De tre løperne i Team New Balance hadde alle pers som mål i verdens største halvmaraton. Her er tre svært fornøyde løpsrapporter.
Et pulserende Gøteborg viste seg stolt frem under lørdagens løp. Dette var ikke et løp kun for løpere, men en ren folkefest for byens innbyggere og tilreisende. Løypa krydde av et engasjerende publikum. Høylytte og glade roper de navnet ditt.
De tre som stod spente og klare på startstreken fra Team New Balance var Lisa Svisdal, Nils Petter Eckhoff og Pål Jostein Onsrud. Alle tre med pers i tankene. Her er deres rapport fra løpsdagen.
Lisa Svisdal:
– Jeg fikk et ekstra gir!
Nervene kom snikende innpå i dagene før løpet. Mitt første halvmaraton siden 2013, hva kunne jeg forvente av sluttid?
Jeg må innrømme at jeg så litt mørkt på de tunge regnfylte skyene da vi parkerte bilen og gikk inn mot Slottsskogen, til start. Men, det var tydelig at været ikke la noen demper på den gode stemningen. Folk strømmet til for å være en del av denne begivenheten.
Været lettet heldigvis og vi fikk perfekte løpeforhold, 12 grader og overskyet.
Løypa i Gøteborgsvarvet går for å være noe kupert og kanskje ikke av de raskeste løypene. Her gjaldt det å disponere farten godt. Etter 5 km gikk det seigt opp første brua, Alvsborgsbron. Jeg var fokusert på å holde teknikken og løpe så energieffektivt som mulig. Farten økte i nedoverbakkene og enda litt raskere på flaten. Kroppen kjentes bra store deler av løpet.
Det var folk i store deler av løypa. Det begynte gradvis å tette seg inn mot sentrum av Gøteborg. Etter drikke stasjonen på Gøtaplatsen gikk det slakt nedover Vasagatan. Jeg øynet nå muligheten til å komme inn under 1.50 og økte dermed farten. Ei dame stakk plutselig hodet sitt frem og ropte «Kom igen nu Lisa»! Aner ikke hvem denne damen var, men det rørte noe ved meg. Jeg fikk et ekstra gir.
Jeg la merke til flere barn i løypa som strakte ut hånda si for en «high -five». Et slik stemning gjør noe med deg!
Løpet mitt ble avsluttet i full spurt inn mot målgang i Slottskogsvallen på tiden 1.52. Jeg var glad og lettet over å være ferdig.
Det ble ikke 1.50 denne gangen, men tiden er uansett min personlig beste tid på denne distansen så langt. Det kan jeg være fornøyd med. Jeg tar med meg mange gode løpeminner og erfaringer fra Gøteborg.
Ønsker å rette en stor takk til Runners World Norge og New Balance for et godt samarbeid og for denne fantastiske muligheten. Veien mot Gøteborg har vært lærerik, krevende men absolutt verdt hver km! Takk til begge gutta i Team New Balance, det har vært en fryd å bli kjent med dere. Håper vi sees igjen på flere løp!
Pål Jostein Onsrud:
– Alt gikk helt etter planen
Da er vårens løpemessige høydepunkt unnagjort og jeg kan med sikkerhet si at det ble et høydepunkt!
Ankom Gøteborg fredag ettermiddag og etter å ha spist den selvfølgelige pastamiddagen bar det bort til expoen for å hente startnummer og deretter legge en god plan for morgendagen.
Planen ble lagt og jeg siktet meg inn på å holde en snittfart på 3:30 min/km, dette ville gi meg en sluttid på 1.13.50 og ny personlig rekord. Samtidig visste jeg at løypa er relativt kupert slik at første halvdelen nok kom til å gå noe saktere enn siste, jeg bestemte meg derfor for ikke å bli stresset dersom jeg skulle ligge noen sekunder bak skjemaet halvveis.
Dagen etter våknet jeg opp til gråvær og lett regn, egentlig et ganske deilig løpevær så lenge det ikke er for kaldt, og med 12-14 grader lå forholdene godt til rette for en god løpedag.
Etter en god frokost på hotellet og en liten times avslapping, var det på tide å bevege seg opp mot startområdet. Valgte å kjøre en relativ kort oppvarming og heller få meg en god plass i startpulja, vet fra tidligere at man fort kan bli stående litt i stampe på store arrangementer så ville prøve å unngå det denne gangen.
Startskuddet gikk og som vanlig var det armer og bein overalt.
Jeg er alltid litt bekymret i starten for å enten snuble i mine egne eller noen andres føtter så jeg pleier som regel å ta det litt rolig de første hundre meterne. Gruppa spredte seg imidlertid raskt utover så det tok ikke lang tid før jeg følte jeg kunne løpe rimelig fritt og avslappet.
Etter en relativ kupert runde i slottskogen bar det nedover til den første av to bropasseringer, Alvsborgbroen.
5 km ble passert rett før broen og jeg så jeg lå ca 25 sekunder bak skjemaet. Selv om dette var noen sekunder mer enn ønsket visste jeg at traseen skulle bli lettere bare jeg kom meg over broen, valgte derfor å ikke bli nevneverdig stresset av dette.
Etter at 5 km var passert ble neste naturlige delmål 10 km. Jeg visste at jeg burde i det minste klare å utligne farten hvis det fremdeles skulle være håp om å sette ny pers og kjente jeg var utålmodig til å komme til 10km-merket for å få en ny update.
10 km passeres og jeg ser at jeg fremdeles ligger 25 sek bak skjemaet. «Greit nok, jeg har i det minste klart å utligne farten, men jeg må likevel øke på litt til skal jeg klare å hente inn de tapte sekundene», tenker jeg.
Neste mål er 15 km og jeg vet at her venter det en ny bropassering, Hisingbroen. Denne er imidlertid på langt nær så stor, lang og seig som Alvsborgbroen så jeg føler jeg ikke taper all verdens til sekunder over denne.
Passerer 15 km og jeg ser jeg har klart å ta igjen 6 sekunder, men ligger fremdeles 19 sekunder bak skjemaet. Føler imidlertid at beina fremdeles er ganske gode så jeg tenker at nå er det ikke noe å spare på og prøve å økte farten et knepp.
Etterhvert som vi løper gjennom sentrum og opp avenyn, er det så mye folk og heiarop at det er umulig å ikke bli inspirert til å løpe det beina klarer.
Ved passering 20 km ser jeg at jeg har tatt igjen det tapte og ligger nå 7 sekunder foran skjemaet.
Inspirert av heiaropene og den positive sekunderingen løper jeg det jeg kan inn mot mål og klokker inn på tiden 1:13:26, ny personlig rekord!
Nils Petter Eckhoff:
– Jeg kan virkelig anbefale dette løpet!
Jeg har løpt en del halvmaraton rundt omkring, og Göteborgsvarvet er helt klart det løpet med best stemning!
Jeg prøvde å sjekke ut løypeprofilen i forkant og hørte litt med de andre på teamet om det var noen bakker å se opp for og når de kom.
Pål mente over broene kanskje kunne være litt utfordrende – og det hadde han rett i. Ellers var løypen flat og fin med en ganske lett avslutning som passet meg bra.
Jeg hadde en plan om å løpe første 11 km på under timen og lå på i underkant av 59 etter 11 km. Kroppen var fortsatt ok og jeg synes kilometerne gikk greit unna – helt til jeg kom til rundt 18 km, tror jeg.
Da fikk jeg kjenne at jeg nok ikke hadde hatt nok langturer i forkant. Skjønte dog at jeg tidsmessig lå greit an til ny personlig rekord og klarte og bite tennene sammen og komme meg til mål.
Siste kilometeren føltes veldig lang, men kunne konstatere når jeg kom i mål at jeg perset med i underkant av 1,5 minutt så var veldig fornøyd med det, siden forberedelsene ikke har vært optimale. Ser nå frem til neste halvmaraton i Panama City 19. juni.
Skal man løpe et ikke alt for vanskelig halvmaraton med god stemning vil jeg anbefale Göteborgsvarvet.
Jeg løp med karbonskoene Fuelcell RC Elite fra New Balance, de er lette og fine, og det føles som jeg kommer lettere opp i fart med mindre energi.
