I spalten Min mentale strategi får vi et innblikk i hva som skjer i topplokket til løpere – enten i hverdagen: Hva skal til for å holde treningen i gang – eller underveis i et krevende løp: Hva holder deg gående? Vi har hørt om de fem basisteknikkene visualisering, målsetting, indre dialog, spenningsregulering og oppmerksomhetstrening, men hvordan blir det brukt i praksis?
Andre løper ut er en av Norges desidert beste ultraløpere, Didrik Hermansen.
Hvordan klarer du å motivere deg for å løpe så langt? Vi løpere får høre dette ofte. Det handler om å ikke la seg stoppe av presupposisjonene.
En presupposisjon er en valgt sannhet som vi kommuniserer bevisst eller ubevisst slik at det vi gjør eller opplever gir mening. Eksempler på dette er utsagn mange nok har hørt tidligere: «etter 30 km møter du veggen» eller «jeg har familie og lite tid til trening». Du må stille deg spørsmålet om slike valgte sannheter bidrar eller begrenser deg i å nå målet du har satt deg. Dersom de er til hinder bør du dissosiere/fjerne deg fra dem. Dersom du tror de kan bidra, er de positive og du bør omfavne og assosiere deg med dem. Dette kan kalles tankens kraft, der du overbeviser deg selv om at den positive valgte sannheten du forteller deg er mulig å oppnå.
Mentale forhold påvirker kvaliteten
«120 km? Men det er jo 12 mil! Hvordan klarer du å motivere deg til det?»
Som ultraløper er nok det et av de vanligste spørsmålene jeg får. Vi må vel erkjenne at mentale forhold påvirker kvaliteten på det meste av aktiviteten i trening og konkurranser.
Selve konkurransen, altså det som skal være den slitsomme delen, opplever jeg som den øverste ringen på kransekaka og det definitive høydepunktet. Med startnummer på brystet, tilskuere og fotografer, andre løpere, kanskje en drone i luften. Et innlegg på sosiale medier kvelden før der hele verden nå vet hva du skal begi deg ut på, gir enorm motivasjon.
Derimot å løpe ut døra alene klokka 20.00 på kvelden for dagens andre økt, oppleves nok som det mest utfordrende å motivere seg til på veien for å nå målet. For et mål bør du sette deg. Ofte virker mål som motivasjon for aktivitet. Muligheten til å lykkes øker dersom du setter deg et mål. Og jo fler som får vite om akkurat ditt mål, jo større er sjansen for å nå målet.
Stimulere hele sanseapparatet
Jeg blir motivert av resultater og mestringsfølelse. Og jeg bruker nettopp tidligere gode opplevelser som motivasjon til å gjennomføre den daglige treningen. Jo flere områder av sanseapparatet vi stimulerer, jo større er også effekten. Det kan være å løpe med trøya jeg satte pers med (kinestetisk påvirkning), eller det kan være å høre favorittsangen min (auditiv påvirkning). Et annet eksempel er å se avslutningen til Northug på 5 mila i Falun (visuell påvirkning).
Hva gir kontinuitet?
Følelsen av å lykkes er jo fantastisk, og den viktigste faktoren for framgang er kontinuitet i treningen. Det betyr at du må være skadefri og sykdomsfri. Det gjør at framgangen øker fordi du klarer å ha kontinuitet i treningen og motivasjonen økes ytterligere. Den daglige treningen må være lystbetont. Jeg mener det er bedre å trene en treningsform som har 80 prosent optimal effekt og som du synes er veldig gøy, enn å trene på den mest optimale måten som gir 100 prosent treningseffekt, men som du synes er kjedelig. Sjansen for å droppe øktene øker, kontinuiteten uteblir, det samme gjør resultatene og dermed også motivasjonen.
Erfaring gir selvsikkerhet
Jeg tror mental styrke også handler om erfaring. Det å ha opplevd en gitt situasjon mange ganger tidligere gjør deg i bedre stand til å håndtere en krevende situasjon. Jeg opplever meg som sterkest når jeg er trygg i den rammen jeg befinner meg i. Jeg har konkurrert i mange idretter og det som går igjen som en seiersfaktor er å skape konkurranselike situasjoner på trening. La din daglige treningsarena bli et sted der du tålmodig kan utfolde deg. Husk det er din egen innstilling som har størst betydning for resultatet.
Les forrige innlegg i spalten Min mentale strategi:
Det store spørsmålet – hvorfor, av Mari Weider
