– Når man løper i terrenget stiller det helt andre krav til balanse, fokus, samt koordinasjon på grunn av ujevnt underlag og det faktum at man ofte må ta raske beslutninger og retningsforandringer med tanke på hvor man skal sette beina, forteller Vegard Ølstad. Som løper i Norgestoppen over mange år, snakker han av erfaring. Vegard har representert fedrelandet i EM terrengløp to ganger, og tilbragt mange treningstimer i terrenget.
– Terrengløping stiller også langt høyere krav til styrke i nedre legg og ankel, samt basisstyrke, påpeker han.
Eli Anne Dvergsdal er enig. Bergens-jenta har representert Norge i mange motbakkemesterskap og terrengløp for å nevne noe. Hun har også deltatt i flere skyraces som definitivt krever teft i terrenget.
– Mange har vanskeligheter med å løpe fort i teknisk terreng på grunn av det varierte underlaget og de usystematiske svingene man må gjøre, forteller hun.
Bli komfortabel i terrenget
– Hvis man skal konkurrere i terrengløp vil jeg anbefale å først gjøre litt research på løype og underlag. Er det mange bakker (både opp- og nedoverbakker)? Går det i skog, i myr, eller stort sett på gress? Og er det eventuelt andre forhold man bør tenke på – som for eksempel steinete underlag, snø, klopper, etc.? spør Vegard. Videre anbefaler han å legge inn så mange som mulig av disse elementene i treninga, og om mulig også som del av en langtur og en raskere økt.
– Dermed kan man bli litt mer komfortabel med disse utfordringene. Er det mye bakker bør man forsøke å legge til et par økter med bakkedrag. Er det nedoverbakker det er snakk om, som i Birken, bør man begrense dette til å legge inn et par nedoverbakker på noen roligere turer, samt fokusere på å bli komfortabel med å løpe fort i ujevnt terreng. Det er det som oftest er utfordringen med å løpe fort i utforbakker, mener Vegard. Han legger til at som i så mye annet, gjelder det gode gamle slagordet også her: Man blir god på det man trener på.
Det samme sier Eli Anne – om enn litt omformulert; Man må rett og slett trene på det man vil bli god på. Ønsker man å løpe fort i terrenget, bør man legge inn spesifikke løpeøkter i terrenget i forkant. Ellers gjelder generell utholdenhet som i all annen form for løping, understreker hun.
Fordeler ved terrengløping
Bedret koordinasjon er noe både Eli Anne og Vegard trekker frem som en fordel ved hyppige treningsturer i terrenget. Øye-fot-koordinasjonen må stadig arbeide når du løper på noe annet enn asfalt. Reflekterer man over det mens man løper på ulendte stier, er det fascinerende hvordan beina og hodet samarbeider med å finne frem. Du vet hvor du skal trå flere skritt frem i tid.
– I tillegg til at man blir bedre koordinert, får man også bedre basisstyrke, balanse, og sterkere ankler. Og sist men ikke minst – en langt mer variert trening og mindre fare for belastningsskader. Dette henger også sammen med at man får bedre støtdemping når man løper i terrenget, men det henger også sammen med at du trener flere av de mindre musklene og får dermed en mer variert muskelbelastning, sier Vegard.
Les også: Naturlig løpeglede i norsk natur
Utstyr
Når det gjelder utstyr spesifikt rettet mot terrengløping er både Vegard og Eli Anne enige om at man ikke trenger all verdens. Men når det kommer til skovalg har de ulike preferanser. At man må ha terrengsko er en myte, mener Vegard.
– Det som skiller terrengskoene fra asfaltskoene er først og fremst hvor oppbygde de er. Kommer man høyere opp er det naturligvis større fare for overtråkk og man blir generelt mer ustødig og mindre smidig i bevegelsene. Derfor velger jeg gjerne en litt lavere mengdetreningssko, og om jeg skal løpe raskt velger jeg som oftest en vanlig konkurransesko med godt grep. Om man skal ut i myr og ren skog (ikke sti) vil jeg anbefale orienteringssko, men det blir fort brutalt om man må løpe på asfalt eller grus, påpeker han.
Eli Anne er av den oppfatning at terrengsko er nyttig i vått og sleipt terreng.
– En sko med gummisåle og knotter kan være en fordel for ikke å gli og dermed miste fotfeste og fart. Er det tørt kan man løpe med vanlige joggesko, understreker hun.
– Ellers er det ofte greit å dekke legger om man løper fritt i skogen. O-løpere har en regel om at man må ha dekket beina når man løper orienteringsløp. Dette er for å beskytte seg mot kvist og annet i hogstfelt. Det blir selvsagt ekstremversjonen, men det er ofte godt med en litt lengre shorts eller tights, tipser Vegard.
Vegard Ølstad
Alder: 25 år
Bosted: Ottestad, rett utenfor Hamar
Studier/jobb: Har en master i økonomi og ledelse med spesialisering i markedsanalyse fra USA. Jobber nå for Norsk Tipping som en del av Trainee Innlandet
Meritter: Vinner Råskinnet 2010, 29.16 på 10 km, 7.54 på 3 000 m, 4. plass i NM-terrengløp 2016. Deltatt i EM-terrengløp to ganger. Tidligere O-løper med seier i blant annet kretsstafetten.
Det fine med terrengløping for Vegard: Det aller fineste med terrengløypene er alle mulighetene det åpner for hvor man kan løpe. Da jeg bodde på Gjøvik pleide jeg å ha ei fast rute oppom Bergstoppen, og nå som jeg bor på Ottestad legger jeg så ofte som mulig turen innom Ottestadstien for å nyte åpne landskap og variert terreng. Jeg har også en liten drøm om å få løpt mer i fjellet. Da er mulighetene uendelige.
Instagram: @vo2mile
Eli Anne Dvergsdal
Alder: 25 år 
Bosted: Bergen
Studier/jobb: Utdannet fysioterapeut, jobber i Olympiatoppen Vest som basistrener/fysio, studerer pedagogikk videreutdanning, i tillegg til trening og løpesatsing.
Meritter: Flere NM-gull fra terrengløp, 3000 m, motbakke, EM-sølv i motbakkeløp, flere seiere i Norgescup motbakke, deriblant sammenlagt 2. Plass verdenscup Dolomites Skyrace. I tillegg løp hun halvmaraton i EM og ble tatt ut til VM motbakkeløp i 2016.
Det fine med terrengløping for Eli Anne: Det fine med løping i terrenget er at det er så variert, og man blir aldri lei!
I tillegg er underlaget mer skånsomt og skaderisikoen dermed mindre. Man får også trent koordinasjon ved å bevege seg hurtig på ujevnt underlag.
Instagram: @motbakkeeli
