Ta langturen tilbake

Ta langturen tilbake


Langkjøringa er et viktig innslag i enhver løpers treningshverdag. Her er sju tips til gode langturer.

Siden tidlig på 1960-tallet, da den legendariske treneren Arthur Lydiard fra New Zealand presenterte sin mengdetreningsfilosofi, har langdistanseløping vært preget av troen på et stort treningsvolum.

For de fleste løpere i dag er langturen et fast innslag i treningsopplegget. Sommerferien preges ofte av kortere turer og mer generell bevegelse og aktivitet. Vi slår derfor et slag for å ta hverdagen – og langturen – tilbake. Her er syv tips på veien.


Virtuelle løp som langtur?

Virtuelle løp som langtur er en fin måte å faktisk gjennomføre langturen på. Runner’s World Challenge arrangerer 25-kilometersløpet helgen rundt 15. august. Meld deg på her!


Sju tips til langturen

1. Senk farten

Dette virker kanskje som en selvfølge, men mange har én fart som de holder på alle løpeturene sine. Ved å senke farten din noe vil du spare krefter slik at du kan løpe lenger enn hva du pleier. Vanskelig, sier du? Løp sammen med noen du bare elsker å snakke med, eller noen du har mye å catche opp med – så skal du se at tempoet reduseres. Det viktigste er uansett at du starter rolig. Tving deg selv til å begynne turen i “flaut” sakte tempo.

2. Øk distansen gradvis

For å holde skadene på avstand er det lurt å øke langturen med omtrent 2 kilometer av gangen. Ikke legg ut på en 30-kilometerstur hvis distansepersen din er på 11 kilometer – bygg deg gradvis opp i distanse.

3. Løp én langtur i uka

Velg deg ut en dag i uka der du løper lenger enn vanlig (en av helgedagene passer ofte bra). Det er viktig at du har satt av tilstrekkelig med tid for å gjennomføre denne langturen, slik at du ikke blir stresset. For å unngå overtrening er det lurt å periodisere treningen, slik at langturen hver tredje eller fjerde uke er noe kortere enn vanlig. Deretter kan du øke litt igjen uka etter.

4. Ta gåpauser

Selv om du tar noen gåpauser vil du likevel få de fordelene du får ved å løpe langt sammenhengende, og etter en liten stund vil du kunne løpe hele langturen uten avbrudd. Gåpauser er ikke flaut, bare nyttig og smart – og mange løpere, uansett nivå, har innslag av gange i for eksempel bratte partier.

5. Fyll på med energi

Når du har økter som varer i godt over en time kan det være lurt å ha med sportsdrikke eller annen form for næring, slik at du får fylt opp litt underveis. Velg gjerne en sportsdrikk som inneholder både karbohydrater og elektrolytter. Begynn å fylle på etter ca. 30 minutter, og deretter hvert 15.–20. minutt. Litt næring ofte er lettere for kroppen å ta til seg enn mye på en gang. Hvis magen din reagerer negativt på sportsdrikken må du rett og slett prøve en annen variant. Prøv deg fram til du finner noe som fungerer for deg.

6. Del opp økta

…Mentalt, mener vi da. Ved å dele opp løpeturen i mindre segmenter virker den ikke like uoverkommelig enn om du fokuserer på hele distansen helt fra begynnelsen av. Hvis du for eksempel skal løpe 21 kilometer kan du fokusere på tre 7-kilometersbolker.

7. Meld deg på et virtuelt løp

Synes du det er vanskelig å gjennomføre de riktig lange turene? Kanskje følelsen av felleskap og viten om at en medalje er på vei gjør det lettere? Det finnes flere virtuelle løp å velge mellom i disse dager, og vi anbefaler selvfølgelig å ta en titt på løpene i den virtuelle løpsserien Runner’s World Challenge.


Sjekk terminlista til Runner’s World Challenge her!

Siste utgave av Runner’s World

  • Våre varme favoritter til vinterløpinga.
  • Simen Holvik tar oss gjennom Spartathlon-eventyret.
  • Bli kjent med den allsidige, sosiale, energiske løperen Hilde Aders.
  • Magnus Winther Warvik måtte bære hjem etter sin første maraton. Nå har han løpt hver dag i over syv år, og konkurrerer så ofte han kan.
  • Stor Island-guide: Hvor bør du løpe, hvilke løpegrupper bør du oppsøke, hvilke løp bør du sjekke ut.
  • RWs møllefavoritter: Kom deg gjennom vinteren med våre øktforslag og møllehacks.
  • Bli din egen trener i vinter! Askild Vatnbakk Larsen guider deg gjennom stegene slik at du kan lage ditt eget, bærekraftige og effektive treningsopplegg.
  • Fysioterapeut Eli Anne Dvergsdal gir deg råd til hva du bør gjøre hvis en skade vender tilbake.
  • Abelone Lyng har løpt Icebug Xperience langs Bohuslänkysten.
  • Kan sterk mat gjøre deg til en sterkere løper? Ernæringsfysiolog Silje Fjørtoft tar en titt på de nyeste chilistudiene.

Les magasinet digitalt her!

Terrengskoguide 2020

Terrengskoguide 2020


For at opplevelsen på stiene skal bli så bra som mulig gjelder det å velge riktige sko for de underlagene du tenker å løpe på. Vi har testet et bredt utvalg av markedets nye modeller for å gjøre valget lettere for deg.

Terrengsløping er egentlig et ganske bredt begrep. Å løpe utenfor veinettet kan jo innebære veldig skiftende omstendigheter. Kravene til skoene varierer derfor mye avhengig av terreng, underlag og værforhold. Det er så godt som umulig å konstruere en terrengsko som gir sikkert grep og fungerer optimalt på både myk, gjørmete sti og på glatte svaberg eller i ulendt, steinete terreng. Skal den i tillegg gi beskyttende støtdemping på harde veipartier blir oppgaven enda mer komplisert.


Mykt, gjørmete, bløtt underlag krever et markant og relativt aggressivt sålemønster, der harde knotter eller riller kan synke dypt ned i underlaget og på den måten skape feste for føttene.

Vått og hardt underlag som steiner og berg krever derimot en yttersåle med lav mønsterprofil i mykt såkalt “sticky rubber” for at vi skal få en friksjon som gir grep på disse ofte forrædersk glatte underlagene.

Løper vi på skogsveier, nedtrampede stier og annen fast grunn vil vi gjerne at skoene skal dempe støtene mot underlaget, hvilket krever en mykere og høyere såleplattform.

I riktig ulendt terreng med steiner, røtter og andre ujevnheter vil vi derimot ha en lavere såleprofil slik at vi tydelig føler kontakten med underlaget. Ikke sjeldent har økter i terrenget også innslag av løping på asfaltpartier eller strekker med grusveier, eller det kan hende du har et par kilometer med asfaltert vei for å komme deg til skogsterrenget.

At terrengløping for mange løpere innebærer høyst skiftende forhold synes de fleste skoprodusentene å ha fått med seg. Derfor vokser tilbudet av allsidige treningsmodeller som tilbyr “litt av alt”, mens tilbudet av sko for utpreget teknisk terreng er mer begrenset.

Når man velger terrengsko er det viktig at man nøye analyserer sine egne treningsvaner og får dannet seg et bilde av hvordan skoene kommer til å bli anvendt. På denne måten kan man lettere slå fast hvilke egenskaper man bør prioritere. I denne terrengskoguiden har vi derfor – foruten produksinformasjonen i teksten – laget en grovinndelling av de presenterte modellene i underkategoriene teknisk terreng og allround for å gjøre jakten lettere for deg. at kun 5 av testede 17 modeller betegnes som utpregede sko for teknisk krevende terreng gir et tydelig bilde av hvordan produsentene ser på behov og etterspørsel.


TEKNISK TERRENG


ICEBUG CAPRA RB9X

Vekt: herre 280 g, dam 245 g
Dropp: 7 mm
Pris: 1600 kr

Capra er utviklet sammen med Tove Alexandersson som har en hel drøss av verdensmestertitler i orientering. Skoen er konstruert for riktig utfordrende terrengløping. I tillegg er materialvalget i stor grad styrt av mijøhensyn. For eksempel består den slitesterke overdelen, som nederst er laminert med et ytre beskyttende lag, av gjenvunnen polyester.

Passformen er generelt tydelig tettsittende, mens tåboksen er utformet for å gi god plass i høyden. Vær dog beredt på å gå opp en halv størrelse.

EVA-mellomsålens myke kjerne omgis av en sargkonstruksjon i en høyere densitet for å kombinere støtdemping og stabilitet på en optimal måte. RB9X-yttersålen gir et sikkert grep på de fleste typer av underlag, samtidig som jord og gjørme ikke setter seg fast.

Capra er kort og godt en pålitelig arbeidshest som takler de tøffeste terrengforholdene.


MERRELL MTL LONG SKY

Vekt: herre 280 g, dame 230 g
Dropp: 8 mm
Pris: 1700 kr

MTL står for Merrell Tech Lab – en forkortelse som selskapets mest tekniske produkter prydes med. Her handler det om en skomodell som er bygget for å takle store variasjoner i terrenget.

Overdelen består av en tynn mesh-konstruksjon som gjør at vann lett dreneres ut av skoen. Rundt tåpartiet finnes et beskyttende, tynt plastlag og hælkappet har en stabiliserende ytre TPU-forsterkning. Takket være en indre sokkekonstruksjon og passelig med foring rundt ankelen blir passformen bekvem.

En ganske så kraftig såleplattform i EVA-materiale, som er noe dratt oppover under fotbuen for ekstra støtte, gir markant støtdemping og gjør at skoen også klarer seg fint på harde underlag. Vibrams MegaGrip-yttersåle fungerer godt på både tørre og våte underlag.

Oppsummert forener Long Sky komfort og grep på en utmerket måte.


NEW BALANCE SUMMIT UNKNOWN 2

Vekt: herre 275 g, dame 252 g
Dropp: 10 mm
Pris: 1300 kr

Summit Unknown har kun fått noen mindre detaljforandringer fra første utgaven. Pløsen har fått en ny utforming, logoen på siden er nå integrert med snøringen for økt sidestabilitet og hælkappen er noe moderert.

Overdelen har en tett og omsluttende vevsstruktur med en glatt, gjørmeavvisende utside. Ettersom materialet ikke er veldig fleksibelt og skoen er bygget på en smal lest, kan det være lurt å gå opp en halv størrelse.

Yttersålen er laget av en relativt myk gummiblanding kalt Hydrohesion, et materiale som gir godt grep på både tørre og våte underlag.

Helhetsinntrykket er sammenlignbart med forgjengeren. Den markant tettsittende overdelen omslutter foten på samme måte som mange konkurransemodeller. Sammen med skoens distinkte bakkekontakt og den faste følelsen mot underlaget som mellomsålen git, kommer Summit Unknown best til sin rett ved rask løping i ulendt terreng.


TOPO ATHLETIC MTN RACER

Vekt: herre 264 g, dame 218 g
Dropp: 5 mm
Pris: 1900 kr

Denne modellen kunne hatt låta “Ain’t no mountain high enough” som soundtrack. Den markant mønstrede Vibram MegaGrip-yttersålen gir nemlig et godt feste både oppover, nedover og på flata; på bratte, glatte, svaberg og i gjørmete partier. Den faste mellomsålen i to ulike densiteter klarer vekslingen mellom ulike typer underlag aldeles utmerket.

MTN Racer har Topos typiske romslige tåboks, hvilket reduserer risikoen for blånegler på lange turer, når foten gjerne hovner litt opp.

Den passe tykke pløsen er integrert i overdelen, hvis glatte ripstopnylon og laminerte forsterkninger gjør skoen effektivt møkk- og vannavvisende.

Små dreneringshull sitter i overgangen mellom forfotens overdel og mellomsåle. Sammen med festet for beskyttende gamasjer (såkalte gaiters) understreker disse funksjonelle detaljene at MTN Racer – tross sin relativt lave vekt – er utviklet for ordentlig tøffe utfordringer i teknisk krevende terreng.


SALOMON S/LAB SENSE 8 SG

Vekt: 205 g (unisex)
Dropp: 4 mm
Pris: 1900 kr

Dette er en sko for den drevne terrengløperen som søker en lett, føyelig følgesvenn for krevende utfordringer på variert underlag. Overdelen har et høyt, elastisk skaft som gir skoen en sokkelignende følelse, samtidig som det forhindrer kvist og stein å trenge inn i skoen. Passformen er unisex og tydelig tettsittende, hvilket gjør at det kan lønne seg å gå opp en halv størrelse.

Den smale såleplattformen gir skoen en kvikk løpsfølelse, tydelig bakkekontakt, og kun et minimum av beskyttelse mot underlagets ujevnheter.

Contragrip-yttersålen har et firkantmønstret knottesystem i relativt myk gummi, som gir et sikkert grep på de fleste typer underlag. Men skoen kommer først og fremst til sin rett på mykt og gjørmete underlag (SG i navnet står for Soft Ground).

Denne oppdateringen av Salomons klassiske S/Lab Sense-konsept er en minimalistisk sko som virkelig innbyr til rask løping i teknisk terreng.


ALLROUNDMODELLER


ADIDAS TERREX 2 ULTRA PARLEY

Vekt: herre 320 g, dame 280 g
Dropp: 6 mm
Pris: 1800 kr

Dette er en helt ny terrengmodellfra adidas med “ekstra alt”. skoen har en robust Boost-mellomsåle som gir en tydelig støtdemping, og en grepsikker yttersåle inspirert av MTB-dekk.

Den strikkede overdelen er laget av gjenvunnet polyester og omslutter hældelen på en distinkt måte, mens den føyelig tilpasser seg fotens form i forfoten.

Såleplattformen har en vuggelignende utforming. Det gjør at man lett ruller fram på fotbladet etter fotisett, hvilket gjør stegavviklingen kvikk.

Ultra Parley gir – takket være sin kraftige sålekonstruksjon – både mye støtdemping og beskyttelse mot underlagets ujevnheter. Den kommer derfor best til sin rett på lange distanser på skogsveier og ikke alt for teknisk krevende stier.


ALTRA TIMP 2.0

Vekt: herre 281 g, dame 247 g
Dropp: 0 mm
Pris: 2000 kr

Timp klassifiseres som en terrengmodell, men takket være en i denne sammenheng skikkelig støtdempende mellomsåle, er den et godt hybridalternativ for dem som trener mye på variert underlag.

Snøresystemet er blitt justert fra forgjengeren og gir nå en mer bekvem og sikrere passform. Mest merkbart er dog en ny type yttersåle kalt MaxTrac. Dens diskrete knottemønster i et relativt mykt gummimateriale gjør at skoen girper godt på mange typer underlag. Dermed forsterked skoens allroundkarakter.

Passformen er Altra-typisk romslig i forfoten, men Altras modeller er gjennomgående relativt korte, og mange må ofte gå opp en halv størrelse.

Overdelmaterialet er temmelig formfast og gir sammen med et tynt, laminert forsterkingslag god støtte – selv ved løping i bratte partier hvor foten havner på skrå.

Den relativt lave vekten gir skoen en kvikk og føyelig løpsfølelse.


ASICS FUJI TRABUCO LYTE

Vekt: herre 249 g, dame 221 g
Dropp: 4 mm
Pris: 1400 kr

Asics har i lang tid hatt en rekke framgangsrike asfaltmodeller, men de har ikke helt nådd opp på samme nivå når det gjelder terrengsko. De har i stor grad rettet seg inn mot robuste, og dermed ganske så tunge terrengmodeller, og det kan jo være noe av grunnen til at skoene ikke har tatt av blant terrengløperne.

Fuji Trabuco Lyte kan sikkert bli en gamechanger. Skoens passform minner om den populære klassiske lettvektsmodellen for asfalt, DS Trainer, hvilket er et positivt tegn i seg selv. Mellomsålen er en lettvektsutgave av FlyteFoam gir god støtdemping uten at man mister den viktige kontakten med underlaget.

Yttersålens velbalanserte mønster gjør at man får et godt grep på de fleste typer underlag, og fungerer godt på harde partier.

Skoen har et relativt følsomt materiale i overdelen, hvilket ikke lever opp til kravet om slitestyrke i mer krevende sammenhenger. Derimot kommer Fuji Tranbuco Lyte til sin fulle rett som en allroundmodell for den som løper på varierte stier og skogsveier.


BROOKS CALDERA 4

Vekt: herre 283 g, dame 252 g
Dropp: 4 mm
Pris: 1600 kr

Den fjerde utgaven av Caldera har fått en rekke tydelige oppdateringer fra forgjengeren. Overdelen har nå et mer føyelig og ventilerende materiale, og den kraftige mellomsålen gir en mykere støtdemping. Yttersålens helt nye utforming gir et sikkert grep både på myke, harde og glatte underlag.

Totalinntrykket er en mer beskyttende og komfortabel terrengsko. I praksis innebærer dette at Caldera 4 presterer best på skogsveier og ikke alt for utfordrende stier, ettersom mer demping betyr mindre bakkekontakt. På plussiden: skoen takler fint partier med hardt underlag. En fin hybrid.


HOKA ONE ONE SPEEDGOAT 4

Vekt: herre 306 g, dame 263 g
Dropp: 4 mm
Pris: 1900 kr

Forandringene fra versjon tre til fire av denne godt likte arbeidshesten er gjort med påtakelig forsiktighet.

Overdelen har fått en ny utforming i forfoten, hvilket gjør skoen marginalt romsligere. Mellomsålen gir også en bedre balanse mellom demping og kvikk respons. Yttersålen er helt identisk med forgjengeren og gir samme gode grep på de fleste underlag.

Hokas høye, vuggeformede såleplattform gir en pålitelig beskyttelse mot underlagets ujevnheter samtidig som den gjør frasparket i løpesteget mer effektivt.

Speedgoat er treffende nok oppkalt etter en legendarisk amerikansk ultraløper. Skoen kommer nemlig best til sin rett på lange, relativt rolige løpeturer i variert skogsterreng.


MIZUNO WAVE HAYATE 6

Vekt: herre 290 g, dame 245 g
Dropp: 9 mm
Pris: 1400 kr

Wave Hayate har forsiktig blitt moderert gjennom årenes løp. Denne sjette versjonen er akkurat som forgjengeren en pålitelig allroundmodell for variert terreng.

Overdelen har en finmaskert konstruksjon med god ventilasjon i forfoten, komplettert med en beskyttende tåforsterking i mykt plastmateriale. Distinkt støttende bånd er laminert på rundt mellomfotspartiet og gir en omsluttende passform og god sidestablilitet.

En interessant detalj er det Mizuno kaller XtaRide: skoens hældel og forfotsparti kan bevege seg uavhengig av hverandre gjennom en leddkonstruksjon i mellomfoten. Dette er absolutt en fordel når man løper på skrå, men gjør også skoen mer føyelig oppover og nedover.

Wave Hayate er en allsidig terrengsko med god balanse mellom beskyttele og løpsfølelse.


NIKE AIR ZOOM PEGASUS 36 TRAIL

Vekt: herre 291 g, dame 233 g
Dropp: 10 mm
Pris: 1400 kr

Helt siden den første lanseringen i 1983 har Pegasus eksistert som landeveismodeller og i terrengversjoner. Den siste varianten har, akkurat som asfalt-fetteren, en mellomsåle med støtdempende Zoom Air-plater innkapslet i Cushlon-skum. Overdelen er derimot laget i et tettere materiale med små ventilasjonshull, og yttersålen har et mer grepssikkert mønster. Snøresystemet har små løkker i stedet for tradisjonelle hull til lissene, dette for å gi skoen en enda mer tettsittende passform rundt mellomfoten.

Pegasus 36 Trail fungerer, takket være sin gode støtdemping, også fint på hardere veiunderlag og har dermed et bredt bruksområde. Terrengvarianten er dog cirka 20 gram tyngre enn asfaltmodellen.


ON CLOUDVENTURE

Vekt: herre 295 g, dame 250 g
Dropp: 6 mm
Pris: 1700 kr

Sveitsiske On har tre terrengmodeller i sortimentet sitt, alle med navnet Cloudventure. En Goretex-versjon med tillegget Waterproof, en lettvektsmodell kalt Peak og til siste denne allsidige standardvarianten som kun heter Cloudventure.

Akkurat som On sine asfaltmodeller har skoen støtdemping i form av uthulte, mykt fjærende “cloud”-elementer i stedet for en tradisjonell mellomsåle. Yttersålen er dog spesielt tilpasset variert terreng. Cloud-elementene bygger markante knotter, som gir godt grep mot mykt underlag. Det finmønstrede, myke laget som knottene er kledd med, gir godt feste mot hardere flater.

Cloudventure har en overdel som gir støtte der det virkelig trengs, i tillegg til god ventilasjon. Den relativt høye, nærmeste firkantede tåboksen gjør at tærne kan bevege seg naturlig inne i skoen, samtidig som mellomfoten holdes sikkert på plass.

Kombinasjonen av god demping og pålitelige grepsegenskaper gjør at Cloudventure håndterer skiftende underlag på en utmerket måte.


SAUCONY PEREGRINE 10

Vekt: herre 303 g, dame 264 g
Dropp: 4 mm
Pris: 1600 kr

Peregrine har nærmest fått klassikerstatus i Sacony-sortimentet. Det kan være grunnen til at denne bekvemme og allsidige terrengmodellen oppdateres med en viss forsiktighet. Den tiende versjonen har dog fått en hel del justeringer.

Mellomsålen består nå delvis av en hoveddel i såkalt Pwrrun-skum og delvis av ett lag nærmest fotsålen med såkalt pwrrun+. Formålet er at dette skal gi skoen mer respons i frasparket.

Overdelen har fått en enklere utforming sammenlignet med forgjengeren, ved at de støttende forsterkningene er blitt integrert med et finmasket, slitesterkt materiale.

Yttersålen har v-formede grepselementer med ulik retning i forfot kontra hældel, hvilket gir sikker kontakt med underlaget både oppover og nedover. Det finnes også markeringer for å feste metallpigger eller bore dreneringshull i sålen.

Peregrine-fans vil uansett kjenne igjen og verdsette de oppdateringene som er blitt gjort.


SALMING TRAIL 6

Vekt: herre 290 g, dame 229 g
Dropp: 5 mm
Pris: 1700 kr

Samling Trails sjette utgave har fått beholde såleplattformen fra forgjengeren. Både den mønstrede yttersålen og det relativt myke MegaGrip-materialet fra Vibram har nemlig fungert utmerket.

Overdelen derimot, har fått visse justeringer. En noe tynnere nettstruktur gir bedre ventilasjon og utformingen av de stabiliserende båndene over mellomfoten holder foten sikrere på plass. Forsterkingen i tåpartiet, som beskyter mot steiner og røtter, har også blitt bedre integrert i forfoten på skoen. En noe smidigere pløs og et nytt snøresystem gjør det vanskeligere for kvister og småsteiner å trenge inn i skoen sammenlignet med forgjengeren.

En ganske så solid mellomsåle med en kjerne av Salmings støtdempende Recoil-skum gjør at skoen føles komfortabel også på harde underlag.


SKECHERS GO RUN SPEED TRL HYPER

Vekt: herre 227 g (unisex)
Dropp: 4 mm
Pris: 1800 kr

Skechers introduserer nå sitt eget støtdempingskonsept, Hyper Burst, i en lett terrengmodell. TRL Hyper har dette ultralette plastskummet i hældelen, mens et mellomsålemateriale kalt Ultra Flight (med en fastere følelse mot underlaget) utgjør mellomsålens framdel. I den er en nylonplate innkapslet for å beskytte mot gjennomslag av ujevnheter i underlaget.

Yttersålen, laget av dekkfabrikanten Goodyear, har et mønster av små trekantede knotter. Noen av knottene i forfoten er ekstra myke for å gi et sikkert feste mot glatte, våte flater.

Pløsen er delvis integrert med overdelen for å forhindre rusk og stein i skoen. Den formfaste overdelen er også gjørme-avvisende med sin slette, glatte utside.

TRL Hyper er en kvikk og allsidig terrengsko som passer best på skogsveier og stier.

NVii TERRA TT

Vekt: 229 g
Dropp: 6 mm
Pris: 1600 kr

Terrengskoene fra NVii er spennende nyheter. Dette unge, finske varemerket retter seg mot orientering og terrengløping, men også OCR og swimrun. Skoene er produsert i samarbeid med  blant andre Petter Thoresen, en av verdens mestvinnende orienteringsløpere og nåværende landslagssjef for det norske o-landslaget.

NVii har to kolleksjoner, en lettere og mer konkurranserettet, og en kalt “Forest Line”. Det er her Terra TT befinner seg, beskrevet som en allroundmodell.

Mellomsålen ligner litt på adidas sitt BOOST-materiale, men er laget i NViis eget skum, kalt NRG+. Det passe tynne laget med mellomsåle gir akkurat passe med demping til at du fint kommer deg gjennom asfalterte transportetapper til skogen, samtidig som bakkekontaken er upåklagelig når du løper i mer variert terreng. En innebygget rock shield-plate beskytter foten godt mot spissere steiner og harde røtter.

Skoen er bygget på merkets performance-lest som er smal, men noe bredere i tåboksen. Overdelen er tynn og slitesterk og omslutter foten godt, med en forsterking på mellomfotens innside, samt rundt tærne.

Yttersålen er laget i sticky butyl-gummi med firkantede knotter i ulik størrelse strategisk plassert for løping både på skrå, nedover og oppover.

Navnet Terra indikerer det vi mener er denne skoens beste egenskap: nemlig jord. På mykt underlag og gjørmete stier er grepet merkbart bra.

Bli kvitt kneproblemene

Bli kvitt kneproblemene


Smerter rundt kneskålen er en av de vanligste skadene løpere utsettes for. Den vanligste grunnen er at du har blitt for ivrig og økt treningsvolumet for raskt. Slik blir du kvitt plagene.

Sommerhalvåret og løpeskader går dessverre litt for ofte hånd i hånd. Og i mange av tilfellene er det knærne som rammes på en eller annen diffus måte når løpere trapper opp volumet og/eller intensiteten.

Årsakene

Symptomene ved fremre knesmerte, såkalt patellofemuralt smertesyndrom, kan være diffuse. Har du sittet i flere timer og deretter reiser deg opp, kan det gjøre mer vondt. Løping i nedoverbakker provoserer ofte mer enn løping på flata eller oppover.

Et vanlig røntgenbilde pleier ikke å kunne vise noen betydelige forandringer. Diagnosen stilles i stedet klinisk ved hjelp av en nøye beskrivelse av vondtenes plassering, symptomer og forekomst, i tillegg til en undersøkelse. Denne undersøkelsen går ut på å bedømme grunnene til smerten g hvilke eventuelle svakheter og stive punkter som kan påvirke belastningen mot kneskålen negativt.

Muskelsvakhet i fremside lår samt nedsatt kontroll i hofte, kne og ankel er vanlig. Svakheten kan være en av grunnene til fremre knesmerte, eller en konsekvens av at du har forsøkt å beskytte det vonde kneet fra belastning. Gamle skader kan også være en del av problemet. Har du for eksempel hatt et kraftig overtråkk som har resultert i en stiv ankel, så påvirker også dette hvordan kneleddet belastes i løpesteget. Eller har du kanskje byttet til et par nye løpesko som muligens ikke passer deg og ditt steg?

Den vanligste grunnen til fremre knesmerte er imidlertid at du har blitt for ivrig og økt treningsvolumet og/eller intensiteten for raskt. Kanskje har du lagt inn et par bakkeøkter for mye, økt distansen for fort eller rett og slett lagt inn litt for lite restitusjon mellom øktene?

Rehabiliteringen

Rehabiliteringen går ut på å skape gode forutsetninger for nettopp din kropp. Ved å bygge opp muskelstyrken blir belastningen mot kneskålen mindre. En del løpere trenger også å trene opp kontrollen over hofte-, kne- og ankelledd. Hvis det er løping som provoserer kneet, så må den reduseres. Ikke kuttes helt ut, men reduseres såpass at smerten forsvinner eller i det minste holdes på et rimelig nivå.

Steget ditt

En løpsanalyse kan være lurt for å se hvordan steget ditt påvirker belastningen på knærne og om det er noe som kan justeres for å redusere denne belastningen. Fokuset ligger på fotisett, knevinkel, hoftestabilisering og steglengde.

Som oftest er ditt naturlige løpesteg og tempo det mest optimale for deg, men i blant kan det lønne seg å forsøke å gjøre små justeringer for å se om dette reduserer knesmerten. Det finnes studier som viser at løpere med fremre knesmerte luter overkroppen noe mer fremover og at de har en dårligere hoftestabilitet sammenlignet med løpere uten knesmerter. Et kraftig oppovervinklet ankelledd (som ved markant hælisett) og et overstrekt kne gir naturlig nok en høyere belastning på kneskålen.

Hvis stegfrekvensen økes med 5–10 prosent og løpesteget kortes ned noe, vil belastningen mot kneskålen bli mindre. Men dette er vanskelig hvis du allerede ligger på cirka 175 steg i minuttet eller enda høyere. Hvis du har en tendens til å løpe med knærne mot hverandre, har du ofte nytte av å forsøke å justere dette og få knærne til å peke litt mer framover. En del løpere synes at taping av kneskålen føles bra, så det kan også være verdt å teste.

Opptrappingen

Når du etter hvert har fått dreisen på kneproblemene og kan begynne å løpe normalt igjen, er det viktig at økningen av antall kilometer skjer gradvis. Start med korte løpeturer, gjerne i slak motbakke og med tilstrekkelig restitusjon mellom løpeturene. I løpet av denne perioden kan du forsøke å lære deg å tilpasse løpesteget ditt slik at det føles bedre i kneet. Med jevne mellomrom økes deretter distansen, så lenge knesmerten ikke provoseres.

Vær beredt på at rehabiliteringen kan ta tid. de involverte strukturene restituerer seg sakte og trenger tid for å bli sterke og utholdende igjen. Det er vanskelig å forebygge fremre knesmerte, men et smart opplegg med gradvis opptrapping og tilstrekkelig hvile er i hvert fall en god start!

Spiser du riktig for alderen?

Spiser du riktig for alderen?


Kanskje du var på topp i din idrettskarriere når du var ung, eller har du ikke har nådd toppen enda? ¨Gammel¨ eller ung – det er uansett viktig å spise riktig for å kunne prestere best mulig på trening og i konkurranser så vel som i daglige gjøremål.

Mor løper ultra, far planlegger å slå naboen på halvmaratondistansen, bestefar går stadig Birken, og barna driver med friidrett og fotball. Både gamle og unge løpere trenger tilstrekkelig med næring for å prestere best mulig og samtidig ha overskudd i hverdagen. Her er en innføring i hva som skjer i kroppen i de ulike aldrene, og hvilke spesielle ernæringsbehov de ulike aldersgruppene har.

Unge utøvere

Tenårene er en periode med mye vekst og fysisk utvikling. Kroppssammensetningen endrer seg, hormonene svinger og organsystemene modnes. Når det kommer til kosthold er tenårene også en viktig tid for å etablere et livslangt forhold til mat. Dette er spesielt viktig i sammenhengen mellom kosthold, fysisk aktivitet og kroppsbilde.

Det er også verdt å merke seg at den fysiske prestasjonsevnen ikke er lineær i ungdomsårene – en som er på topp som junior er ikke nødvendigvis på topp i et seniorverdensmesterskap.

I tenårene er det viktig at energiinntaket er tilstrekkelig, både for å møte behovet til vekst og utvikling, men også for fysisk aktivitet og konkurranser. Noen studier har klart å estimert energibehovet til tenårige idrettsutøvere, men det er vanskelig å gi et godt estimat da det store individuelle forskjeller. Energibehovet kan også variere på grunn av treningsbelastning, konkurransesesong og om en deltar i mer enn en idrett.

Tenåringer har også et økt behov for protein sammenlignet med voksne. Energiinntaket er viktig sett i sammenheng med protein: er ikke energiinntaket tilstrekkelig, vil protein fra kosten bli brukt som et substrat for energi, og er potensielt ikke tilgjengelig for restitusjon og oppbygging av muskulatur. 

Kosthold og unge utøvere

Forskning har vist at lav energitilgjengelighet er vanlig hos unge utøvere som trener hardt. Dette kan føre til flere uønskede helsekonsekvenser som forsinket pubertet, irregulær menstruasjon, dårlig beinhelse, kortvoksthet, utvikling av spiseforstyrrelser, og økt risiko for skader.

Det å drive med idrett kan spille en viktig rolle også for den mentale helsen og bidra til at en utvikler et sunt kroppsbilde. Likevel er det økende tilfeller av spiseforstyrrelser i idretter der det å ha lav kroppsvekt er fordelaktig for optimal prestasjon. Det er derfor viktig at unge utøvere får kunnskapen, ferdighetene og støtten de trenger for å utvikle et godt forhold til mat som kan vare livet ut.

Dersom energiinntaket er tilstrekkelig, burde proteininntaket for unge, aktive mennesker være omtrent 1.5 g/kg/dag eller 0.3 g protein/kg x 5 måltider om dagen. Et slikt proteininntak skal være nok til å erstatte tap under trening, gjenopprette kroppens proteinbalanse og til å støtte normal vekst og utvikling hos unge utøvere.

Karbohydratbehovet må vurderes ut ifra treningsmengden og type trening og konkurranser. I motsetning til voksne utøvere, er unge utøvere ofte involvert i flere idretter og deltar gjerne i flere grener når de konkurrerer. Dette gjør at energibehovet og dermed karbohydratbehovet må vurderes individuelt.

Eldre utøvere

Aldringsprosessen, i hvert fall hos ikke-aktive mennesker, kommer med flere fysiologiske endringer som påvirker nærings- og energibehovet i tillegg til hva vi foretrekker å spise. Etter hvert som vi blir eldre, mister vi fettfri masse (muskelmasse og beinmasse). Vi får også nedsatt absorpsjon og utnyttelse av noen næringsstoffer, i tillegg til redusert immunitet og redusert sensitivitet til smak og lukt. 

Det gradvise tapet av muskelmasse, styrke og funksjon som skjer med aldring er uunngåelig. Muskelmasse og styrke er som oftest på topp i 20–30-årene og begynner å gå nedover fra 40–50-årene, og fra 70–75 år akselereres utviklingen.

Nedgangen i muskelmasse påvirkes av fysisk aktivitet, der de mer inaktive og stillesittende opplever en enda raskere nedgang før en til slutt kan utvikle anabolsk resistens. Anabolsk resistens er en redusert evne til å utnytte seg av protein fra kosten til muskelsyntese. Samtidig som man ser en nedgang i muskelmasse med alderen, er det også en økning i fettmasse. Fysisk aktivitet, og styrketrening spesielt, kan motvirke de negative effektene av inaktivitet og aldring.

Idrettsutøvere når som regel sin fysiske topp tidlig til midten av 30-årene. Etter dette, går den fysiske prestasjonsevnen sakte men sikkert ned frem til 50–60-årene. Etter dette akselerer nedgangen i prestasjonsevnen.

Kosthold og eldre utøvere

Tatt i betraktning at man taper muskelmasse etter hvert som man blir eldre, er det særlig viktig for løpere i denne aldersgruppen å være oppmerksom på det daglige proteininntaket. Det totale proteininntaket for eldre utøvere som ønsker å optimalisere muskelmasse og styrke bør være ≥1.2 g/kg/dag.

Dersom treningsintensiteten eller volumet øker, eller om energiinntaket ikke møter energibehovet, kan denne mengden godt økes. For å optimalisere proteininntaket anbefales det 0.4g/kg protein etter en treningsøkt og tilsvarende mengder fordelt på de resterende 3-4 måltidene i løpet av en dag for å komme opp i 1.5–1.6g/kg/dag.

Det er også viktig at proteinet hovedsakelig kommer fra hele sammensatte måltider og ikke gjennom tilskudd i form av proteinpulver. Dette for å sikre at næringsbehovet blir ivaretatt og at en kan dra nytte av proteinet i kostholdet.

Både unge og eldre voksne har spesielle ernæringsbehov. Det er derfor viktig at de inntar et kosthold som møter deres treningsspesifikke behov samtidig som de fokuserer på sin generelle fysiske og psykiske helse.

Kilder:
Nutrition for Special Populations: Young, Female and Masters Athletes, 2019

Sports Nutrition, Bruke & Deakin, 2015

En annerledes drøm

En annerledes drøm


Lina Falcken er et levende bevis på at det som kan virke umulig ikke nødvendigvis er det. Etter en ulykke i 2009 måtte hun lære alt på nytt – å gå, å snakke, å spise. I dag takker hun løpingen for at hun har kommet så langt.

På en skala fra én til ti, hvor én er frisk og ti er grønnsak – hvor befinner datteren min seg? Dette spørsmålet stilte Peggy Falcken til legen da datteren Lina våknet opp fra koma i desember 2009.


Lina Falcken
Alder: 39 år
Bosted: Espoo utenfor Helsinki
Aktuell med: Havnet i koma etter en ulykke for elleve år siden. Etter å ha lært seg alt på nytt, er løping i dag hovedgeskjeften.
Favorittmaraton: Gran Canaria Maratón – løping og ferie i ett!
Instagram: Linamarie312


En lang og islagt trapp

Lina vokste opp i Finland, men var på dette tidspunktet bosatt i Ålesund hvor hun jobbet med interiørdesign. Etter et hyggelig julebord i adventstida, tok hun følge med naboen hjem. Høye hæler og en lang, islagt trapp uten gelender skulle vise seg å være en skjebnesvanger kombinasjon denne desemberkvelden. Selv refererer hun til det som Fallet. Heldigvis, kan man si, husker hun ingen ting. Og heldigvis var hun ikke alene. Ambulansen kom fort, og Lina ble hastet til Ålesund sykehus, og derfra videre med helikopter til Trondheim.

Når hun fire dager senere våkner opp igjen fra koma, og moren krever svar på hvordan det egentlig ligger an, er dommen fra legen det verst tenkelige: Han plasserer Lina i helt feil ende av skalaen. Med unntak av to ord var alt av språk borte. Ikke kan hun gå, ikke kan hun lese, skrive eller spise. 29-åringen må lære seg alt på nytt.

– Jeg husker jeg så meg selv i speilet og tenkte: dette er ikke meg, forteller Lina.

Koordinasjon og språkopplæring

Peggy bretter opp ermene og får datteren overført til Finland. Hun innser også at hun nå får bruk for den første utdannelsen hun en gang i tiden tok: fysioterapi. Så fort Lina er utskrevet fra sykehuset, starter den lange veien med opptrening.

Det er lite tungsinn å spore hos Lina. Slik har hun alltid vært – en glad jente med et positivt syn på livet. Opptreningsperioden har hun gode – og tidvis komiske – minner fra. Fra å være på nivå med en ettåring, utviklet hun seg raskt til treårsstadiet, og etter hvert fem, seks, syv og så videre. Utviklingen var raskere enn hos et barn.

Lange stavgangturer med moren, hvor de repeterte navnet på alle gjenstander de passerte, var en ypperlig kombinasjon av balansetrening, koordinasjon, utholdenhet, styrke – og språkopplæring.  

“Hva er det, Lina?” Svaret var til å begynne med “husker ikke”. “Det er en bil”. Lina gjentok ordet mange ganger: bil, bil, bil. Når neste bil etter en stund passerte, gjentok prosedyren seg. “Husker ikke” – “bil, bil, bil.” Til slutt satt det.

Lina forteller om denne perioden – barndommen volum to – med humor. Forteller om de gangene hun gikk ut fra butikken med varene uten å betale, forteller om banneordene som kom når de helst ikke skulle. Akkurat som hos et barn. Og i likhet med enhver tenåring, blir stavgang med mamma etter hvert ganske døvt. Lina startet å løpe.

Legen hadde nemlig sagt: Alt det du får til å gjøre, gjør det. Og gjør det så raskt som du kan.


Løping er perfekt

Før fallet var Lina i norgestoppen i badminton. Hun forsøkte å plukke opp igjen idretten etter skaden, men innså raskt at arbeidskravene ble for vanskelige: øye-hånd-koordinasjon, balanse, brå og kjappe bevegelser. Kusinen ymtet om at løping kunne være noe for henne, da hadde Lina allerede løpt noen turer for seg selv – korte turer og med elendig teknikk, ifølge henne selv. Kusinen mente maraton var tingen.

– Det kom ikke på tale, aldri i livet! Men så begynte jeg å tenke litt. … Ikke kan jeg jobbe, jeg trenger mye egentid og hvile, ikke har jeg barn. Jeg måtte få tiden til å gå. Løping gjør at jeg sover bedre og orker mer, så da ga jeg det et forsøk.

På spørsmål om hun savner badmintonen kommer det et høyt og kontant nei.

– Overhodet ikke. Løping er helt perfekt for meg.

Om drømmer og sovepiller

Et halvt år etter fallet innså Lina at det var noe rart med søvnen hennes. Hun fortalte legen at hun ikke hadde sovet skikkelig på flere måneder, og fikk utskrevet sovepiller. En om dagen eskalerte raskt til flere. Etter mange år på sovepiller, var hun til slutt oppe i 24 piller i døgnet.

– Det var faktisk etter en maraton i 2015 at jeg innså det – dette går ikke, jeg må slutte. Så jeg la meg selv inn på rehab.

Det viste seg etter hvert at det som forstyrret søvnen til Lina, bare var drømmer. Men hun – delvis barn, delvis voksen – forstod ikke hva dette var, og trodde hun var våken. Tenk så mye rart livet fører med seg, når man må lære seg livet på nytt.


Disponering

Legene har ikke lagt skjul på at utviklingen som Lina har vist – fra å være en tier på grønnsaksskalaen og til å fungere tilnærmet som normalt i dag – er unik. Det vitner om en evne til å stå på, ta små steg, og aldri gi seg.

– Det eneste jeg sliter med er å lese. Og så må jeg sove litt midt på dagen. Alt annet går fint. Det er som det er, og jeg forsøker å gjøre det beste ut av det, sier hun.

Fra å nesten ikke ha noe språk for elleve år siden, snakker Lina i dag både norsk, svensk, finsk og engelsk. Og løper maraton.

– Jeg er helt sikker på at det at jeg har begynt å løpe er grunnen til at jeg har klart meg så bra, sier hun, og legger ut om den første maratonopplevelsen i Helsinki 2012. Grusom, men fantastisk, som alle maratondebuter. Den siste tiden har hun begynt med laktattesting, noe som har revolusjonert treningen hennes. Fra å starte for hardt og gå på en smell, disponerer hun nå både økter og løp riktig – og opplevelsen blir deretter.

Fjorårets tre maratonmedaljer. Foto: privat

Det er derfor vi er her

Runner’s World møtte Lina under Oslo maraton-helgen i 2019. Målet om én maraton i året er for lengst knust. Oslo Maraton ble fjorårets tredje. På taxfreen har hun plukket med seg en proseccoflaske til afterrun, og hun gleder seg stort til å løpe i Oslos gater dagen etter. Runner’s World treffer bøttevis av løpere under denne helgen, men svært få gleder seg like eksplisitt som Lina. De fleste har nettopp hatt en forkjølelse, trent for dårlig, gruer seg til bakken opp til St. Hanshaugen.

– Hæ? Men det er jo derfor vi er her! Jeg har også fått trent alt for lite, sier hun, og forteller at moren hennes, som har støttet henne gjennom hele livet – gjennom to barndommer og oppvekster, døde for bare én måned siden. Treningsprogram og tidsmål blir ubetydelig da.

Livet er skjørt. Det har Lina erfart. Men det hjelper sjeldent å gi opp. Lina gleder seg over det hun kan, og gjør ting hun gleder seg over.

Lofoten på langs 2020

Lofoten på langs 2020


Da vi sto på torget i Svolvær klokka 02:15 natt til søndag hadde vi løpt i 35 timer og 30 minutter. Klokka kunne fortelle at vi hadde løpt 176,1 km og forsert 4500 høydemeter. Uten startnummer! 

Men det startet jo lenge før dette. Det startet bare noen dager etter målgangen i 2019. Målgangen på “The Arctic Triple – Lofoten Ultra Trail”( LUT). Kanskje Norges råeste løype, hva kommer til både naturopplevelser og terreng .

Frode hadde fullført 50 miles og Rakel hadde brutt på 100-milesdistansen etter 100 kilometer. Målet for 2020 lå klart. LUT 2020 skulle bli det året da Frode debuterte på 100 miles og Rakel skulle på nytt prøve sub 30 timer på samme distanse. Det ble en vinter preget av mye bra trening og fremgang. Frode løp rundt hjemme på Senja og Rakel fikk trent godt i Elverum. Frode økte sakte men sikkert mengden på treningen og lå stabilt på drøyt 100 kilometer i uken, mens Rakel hadde enda høyere kilometerantall. Når Rakel sto i Kirkefjorden hadde hun løpt 2300 km siden 1. januar.

Foto: Morten Enoksen

Planer og endring av
planer

Så kom Covid-19. Og det nærmet seg Lofoten Ultra Trail med stormskritt … Rakel innså ganske kjapt at dette løpet kom til å bli kansellert. Skulle all denne treningen virkelig ikke bli benyttet i Lofoten i år? Nei, hun skulle jammen finne noen å løpe med å løpe hele 100-milesløypa sammen med! 

Rakel hadde sett litt på mengden Frode hadde lagt ned og sett hva han gjennomførte i fjor. Da løpet ble bekreftet kansellert kom det en kort melding til Frode: Hei! Ser du har trent mye og jevnt. Jeg tenker å løpe hele 100-milesløypa til Lofoten Ultra Trail. Vil du bli med? 

Frode tok ikke betenkningstid engang. “JA! Jeg er med!” Tiden fram mot løpsdagen ble brukt til å planlegge alt det praktiske, blant annet skaffe tilstrekkelig med support langs løypa. Når det nærmet seg slutten av mai var det fortsatt store snømengder i fjellene i Lofoten, og rasfare, noe som gjorde at den planlagte ruten måtte endres. Etter ivrige mailutvekslinger og flere telefoner var begge klare til å ta fatt på de 176 km i Lofoten sammen den 29. mai.

Andhopen, mellom Kilan og Napp. Foto: Wenche Johnsen

Startvansker

Selve turen startet jo passelig bra. Flyet til Nord-Norge som Rakel skulle ta var overbooket. Heldigvis var snille Dagny Kjær tilfeldigvis til stede og ga Rakel sin plass. Flaks. Vel fremme i nord veter Rakel på bagasjen. Nei, den kom heller ikke. Den skulle komme først neste dag – altså dagen vi skulle løpe.

En plan B ble i full fart lagt, i tilfelle bagasjen ikke skulle dukke opp i tide. Under frokosten dagen etter, med Morten Enoksen som skulle være vår support, kom telefonen om at bagasjen var ankommet. Da var det bare å skifte, pakke og komme seg av gårde slik at vi rakk båten fra Reine til Kirkefjorden. Fredag formiddag klokka 15 satte vi den ene foten foran den andre i Kirkfjorden og vi var i gang! 

Foto: Christian Magnussen

Tåke og teamwork

Dette skulle bli en tur hvor samarbeidet skulle stå sterkt – vi skulle hjelpe hverandre og få en fin tur. Første etappe startet med tåke og veldig dårlig sikt. Det var ikke mulig å se noen sti, og løypa var jo heller ikke merket. Begge to hadde lastet ned ruta på klokka, og vi navigerte oss gjennom noen timer med dårlig sikt og mye snø på bakken. 

Her dro vi god nytte av å ha trent på å navigere etter klokka – nå trengte vi det, og det fungerte som bare det! Etter hvert overtok Rakel navigeringen, mens Frode fikk i oppgave å følge med på klokka slik at vi var sikre på at vi fikk i oss næring med jevne mellomrom. Bra teamwork under hele turen og det fungerte veldig bra! 

Foto: Monika Kransvik

Storslått natur

Etter å ha løpt noen timer så vi noen røre seg i skogen ved Selfjorden. Der sto Morten for å ta imot oss slik at vi kunne etterfylle. Monika Kransvik sto også klar med nybakte boller. Karakter 6! Fra Selfjorden var været fortsatt grått og rufsete , men løpeforholdene ble stadig bedre da det ble mindre snø på stien.

Christian Magnussen fra Lofoten Ultraløperklubb slo følge med oss fra Selfjorden. Stranda i Kvalvika var like magisk fin med sitt mektige hav, selv om tåken hang langt ned i fjellsiden. Naturen er storslått i Lofoten og kan ta pusten fra en. Ved Fredvang var det på ny påfyll av mat og drikke. Her fikk vi følge av Wenche Johnsen fra LUK og vi fortsatte i fin fart mot Nusfjord. Været ble stadig bedre etterhvert som natten nærmet seg. Å løpe langs Nappstraumen om natta var så vakkert, en fredfull stemning i naturen. 

Foto: Morten Enoksen

Nedtur blir til
opptur

På Napp stod Morten klar med varm bil, varm mat og Rakel fikk sin eneste nedtur på turen. Litt nedkjøling og trøtthet slo ut i friskt nordnorsk sinne, som Frode håndterte på sin rolige måte. Medløperne takket for seg og vi løp alene videre.

Nedturen gikk over i løypa rundt Offersøykammen, stemningen steg betraktelig når midnattssola viste seg fram. Vi passerte Haukelandstranden, kåret til Norges mest romantiske strand for noen år siden. Vi løp i taushet mot Uttakleiv, og plutselig letter det sju ørner opp framfor oss. Vi bare stopper opp og måper. For en opplevelse. Og vi snakker atter an gang om hvor heldige vi er som kan løpe Lofoten på langs. 

Foto: Frode Wiggen

Varm hjelp i løypa

På Uttakleiv kom Monika Kransvik oss løpende i møte, og etterhvert kom også Gøran Rasmussen Aland, begge fra Lofoten Ultraløperklubb. Så motiverende for oss begge, når vi nå nærmet oss Unstad og 100 kilometer løpt. Frode begynte å få kjenning med sår og blemmer under føttene. Vi måtte stoppe å sjekke føttene, tømme noen blemmer, få på tørre sokker og sko. På Unstad fikk vi en kjempeoverraskelse av daglig leder i The Arctic Triple, Frank Hagen, i tillegg til kona hans Elisabeth, og Dagny som hjalp Rakel med flybilletten! Varm suppe og en sitteplass innomhus var stemningshevende og utrolig motiverende.

Siden snømengden var så stor i fjellene, hadde vi på forhånd bestemt at fra Eggum, på cirka 107 kilometer , skulle vi løpe asfalten langs E10 til Svolvær. Morten disket opp med mat til oss, og Edvard, sønnen til Rakel, dukket overaskende opp og hjalp til i crewet. Vi fikk på oss asfaltsko og tok fatt på de siste 70 kilometerne til Svolvær .

Foto: Gøran Rasmussen-Åland

Mørke minutter før
målgang

Og det var akkurat det som ventet oss. 70 km med asfalt. Det startet med motvind. 

Frode har aldri brutt et løp tidligere, men her fikk han en aldri så liten knekk, og tvilen begynte å komme til oss gode. Skulle dette virkelig bli det første løpet der han måtte bryte? 

Etter en times løping måtte han rive litt i armen til Rakel. “Rakel, tror du jeg klarer dette? Seriøst? Jeg er sykt sliten, sykt sliten, det er 70 kilometer igjen.» 

En gel, noen oppmuntrende ord og en formaning – og vi løp videre. 

Å bryte her var ikke en opsjon. Senere i løpet hadde Frode flere små mørke minutter, men imponerende klarte han å mobilisere helt inn til mål. Å ha en makker ved sin side når det er som mørkest kan være avgjørende om du ikke skal bli fristet til å gi deg. 


På vei mot Svolvær ble vi løpende alene, vi var glade for at det nærmet seg mål. 176 km er langt! Vi kom løpende inn i Svolvær sentrum klokka 02:00 og ble møtt av en flott gjeng som sto å ventet på oss. Utrolig fin opplevelse å få et flagg i hånda og løpe under fiskehjellen til The Arctic-Triple på torget. Der ble vi møtt av leder i The Arctic Triple, Frank Hagen; Dagny Kjær; familie; lokalt politi og festglade mennesker som var på byen. Lofoten på langs ble en utrolig fin opplevelse vi ikke ville vært foruten. At vi løp uten startnummer hadde ingen betydning. 

Etter å ha løpt i 35 timer i Lofoten sitter vi igjen med mange inntrykk. Vi er heldige som har en helse som lar oss kunne gjennomføre noe slikt. Naturen i Lofoten er ekstrem. Det er naturopplevelser rundt hvert hjørne. Løpemiljøet i ultraløpeklubben er inkluderende, og det er utrolig trivelig å kunne dele opplevelsene på en slik tur med likesinnede. 

En ting er sikkert: Vi sees neste år på
startstreken! 

Ultrahilsen fra Frode og Rakel

I mål! Foto: Morten Enoksen

Se dette innlegget på Instagram

Lofoten På Langs 2020 med de beste folkene❤️. @senja365 takk for følge i 176 km . Du er en rå ultraløper med det sterkeste hode . Du imponerer.👊🏻 Takk til @lofotenultra for hjelpen før og underveis i løpet, @monikakransvik @krest85 @wenchejohnsen73 @rasmussenaaland @oskar_kransvik Takk til @franklofoten som overasket oss med mat og drikke på Unstad.Takk til Stig for at du holder ut med den løpeglade kona.❤️Takk til @dahlberg2k som hjalp til underveis❤️Og til slutt @mortenenoksen , min viktigste støttespiller ,som crewet oss i 36 timer, holdt humøret oppe og gav oss mat. TUSEN TAKK ALLE SAMMEN❤️❤️Vi sees i 2021, @thearctictriple . Nå skal kropp og hode hvile noen uker ,før nye løpesprell i nord. @visit_lofoten #moskenes #flakstad #vestvågøy #vågan @lofotenskyrace @sanssenja #æeheldig #1 million

Et innlegg delt av Svolvær,Lofoten/Elverum (@rakel_enoksen_hagen)