I løpet av et år har vi i Runner’s World testet mye forskjellig – alt fra løpesko, klokker, ørepropper, shorts og jakker. Noen av produktene er innovative nylanseringer, andre er oppgraderinger av kjente produkter. I jakten på hva som faktisk...
×
Logg inn for å lese
×
Glemt passord
vil du lese denne og andre eksklusive artikler pa nett?
Er du allerede abonnent?
Bli RW-medlem!
Som medlem får du tilgang til alt innhold på runnersworld.no samt tilgang til arkivet og digitale utgaver. Du får også treningsprogram på alt fra 5 km til maraton, tilpasset ditt nivå. I tillegg følger en rekke medlemsfordeler, avhengig av hvilken medlemspakke du velger.
Du har de idrettsutøverne som kommer helt ut av det blå, som plutselig har gjort et byks utviklingsmessig og helt uventet befinner seg på toppen av resultatlistene. Og så har du den idrettsutøveren du får øye på lenger bak i feltet, han som har noe i blikket. Neste gang du ser ham ligger han i tetgruppa. Året etter, når du nesten hadde glemt ham, krysser han mållinja først. Det er utøveren som har gått gradene, tatt steg for steg og kost seg på vei opp trappa, uten å rope særlig høyt om at HER KOMMER JEG. Det er Jacob Boutera.
Foto: Tonje Lien Wold
På de grønne tribunesetene på Bislett stadion sitter en far og en sønn. Det har lenge vært en tradisjon å reise fra Aurskog og inn til hovedstaden når Steinar Hoen åpner maratonporten og inviterer til Bislett Games. Faren ser bort på sønnen og sier:
«Kanskje du løper her til neste år?»
Året er 2018, og gutten har løpt i snart to år.
– Det var jo relativt urealistisk ut ifra hva jeg hadde prestert det året, forteller en talefør og ydmyk Jacob Boutera fire år senere.
Men faren fikk rett.
2016 / trinn 0: Bakkeplan og Bislett Games
Hundre åkerlapper og to kebabsjapper øst for Lillestrøm Ligger Aurskog. Etter ytterligere noen kilometer omkranset av åker, forteller GPS-en oss at vi er fremme. Et rødmalt hus mellom et skogbryne og et jorde. I gangen ligger det et lass med løpesko fra den nye sponsoren On, på soverommet er det rigga til et tilsynelatende provisorisk, men velfungerende høydetelt. Jacob Boutera har flyttet hjem igjen til barndomshjemmet og lever toppidrettstilværelsen. Han skjenker nybrygget kaffe og begynner å prate.
– Jeg begynte å løpe som 19-åring, i 2016. Da hadde jeg nettopp flytta til Bergen for å studere juss, og hadde lagt opp som fotballspiller. Det hendte jeg tok noen turer innom friidrettsbanen for å kjøre ei økt, mest for å være i respektabel fysisk form, forteller han.
På en av øktene traff han på en åpen og sosial kar som begynte å stille spørsmål. Han ville vite hva gutten som drev og pressa runder holdt på med, om han løp for noen klubb.
Mannen var Asgeir Thomassen, trener for mellomdistanseløperne i friidrettsklubben Gular, og samtalen endte med at Jacob møtte opp på neste fellestrening.
Den korte, tabloide versjonen er slik: Wow, for en tilfeldighet, for et talent. Seks år senere løper han i landslagsdrakt i VM.
I den lange versjonen ser vi at tilfeldighetene kanskje ikke er så tilfeldige likevel, og at suksessen først og fremst skyldes en iboende målrettethet som Jacob har hatt med seg helt fra barnsben av.
For selv om studietida hadde begynt og fotballkarrieren var avslutta, følte ikke 19-åringen seg helt ferdig med idretten. Og dragninga mot løping, som hadde fulgt ham hele livet, lå der fortsatt.
– Jeg har alltid vært over snittet interessert i løping, alltid vært på Bislett Games med pappa, som også holdt på med løping i sin tid.
Men da han startet i Gular var det ikke med mål om å kvalifisere seg til VM, men først og fremst på grunn av miljøet og egen utvikling.
– Gular hadde et stort og bra miljø på den tida, mange løpere på nasjonalt nivå. For min del var jo det veldig høyt. Og som dårlig trent ble jeg jo bedre ukentlig, det var veldig gøy og motiverende.
Han tar en kunstpause.
– Nå er det veldig vanskelig å bli bedre, så jeg savner egentlig det litt, ler han.
2017 & 2018 / trinn 1 & 2: Målrettet jobbing
Det var altså ikke helt tilfeldig at Jacob løp rundt alene på friidrettsbanen i Bergen tilbake i 2016. Han hadde vært en dedikert fotballspiller i flere år, så det å gi helt slipp på det og kun fokusere på studiene, var ikke helt forenelig med hvem han var. På spørsmål om han alltid har vært målrettet, kommer det et kontant ja som svar.
– Jeg drev og rydda litt på rommet mitt her om dagen og fant treningsdagbøker fra de aller første fotballsesongene, kanskje jeg var 10–11 år, forteller han.
Guttelaget han spilte på, ble en periode trent av Steinar Pedersen, som med Borussia Dortmund ble første nordmann til å vinne Champions League.
– En dag hadde han med seg en perm på trening. Der var alt dokumentert, hele fotballkarrieren hans i en perm. Jeg syntes det var veldig inspirerende. Så etter det begynte jeg å dokumentere alt av trening.
Og treningsdagbøkene hans er mer enn bare tider og hjertefrekvens. Jacob er glad i å skrive, så øktene krydres med refleksjoner og tanker.
Det er fint å bla tilbake når det butter imot.
For det har butta litt innimellom.
Selv om den korte og bratte karrieren hans er definisjonen på en solskinnshistorie, så har han måtte drøye litt på noen trappetrinn, før han har skjøvet ifra og kommet seg videre.
2019 / trinn 3: En lang seiersrunde
Først da han var i gang med sin tredje friidrettssesong skjønte han at dette kunne bli til noe. Året før hadde han sittet på tribuna og sett på Bislett Games. I 2019 fikk han, som faren spådde, delta selv. Tidligere den våren hadde Jacob løpt flere 1500-meterløp på 3.45. Målet for sesongen var å karre seg rett under. 1500-meteren under Bislett Games var en av de siste forøvelsene, og stemningen steg i takt med at tribunene fyltes med folk. Jacob vant på tiden 3.42.
– Jeg så for meg at hvis jeg løp på 3,44.90, så hadde jeg fått ut det jeg var god for det året. Men så tok jeg det steget, og EM-kravet var bare så vidt under 3.40 på den tiden. Da skjønte jeg at jeg kanskje kunne klare å komme meg dit. Jeg hadde jo tatt løpinga seriøst sesongen før, men jeg hadde ikke resultater som indikerte at jeg kunne ta det ordentlige steget.
Det var et stort øyeblikk. Og selv ikke løpere på Jacobs nivå er bortskjemt med å vinne løp.
– Vi løper jo primært for tider, ikke for plasseringer. Det er veldig sjeldent man vinner løp, og det var første gang for min del. Med hele familien var til stede, spredt rundt på stadion, ble det en lang seiersrunde, ler han.
2019 ble kronet med en tredjeplass i NM. De to foregående trinnene var forsert: I 2017 var målet NM-deltakelse, i 2018 var det oppjustert til NM-finale. Han hadde tatt det neste steget opp.
2020 / trinn 4: Nedturer, perser og sjanser
Da pandemien inntraff, bestemte Jacob seg for å ta tak i akillesproblematikken som hadde plaget ham en stund. Operasjonen hos spesialisten i Sverige gikk tilsynelatende bra, stingene ble fjernet og han var klar til å begynne å løpe igjen. Men, operasjonssåret så ikke ut til å gro helt som det skulle.
Jacobs søster studerte medisin og jobbet på Haukeland universitetssykehus på det tidspunktet, så en kveld tok Jacob et bilde av såret og sendte til henne. Tilfeldighetene ville ha det til at hun var på vakt den kvelden, og viste bildet til kollegaene sine, som var enige om at Jacob burde ta turen innom. Postoperativ sårinfeksjon ble konstatert, antibiotika ble utskrevet, og Jacob ble sendt hjem.
På vei ut fra sykehuset kom en annen lege løpende etter ham.
Han hadde også fått se bildet og mente at det var for stor risiko å sende ham hjem, siden området rundt akilles er så tynt og skjørt.
Hvis bakteriene fra såret satte seg i selve sena, ville løpekarrieren være over.
Jacob ble lagt inn på sykehuset, og det som i utgangspunktet skulle ta seks uker vekk fra løpinga, tok i stedet fem måneder. Men så fort gipsen endelig kunne fjernes, var han i gang med alternativ trening.
– Jeg holdt på med det i rundt to måneder før jeg kunne begynne å løpe. Da starta jeg pent med ett minutt løping, ett minutt gange. Jeg hadde aldri vært skada før, og tenkte at det komme til å ta minst ett år før jeg var tilbake. Men i ettertid, etter mer erfaring med skader, har jeg forstått at kroppen kommer seg fort. Man har liksom formen inne. Jeg persa faktisk på alle distanser den sommeren, forteller han.
Ett trinn til opp trappa. Det vitner om et klokt hode over de løpende beina, men det sier også noe om å ta sjanser.
– Av og til går man på en smell, men det er den eneste måten å bli bedre på.
Jacob Boutera
Det å kunne se tilbake på en idrettskarriere vel vitende om at du har gjort ditt beste, er viktig for Jacob. Og det henger sammen med å tørre å satse. Han vil ikke sitte der om ti år og tenke at «jeg var jo ganske lovende, burde ha gitt det en sjanse», det finnes nok av de historiene.
– Jeg har ikke så mange år igjen på toppnivå, en idrettskarriere er ganske kort i det store og hele, så på et eller annet tidspunkt må man bare prøve.
Han tror noen idrettsutøvere i dag er redde for fallhøyden og bruker jobb eller studier som en valgt begrensning, for å ha noe å skylde på, hvis man ikke når toppen.
– Mange tenker nok at hvis de prøver veldig hardt, men ikke får det til, så betyr det at de har mislykkes. Men jeg ville aldri tenkt slik om noen som ga alt. Det er jo bare et ærlig forsøk og det vil man applaudere uansett. Så jeg håper at flere kan tørre å satse. Jeg synes det er kult når folk gir prosjektene sine et ærlig og hardt forsøk. Jeg tror ingen vil angre på det.
2021 / trinn 5: Hinderturnéen
Bergen-studenten hadde flyttet hjem under pandemien, jusstudiene fortsatte på Universitetet i Oslo og klubben var ikke lenger Gular, men Ull/Kisa. 1500 meter var også så smått byttet ut med 3000 meter hinder. Etter et hinderløp i Belgia i mai på 8,27, innså han at OL-kravet kun var fem sekunder unna. Plutselig hadde han Tokyo i sikte.
– Det var ikke noe jeg hadde tenkt på før den sesongen, men da jeg først var så nærme, ble hele våren brukt på å ta det kravet.
På grunn av få gode hinderløp i Norge, måtte han ut på Europa-turné.
– Det var aldri noe alternativ å ikke prøve.
Jacob om jakten på OL-kravet.
– Med de tidene jeg løp på da, var jeg ikke garantert plass i de store stevnene. Du er helt i grenseland og får beskjed veldig kort tid i forveien hvis du er inne, forteller Jacob.
På den måten blir det vanskelig å legge en god, langsiktig og bærekraftig plan. I tillegg nærmet kvalikfristen seg, for OL gikk unormalt tidlig det året. Det ble en slitsom og krevende rundtur, som endte med tretthetsbrudd i stedet for kvalik.
– Men det var aldri noe alternativ å ikke prøve. Det er fire – eller tre i dette tilfellet – år til neste OL. Selv om et tretthetsbrudd er en høy pris å betale, så tror jeg man må ta risiko noen ganger. Av og til går man på en smell, men det er den eneste måten å bli bedre på, tror jeg.
2022 / trinn 6: EM og VM
De som fulgte med på friidrettsmesterskapene i fjor, vet at tretthetsbruddet ikke ble noe stort hinder i hinderkarrieren: Gull i terreng-NM kort løype, sølv på lang løype, deltakelse i VM og beste nordmann i EM-finalen, tross en liten dukkert nedi vanngrava.
– Ja, det har i grunn vært sånn siden jeg begynte å løpe. Det har aldri tatt av, men jeg har gått gradene. På et eller annet vis har jeg alltid klart å karre meg opp på neste nivå, selv om det til tider har vært litt skader, og selv om det tidvis har føltes helt urealistisk. Men vi får se nå da, nå begynner det å bli vanskelig, ler han.
Kravet til neste års VM er under 8,15, hakket kvassere enn fjorårets 8.22. Det er bare én nordmann som har løpt raskere gjennom tidene. Og løper du på 8,15 snakker vi toppnivå i Europa. Det nye rankingsystemet spiller også inn, og gjør at det nesten handler mer om hvor man løper enn hvor fort man løper. Det helt klart enkleste er å løpe under kravet, og slippe det strategiske, tidkrevende rankingspillet.
– Jeg vet ikke, det er vel det neste steget, vi får se til sommeren. Men jeg har jo trua, man må jo ha det.
Boutera blir ofte omtalt som «treningskameraten til Ingebrigtsen» i norske medier. I vinter har han vært med på treningssamling både med Ingebrigtsen-brødrene I Flagstaff, Arizona, men også med sponsoren On sin treningsgruppe i Boulder, Colorado. On Athletics Club trenes av langdistanseløperen Dathan Ritzenheim, som har representert USA i tre OL, og Jacob forteller om to ulike tilnærminger til løpinga i henholdsvis Ingebrigtsen- og On-leiren.
– Den største forskjellen er nok forholdet de har til det de holder på med. I Colorado er de glad i å løpe på den litt mer romantiske måten, hvor man også jakter variasjon og opplevelser. «I går løp vi her, så i dag kjører vi ti minutter for å løpe der». Det er en litt mer laidback old school løpekultur, mens Ingebrigtsens er i helt andre enden av skalaen. I Flagstaff bodde vi i et hus ved siden av en grusvei, og da løp vi på den grusveien hver dag. Fem-seks kilometer for så å snu. Ellers løp vi på mølla. Ganske mekanisk.
I Norge er alle innforstått med hvordan eliten trener, og forsøker å kopiere det etter beste evne. Men Jacob kan fortelle at Marius Bakken/Ingebrigtsen-filosofien er i ferd med å spre seg utover Norge og Skandinavia, og nevner at blant annet løperne ved universitetet i Flagstaff og den Boulder-baserte gruppen Tinman Elite nå løper dobbelt terskel.
– Det er veldig gøy, men samtidig veldig kjedelig. Det er ikke noe spennende å gå inn på Strava på en tirsdag, alle har jo vært på Bislett og løpt 1000-metere. Til nå har det vært gøy å følge med på hvordan utlendinger løper, men snart kan vi vel bare slutte med treningsoppdateringer, ler han.
2023 / trinn 7: Hvor fort kan beina gå?
Han motiveres veldig av å ha noe så spesifikt som et VM-krav som mål, han vet hva han går glipp av hvis han ikke klarer det. Samtidig forsøker han å ikke la det definere hele sesongen.
– Si jeg løper 8.14,99 – da er sesongen en suksess. Men løper jeg 8.15,01, så er det fiasko. Skal det være så svart-hvitt, har jeg tenkt litt på. Er det forskjellen på en vellykka og en mislykka sesong? Prestasjonen er jo tilnærma identisk, du klarer nesten ikke å stoppe klokka så fort en gang.
Han forsøker med andre ord å se bak tallene, og heller gjøre det han kan for å sannsynliggjøre det å løpe så fort.
– Og hvis jeg klarer det, så er det ikke noe som er bedre enn det, men hvis jeg kommer veldig nærme, si jeg løper på 8.17, men har gjort alt jeg skulle, så er det nivået. Da får jeg ikke gjort noe mer enn det. Men da har jeg forhåpentligvis gjort alt jeg kunne for å komme dit. Og så får jeg heller evaluere prosessen, og hvis det ikke er mer å hente, så er jo det en form for suksess det også, for da har jeg optimalisert prosessen.
Han er opptatt av å ha nettopp prosessen som en del av målet. Ikke bare utfallet, for utfallet kan man ikke alltid styre.
– Jeg prøver å finne den balansen der, men det er ikke så lett siden sporten er så målbar. Her er det ikke snakk om dårlige ski eller en medspiller som bommer på en pasning – det er bare deg sjæl.
– Til syvende og sist handler det om hvor fort du klarer å få beina til å gå.
JACOB BOUTERA
26 år
Fra Aurskog
Studerer juss ved UiO
Fast sidekick i podkasten I det lange løp.
Perser:
1500 meter: 3.40.23
Mile: 3.57.38
3000 meter: 7.51.15
3000 m hinder: 8.21.69
Meritter:
Flere NM-medaljer, blant annet gull og sølv fra i terrengløp i år.
Ekteparet Mari Fenre og Tobias Dahl Fenre er begge tatt ut til VM i terreng- og fjelløping som starter i Innsbruck i dag, 6. juni. Her får du et innblikk i alt fra treningen deres til mentale strategier og skovalg.
Som første norske kvinne deltar Gabriella Mathisen denne uken på verdens mest fientlige løp, Jungle Ultra, gjennom Amazonas. Fortiden hennes har gjort henne råere, klokere og sterkere.
De beste øktene er faktisk de du gjennomfører, uansett hvor mange minutter de består av. Løp heller fra tidsklemma med disse øktene på 25 minutter eller mindre.
Etter en sterk fjerdeplass i Zegama-Aizkorri, sikter Sylvia Nordskar mot topp ti i terreng-VM i Østerrike. Bli bedre kjent med fjell- og ultraløperen her.
Her kan du som RW-medlem lese de siste utgavene digitalt.
SISTE UTGAVE:
Årets andre utgave er også vår-utgaven, med stor test av de nyeste mengdeskoene slik at møtet med den bare asfalten blir så mykt og skånsomt som mulig. Vi møter to av landets beste fjelløpere, Sylvia Nordskar og Tobias Dahl Fenre som er klare for fjell- og terreng-VM i Østerrike i juni, og får et innblikk i deres svært ulike treningshverdag. Ut ifra deres erfaringer gir vi deg gode råd til hvordan du kan optimalisere din treningshverdag slik at balansen i tidsklemmeregnskapet ender med formutvikling.
Av andre godsaker i denne utgaven, kan vi nevne et møte med superpensjonisten Atle Nytun som fant løpegleden i voksen alder, en større reportasje om løperne i det krigsherjede Ukraina, kvinners erfaring med løping i overgangsalderen, interessante fakta om hvordan løping påvirker sexlivet, og et innblikk i treningshverdagen til Hanne Mjøen Maridal.
I treningsseksjonen byr våre dyktige spaltister på formtoppingstips, løpeteknikk, alt om hvordan og hvorfor du bør lage ditt eget testbatteri og teste formen jevnlig, samt en grundig gjennomgang av både ernæringsmyter og fot- og ankelskader.
I den første utgaven i 2023 møter du blant annet Jacob Boutera som forteller om sin korte, men bratte løpekarriere. Andre løpere er forfatter og barfotlegende Christopher McDougall, Norges raskeste maratonløper på kvinnesiden, Runa Skrove Falch, og ultraløper og løpsarrangør Mona Kjeldsberg som har løpt Norge på langs på sti.
Fysioterapeut Eli Anne Dvergsdal gir deg en grundig gjennomgang av tøying – lønner det seg eller ei? Idrettsvitenskapsgutta Askild og Ånung skriver om henholdsvis styrke og alternativ trening, og treningsfilosofi og verdigrunnlag. I tillegg får du teknikktips, terrengtips, oppskrifter og øktforslag – for å nevne noe.
av Runner's World Norge / Annonsørinnhold fra Springtime
Runner’s World inviterer til en fullspekket løpeuke i Portugal 25. mars til 1. april. Redaktør Sara og spaltist Askild er med som instruktører – her forteller de deg hva de mener er det beste med denne uka.
I flere år har Springtime invitert til treningsuke sammen med Runner’s World i Monte Gordo, Portugal. Nå pakker vi kofferten full av løpesko igjen, og reiser ned siste uka i mars.
Bli kjent med de norske instruktørene i videoen lenger ned.
Mer enn bare løping
En ukes løpeferie byr på så mye mer enn bare løping. Springtime har mange ulike instruktører på plass, og du kan velge blant 50 forskjellige økter i løpet av uka.
Hver morgen starter med yoga og jogg i soloppgangen på stranda, deretter følger danseøkter, forskjellige styrkeøkter og sirkeltrening på løpende bånd. Kanskje tilbys det kampsport, vanngym og kettlebelltrening akkurat den uka du skal dit?
Utvalget varierer litt fra gang til gang ut ifra hvilke instruktører som er til stede, men et godt og bredt grunnutvalg er alltid på plass.
På ettermiddagen er det stort sett duket for løpeøkt nummer to, her finner du varierte kvalitetsøkter for alle.
Det legges selvfølgelig til rette for mer enn bare trening: Foredrag, mingling i strandbaren og hyggelige fellesmiddager på hotellet, for å nevne noe.
Norske og svenske instruktører
Springtime og Runner’s World Sverige stiller med et kyndig kobbel av trenings- og løpeinstruktører. I tillegg reiser to fra den norske RW-redaksjonen ned; redaktør Sara Skarabot Pedersen og RWs faste idrettsvitenskapsspaltist, Askild Vatnbakk Larsen.
Her forteller de om løpeuka i Portugal:
NESTE LØPEFERIE MED RUNNER’S WORLD ER 25. MARS – 1. APRIL 2023
I 2024 kan din olympiske løpedrøm bli virkelighet. For første gang i historien, er alle løpere uansett nivå invitert til å løpe maraton i OL.
Marathon Pour Tous – eller maraton for alle, som det heter på norsk – er helt gratis. Med 20 024 plasser tilgjengelige, er det hvertfall en teoretisk mulighet for å knabbe til seg et startnummer på den olympiske startstreken i Frankrikes hovedstad.
Men registreringen er ikke som et klassisk lotteri, slik det fungerer på de største storbymaratonene i verden. I tillegg til at du registrerer deg og får et lodd i lotteriet, som trekkes i starten av 2024, følger det forskjellige utfordringer som må gjennomføres:
I appen kalt ClubParis2024 kreves det at du deltar og loggfører ulike utfordringer som er organisert ELLER fullfører daglige aktiviteter og samler 100 000 poeng før 31. desember 2023.
I mobilappen til Mass Participation Marathon er du nødt til å delta og loggføre fire løpe-utfordringer i måneden.
Maratonløypa
Den olympiske løypa i Paris er satt med stor symbolikk og inspirert av kvinnenes marsj til Versailles i 1789. Det massive øyeblikket i Frankrikes historie hvor mellom 6000 og 7000 kvinner fra Paris marsjerte gjennom hovedstaden mot slottet i Versailles, før de tvang kong Ludvig den 16. tilbake til Paris for å åpne matlagrene. Til slutt skrev han også under på menneskerettighetserklæringen.
Fra starten i sentrum av Paris, går maratonløypa gjennom byens mest ikoniske monumenter. Løypa svinger ut til Versailles-regionen, før løypa går i mål ved den vakre Les Invalides-parken i Paris.
Sist ut på OL-prgorammet
Kvinnenes maratondistanse er satt opp som lekenes aller siste øvelse den 11. august 2024. Herrene løper sin maraton dagen før. I tillegg til 42,2 kilometer, kan du også løpe en 10 kilometer. Mildistansen arrangeres på samme dag og er åpent for alle over 16 år. Ingen av de åpne distansene har fått noen dato ennå, men du kan bli med i Club Paris 2024 eller laste ned appen Mass Event Running allerede nå.
Du kan både forbedre løpsøkonomien og forebygge skader gjennom styrketrening – og da ikke minst med plyometrisk trening, bedre kjent som spensttrening. Her er fire enkle øvelser ingen løpere burde hoppe bukk over.
Løping er først og fremst en aerob treningsform. Det betyr at vi i hovedsak stimulerer kroppens oksygentransporterende evne – ofte generelt betegnet som kondisjon. Men for at vi skal kunne utnytte motor-kapasiteten optimalt, trengs også et funksjonelt karosseri i form av sterke, fleksible muskler og sener, velfungerende ledd og stabiliserende ligament.
Dessuten er vi avhengige av å synkronisere bevegelsesmønsteret vårt på den mest effektive måten. Og det er her styrketreninga kommer inn. Den bidrar både til at vi løper mer økonomisk og ikke minst til at vi tåler all løpinga.
Hva er den beste styrketreninga for løpere?
Den beste styrketreninga for løpere er den som faktisk blir gjort. Enten det er tunge baseøvelser med vekter, basisstyrke med egen kroppsvekt på stuegulvet – eller plyometrisk styrketrening.
Den treninga som blir gjort, er den treninga du synes er gøy. Hvis du er lei knebøy og markløft etter mange timer inne på gymmen i vinter, test ut litt spensttrening til en forandring.
Tungt, ja.
Løpsspesifikt, ja.
Gøy, ja!
Her er fire enkle, men effektive øvelser.
Knebøy med opphopp
Start med bøyde ben og armer, hold armene samlet foran brystkassa. Hopp rett opp med et kraftfullt fraspark og sving samtidig armene nedover og bakover. Land mykt ve då bremse opp bevegelsen til du har cirka nitti graders vinkel i kneleddet. Skyt direkta opp igjeni et nytt eksplosivt opphopp. Gjenta 8–10 ganger.
Spretten skigange / Sprunglauf
I denne øvelsen hopper du framover fra fot til fot med en overdrevet, løpslignende bevegelse i bein og armer. Trykk fra kraftfullt i bakken og løft opp svingbenet, tenk at du skal henge litt i lufta før du lander. Forsøk å ha så kort kontakttid i bakken som mulig og jobb deg framover i cirka 30 meter.
Ettbenshopp
Stå på ett ben og hopp kraftfullt oppover og noe framover. Land på samme ben med en liten svikt i kneleddet. Trykk til direkte og gå inn i neste hopp. Tenk at du skal hoppe – eller hinke – så høyt du klarer i en lett framoverdrivende bevegelse. Gjennomfør 8–10 kontrollerte hopp i en jevn, kvikk og kontrollert rytme med kort kontakttid i bakken. Skift ben og gjenta.
Opphopp på kasse
Start med en passe lav boks hvis dette er uvant for deg, og få inn en god teknikk før du begir deg opp på høyere høyder. Bøy i kneleddet og skyt ifra med begge føttene opp på boksen. Bruk armene. Hopp forsiktig ned igjen og dem kraften i landingen ved å svikte i knærne. Ta ny sats og hopp opp igjen. Gjør 8–10 repetisjoner.
