Hva er det som får mennesker til å ville seg selv så vondt? Er det den enorme mestringsfølelsen som melder seg etterpå? Er det følelsen av å presse kroppen til det ytterste? Er det spenningen og adrenalinet ved å konkurrere over så lang tid? Er det ønsket om å hele tiden drive seg selv videre mot nye, mer krevende mål? Og hvor belastende er en slik ekstrem påkjenning for kroppen? Er det sunt?
Det er mange spørsmål som melder seg når tema er ekstreme utholdenhetskonkurranser. Nettopp fordi de stadig blir mer ekstreme og mer populære. For bare noen tiår siden var det å løpe en maraton ekstremt. 24 år gamle Natasha Hagen har allerede fem av dem på merittlista. I november 2015 slang hun navnet sitt i loddtrekningen til Norseman 2016 – en av de mest ekstreme idrettskonkurransene som finnes – og fikk plass.
Artikkelen fortsetter under bildet
Dette er Norseman
En ekstrem variant av Ironmandistansen innenfor Triatlon. Til forskjell fra de fleste triatlonkonkurranser er ikke Norseman en rundløype, men går fra punkt til punkt – fra Eidfjord i vest til Gaustatoppen i øst. Konkurransen starter med 3,8 km svømming i Eidfjorden – temperaturen lå på under 15 grader. Deretter følger 180 km sykling over Hardangervidda (regn, vind og 5 grader preget årets sykkeletappe). Til slutt skal utøverne løpe en maraton som inkluderer mye stigning. De 160 første som når check point etter «Zombie Hill» ved 32,5 kilometer får fortsette videre opp på Gaustatoppen. De resterende løperne fortsetter på flata bort til Gaustablilkk Høyfjellshotell og avslutter maratonen der. Hver utøver må følges av en supporterbil og supporten sørger for næring, bekledning og moralsk støtte underveis.
Artikkelen fortsetter under bildet
Få jenter i ekstreme konkurranser
Et enkelt internettsøk viser at det finnes flere og flere ekstreme idrettskonkurranser å velge i. Antall deltakere stiger også. Til tross for dette har ikke denne trenden tatt helt av hos kvinnelige løpere.
Da Norseman ble arrangert for første gang i 2003 var det kun 18 personer som stilte til start. Alle var menn. Antallet har økt betraktelig siden da – i år var det 3100 personer som søkte om deltakelse. Kun 250 blir trukket ut. Prosentandelen kvinner har steget, men er kun på 8–9 prosent, og der har den holdt seg i flere år. I trekningsprosessen kvoteres kvinneandelen opp til 15 prosent.
– Det er en lang og kald konkurransedag, men vi ser at interessen er stigende, og de jentene som prøver seg synes det er helt fantastisk. Norseman er håndterbart for de fleste godt trente triatleter, både gutter og jenter. Men vi har et røft image, vi deler ikke inn i aldersklasser og tar ikke hensyn til kjønn eller handicap utover rene sikkerhetshetshensyn, forteller Dag Oliver, general manager for Norseman, og legger til at flere jenter er ønskelig.
Denne tendensen korrelerer med andre lange, ekstreme utholdenhetskonkurranser. Også i de lengste ultradistansene ser man at andelen menn er betydelig høyere enn kvinneandelen. Ifølge statistikker over nordmenn som løp 100 km i 2015, er fordelingen svært ujevn. 28 menn tilbakela denne distansen i konkurranse, mens bare fem kvinner gjorde det samme.
– Jeg har ingen anelse om hvorfor det er slik. Ultraløp blir bare mer og mer populært i Norge og ellers, men andelen kvinner vokser ikke, sier Sharon Broadwell, leder for Norges ultraløpsutvalg.
– Kanskje er det slik at menn leser om et ekstremt løp og tenker: «det kan jeg gjøre også!», mens kvinner tenker: «det kan jeg gjøre etter et par år med hard trening.» Det er kjent at menn sprekker oftere enn kvinner, og at kvinner ofte er bedre trent for det løpet de deltar i, forteller Broadwell.
Artikkelen fortsetter under bildet
Jørgen Melau er sjef for sikkerhets- og helseteamet i flere ekstreme utholdenhetskonkurranser, deriblant Norseman. Han forteller at han har forhørt seg litt rundt, og at det faktisk forskes på nettopp dette, om enn ikke her til lands.
– Det er jo ingen tvil om at det er forskjell på menn og kvinner, rent fysiologisk, i form av muskelstyrke, utholdenhet, gjennomsnittsstørrelse på lungene, og så videre, men dette har nok ikke bare med det fysiske å gjøre: Noen mener at det heller kan skyldes selvbilde. Ikke nødvendigvis det at selvbildet til damer er mye dårligere enn menns, men det kan være at menns selvbilde er alt for bra – eller en kombinasjon av disse, forklarer Melau.
Les mer om Jørgen Melau her: Ny forskning på ekstreme utholdenhetskonkurranser
True, basic, unique
Uansett kjønn bør man selvfølgelig delta i akkurat de konkurranser man måtte ønske, og alt er relativt, som man sier. Det som er ekstremt for noen, er helt overkommelig for en annen. Natasha Hagen tok utfordringen på strak arm da hun forstod at Norseman-billetten var i boks. Grunntreninga var der, etter flere maratonløp og mange kilometer i beina. Men spesifikk triatlontrening tar tid. Fra loddtrekningen og til konkurransedagen var det bare ni måneder. Det var bare å implementere sykling og svømming i treningsopplegget og la det stå til. Mye ble satt til side, dagene ble tettpakkede med trening, jobb, skole – og mer trening. Tid med venner måtte skvises inn her og der, eller de måtte tilpasse seg hennes opplegg og bytte ut cafekos med joggesko. Da konkurransedagen endelig var der, med start i iskalde Eidfjord klokken fire om morgenen, var Natasha så klar hun kunne få blitt. 15 (!) timer senere kom hun i mål.
15 timer og ett minutt med hardkjør
– Det var en ubeskrivelig følelse å krysse mållinja og bli tatt imot av support og crew, sier Natasha, og avslutter med en oppfordring til andre jenter som vurderer ekstreme konkurranser:
– Jeg synes helt klar det burde vært flere jenter med og oppfordrer flere til å søke. Bare gjør det, jenter! Det kan virke skummelt med mye trening og lite sosialt liv, men fy søren for en utrolig god følelse det er å krysse den mållinja. Selv om du har måttet droppe mye på grunn av trening, er det verdt det! Man lærer så utrolig mye om seg selv. Hele opplevelsen fra søkeprosessen til du er i mål med det norske flagget er fantastisk – du glemmer alt som heter slit, svette og tårer.
Les også: Hvordan påvirker ekstreme utholdenhetskonkurranser kroppen?
