Til tross for at man til stadighet debatterer tekniske aspekter ved løping, finnes det dog en bred enighet om visse trekk ved løpesteget. De aller fleste innen løpeverdenen har vært enige om hvilke faktorer som gjør steget mest effektivt. Dette være seg en effektiv armpendling i aerodynamisk retning, et høyt bekken og rask tid i bakken, fortrinnsvis med mellom- eller forpartiet av foten, alt ettersom hvor fort man løper.
Nå har imidlertid et svensk forskerteam kommet frem til at dette kun er erfaringsbasert vrøvl. Etter lang tid med fysiologiske tester lanserte de i dag – på en privat og eksklusiv pressekonferanse – hvordan man egentlig skal løpe.
L-G Skoog (i gul trøye) med forskerteam forteller om sin nye forskning. De oppmøtte fikk selv teste den nye teknikken.
– Glem alt du har lært om forfotløping, sier den svenske løpeeksperten L-G Skoog. Sammen med toppløperen Lars Södergård demonstrerte og forklarte han i dag hvordan man som løper kan spare krefter og energiforbruk med den nyoppdagede teknikken.
– Etter hvert som man har tilvendt seg denne teknikken, viser testene våre at man kan flyte komfortabelt i en langt raskere fart enn tidligere. Med andre ord øker den anaerobe terskelen i takt med internalisert teknikk, forklarer Skoog videre.
– Poenget er at man må hente kraft fra bakken. Det gjør man ved et realt stem, gjerne med hælen. Alle våre biomekaniske tester vider at en lett til moderat knekk i hofteleddet forsterker kraftutviklingen, i og med at man bruker de store setemusklene til å skyve seg frem mot neste hæl-isett. En krum rygg reduserer dessuten luftmotstanden, forklarer Skoog.
Maratonløper Lars Södergård demonstrerer den effektive løpeteknikken med hæl-isett, knekk i hofteleddet, krum rygg og lett sprikende armer for ekstra kraft.
Maratonløper Lars Södergård har fått gleden av å være Skoogs testkanin gjennom de siste årene mens forskningen har pågått. Södergård la egentlig opp maratonkarrieren i fjor, men uttalte på pressekonferansen i dag at han er sikker på at han kan nå nye høyder nå som den nye teknikken er innøvd.
– Nå faller det seg helt naturlig å løpe slik – jeg kan ikke fatte at ingen har oppdaget dette tidligere. Totimersgrensen på maraton er innen rekkevidde, slår han fast.
