Bli kjent med Team RW. To jenter og to gutter har planer om å teste formen på Runner’s World Challenge-løpet 25 kilometer i helgen. Her er deres tanker før start.
Hva gjør man når alle planlagte løp er avlyst, undrer Mona Young. 2020 var året hun skulle fullføre sin første maraton, men slik ble det ikke. I helgen løper hun likevel for medalje – i Runner’s World Challenge 25 km.
Løpekarrieren for Mona Young, en travel firebarnsmor, startet i 2014.
– Det var da blitt irriterende å se hvor lett et par av mine ansatte løp en mil, og hvordan de kunne trene når som helst. For meg dreide livet seg stort sett om å få de 24 timene jeg hadde til å klare å dekke alt jeg skulle gjøre med hus og hjem, følge opp alle barna og i tillegg jobben som daglig leder i barnehage, forteller hun.
Mona startet rolig med å løpe 100 meter og gå 100 meter, til hun etter et par uker klarte å løpe 5 km i et strekk. Superfornøyd løp hun like godt 10 km uka etter.
– Helt ferdig var jeg, og måtte til og med ha klut på pannen, likevel meldte jeg meg på et 10-kilometersløp fire uker etter, og dagen før løpet byttet jeg til halvmaraton distanse. Jeg var bitt av basillen.
Nå løper hun daglig. Enten til eller fra jobb, gjerne med en omvei. Hennes svakeste side er ifølge henne selv å lytte til kroppen, så noen skader er det blitt. Men dette året løsnet det, og hun så for seg endelig å løpe maraton – helst tre stykker. Debuten skulle være i Frankrike. Slik gikk det ikke.
Men i helgen står hun likevel på startstreken i Runner’s World Challenge-løpet 25 kilometer.
– Helgens 25-kilometer vil være med å gi en god indikasjon på hvor formen er for øyeblikket. Jeg har et hårete mål om å prøve og komme meg gjennom på ca 2 timer, det gjenstår og se om det er noe jeg klarer. Det er veldig varmt i disse dager så jeg satser på å stå opp litt tidlig og løpe før heten setter virkelig inn. Det er litt skrekkblandet fryd før hvert løp: vil jeg nå mitt mål og hvor skuffet blir jeg om jeg ikke når det? Krysser fingrene og håper at de siste ukenes gode trening har satt litt spor og at dette går strålende!
Meld deg på 25-kilometeren her!
Vanskelig å disponere
Morten Dalhaug har alltid likt å løpe, men det er kun de siste tre–fire månedene at han virkelig har begynt å trene løping jevnlig.
Det har resultert i forbedring av 10-kilometerspersen med fem minutter, og en forbedring på 10 minutter på halvmaraton. Selvfølgelig gir det mersmak. Nå skal han bryne seg på 25-kilometersdistansen.
– Jeg tenker at distansen blir vanskelig å disponere, så jeg kommer nok til å løpe kontrollert den første halvdelen og eventuelt legge inn en god sluttspurt de siste 5 kilometerne hvis beina orker det. Det store uromomentet er hvordan beina reagerer når jeg bikker 21 km. Minstemålet mitt er å komme under 2 timer. Det er meldt veldig varmt vær i Sør-Norge så det kan bli en utfordring. Men jeg håper å komme inn lavt på 1:50 tallet, forteller han.
– De siste kilometerne kan bli tunge
Mette Fredriksen har kun løpt i snaue tre år, men er en habil løper på lengre distanser. Under Langfredagsmaraton i regi av Runner’s World Challenge, plasserte hun seg på en pen 16. plass blant nesten 500 kvinner på halvmaratondistansen, som også er Mettes favorittdistanse.
– Det blir spennende å løpe 25 km. Etter å ha løpt en halvmaraton begynner man å bli sliten, så de siste kilometerne kan bli tunge. Håper på en tid mellom 01:50:00 og 01:55:00. Krysser fingrene!
Meld deg på 25-kilometeren her!
Negativ split
Ole Martins Nilsen Synnes’ planer er å debutere på maraton i høst. 25-kilometeren er en god kvalitetsøkt og formtest på veien.
– Min plan er derfor å åpne ganske så kontrollert de første 15 km på 4.00 min/km, og så jage en negativ split de siste 10 km ned mot 3.50–3.45 min/km. Har definitivt best erfaring fra tidligere løp med kontrollert åpningsfart for så å pushe på siste del, så det blir hovedfokus.
Han forteller at han både forventer av seg selv og har som mål å komme inn på 1.38.00, men hvor mye han klarer å presse seg ned mot 1.37 er han usikker på.
– Ettersom jeg løp 1.19 på halvmara i april, burde jeg hatt 1.36 inne, men mye skadetrøbbel siden mai gjør at jeg er fryktelig usikker på formen. Så derfor handler det egentlig mest om å få en best mulig opplevelse av distansen og egen form, og bli motivert til å gjøre mye bra trening utover høsten.
Siden han er usikker på egen form, har han alliert seg med gode hjelpere, og det ser ut til at jeg får med meg egen følgebil som vil supplere med drikke og gels underveis i tillegg til minst 2-3 gode løpekamerater som gjør at de kan danne et lite felt.
– Jeg har staket ut en flat asfaltløype på ca 18 km, som derfra peiler seg inn på Lillestrøm stadion hvor jeg løper de siste kilometerne på bane. Høydeprofilen skal ifølge Strava være så og si paddeflat, så jeg har ingen unnskyldninger annet enn dårlige bein hvis dette ikke går bra!
