Jørgen Myking er et utpreget konkurransemenneske som har trent hele livet, og med det opparbeidet seg en evne til å presse seg svært hardt i konkurranse. Her er hans tips.
Jeg har alltid hatt et lidenskapelig konkurranseinstinkt fra ganske ung alder. Det spilte liten rolle hva det ble konkurrert i – alt fra førstemann til å kle på seg, til å score flest mål i en fotballkamp. Man kan vel si at jeg har vært heldig med å finne en mening og glede ved det å konkurrere.
Konkrete målsettinger
Det å sette meg et mål er helt avgjørende for å kunne opprettholde treningsmotivasjonen gjennom året, og få kontinuitet i treningen. Selv om jeg er veldig glad i å trene så er det ikke dermed sagt at jeg alltid gleder meg til å dra ut, og det er dager hvor jeg synes den berømte dørstokkmila er ekstremt lang.
For tre år siden var det å bli topp 100 i Vasaloppet et stort mål, men det er vanskelig. Første året ble jeg 299, andre året 154, og i år klarte jeg målet og ble nummer 58. Det er utrolig moro når man har lagt ned så mye innsats og tid. For å nå sånne mål kreves det en viss mengde trening – også for at selve løpet skal være gøy og bli en positiv opplevelse. Samme i Oslo maraton hvor det tok meg tre forsøk å komme inn på målet under 3 timer – 2.58.59.
Pusher hardere
Jeg setter meg ofte litt hårete mål så jeg har noe langsiktig å jobbe mot, og noen kortsiktige, realistiske mål basert på hva jeg tror er oppnåelig per nå. Mål er altså alfa og omega. Uten dem ville jeg ikke hatt noen grunn til å gjennomføre de spesifikke øktene. I disse bruker jeg de mentale strategiene mine, eller bare fokuserer på arbeidsoppgaver. Men skal ikke legge skjul på at det ofte kan være andre ting, som hvilken pizza jeg skal spise når jeg er ferdig, eller hvor enormt dritt jeg har det nå.
Jeg tror det at jeg har så konkrete mål gjør at jeg pusher meg litt hardere, fordi det kanskje betyr litt mer for meg. I tillegg så tror jeg at det å presse seg er veldig trenbart, og at jeg har gjort det så mye over så mange år, at jeg rett og slett har et annet forhold til den «smerten» som oppstår. Det er både vondt og tungt veldig ofte, og da spesielt på de hardere øktene.
Strategier underveis
Underveis i de verste øktene kan jeg tenke veldig mye forskjellig. Ofte visualiserer jeg at jeg ligger på ryggen til for eksempel Anders Aukland opp første bakken i Vasan, og at jeg ikke kan slippe den.
I selve konkurransesituasjonene har jeg flere strategier i tillegg til å tenke på arbeidsoppgavene som jeg bruker slik at jeg får presset ut det jeg er god for, og gjerne litt til:
• Jeg visualiserer ofte konkurransen flere dager i forveien, og bestemmer meg på forhånd hvilke tanker jeg skal tenke og hva jeg skal si til meg selv slik at jeg trigger meg selv til å pushe videre. Når jeg er blitt skikkelig sliten kan jeg si «nå er du rå,» eller «det blir bedre, bare fortsett å pushe».
• Jeg bruker også målsettingen min og den følelsen av skuffelse jeg vil få når jeg kommer i mål hvis jeg ikke har gitt alt jeg er god for. Det finnes ingen dårligere følelse hvis man vet at man ikke har gjort sitt aller, aller beste, og det finnes ingen bedre følelse enn når man har gitt absolutt alt og klart å vinne den indre kampen mot seg selv under et løp. Det er mestring på høyt nivå, og som jeg tror flere burde oppsøke.
• Jeg kjenner på smerten som oppstår når jeg gir alt, og fokuserer på det benet som er så tungt eller hvordan jeg hiver etter pusten. Så flytter jeg fokus til det andre benet, så til armen og så videre. Da forsvinner ofte smerten alle andre steder.
• Jeg pleier å rangere opplevelsen av smerte opp mot hverandre. Hvis 20 er den verst tenkelige smerten – hvor vondt har jeg det nå? Hvis jeg da kommer frem til at den er på typ 14 så vet jeg at da er det jo ikke så ille, og at jeg da har mer å gå på.
Gjøre det skikkelig
Jeg bruker også gleden ved det å ha en frisk og fullt fungerende kropp som en motivasjonskilde i treningen. Jeg føler meg heldig som kan løpe, sykle eller gå på ski når jeg ønsker det. For meg er det en frihetsfølelse som gir meg glede og mestring. Jeg tror det er viktig å finne noe man synes er gøy fordi det er det eneste som er bærekraftig på lang sikt. Tilegne seg kunnskap så man ser verdien av treningen, og at den er ferskvare. Om man liker det eller ei så kan faktisk den treningen du har gjort jevnlig to ganger i uken i over 30 år skille mellom om du kan holde deg sprek som «gammel».
Jeg er for å ha litt struktur i treningen sin så kvaliteten blir høyere, og ikke preget av litt her og litt der. Også tenker jeg at når man først er på trening så får man gjøre det skikkelig. Alle har forskjellige utgangspunkt, men på innsats stiller alle likt, og man kommer faktisk langt med innsats. 90 % av makspuls er likt både for en godt trent og en som er litt dårligere trent.
Favorittøkter:
- Elghufs med staver i korken 5×6 min (hardt).
- Langtur på ski 3–6 timer (halvhard).
- Rolig løpetur på sti i Nordmarka 2-4 timer (rolig).
- 8×4 min motbakke på mølle (hardt).
Den tyngste økta:
Motbakkeintervaller med noen som er litt bedre enn meg er noe jeg synes er sinnssykt hardt, fordi jeg vet hvor vondt det kommer til å bli. 8 x 4 min på mølla er også noe jeg gruer meg litt ekstra til, hvis jeg kan si det sånn.
