2016 ble året da Karoline Bjerkeli Grøvdal satte personlig rekord i så godt som alle løpene hun deltok i – uansett distanse og type konkurranse. I EM tok hun bronse på 10 000 meter og i OL leverte hun tre strålende løp. Med dette beviste hun at det er i verdenstoppen hun hører hjemme.
– Jeg hadde en god sesong i 2015, også da holdt jeg meg skadefri hele vinteren i forkant. Men jeg fikk ikke ut tidene på samme måte som jeg gjorde i 2016. Nå har jeg hatt mer kontinuitet, og det har gjort at jeg har tatt løpingen til det neste nivået. Det er dette det handler om hele tiden egentlig; å være frisk og skadefri slik at du får den kontinuiteten. På den måten får jeg gjort jobben uten store avbrekk som tar meg tilbake – det går bare fremover, oppsummerer en fornøyd Karoline.
Ny medalje i EM terreng
I desember ble EM terrengløp i Italia arrangert. Karoline har stilt til start flere år på rad og synes det er fint å ha et mesterskap dette vinterhalvåret også, slik at sesongpausen ikke blir for lang. I 2015 tok hun bronse i terreng-EM, og i forkant av løpet håpte hun på å ta 
medalje igjen. Det gikk jo selvfølgelig helt etter planen – Karoline var desidert sterkest etter de Tyrkiske løperne som opprinnelig er fra Kenya, og endte atter en gang opp med en gjev bronsemedalje.
– Det er tøff konkurranse, man møter alle løpere fra alle distanser på terrengløp, forteller Karoline.
Trener seg selv
For øyeblikket er Karoline sin egen trener. Hun har riktignok tett dialog med Olympiatoppen i tillegg til at hun har brukt Ståle Jan Frøynes fra Friidrettsforbundet en god del. Han fungert som en slags mentor for Karoline.
– Jeg er jo 26 år og vet hva jeg skal trene og hva det dreier seg om. Det jeg trenger er en person som kan tilrettelegge og som jeg kan diskutere trening med, sier Karoline. Hun forteller at hun finner god støtte i løperne Sindre Buraas og Sondre Norstad Moen.
– Vi har lik treningsfilosofi og kan gi hverandre innspill. Det er fint. Men jeg føler meg trygg på det jeg har gjort til nå – det har jo gått bra, smiler hun.
Fjorårets høydepunkter
Selvfølgelig er det vanskelig å trekke frem soleklare høydepunkt når hele sesongen var en eneste stor pil i riktig retning. Men noen opplevelser skiller seg likevel ut.
– Selve OL-opplevelsen er selvfølgelig nummer én, fordi det er OL og man jobber mot det i fire år. Jeg er kjempefornøyd med at jeg klarte å prestere, eller faktisk overprestere i OL, med tanke på hvordan jeg var ranket i forkant. At jeg klarte å levere i alle tre løp, det var godt, forteller Karoline som endte på en niendeplass på 10 000 meter og en nydelig syvendeplass på 5000 meter. I tillegg er det er to enkeltløp fra sesongen som hun ønsker å trekke frem: Mile-løpet på Bislett da hun satte norsk rekord og 3000 meteren i Monaco hvor hun løp på 8,39.
– Da klaffet alt! Under begge disse løpene fikk jeg følelsen av at «I dag er dagen», det kjente jeg med en gang. Det er kanskje en følelse man har et par ganger i løpet av karrieren. Den følelsen jeg hadde i Monaco har jeg aldri hatt før. Ikke en gang i OL, selv om det gikk veldig bra der. Det er veldig spesielt. Du bare føler at du kunne løpt og løpt og løpt. Jeg kjente det ikke under oppvarmingen nødvendigvis, men da jeg kjørte stigningsløp på banen etter å ha tatt på meg på meg helt nye, superlette piggsko – da følte jeg det! Kombinasjonen av å ta på seg lette piggsko og følelsen av at du aldri blir stiv, det var helt fantastisk.
Langsiktige planer
I høst har hun hatt en evalueringsperiode og lagt planene for de neste fire årene.
– Det høres veldig lenge ut, men det er slik vi opererer da. Det er kortsiktige mål, som VM i London til neste år, og så må jeg finne ut hva slags distanse jeg skal løpe. Kanskje blir det hinder, kanskje blir det 5000 meter, sier Karoline.
– Men du går for Tokyo-OL i 2020?
– Ja, det gjør jeg selvfølgelig!
Les også: Yngvild Elvemo: – Ingen blir gode alene
