På vei ned til Berlin forsøkte jeg å definere for meg selv hva Under Armour har tenkt med denne kampanjen som Runner’s World er blitt invitert til å delta på. Kampanjen #RUNVERBOTEN skiller seg fra mange andre sports-events ved at den er bredere og tilsynelatende mer samfunnsengasjert. Den appellerer ikke bare til mennesker som er glad i å løpe, men alle underdogs, uansett geskjeft, for å bruke et lånord fra tysk. Kunstnere på vei opp, musikere som nettopp har spilt inn en demo. Kanskje fordi Under Armour som sportsmerke ser på seg selv som en underdog.
Litt om Under Armour
Selskapet ble til i 1996, hvilket gjør dem til rene ungdommen sammenlignet med eldre merker som Nike og Asics. Kevin Plank heter mannen som fikk en idé i 96. Han er tidligere fotballspiller fra Maryland og var lei av klissvåte bommulstrøyer etter endt treningsøkt. Dette ville han gjøre noe med. Siden da har Under Armour bare vokst og vokst, og i 2014 var de det nest største sportsmerket i USA. I 2010 lanserte de sin første løpesko, nøytrale og stabile. Nå ønsker de å gå dypere, og i 2018 kommer et helt nytt dempemateriale og en skokolleksjon som vil gjøre Under Armour til et løpemerke.
Tapetsert byen med #RUNVERBOTEN
Etter hvert som vi nærmer oss stedet vi har fått beskjed om å møte opp, legger jeg merke til flere og flere billboards og plakater med emneknaggen #RUNVERBOTEN. Så fort jeg blir bevisst dette, ser jeg at de virkelig er over alt. I rundkjøringer, langs fortauene, på bygningene. Foran et lite lokale som viser seg å være Under Armours hub i Berlin, er det allerede samlet en gruppe mennesker, alle med det samme budskapet på t-skjorta.
Ingen skal legge bånd på deg
Inne i showroomet til Under Armour Berlin er flere budskap synlig: Run this way, follow this diet, rest this much. Formanende imperativer.
Men alle budskapene har store kryss over seg. Vi nærmer oss kjernen av budskapet: Ingen skal få legge bånd på deg, verken når det gjelder ytringsfrihet i form av kunst eller musikk, men ei heller når det kommer til hvordan du velger å utføre treningen din. Løp med det steget du har, løp i de klærne du har, løp når du vil, løp hvor du vil.
Berlin som motiv
RUNVERBOTEN er ikke uten grunn satt til Berlin. Berlin Maraton går av stabelen bare noen dager etter, her har verdensrekorder blitt satt. Men det de aller fleste forbinder med Berlin er ikke rask trasé og flat asfalt. Byen var i stor grad involvert i andre verdenskrig og den kalde krigen. Muren som delte Øst- og Vest-Berlin frem til 1989 har også naturlig nok satt sitt preg på historien, og alt dette har resultert i at det fortsatt er mange steder rundt om i byen som er klassifisert som forbudt område – uvisst av hvilken grunn. Dette blir motivet i Under Armours kampanje, når de ønsker å utfordre status quo, utfordre det konforme.
Vel uvitende
Alt jeg vet er at vi skal løpe. På et sted hvor vi egentlig ikke har lov til å løpe. Jeg har fått på meg t-skjorta mi med #RUNVERBOTEN-trykket. På ermet står det 35/100. De har tydeligvis kun trykket opp 100 trøyer. Og Runner’s World Norge har fått en av dem. Det er kult, og jeg er spent på hva som skal skje.
Er jeg med på noe ulovlig?
Etter en stund ruller to gedigne, svarte busser opp. Også med logoen godt synlig. Vi setter oss inn og blir busset til utkanten av byen – Grunewald-området i det som tidligere var Vest-Berlin. Vel ute av bussene begynner vi å løpe. Det er bare skog rundt oss, og en og annen jogger som lurer fælt på hva denne gjengen skal. Etter hvert kommer vi til et kryss. Én vei svinger oppover. Det er hit vi skal, og ei jente ber oss om å være stille. Tross labre tyskkunnskaper forstår jeg ut ifra skiltene at vi er i ferd med å entre en slags radarstasjon, og at dette er forbudt område.
Hjertet i halsen
Det går oppover og oppover, og idet vi tror vi er på toppen, blir vi loset gjennom et hull i gjerdet. Hullet fører bare til en trang gang med høye gjerder på begge sider – en slags buffer for inntrengere. Vi må altså forsere ett gjerde til for å komme oss inn. Jeg skvetter av en bjeffende lyd, og ser vakter med hunder bak det innerste gjerdet. En høy uling som gir assosiasjoner til en krigsalarm gjør at pulsen nærmer seg rød sone, og tempoet øker og øker mens vi løper i den trange gangen, mellom de to gjerdene, på leting etter et hull å smette gjennom. Tidvis er det helt mørkt, andre ganger blir vi blendet av sterke lys. Det er sjeldent jeg har følt meg så lite velkommen på løpetur.
Et budskap med gjenklang
Etter hvert kommer vi oss ut av gjerde-labyrinten, og etter å ha forsert noen trapper møter vi et team fra Under Armour. Omkranset av mange store bygninger nedlesset av fantastiske grafitti-pieces i alle farger, kjører vi en styrkeøkt full av energi før turen går inn i en av bygningene. Det er mørkt, og graffitien vitner om lite tro på menneskeheten, makta og verden. Innimellom dukker det dog opp en og annen «i love you», som seg hør og bør. Bygget byr på alt fra trange, mørke kroker til store haller der vinduene for lengst er borte. Symbolsk må vi forsere flere hindere, eller murer om du vil. Vi jobber oss opp til vi er helt oppe i en stor kuppel med et ekstrem ekko. Hvert minste host jaller i flere sekunder i etterkant. Ei jente skriker «protect this house» og det svares: «we will». Kraften i utropet og gjenklangen er magisk.
Hva slags sted er dette?
Det føles litt som om vi har erobret verden, med joggeskoa på. Eventet avsluttes med en konsert av en foreløpig underdog fra tysklands rapmiljø – også dette i tråd med hele 
budskapet. Jeg får vite at området vi befinner oss på, Teufelsberg (Djevelberget) per dags dato fungerer som et alternativt kunstmuseum. All graffitien fra bunn til topp på de høye bygningene vitner om dette, men om det er lovlig driftet kan ingen svare på. På vei ned igjen ser vi også flere skulpturer og påbegynte kunstprosjekter. Men området er fortsatt strengt bevoktet.
På vei ut spør jeg vakta i porten om mer informasjon, og han kan fortelle at mange private investorer har forsøkt å kjøpe opp stedet, men kommunen har nektet. Bygningene oppe på dette djevelberget var en amerikansk avlyttingsstasjon under krigen. Selve berget er faktisk konstruert – laget av bygningsmasse fra istykkerbombede bygninger. Under bygningsmassen ligger angivelig en påbegynt nazistisk militærskole begravd.
Å pushe grenser
Det er et stort budskap Under Armour ønsker å rette fokus mot, og man kan belyse det fra mange innfallsvinkler. Ved å skape en alternativ løpetur til et område ingen av oss hadde løpt på tidligere – et området med en spennende historie, et området som i mange år har vært omkranset av verboten-skilt, oppfordrer Under Armour til å pushe grenser, utfordre det etablerte, og å finne sin egen tilnærming til ting – uansett om det er i sportsmerkeindustrien, som kunstner eller som løper.
