– Når noen faller fra løpegruppen på grunn av sykdom, ta kontakt, inviter på trening, selv om personen ikke kan løpe. Det er utrolig viktig å beholde den relasjonen, sier Regine Frisch, rådgiver i Kreftforeningen.
– Vi kvinner lever med mye frykt tilknyttet brystkreft. De verste historiene kommer frem i media, mens det ikke snakkes like mye om de som endte bra. Det skaper frykt, fordi hvis det skjer noe dårlig med ei kvinne, tenker vi at det kan skje med oss også. Når vi kjenner en kul i brystet, går det kaldt nedover ryggen, og vi tenker at vi skal dø. Men jeg må si at i veldig mange brystkrefttilfellene går det bra, sier Regine.
Uansett hvor frisk man er, hvor mye man trener eller hvor sunt man lever, er det ingen garanti for unngå kreft.
– Det er utrolig viktig å sjekke brystene og møte opp til kontroll når man er innkalt. Hvis du merker at noe er annerledes enn det pleide være, må det sjekkes. Mange kvinner bortforklarer kroppens signaler, og tenker at det sikkert bare skyldes en hektisk periode. Men det er bedre å sjekke én gang for mye enn én gang for lite. En del krefttilfeller blir oppdaget helt tilfeldig, og det skal man være veldig takknemlig for. Jo tidligere man kommer i gang med behandling, desto bedre.
– Har det noen betydning at noen er i god form hvis man blir kreftsyk?
– Jeg tenker at det ikke skader å være litt i forkant. Det å være i en god fysisk form gjør at du tåler en del ting litt bedre. Men det er ingen garanti for at en maratonløper vil komme seg lettere gjennom en kreftbehandling. Noen i toppform kan også bli svært syke etter cellegift. Men sannsynligheten for å håndtere det kognitivt er kanskje bedre. Vi vet at vi produserer endorfiner når vi løper, som bidrar til bedre psykisk helse.
Den psykiske belastningen
For en som gjerne løper fem mil eller mer i uka, som så blir dårlig av sykdom eller behandling, vil kontrasten være enorm.
– Når man er vant til å løpe langt, og plutselig ikke klarer å gå opp en bakke, eller får beskjed om å gå rolig en kort distanse, kan det være en stor psykisk belastning. Da handler det om å jobbe med aksept for hele situasjonen. Det er viktig å anerkjenne at man nå er i en midlertidig situasjon som gjør at man ikke kan leve som før. Kanskje kommer man ikke tilbake til det som var før, og muligens kommer det senskader, men akkurat nå handler det om å komme seg gjennom behandlingen, forteller Regine.
– Derfor er det viktig å sørge. Det er lov å være lei seg når man må gå en kilometer i stedet for å løpe 15 kilometer.
Som familieterapeut understreker Regine viktigheten av å opprettholde relasjoner når man er syk.
– Og her kommer utfordringen: Det handler om hvor mye man orker. Å se andre løpe rundt, sprette og hoppe, mens du ikke kan gjøre det samme, kan være tungt. Da blir en oppgave å omstille seg fra å trene i et fellesskap med mål om å opprettholde kondisjonen, til å bare være i et fellesskap.
Hvis man er medlem i en løpeklubb, er det derfor viktig å fortsatt være en del av klubben, selv om man ikke kan løpe.
– Kanskje du kan stå og sekundere de andre eller ta med en kanne kakao på trening. Det er også lov å gråte når det eneste man har lyst til er å løpe. Dine løpevenner vil bare omfavne deg. Alt dette krever at kreftpasienten jobber med seg selv for å tåle situasjonen, sier Regine.
– Hva kan man gjøre hvis en kreftsyk ikke kommer på trening?
– Alternativet er å miste hele nettverket sitt. Men her har også nettverket sitt ansvar. Løpere bør strekke ut en hånd når noen faller ut av fellesskapet. Det kan være på grunn av kreft, andre sykdommer eller andre grunner. Nettverket må strekke ut en hånd og vise at de er der for personen. Det er viktig å huske at kreftsykdom kan gjøre noen veldig redde, slitne og med mye smerter på grunn av medisiner og operasjoner. I slike situasjoner kan de kanskje ikke ha nok overskudd til å kontakte andre.
Hele spekteret av følelser
For løpere som opplever å bli syke, vil en av de største utfordringene være å akseptere hvor mye av formen og kapasiteten som sykdommen tar bort.
– Vi mister en god fungerende kropp, god form, trening, nye mål, aktiviteter og nettverk. Man opplever unormalt mange tap, og det er et helt spekter av følelser, fra skuffelse, fortvilelse, frustrasjon og sinne, til ensomhet, beskriver Regine.
– Så når noen faller fra løpegruppen, send en melding. Selv om du hører 20 ganger at noen ikke orker å komme, send en melding igjen. Formidle at vi vet at du har det tøft, men vi ønsker at du kommer likevel. Du er viktig for oss. Vi trenger at du er til stede, kanskje bare for å heie på oss. Løpemiljøet kan hente den personen inn igjen.
Samtidig skal kreftene som trengs for å komme seg gjennom sykdommen spares til den krevende behandlingen.
– Kanskje det eneste man kan fokusere på er å få i seg næringsrik mat? Etter hvert tar man livet tilbake, steg for steg. Samtidig må jeg understreke at under hele prosessen må man lytte til legen og hjelpeapparatet rundt seg. Det er veldig viktig.
– Det viktigste stedet for kvinner som rammes av brystkreft, er Brystkreftforeningen. Det er en stor pasientforening med kvinner som alle har vært borti brystkreft. Der finnes det et godt fellesskap, hvor kvinner samles for å tilbringe tid sammen. De kan også være sammen på fysiske aktiver og turer. Kvinner kan også komme til oss i Kreftforeningen. Vi er åpne for alle kreftpasienter og pårørende, uavhengig av diagnoser, sier Regine Frisch.
RÅD FRA REGINE:
Sjekk deg – sjekk brystene regelmessig, og møt opp til kontroll når du blir innkalt. Hvis du merker at noe er annerledes enn vanlig, sjekk det ut. Det er bedre å sjekke én gang for mye enn én gang for lite. Jo tidligere man starter behandling, desto bedre.
Jobb med din psykiske helse – hvis du får kreftdiagnosen, jobb med å akseptere hele situasjonen. Husk at det kan være en midlertidig situasjon, og at det nå handler om å komme seg gjennom behandlingen.
Gråt – gi deg rom til å sørge. Det er helt lov å være lei seg.
Oppretthold relasjoner – fortsett å være en del av løpemiljøet. Kom på trening, selv om du bare er der for å møte dine løpevenner. Du kan heie på dem eller ta tiden.
Møt folk – oppsøk steder hvor du får støtte, og tilbring tid sammen med mennesker som forstår hva du går gjennom. Ta kontakt med Brystkreftforeningen eller Kreftforeningen.
Lytt på helsepersonellet – hvis du ønsker å løpe eller delta i konkurranser under behandling, snakk om det med legen eller fysioterapeuten. Hvis du får beskjed om å ta det med ro og bare gå, følg den anbefalingen.
Finn deg alternativ trening – hvis du ikke kan løpe, finn en aktivitet som passer for deg, for eksempel gåing. Sjekk med helsepersonellet at det er greit i din situasjon.
Ta deg tid – begynn i det små og ta det steg for steg. At det er tungt nå, betyr ikke at det alltid vil være slik.
