NYHET: RW tilbyr løpekurs syv steder i landet

NYHET: RW tilbyr løpekurs syv steder i landet


Runner’s World har nettopp utdannet og sertifisert 20 nye coacher som vil holde løpekurs rundt om i landet. Første pulje er lansert og vi tilbyr i første omgang kurs på syv ulike steder. Møt coachene og se tilbudet her.

Tidligere i år lanserte vi konseptet Runner’s World Coach – et kurs som går over to kvelder og gjør deg i stand til å holde løpekurs i ditt nærmiljø. Rett og slett fordi vi ønsker å spre kunnskap og løpeglede utover det ganske land.

Kurset ble utsolgt og vi sertifiserte 20 trenere.

Nå er syv av dem klare for å holde løpekurs i intervall og intensitetsstyring den 8. april – på sitt hjemsted.

Vi er så stolte over å få presentere våre engasjerte og dyktige RW-coacher!

Første kurs: intervall og intensitet

På dette kurset får du kunnskap om metoder for å styre intensiteten når du løper. På økta lærer du om god intensitetsstyring i praksis gjennom en morsom progressiv intervalløkt!

I tillegg vil du få kunnskap om hvordan man kan designe ulike typer smarte intervalløkter, og lære om hvordan ulike metoder for å styre intensiteten på trening kan hjelpe deg å få mest mulig effekt ut av treningen din med minst mulig belastning på kroppen.

Datoen er altså 8. april, og kurset holdes på seks forskjellige steder rundt om i landet.

Ønsker du å bli en RW coach?

Vi ønsker å sertifisere flere trenere slik at vi kan tilby kurs over hele landet på sikt. Brenner du for løpeglede og formidling av god løpekunnskap?

Vi kjører en ny runde med utdanning av RW-coacher 13. og 15. april. Kurset holdes digitalt på kveldstid.

Løper 10 meter per krone donert til sykehusklovnene

Løper 10 meter per krone donert til sykehusklovnene


Kentaro Indo løp i fjor 106 km på under 21 timer som takk for at folk donerte penger til Sykehusklovnene. I år planlegger han å gjenta fjorårets suksess, og håper at folk donerer mer penger slik at han kan løpe enda lenger.

Pressemelding fra Klovneløpet

Kentaro er en løpeglad NTNU-student, og løpsdirektør for Klovneløpet. Klovneløpet er en studentorganisasjon som ti år på rad har arrangert studentløp til inntekt til Sykehusklovnene.

Alle inntektene fra sponsorer og løpsavgifter går til at sykehusklovnene kan fortsette det viktige arbeidet med å underholde syke barn.

På grunn av koronapandemien ble det store begrensninger for å arrangere løp i 2020, og Klovneløpet måtte derfor komme på nye metoder for å samle inn penger. Kentaro Indo tok utfordringen på å løpe ti meter per krone donert til klovneløpet.

Prosjektet, «Klovneløpet Ultra» ble en stor suksess, og Kentaro løp inn de 10.600 kronene, altså 106 km, på under 21 timer.

I år har Kentaro tatt samme utfordringen. Den 17. april har han planlagt å begynne turen mot Stjørdalen, og løpe så langt pengene rekker.

Håpet er selvfølgelig å slå fjoråret rekord slik at han får en ordentlig utfordring. Og ikke minst slik at Sykehusklovnene får penger til å nå ut til enda flere barn.

Les også: Virtuelt løp for rent vann

Koronaknekken

Koronaknekken


Hvordan løping kan bidra til en forbedret psykisk helse under pandemien.

Det siste året har vært annerledes og krevende. For de fleste har isolasjon, avlyste planer og usikkerhet preget hverdagen. Samtidig som årstidene har endret seg siden mars i fjor, har følelsene våre også sirkulert mellom angst og frykt over helsen vår, til ensomhet og bekymring for dem rundt oss, spesielt våre eldre kjære.

Mange av oss som har vært heldige nok til å forbli fysisk friske har kanskje opplevd forverret psykisk helse. Vi har snakket med to professorer innen psykologi og idrettspsykologi for å få de beste rådene og verktøyene

Når småting blir noe stort

Ifølge Torill Christine Lindstrøm, psykologiprofessor ved Institutt for Samfunnspsykologi ved  Universitetet i Bergen, har angst og engstelighet i stor grad økt på grunn av to faktorer:

Korona-angst, som vi for eksempel føler i butikker når vi bekymrer oss for vår trygghet og om vi har vært nær noen som er smittet, og isolasjonen som har ført til at vi har blitt vant til å gjøre veldig lite utenfor hjemmet.

– Tingene du før gjorde til daglig, for eksempel å ta bussen til jobb, føles nå som et «prosjekt» og gir en engstelighet og uro som om du skulle ta et fly til utlandet, sier Lindstrøm.

– For å si det med andre ord: det små blir stort.

Mosjonister har allerede tatt i bruk en teknikk som Lindstrøm mener er et av de mektigste midlene mot angst, depresjon og uro, nemlig fysisk aktivitet.

– Fysisk aktivitet setter i gang veldig mange prosesser i kroppen. Du får endorfiner, du får pulsen opp, du svetter og du blir avslappet etterpå, sier Lindstrøm.

Det kan også hende at nedstengning av treningsstudio har vært et hell i uhell. Både Lindstrøm og flere studier som har sammenlignet innendørs og utendørs aktivitet sier det samme: fysisk aktivitet er flott, men fysisk aktivitet i naturen er det aller beste.

– Når du går eller jogger i naturen, og det er kupert terreng som her i Bergen, er det slik at hvis du driver og tenker på andre ting enn hvor du skal sette foten, da faller du. Så du er nødt til å konsentrere deg om hva du gjør. Og når du er nødt til å konsentrere deg om noe, da presser det ut andre tanker. Du får en liten pause, forteller Lindstrøm.

Selv i lettere terreng kan sansestimulans i naturen også bidra til at tankene får litt hvile.

– Ingenting i kulturen er så komplekst som naturen. Naturen har farger, former, lyder, lukter og overflater, som er så varierte at alle sansene blir stimulert.

Man trenger ikke være spesielt sprek eller bo et sted med nasjonalparker og storslått natur for å merke effekten. Å jogge i en park er mer enn godt nok og det kan være ekstra fint med lysløype nå i mørke måneder. For de av oss som pleier å grue seg til å gå ut i mørket etter jobb, kan vi kanskje ha nytte av et tankegangskifte.

– Det er spennende å gå ut i mørket, er det ikke det? spør Lindstrøm.

– Jeg brukte løping som terapi

For Lindis Iwar Brekke fra Larvik, hjelper utendørsløping henne til å føle seg i ett med øyeblikket. Etter å ha slitt i mange år med depresjon og PTSD, har løping vært veldig legende. I 2007 satte Iwar Brekke seg et mål om å løpe fem kilometer sammenhengende. Det tok åtte år, men i 2015 klarte hun det.

– Da jeg begynte å løpe, det var da ting virkelig endret seg til det bedre. Jeg vil påstå at løping har hatt nesten alt å si for at min psykiske helse er bedre, sier Iwar Brekke.


Lindis Iwar brekke. Foto: Privat

Denne uttalelsen ville sannsynligvis ikke ha overrasket lege Ole Petter Hjelle, forfatteren bak Sterk Hjerne med Aktiv Kropp. I hans bok fra 2018, forklarer Hjelle hvordan fysisk aktivitet både forhindrer depresjon og virker som (og ofte bedre enn) en antidepressiva i behandlingen av depresjon.

Ifølge ham er en av de viktigste grunnene til å være fysisk aktiv at det hjelper mot depresjon, øker selvtilliten, mestringsfølelsen og troen på seg selv – fordi de som sliter føler de har gjort noe godt for seg selv.

Fysisk aktivitet øker mengden serotonin, noradrenalin og dopamin i hjernen, som gjør oss lykkelige, men det at vi gir denne «medisinen» til oss selv gjør at vi har handlekraft i kampen mot psykiske plager.

Bare to år etter hennes første 5-kilometer, løp Iwar Brekke sin første halvmaraton, og i mars i fjor løp hun 30 kilometer sammenhengende. Selv om distansene bare hadde økt og økt, sa hun etter 30-kilometerløpet at hun aldri kom til å løpe lengre enn det. Men så kom korona.

Som en alenemor med fulltidsstilling i et samfunnskritisk yrke, har Iwar Brekke kanskje hatt det litt travlere enn de fleste av oss under korona, men isolasjonen har vært tøff. På toppen av det hele, i fjor sommer fikk hun påvist cyster på eggstokkene og legene lurte på om de kunne være kreft.

– Det, samtidig med at jeg følte meg veldig alene og ensom, alenemor til tre, ingen partner, forvirret med tanke på kjærligheten – alt dette gjorde at jeg brukte løping som terapi, forteller Iwar Brekke.

Iwar Brekke, som også driver med styrketrening, sier at det er noe veldig unikt med det å løpe.

– Når jeg løper, er jeg i en sinnstilstand hvor jeg kan bli kjent med følelsene mine. Jeg har aldri lært å bli kjent med følelsene mine, men løping for meg er et sted der jeg klarer å sortere følelsene og plassere dem. Jeg klarer å plassere tanker og mål om hvordan jeg skal leve livet mitt best mulig.

Redd for hva som skulle komme, om det ville bli cellebehandling eller noe enda verre, vendte hun seg igjen til løping. Den 16. august, to dager før operasjonen for å fjerne eggstokker og eggleder, tok Iwar Brekke på seg joggeskoene og gikk ut av huset sitt for å løpe 42,2 kilometer, hennes først maraton.

Heldigvis slapp hun unna cellebehandling, og siden august har hun løpt flere virtuelle maraton og tre ultraløp, inkludert to på 50 kilometer og syv runder i Backyard Ultra i Sandefjord.

– Det er deilig å se at kroppen min faktisk kan, og kroppen min har vært gjennom så mye dritt at det er helt fantastisk hva den får til. Jeg mener virkelig at løping og mestringsfølelsen det gir har bidratt til at min psykiske helse. Motstandsdyktigheten min har bedret seg, noe som hjelper med å håndtere alle utfordringer som livet byr på, sier hun, og forteller at hun ikke har noen planer om å bremse ned. I 2021 har hun som mål å løpe et løp på 60 kilometer.


HVORFOR LØPER DU?
Jeg løper fordi jeg kan. Jeg løper fordi det er medisinen min. Jeg løper for å vite at jeg er sterk, at jeg ikke er et offer. Det høres veldig klisjeaktig ut, men kroppen min har vært gjennom så mye dritt, at det at jeg faktisk kan løpe – jeg har to friske bein, jeg har et hjerte som funker, jeg har en kropp som har vært overvektig og har blitt brukt og nå klarer jeg å løpe, det er helt fantastisk.
— Lindis Iwar Brekke, 41


Usikkerhetens pris

For andre mosjonister har løping i koronatider ikke kommet så lett. Alexandra Hanson, en erfaren distanseløper som var dypt inne i forberedelsene til flere løp da koronaen kom, sier at tiden siden mars har hatt sine oppturer og nedturer.

Hun er ikke den eneste som stod på startlisten til et løp som ble avlyst den våren og sommeren, men for henne var ikke bare planene å sette ny personlig rekord. I tillegg til Philadelphia halvmaraton i slutten av mars, var hun påmeldt en stafett i april og en maraton i Argentina i mai.

Maratonen ville vært det siste løpet hun trengte for å fullføre en bragd maratonentusiaster kaller The Grand Slam – å ha løpt en maraton på hvert kontinent pluss Nordpolen. Stafetten var nesten like viktig for Hanson, som flyttet til Oslo fra Washington D.C. i sommer for å studere.

Hun hadde rekruttert elleve av sine amerikanske venner til laget sitt for å gjennomføre løypa sammen som et siste «ha det bra-arrangement» før hun dro.

Alle de tre løpene ble avlyst.

Alexandra Hanson. Foto: privat

– Den første fasen av korona var jeg helt knust, ikke bare fordi jeg hadde trent så mye og nå spilte det ingen rolle, men det som var verst for min psykiske helse var den konstante usikkerhetstilstanden fordi vi ikke visste hva sykdommen var, hva det betydde og hvordan den sprer seg. Det var bare så mange ukjente faktorer, og det er det fortsatt, men disse første månedene i mars og april var det en overveldende mengde, sier hun.

For Hanson, som pleier å bruke tiden mens hun løper til å finne inspirasjon, rydde opp i hodet og ha uavbrutt tid til å prosessere tankene, var det å løpe nå bare stressende.

– I starten var det å løpe en del av det ukjente. Jeg tenkte, trenger jeg å ha munnbind på mens jeg løper? Puster personen som løper forbi på meg? Er de to sekundene nok til å bli smittet? Jeg vet at bekymringene mine var trivielle sammenlignet med andre som så deres levebrød forsvinne, men for meg var usikkerheten det å ikke vite, og ikke vite når det å ikke vite skulle ende – det var den verste delen.


HVORFOR LØPER DU?
Jeg løper fordi det gjør meg glad og jeg tror det er en av de beste måtene å oppleve og lære å kjenne et sted. Jeg elsker den friske luften – jeg får ikke samme effekten på mølle – men å løpe i et nabolag eller i skogen er hyggelig på veldig forskjellige måter. Jeg legger merke til hus og rare trær, jeg ser verden på en annerledesmåte som jeg bare ser når jeg løper. Man kan stoppe og ta på noe eller ha føttene i vannet eller se en interessant sti og løpe ned den – det er en unik frihet til å utforske.
— Alexandra Hanson, 36


Hvordan takle utfordringer som en pro

For de fleste av oss er det å bli med i et løp ikke en del av jobbeskrivelsen. Men akkurat som toppidrettsutøvere, ser vi frem til racedatoer langt unna og ofrer både tid og energi for å pushe kroppene våre. Vi har derfor noe å lære fra idrettsutøvere og idrettspsykologene som hjelper dem å takle usikkerhet og andre utfordringer akkurat nå.

Ifølge Anne Marte Pensgaard, professor i idrettspsykologi ved Norges Idrettshøgskole og Olympiatoppen, er nøkkelen å se muligheter og ikke begrensninger når konvensjonell trening og konkurranse blir midlertidig stoppet.

– Usikkerhet i seg selv er en stressfaktor og utøvere bruker mye tid til å forberede seg til konkurranser, sier Pensgaard.

Nå når antall konkurranser er få, er det selvsagt veldig kjipt når noe blir avlyst. Men utøvere er også mestere i omstilling og i å refokusere, så de evner å finne seg nye mål relativt kjapt.

Selv om det er strategisk å skifte mål med skiftende betingelser, advarer Pensgaard mot å gjøre det for ofte.

– Det er klart – det finnes en grense for hvor lenge du orker å trene når målene hele tiden forskyves, sier hun.

Så hvordan kan vi refokusere måle- ne våre for å holde på motivasjonen og gleden? For de profesjonelle kommer det litt an på.

– Det viktige er å tenke utvikling hele veien og bruke muligheten til å bli enda sterkere på det som er eventuelle svakheter. Det å finne alternative treningsformer kan skape både utvikling og stor motivasjon hos noen, mens andre vil ha det bedre med å følge en noenlunde «normal» plan, men kanskje legge inn virtuelle konkurranser, sier Pensgaard.

Hun anbefaler å være kreativ og sikter til de forskjellige dimensjonene av sporten, inkludert den mentale.

– Kanskje er det nå man skal lære seg oppmerksomhetstrening ordentlig, eller andre mentale treningsformer man alltid har tenkt man skal gripe fatt i, foreslår hun.

Nytenkning

Det å refokusere treningen betyr ikke å gi opp pre-korona mål. Ved å fortsette å trene, kan vi utvide forholdet vårt til idretten og samtidig bli bedre løpere og i bedre stand til å nå større mål når muligheten igjen byr seg. Inntil da kan det å tenke nytt når det gjelder treningen vår hjelpe oss med å finne nye måter å nyte løping på.

Etter hennes først mørke fase da korona kom, gjorde Alexandra Hanson akkurat det. I en periode hun spøkende beskriver som et akseptstadium i hennes stadier av sorg, bestemte hun seg for å ikke la formen sin gå til spille.

Hanson meldte seg på Quarantine Backyard Ultra hvor hun løp 100 kilometer fordelt på 15 runder nær  huset sitt. Dette løpet, som var hennes lengste løp til dags dato, utløste en ny motivasjon som hun tok med til Oslo i juni.

– Da jeg flyttet hit var løping ingenting annet enn en glede og holdt meg ved mine fulle fem. Spesielt da jeg var i karantene og ikke kunne ta offentlig transport, ikke hadde bil og ikke kjente noen. Jeg bare pakket sekken med vann og snacks og utforsket byen og marka.

Denne utforskningen førte til at Hanson fant en ny måte å konkurrere på. På nettsiden FastestKnownTime. com, hvor folk laster opp kjente ruter, fant hun nye steder å løpe og skapte sin 24-kilometersrute fra Lysaker rundt Bogstadvannet og tilbake.

Et mulighet å sette ting i perspektiv

I motsetning til i mars i fjor, sier Hanson at hun nå ikke har noen mål knyttet til løping, og at det har vært overraskende deilig.

– Det har vært ganske lenge siden jeg kunne løpe bare for å løpe – å kunne si «det spiller ingen rolle hvor langt jeg løper denne uken» har fått meg til å huske at jeg ikke trenger et mål for å like å løpe. Det høres rart ut når alt har vært så usikkert, men jeg har hatt glede av å ikke måtte ha løping som en av de planlagte tingene i livet mitt.

Denne justeringen er sunn mener psykologiprofessor Lindstrøm, som advarer om at vi bør være litt forsiktige med oss selv og tenke på balanse når vi setter oss idrettslige mål. Selv om vi identifiserer oss som løpere, må vi huske at prestasjon bare er en del av livene våre.

– Det er flott å ha mål og rutiner, og det er viktig at man klarer å fortsette og ikke gir opp fordi vi har en pandemi – at man klarer å opprettholde og holde koken. Men samtidig er det viktig å spørre seg selv: hvor mye ofrer jeg for å nå dette atletiske målet? Er det verdt det eller er det andre ting jeg kunne hatt lyst til i livet? Hva er godt for meg som et helt menneske?

Svaret kan hjelpe oss til å finne vår indre motivasjon og lede oss til å justere treningen vår på en måte som maksimerer glede, handlekraft og fordeler for psykisk helse.

Om vi kan bli bevisst vår indre motivasjon – om det er å få noe fredelige øyeblikk mens vi lytter til pusten, å styrke kroppen eller å få litt perspektiv ved å oppleve verden på en annen måte, så kan det hjelpe oss å holde rutinen og gjøre at vi opplever løpeturene som det beste innslaget i løpet av dagen.

Det kan også hjelpe med å sikre at vi opprettholder et sunt og balansert forhold til løping og er klar til å omfavne alt verden har å tilby når den igjen er klar til å tilby det.

Vil du forhåndsteste de nyeste Saucony-modellene?

Vil du forhåndsteste de nyeste Saucony-modellene?


Saucony søker ambassadører som kan teste skoene i Endorphin 2-serien som lanseres til sommeren. Er det deg?

Den prisvinnende Endorpin-serien til Saucony er snart tilbake! Ikke bare det, men den har fått en oppgradering, og modellene Endorphin Pro, Endorphin Shift og Endorphin Speed får alle et 2-tall bak seg.

Ifølge Saucony er dette skoene som drømmer er laget av. Vi snakker Speed Dreamin’! Sauconys SPEEDROLL-teknologi møter raffinert passform for en enda bedre løpsfølelse på veien.  Endorphin-kolleksjonen skor deg både på de lange løpeturene og på konkurransedagen. De resirkulerte materialene vitner om at både sportens og planetens framtid er ivaretatt.

I samarbeid med Saucony søker nå Runner’s World etter to ambassadører som vil teste de tre toppmodellene fra Saucony.

Søk om å få bli ambassadør nederst i artikkelen.

Dette er Endorphin 2-serien


Saucony Endorphin Pro 2

Raskere enn dine villeste drømmer. Endorphin Pro 2 er klar for å justere opp konkurransefarten din et par hakk. Oppgradert passform og støtte gjør at du kan fokusere på mållinja. Kombinasjonen av den ultralette mellomsålen i RWRRUNPB og en karbonfiberplate tar deg dit på no time.


Saucony Endoprhin Speed 2

Dette er skoen som tåler det meste, alt fra intervalløkter til raskere turer, trening og konkurranse. Her er det lette og veldempede mellomsålematerialet PWRRUNPB kombinert med en nylonplate for bedre respons, hvilket gjør dette til en allsidig og morsom allround-sko som får deg til å ville øke tempoet.


Saucony Endoprhin Shift 2

Denne skoen er definisjonen på uanstrengt prestasjon. Shift 2 kombinerer en veldempet såle i PWRRUN med den fremdrivende SPEEDROLL-teknologien, slik at du får mer ut av hvert steg. Og med akkurat passe nok stabilitet kan du sanke drøsevis av feel-good-kilometer i denne.

Søk om å bli ambassadør her!

Send inn søknaden din ved å klikke på knappen under. Den 26. april trekker vi én mannlig og én kvinnelig testløper som får tilsendt alle de tre Endorphin-modellene sammen med et testskjema. Blir du trukket ut som testløper er det muligheter for et videre ambassadør-samarbeid med Saucony.

Testløpernes vurdering av skoene vil bli presentert i en artikkel her på runnersworld.no

Ny klasseinndeling i mosjonsløp

Ny klasseinndeling i mosjonsløp


Pandemien har gjort løpere tyngre. Det er nå vedtatt å innføre vektbasert klasseinndeling for mosjonsløp fra 2022.

Neida, ingressen over er en god gammaldags aprilsnarr. Men også en liten tankevekker, eller? I denne teksten gir skribent og løper Nils Wiig et humoristisk skråblikk på vårt stillesittende samfunn.

Forfallet etter fylte 40

De fleste som løper, har sine glansdager før man fyller 40 år. Etter den tid går det stort sett saktere med de fleste, og det er alderen som får skylda.

Før man fyller 40 slåss man mot klokka og sekundene. Etter 40 slåss mange mot vekta og kalenderen – tyngre for hver måned, for hvert år som går. Kilometertidene og hårfeste kryper sakte men sikkert oppover.

Nye tider krever nytenking. Når pandemien er slutt og det igjen blir muligheter for å bli med i mosjonsløp, vil jeg be alle arrangører om å revurdere klasseinndelingen i løp. 

Kilometertidene og hårfeste kryper sakte men sikkert oppover.

Nåværende måte å dele inn klasser etter kjønn og alder, har overlevd seg selv. Kjønnsdebatten skal jeg ikke ta her, men ønsker mangfoldet velkommen.

Når det gjelder årsklasser, så er det gjerne 10-årsintervaller frem til man er 40 og deretter 5-årsintervaller – ja, for riktig å understreke at etter fylte 40 går forfallet så fort at 5 årstrinn er på sin plass. 

En mer rettferdig måte å dele deltakere inn i klasser på, er å gjøre som de gjør i mange kampsporter – inndeling etter vekt. Det er ikke rettferdig at en yngre person på 130 kg skal stille i samme klasse som en noe eldre gaselle på 60 kg. Enten så får man dele inn i vektklasser eller så får de med lavere vekt få seg en ryggsekk som fylles med sand til alle veier like mye.

Livskraft og tyngdekraft

Den enkle forklaringen på hvorfor de fleste beveger seg saktere etter 40, er selvsagt at det blir mer å flytte på – flere kilo som skal fra A til Å. 

Det er nå en gang slik at fysikkenes lover gjelder fortsatt, og den kraft som holder oss på jordens overflate er nå en gang for alle «massemultiplisert med tyngdekraften». Så når massen (vekta) øker, blir kraften som holder oss i ro større og større.

Men burde ikke livskraften trumfe tyngdekraften?

Men burde ikke livskraften trumfe tyngdekraften?

Hvorfor blir vi tyngre? Mange matvarekjeder fronter sunn og mager kost, og det gis rause rabatter for kjøp av grønnsaker. Vi vet hva vi bør spise, det mangler ikke på opplysning om saken. Men vi er en nasjon som nå har fått god tid til å kose seg, og pengene strekker til for de fleste. 

Så det blir både tid og råd til ferdigpizza, godteri, brus, øl, sider, vin og en cognac til kaffen (som serveres med sukker og fløte).

Smart med smarte hjem?

Vekta stiger jevnt og trutt for mange selv om man er medlem av et treningssenter eller en joggegruppe. En uke består av mye mer enn de få timene man setter av til trening – og det er den tiden vi ikke trener som er forklaringen.

Litt tilbake i tid måtte man faktisk bevege seg for å få gjort daglige gjøremål.  

Elendigheten startet for mange år siden, vi fikk fjernkontroll til TV-en. 

Det var begynnelsen på en teknisk utvikling som skulle medføre at man kunne sitte stille å gjøre alt fra sofakroken.  

Robotklipperen sørger for å holde plenen nytrimmet mens huseier kan ta seg en øl på terrassen mens han tenker at det får være nok trimming den dagen.

Nå er det bare å si «OK Google – start støvsuger», og før man vet ordet av det, er robotstøvsugeren i farta. Selv det å reise seg for å slå på lyset er også blitt unødvendig. 

Elektronikken hjemme er blitt smart, men er det så smart å kaste seg på denne bølgen?

Med leverigstjenester slipper man å gå i butikker, en får man mat og varer levert på døra. Ingen grunn til å anstrenge seg.  

Gresset gror, men robotklipperen sørger for å holde plenen nytrimmet mens huseier kan ta seg en øl på terrassen mens hun/han tenker at det får være nok trimming den dagen.

En del mennesker fikk seg en daglig spasertur i forbindelse med reise til og fra jobben. Nå sitter halve Norge på hjemmekontor og dermed har dagens gåtur blitt erstattet av å flytte seg rundt i egen bolig.  Og hjemmekontor har kommet for å bli, også etter pandemien.

Skal man være riktig sporty, tar man sykkelen fatt, men en sykkel i dag skal selvsagt ha en elektrisk motor. Det er viktig å spare på kreftene, man kan jo risikere å bli svett.

Det er litt påfallende at det mest utbredte belastningsskaden har blitt «musearm». Den eneste kroppsdelen som regelmessig får brukt seg, er håndleddet, underarm og et par fingre. Fastlegen foreskriver da en periode med avslapping – som om vi ikke slapper av nok fra før.

Tunge ting tynger

De er lett å konkludere med at man blir tregere med årene fordi det skjer forandringer i kroppen. Det er riktig at det skjer forandringer, hormonelle endringer som man ikke kan styre. Men man kan redusere effektene at man ikke lengre oser av testosteron og ungdommelig sprekhet.

De største forandringer vil jeg tro er de psykologiske. Hvorfor anstrenge seg mer enn nødvendig? Har ikke jeg gjort mitt i de årene som har vært?

Hvorfor skal man bry seg om faren for diabetes 2 og andre livsstilssykdommer, det finnes jo snart en pille for alt som er ille?

Jeg har blitt fortalt at når man blir eldre, mister man muskelmasse jevnt og trutt, noen prosenter hvert år. Ja, det går den veien – hvis man ikke gjør noe med det. Så da er det bare å kjøre på med styrketrening – enten du er ung eller godt voksen.  

Så hvis du er en av dem som synes at alderen tynger, så kan det rett og slett være noe annet som tynger deg, nemlig flesket ditt!

Å trene med effekt

Å trene med effekt


La oss finne ut hva wattmåling kan gjøre – og ikke gjøre – for løperen. Hvis du vil få maksimalt ut av tiden du legger ned med trening, er god intensitetsstyring på løpeøktene dine en av nøklene. Det finnes mange...
vil du lese denne og andre eksklusive artikler pa nett?

Er du allerede abonnent?

Som Abonnent Får du

Full tilgang til https://runnersworld.no/ | Egen digital utgave + arkivsøk |
Tilgang til eksklusive + artikler, reportasjer, tester og intervjuer.

10 utg Print + Digitalt

Kr. 730,-


ABONNER

5 utg Print + Digitalt

Kr. 365,-


ABONNER

Digitalt abonnement

45,- pr/mnd


ABONNER