun avholdes i månedskiftet oktober/november. I de fem årene løpet er blitt arrangert, har deltakerne møtt alt fra tørre stier til dyp snø. I år satte regnet sitt preg på løypa.



Men til tross for både innsjøer og elver der stien egentlig skulle vært, stilte 170 av de 200 påmeldte deltakerne til start. Sola hadde akkurat gått ned da første pulje på 25 løpere ble sendt av gårde, og innen alle puljene hadde nådd skogen, var det mørkt nok til at hodelyktene måtte gjøre jobben med å navigere etter refleksene langs den 9 kilometer lange skogsløypa i Nordmarka.

Det var en klissvåt, gjørmete gjeng som veltet i mål. Førstemann returnerte allerede etter 38 minutter og 39 sekunder – unge og lovende Karl Fremstad fra IK Tjalve. Et halvminutt bak ham fulgte Eirik Kamstrup Hovind fra Nydalen Skiklubb. Tredjeplassen gikk til en som vanligvis løper lenger enn 9 kilometer, terrengløper og skimo-utøver Erik Husom.

Fornøyde gutter i mål: Eirik Kamstrup Hovind, Karl Fremstad og Erik Husom. Foto. Sylvain Cavatz/SILVA Nightrun

Raske jenter: Elise Svaleng Johnsen, Jenny Wissting og Malene Teresia Jebsen. Foto. Sylvain Cavatz/SILVA Nightrun

Også i dameklassen ble det levert gode tider i den krevende løypa. Seieren i kvinneklassen gikk til svenske Jenny Wissting fra Svorkmo N.O.I. med tiden 48,50. Deretter fulgte Malene Teresia Jebsen fra Heming to minutter bak, og Elise Svaleng Johnsen to minutter bak andreplassen.

Før løpet kjørte Runner’s World som mediepartner en konkurranse i samarbeid med tittelsponsor SILVA: Blant de første 100 påmeldte trakk vi en vinner av den splitter nye hodelykta SILVA Trail Runner Free H. Etter målgang møtte vi vinneren av lykta, Yann Le. Arkitektfirmaet han jobber i har vært med hvert år siden løpet startet. I år innså han at han ikke hadde noe valg, og stilte til start han også, og oppsummerer det som en våt, morsom og uvant opplevelse.

Selv om regn og tåke forringer sikten, var Yann fornøyd med den nye lykta fra SILVA.
Foto: Sylvain Cavatz/SILVA Nightrun

Tradisjonen tro serverte Ali varm og god suppe i målområdet.
Foto: Sylvain Cavatz/SILVA Nightrun

«Det var bløtt», lo Eivis etter målgang og viste fram et par gjørmete legger.
Foto: Sylvain Cavatz/SILVA Nightrun

SILVA Nightrun var det første fysiske løpet post covid fra arrangøren Springtime Event, og viser at mindre, kontrollerte løp er fullt mulig å få til.
Foto: Sylvain Cavatz/SILVA Nightrun

Link til resultater her

Se bildegalleri fra løpet her

Løp deg lykkelig i skogen

Løp deg lykkelig i skogen


Løping er fantastisk for både kropp og sjel – det har vi alle fått med oss. Men visste du at naturen har en legende kraft? Og at du får enda bedre helseeffekter av løpingen om du løper blant trær, røtter og fjell enn om du velger den urbane veien?

Runner’s World sin redaksjon eksponeres daglig for nyheter innen terrengløping. Nye skomodeller, nye ryggsekker, nye jakker. Antallet terreng- og fjelløp i landet har økt betraktelig de siste årene. Antakelig er dette en følge av at mange av oss kjenner hvor beroligende det er å løpe ute i naturen.

Men faktum er at det ikke bare er en følelse. Naturen er beroligende og helsefremmende. Det finnes mye vitenskap som bekrefter dette. For eksempel er det bevist at det å oppholde seg i naturen kan senke både blodtrykk og puls, og beskytte mot både depresjon og hjerte- og karsykdommer. I tillegg er det positivt for stresshåndteringen og fungerer som mental restitusjon. Altså. For en gavepakke denne skogen er!

Tidligere i år ble det publisert en studie i det prestisjetunge tidsskriftet PNAS. Studien viste at danske barn som bodde nære grøntområder de første ti leveårene hadde betydelig mindre risiko for å rammes av psykisk uhelse senere i livet, sammenlignet med barn som ikke hadde samme tilgang på grøntområder i nærheten.

I juni i fjor ble det publisert en stor britisk studie i det vitenskapelige tidsskriftet Scientific Reports. Der hadde 20 000 deltakere fått rapportere hvordan de hadde det, sin opplevde helse samt hvor mye tid de hadde tilbragt i naturen i foregående uke. Forskerne så at de som tilbragte minst to timer i naturen følte seg generelt friskere. Denne studien fikk stor oppmerksomhet – plutselig var naturen hetere enn noen sinne.

Miljøpsykologen

En av medforfatterne i studien, Terry Hartig, er professor i miljøpsykologi ved Uppsala universitet og har forsket på naturens påvirkning på oss mennesker siden 1980-tallet. Når vi intervjuer ham tar han oppstandelsen rundt studien med stoisk ro.

– Denne studien har fått stor oppmerksomhet dels fordi den har mange deltakere, dels fordi den er et steg på vei mot en retningslinje, på samme måte som man har retningslinjer for fysisk aktivitet. Men det er mange som vil tolke resultatet på en forenklet måte, altså at det holder med to timer i naturen ukentlig for å ha det bedre. Saken er mer komplisert enn som så, og kortere opphold i naturen har også en verdi.

Les også: Tre terrengskotips

Allerede i 2003 kom han og kollegaen Maria Bodin ut med en eksperimentell studie innenfor samme tema som ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Psychology of Sport and Exercise. I en måned fulgte de 12 erfarne løpere som fikk løpe dels i parker og dels i boligområder utenfor Stockholm. Før og etter hver økt rapportere de om hvordan de følte seg. Forskerne kunne ikke se noen tydelig forskjell på angstnivåene etter at de hadde løpt i parkene sammenlignet med når de hadde løpt i boligområdene. Men på den annen side – påpeker Hartig – var boligområdene «ganske trivelige områder med grønne innslag». De skilte seg rett og slett ikke nok fra parkene.

– Men en tydelig forskjell som framkom var at løperne foretrakk å løpe i parkene. De følte at de fikk et avbrekk fra hverdagen på en annen måte, og kunne slippe å tenke for en stund. Resultatet tyder på at deres velbefinnende var høyere når de løp i parkene, sier Hartig.


Terry Hartig, professor i miljøpsykologi ved Uppsala universitet.

Green exercise

Siden da har det kommet mange studier på såkalt «green exercise». Forskerne har sett at det ikke bare er mosjonen i seg selv som gir helsefordeler, men at selve miljøet kan forsterke helseeffektene. Og det finnes en rekke ulike forklaringer på dette:

– En viktig forklaring for mange er at de kommer unna hverdagsstresset og arbeidsmiljøet når de begir seg ut i det vakre og naturlige. Et nytt miljø der de kan utforske nye ting og får sjansen til å være i nuet. I naturen er det ingen ting som påminner om hva du må gjøre, og dette har en beroligende effekt.

Med andre ord slipper man å tilpasse seg familiemedlemmer og kolleger, men også fotgjengere og andre trafikanter når man løper utenfor urbane strøk og boligområder. Og akkurat som løpingen distraherer deg fra problemer, får naturen deg til å ta en pause fra stress og slitsomme tanker.

– Når du løper i naturen må du jo være oppmerksom på hva som kommer. Løper du for eksempel på en kupert sti med mye røtter, må du være tilstede her og nå for å kunne holde deg på beina, sier Hartig og legger til:

– Og så er det så vakkert i skogen. Mange får et kick av nydelig utsikt, fargeprakten og den friske lufta.



Sorghåndtering og kilde til avkobling

Han opplever også at mange mennesker verdsetter muligheten til å bare sitte ned i skogen og reflektere over livet. Det er også vanlig at mennesker i sorg søker seg ut i skogen. Det kan være trøst i å se at trær og andre vekster fortsetter å leve, og at fugler fortsetter å kvitre selv om mennesker forsvinner ut av ens liv.

– Skogen er et sted der tankene og sorgen får en pause for en stund, hvilket mange opplever som fint.

For Terry Hartig personlig er naturen en viktig kilde til avkobling og noe som skaper mening i livet. En gang han erfarte det særlig sterkt var da han som 18-åring ble invitert av en venn til å gå i Sierra Nevada-fjellkjeden i California. I 12 dager bar han en tung ryggsekk, regnet pisket i ansiktet, det blåste fælt og var kaldt om nettene.

– Men på tross av dette var det helt fint. Det var vanvittig vakkert der, og det fikk meg til å gå på videre. Dette gjorde at jeg fikk innsikt i min egen evne til å stå på. Det ble en slags oppvåkning om hvilken kraftfull påvirkning naturopplevelser har på oss mennesker.

Pusterom for overopphetede hjerner

Denne erfaringen gjorde Hartig så fascinert at han startet å lese psykologi. Og det var dette som førte ham inn på veien mot en fremgangsrik forskningskarriere i miljøpsykologi, først i USA, deretter i Sverige.

Han er overbevist om at mange mennesker hadde hatt det bedre om de oppholdt seg mer i skog og mark enn hva de gjør. Kanskje ikke så mye på grunn av at vi er «ment for å være der», som det ofte hevdes. Hartig har ikke så mye til overs for teorier om at vi fortsatt er tilpasset et liv på savannen. Et problem med den teorien, ifølge Hartig, er at den antar at evolusjonen stoppet på jeger- og sankertiden og at mennesket var perfekt da. Han mener at evolusjonen pågår hele tiden, også i dag.

– Jeg tror snarere at mange av oss ville hatt godt av å oppholde seg mer i naturen og få et pusterom, ettersom våre stakkars små hjerner er overopphetede av den overveldende strømmen av informasjon som leveres via digitale hjelpemiddel og sosiale medier. Vi får aldri sjanse til å koble av når det stadig plinger fra telefonen og mailen.

Ikke så kategorisk

Med alt dette i bakhodet skulle man kunne tenke seg at Hartig mener at man bør glemme mølla og snøre på seg piggskoene gjennom vintermånedene. Men han synes ikke man skal være så kategorisk. Han er bevisst på at mange dedikerte løpere verdsetter mølla nettopp fordi de slipper å fokusere på underlag, terreng og uventede ting som kan dukke opp. At de dermed kan vie seg fullt og helt til sakens kjerne: løpesteget, farten og pustingen.

– Og da skal man jo fortsette å løpe på tredemølla! Men det kunne jo vært en god idé å begi seg ut i naturen i blant. Det kan holde å bare sitte på en stubbe og filosofere litt.

Om vinteren når det er mange minusgrader og glatt ute kan det jo dessuten være vanskelig å løpe utendørs, mener han, og da er mølla et godt alternativ. Bor man midt i byen med dårlig luft, mye trafikk og liten tilgang på grøntområder, kan også mølla være en god løsning.

– Jeg løper faktisk mest på mølla selv. Jeg skadet føttene for lenge siden, så jeg har vanskeligheter med å løpe på hardt og ujevnt underlag. Men jeg er ofte ute og går i naturen. Det gjør at jeg har det bra.

Les også: Løpingens kreative frirom

Testet: PUMA SPEED 600 2 – den gylne middelsko

Testet: PUMA SPEED 600 2 – den gylne middelsko


Det første som slår deg når du smyger føttene inn i disse skoene er ikke nødvendigvis jetmotorer, fart og kraft – det kommer litt senere. Førsteinntrykket er utelukkende slik: «ååh…»

Det er litt som å komme på spa, bare at den myke badekåpen er byttet ut med et par knæsj rosa løpesko.

Det er ingen tvil om at PUMA har satt komfort i høysetet når de har utviklet SPEED-serien. Her skal ingen ting måtte gå på kompromiss med noe.



En vinner-kombo

Hvor ofte har du ikke lett etter skoen som har alt?

Du ser utover skoparken din, som gjerne ligger strødd utover i gangen. Blikket faller på en konkurransemodell og du tenker: «denne er rask, men ikke så behagelig å ha på i lengden.»

Du flytter blikket litt og tenker videre: «Mens denne er superkomfortabel, men innbyr ikke akkurat til rask løping».

Hvor er mellomtingen, den gylne middelsko?

Vel, her er den, altså. PUMA SPEED 600 2. 



Som det siste tallet i tittelen indikerer, er dette en oppgradering fra den opprinnelige SPEED 600-modellen.

Tallet 600 referer til dempingen, hvor 100 er tynnest og 1000 er tykkest, hva mellomsåle og demping angår. Smart, ikke sant?

Og dette bringer oss over på kombinasjonene som gjør denne skoen så komplett. Navnet SPEED indikerer jo at dette er en rask sko, samtidig som tallet 600 viser at det er godt med demping her.  Til tross for dette oppleves skoen som svært lett, og føles lettere på foten enn vekten faktisk tilsier.


Fakta om PUMA SPEED 600 2

  • Dropp: 8 mm
  • Vekt: 250 g (dame), 292 g (herre)
  • Pris: 1500 kr

Demping, respons og fart

Mellomsålen består av skummet PROFOAM kombinert med PUMAS teknologi kalt IGNITE og NRGY, som sørger for respons i hvert steg. Og responsen er god. Selv i oppoverbakker føles det som man spretter oppover, hvilket verdens fysikere og biomekanikere antakelig vil bestride. Men løpere vet at man ikke skal kimse av følelsen.

Til tross for god demping, oppleves skoen på ingen måte klumpete. Skoen føles nett på foten, og bakkekontakten er overraskende god. Løpsfølelsen er upåklagelig– særlig på asfalt, men også på grusveier.



Det at skoen oppleves så minimalistisk og nett på foten skyldes antakelig den lette, men likevel myke og komfortable overdelen i mesh. Den puster godt og omslutter foten på en svært behagelig måte. PUMA SPEED 600 2 ser kanskje ut som en smal modell, men er overraskende romslig rundt fotbuen. Takket være den føyelige overdelen kan skoen strammes til slik at den også sitter som støpt på ekstra smale føtter.



Når du skrur opp farten med SPEED 600 2 på føttene, merker du godt at PUMAs PROPLATE skyver deg framover i en effektiv og kvikk stegavvikling. Så her kommer altså jetmotoren inn. Denne kvikkheten i skoen er også tilstedeværende på rolige turer, og gjør at du formelig spretter bortover, med litt vanskeligheter for å holde farten nede …