Hver uke kan man se horder av løpere toge rundt på Bislett, Voldsløkka eller Nordre Gravlund i Oslo. Det startet som en gruppe på ti, i dag er de nærmere hundreogfemti. På sidelinja står Gustav Vasdal og ser dem alle.
Foto: Tonje Lien Wold
Kanskje er det en ny løpebølge på gang, kanskje har vår økte innsikt gjort det mer fristende å strukturere treninga, kanskje har vi lært å verdsette felleskap i større grad etter pandemien. Eller kanskje er det Gustavs enestående evne til å inkludere mennesker som gjør at SK Vidar Lang stadig tiltrekker seg flere løpere. Uansett hva det skyldes, er det et unikt skue.
– Nå kan ikke jeg Norges løpehistorie helt på rams, men jeg tror det er ganske unikt. Det som gjør det særlig spesielt er at det er stabilt mange. Vi har vært jevnt over hundre utøvere på fellestreningene på tirsdager og torsdager i vinter, forteller Gustav.
Mer enn bare løping
Det tar tid å bygge et solid og stabilt løpemiljø av denne størrelsen. Det hele startet så smått i 2017.
Gustav hadde nettopp tatt trenerkurs gjennom friidrettsforbundet og endte opp som trener for friidrettsgruppa til Oslostudentenes idrettsklubb (OSI), med ansvar for rundt 5–10 utøvere. Han hadde selv drevet med friidrett som tenåring i hjemklubben Herkules hvor han løp 800-meter og gateløp.
– Det var flott, men brutalt. Derfor var jeg ivrig etter å starte et lavterskeltilbud, og bidro til å etablere en langdistansesgruppe i Skien. Dette ga meg verdifull erfaring både som organisator og løpsarrangør, forteller Gustav.
Etter å ha lagt løpeskoene på hylla for en periode, dro han på et kort utvekslingsopphold i Sydney. Her løp han sammen med et urbant løpefelleskap som skulle vise seg å fungere som en øyeåpner.
– De prøvde å gjøre løping kult, de møttes og spiste eller tok seg noe å drikke etter øktene, det handlet om mer enn bare løpinga. Jeg var veldig inspirert av dem da jeg kom tilbake til Norge, og hadde fått øynene opp for at det gikk an å kombinere erfaringene mine fra den mer klassiske friidrettstreningen med kulturen til sosiale løpegrupper.
Dette tok han med seg inn i OSI, og i løpet av det første året med Gustav bak spakene og stoppeklokka, og takket være iherdig rekrutteringsarbeid, hadde gruppa på rundt fem løpere vokst til nærmere 60 stykk.
– Det handler mye om å se hele mennesket uansett hvor fort man løper, sier Gustav ydmykt.
OSI-løperne trivdes tydeligvis. Såpass mye at de ble værende i klubben etter endte studier, og den stadig økende gjengen med langløpere ble flyttet innunder Oslo-klubben SK Vidar i stedet, med suffixet «Lang».
Individuell lagsport
Tilgangen vår på eliteløpernes Strava-profiler, innsikten vår i Marius Bakken-modellen og Ingebrigtsens treningsregime har muligens gjort at det er lettere for oss å vite hvordan å trene mest mulig bærekraftig og effektivt. En teori kan være at flere i dag ønsker å trene med god kvalitet og med bedre struktur. Gustav mener også at flere og flere ser verdien av å trene sammen med andre.
– Som vi sier, jo mer regelmessig du møter på trening, desto bedre treningseffekt får du og gøyere blir det, for da blir du bedre kjent med folk. Det er en positiv spiral.
– Jeg tror alle byer som ønsker kan få til noe lignende, mange miljøer er på god vei, og det er ingen ting som er bedre enn hvis vi kan være til inspirasjon, sier Gustav Vasdal.
Mantraet til SK Vidar Lang er at det skal være veldig lavterskel.
– Vi prøver å innlemme flere av lagsportelementene i løpinga. Vi møtes for faste fellestreninger, tre ganger i uka minst, men det er ikke noen forpliktelser om at du må komme. Men hvis du kommer, så blir folk glade! Det er en slags lagsport uten forpliktelser. Lagsport er jo fantastisk, men en av utfordringene med det er at man er helt avhengige av hverandre, og det er mye press om å møte opp på kamper og treninger. I SK Vidar Lang er vi glade for å se hverandre, men vi er ikke avhengige av hverandre.
150 løpere på trening høres ut som oppskriften på komplett kaos, men dette løses ved å dele utøverne inn i grupper ut ifra nivå. Gustav fører omhyggelige dokumenter med oversikt over økter, grupper og farter. Gruppene, eller togene som de blir kalt, varierer i størrelse, ofte rundt 10–20 løpere i hvert tog.
– Det er altså grupper innad i gruppa, så det er lite saueflokk-tendens, som det fort kunne blitt. Det er toget ditt du forholder deg til, og jeg opplever at mange blir veldig glad i gruppa si, folk finner kjærligheten og vennskap, livet utspiller seg, forteller Gustav.
Hva får du ut av å være en del av dette fellesskapet?
– Jeg får nye venner, jeg får trent med mange som er på mitt nivå og bedre, og jeg får løpe i en fart som passer meg, sammen med andre. Jeg får være del av et fellesskap som er større en meg selv, og jeg får bidratt til at andre får trent bra. I tillegg til at jeg får utvikling av terskelfart, får jeg også prate både tull og alvor med dem som er i gruppa mi – før, underveis og etter trening.
Kan du beskrive en vanlig tirsdagsøkt med klubben?
– Vi møtes ferdig oppvarmet på Voldsløkka i sommerhalvåret, og på Bislett om vinteren. Først samles vi for gruppeinndeling og avtaler fart, lengde og antall drag, og snakker om at det er lurt å holde igjen litt på farten kontra å løpe for fort. Vanligvis løper vi mellom 8–12 kilometer med intervaller, fordelt på for eksempel 2- eller 1-kilometersdrag, med 80–60 sekunder pause. Noen måler laktat underveis. Når intervallene er ferdig er det alltid lett og god stemning, og etter litt skitprat og annen prat løper vi hjem igjen, hver til vårt.
Jørgen Moen
Kontroll-kultur
Bredden er stor, fra Norgesmestere til mosjonister. Det kunne fort blitt ett langt tog hvor alle forsøker å henge på den raskeste, men slik er det altså ikke. Det er innarbeidet en bunnsolid kultur for å løpe kontrollert. Og den som har vært innom Voldsløkka på en tirsdag har hørt skravlinga underveis i terskeløktene, som vitner om at ingen løper for fort.
– Det er vi veldig stolte av, at folk kommer på trening og løper med god kontroll.
Men det krever sin trener å innarbeide en kultur for at kontroll er kult. Det er menneskelig å ville pushe, ville vise seg litt fram.
At Gustav jobber som lærer kommer antakelig godt med, men det å holde oversikt over 150 løpende individer er likevel en knallhard eksamen i klasseromsledelse.
Er du ny og kommer på trening, har Gustav lært seg navnet ditt innen du kommer. Han har også gjort litt research for å danne seg et bilde av nivået ditt og hvilket tog du hører hjemme i. Nye utøvere blir mer prioritert i starten, slik at de føler seg sett. Likevel mener Gustav at han på ingen måte er alene om inkluderingsansvaret.
– Vi har mange kulturbærere. Jeg og Magnus Højen, som er med som hjelpetrener, prøver å se folk fortest mulig, men underveis i økta er det dem de løper med som fungerer som kulturbærere.
De som har vært med en stund kan fortelle om treningen, at her løpes intervallene med god intensitetskontroll, og de kan fortelle om alt det sosiale som skjer utenom løpinga.
– Som trener er jeg kanskje det mest synlige ansiktet utad, men det er godt over hundre kulturbærere som vet hva det går i og som alle er opptatt av å hele tiden ikke glemme at det viktigste vi har er fellesskapet, sier Gustav.
Når alle utøverne er enige i filosofien om god intensitetsstyring og godt fellesskap, blir man gode på å skape noe sammen.
– Alle er like viktige og har like høy verdi, uavhengig av nivå. Og alle får tilbud om trening med høy kvalitet. De bakerste er en ressurs for de raskeste, og de raskeste er en ressurs for de bakerste.
Hva er bra med SK Vidar Lang?
– Gustav, hovedtreneren, er et unikt menneske. Han har en egen evne til å få deg til å føle deg velkommen fra første stund, og sørger for at du blir sett i den store gruppen. Han er oppmerksom, positiv, hjelper til med å individualisere de enkelte øktene ved behov, og er definitivt en viktig del av suksessen til denne gruppa. Han starter hver trening med en liten peptalk, hvor sosialt samhold, informasjon, treningsglede og logistikk går hånd i hånd. Øktene består stort sett av lengre terskeldrag, hvor formålet er å få mye mengde på terskel. Jeg har aldri trent så systematisk tidligere, men kjenner allerede at det fungerer bra for meg som helst trener til halv- og helmaraton.
– I tillegg til gode treningsøkter får man gode treningsverdier. Det legges vekt på å trene med overskudd, kontrollerte økter med hensyn til tempo og mengde, og å ta noen dager fri hvis man ikke er helt i form. SK Vidar Lang, you had me at hello!
Marita Sandberg
Skolering og struktur
Hvordan sikre at alle får en god økt når det er så mange utøvere? Svaret på det, ifølge Gustav, er delt.
– Det ene handler om det rent praktiske. Alle som melder seg på økta blir markert inn i en gruppe og ser tydelig hva som er planen i dag. Det fremheves hver eneste uke at dette er dynamisk og kan endres – hvordan er dagsformen, har du vært syk, skal du løpe et løp, hvordan har du det? Tilpass deretter, forteller Gustav.
Det andre elementet er kulturbærerne som modellerer god intensitetsstyring i praksis underveis i økta. Men hvor har de fått kunnskapen sin fra?
– Det er gjennom ukentlige meldinger fra meg, men de har også vært gjennom «skolen» med samlinger hvor vi har gått gjennom treningsfilosofi, idrettsvitenskap og fysiologi.
Denne skoleringen er det primært Markus Borge Harbo som har stått for, hjernen bak det faglige i oppbyggingen av gruppa. Sammen har de utfylt hverandre. Markus forklarer det vitenskapelige og fysiologiske på en forståelig måte, mens Gustav håndterer det praktiske.
En masseløpebevegelse som dette krever ressurser og tid. Siden høsten 2017 har Gustav viet så godt som hele livet til løpinga. Trenerjobben utgjør omtrent en full stilling, hovedsakelig basert på frivillighet, samtidig som han jobber hundre prosent som lærer på dagtid.
– Vi har fått til mye, men vi har store ambisjoner for framtida også, og det er viktig å si. Bare det å opprettholde det vi har nå, krever mye, men vi har ambisjoner om å fortsette å utvikle oss. Både gjøre det bedre for bredden, men ikke minst også for toppen.
For det er noe av det som er spesielt med gjengen i SK Vidar Lang, at eliten løper side om side med bredden, en kombinasjon som muligens er unik på verdensbasis. Som Gustav påpeker, så finnes det store løpegrupper i Kenya, men de består kun av eliteløpere.
– Vi har folk som er engasjert i løping, men som har viktigere ting i tillegg – jobb, studier, noen har familieliv, og det er veldig fint! Det er et stort folkehelseaspekt her, ikke bare prestasjon.
