Fire øvelser for gluteus medius

Fire øvelser for gluteus medius


Oppmerksomheten øker, men å kalle gluteus medius en populær muskel å trene er kanskje å ta i. For å øke sjansen for mediustrening før bristepunktet nærmer seg, skal vi gjøre dette enklest mulig for deg. Her er fire øvelser.

Medius er den mellomste av gluteus- eller setemusklene. Hovedoppgavene til disse tre musklene er ekstensjon av hofteleddet (for eksempel strekke ut benet i løpesteget), utoverrotasjon av lårbenet, og stabilisering av hofta. Det er sistnevnte vi særlig ønsker å jobbe med når vi trener medius.

Test selv

En liten test du kan gjøre på deg selv, er å ta helt enkle utfall foran speilet. Legg merke til høyden på hofta og hvilke retninger knærne peker. Tenk en rett strekk fra hoftekule til hoftekule – er den horisontal eller peker den skrått nedover? Peker bakerste kne inn mot midtlinjen?

Prøv et hoftehev på bakerste ben fra øvelsene under i et utfall og se hva som skjer.

Denne bevisstheten kan vi ta med inn i mer avanserte varianter av utfall; gående og i slynge, og til slutt ønsker vi samme stabiliteten i løping.

Litt er bedre enn ingen ting

Her har du fire øvelser du kan dytte inn der det passer seg. Hva med hoftehev under tannpussen og stående abduksjon mellom oppvarmingssettene før knebøy; clamshell foran TV-en og liggende sidehev i slynge som del av kjernetrening. Det aller viktigste er kanskje å gjøre noen i det hele tatt.

Lykke til!

Clamshell

3 sett med 16 repetisjoner

Ligg på siden med knærne pekende fremover, bena limt sammen. Plasser en strikk rundt knærne og løft øverste kne så det peker oppover. Føttene forblir samlet.

Merk tendensen til å ville lene deg bakover og tenk heller at øverste hofte ligger litt foran den nederste.


Stående abduksjon med strikk

3 sett med 20 repetisjoner

Finn en liten høyde du kan stå på. Plasser strikken rundt anklene og bøy i kneet til høyre ben som du står på. Roter venstre fot så stortåen peker tilbake mot høyre fot. Fikser hoftene og ryggen for å motvirke bevegelse og hold deg gjerne fast i noe.

Deretter er du klar til å sende venstre hæl direkte ut til venstre. Kroppen søker etter enkleste motstands vei som vil være at hælen peker skrått bakover, og hoftene kompenserer for bevegelsen ved å løfte seg på den siden du beveger benet på. Oppgaven er å motvirke dette slik at gluteus medius må skape bevegelsen.

Når du klarer å holde ståbenet bøyd i kneet, jobber du konstant med hoftestabilisering på denne siden også.


Hoftehev (hip hikes)

3 sett med 16 repetisjoner

Stå på samme lille høyde, eller trekk den ene foten opp. Da har du plass til å senke benet lenger ned før du trekker det opp. Denne bevegelsen kommer fra hofta. Tenk at hoftekammen skal trekkes opp til ribbena – deretter skal du strekke samme område.


Liggende sidehev med nederste bein i slynge

3 sett med 8 repetisjoner

Ligg på siden med begge bena i en slynge eller på en høyde. (Finn gjerne noe mer komfortabelt enn den harde krakken vi hadde tilgjengelig på bildet). Hev hoftene og løft av øverste fot. Kroppen er strak fra kontaktpunktene på gulv til slynge/høyde.

Siste utgave av Runner’s World

  • Våre varme favoritter til vinterløpinga.
  • Simen Holvik tar oss gjennom Spartathlon-eventyret.
  • Bli kjent med den allsidige, sosiale, energiske løperen Hilde Aders.
  • Magnus Winther Warvik måtte bære hjem etter sin første maraton. Nå har han løpt hver dag i over syv år, og konkurrerer så ofte han kan.
  • Stor Island-guide: Hvor bør du løpe, hvilke løpegrupper bør du oppsøke, hvilke løp bør du sjekke ut.
  • RWs møllefavoritter: Kom deg gjennom vinteren med våre øktforslag og møllehacks.
  • Bli din egen trener i vinter! Askild Vatnbakk Larsen guider deg gjennom stegene slik at du kan lage ditt eget, bærekraftige og effektive treningsopplegg.
  • Fysioterapeut Eli Anne Dvergsdal gir deg råd til hva du bør gjøre hvis en skade vender tilbake.
  • Abelone Lyng har løpt Icebug Xperience langs Bohuslänkysten.
  • Kan sterk mat gjøre deg til en sterkere løper? Ernæringsfysiolog Silje Fjørtoft tar en titt på de nyeste chilistudiene.

Les magasinet digitalt her!

En alvorlig skade måtte til for å rive  Ann-Kristin ut av prestasjonsjaget

En alvorlig skade måtte til for å rive Ann-Kristin ut av prestasjonsjaget


Ann-Kristin Lien (40) jaktet pallplasseringer. Med skader og operasjoner oppsto nye verdier. Nå jakter hun kun mestring og glede.

– Prestasjonsjaget har kommet fullstendig ut av proporsjoner. Det blir for drøyt når mosjonister sutrer for en hamstring som er i ulaget når det er ni måneder igjen til sesongens mål, mener Ann-Kristin.

Stjørdalskvinnen har ikke alltid tenkt slik. Hun har vært supermosjonist selv, og en gang i tiden handlet det meste om å oppnå pallplasseringer. Hun var en «prestasjonsjeger» som skulle klare alt selv. Til nå har hun deltatt på Norseman, NM langdistansetriatlon, Jotunheimen rundt, AXTRI x 3, Horten-Moss, 10K Open Water, diverse terrengsykkelritt, motbakkeløp og over 10 triatloner.

Ann-Kristin mener at treningsmengden til supermosjonister ligger tett opp mot mengden til fulltidsutøverne.



– Å investere i trening mener jeg i utgangspunktet er positivt, men supermosjonisten er ofte ikke forunt kun å ha konkurranser som prestasjonsarena. Som regel er det jobb og familie som også forventer resultater. Det er den totale belastningen i livet som teller, ikke bare treningen. Da kan lyset fort bli brent i begge ender.

Hvilepuls: Den tidligere supermosjonisten Ann-Kristin jaget pallplasseringer. I dag mener hun at aktivitet skal være et sted for frihet og avkobling. Foto: privat

Alenemor på småbruk

Før Ann-Kristin begynte aktivt med trening og konkurranser, drev hun et småbruk på Lånke fra 2003 til 2010. Hun var alene med barna på da to og fire år, en hund og fire geiter. Livet var godt å leve, men fysisk tungt.

– Jeg satt knapt i løpet av en dag. Det var gamle hus, vedhogging, dårlige veier og mange beiter å gjerde inn samtidig som jeg tok meg av barna alene. Når jeg ikke jobbet på småbruket, var jeg ute i skog og fjell, både til bens, på ski og sykkel.

Tanken slo henne ikke en eneste gang at det var trening hun holdt på med, selv om hun kunne vært med på en triatlon så godt trent som hun var. 



– I senere tid hadde jeg nok logget det meste som trening i en eller annen treningsapp.

Det var først da Ann-Kristin ble kjent med noen i Trondheim Triatlonklubb at hun begynte å definere sin fysiske aktivitet på gården som trening.

– Jeg ble raskt hektet og skjønte at lange konkurranser passet meg bra, både fysisk og mentalt. Tidlig kom tanken: «hvor god kan jeg bli?»  

Drømte om pallplasseringer

Fra da av kjente Ann-Kristin gradvis på prestasjonsjaget som snek seg med på svømmetreninger og sykkelturer. I treningsmiljøet var det flere av de mer erfarne som kommenterte at hun hadde talent for utholdenhet, og hun la stort press på seg selv.

– Jeg har alltid hatt en stor aktivitetskapasitet. Da jeg først fikk smaken på triatlon, kom jeg opp i et høyt antall treningstimer per år. Til min forbauselse klatret jeg høyt på resultatlisten, og ett år ble jeg til og med sponset med alt av utstyr. 



Kroppen responderte godt på trening, og Ann-Kristin fikk betalt i form av stadig å bli mer utholdende. Hun begynte å drømme om pallplasseringer. De første konkurransene handlet kun om å reise på eventyr, treffe folk og bare ha det gøy, påpeker hun. 



– Men etter hvert ble hver eneste treningsøkt gjennomført kun med tanke på en god plassering i neste års konkurranse. 


Skader og nye verdier

Ann-Kristin trente hver dag og kroppen var sterk og smidig. Sommeren 2013 fikk hun plutselige smerter i bekkenet under løpeøkter. Smertene forverret seg og etter hvert ble det vanskelig å fungere både på jobb og hjemme.
 


– Det var ikke på grunn av overbelastning jeg ble skadet. Jeg måtte ufrivillig slutte å løpe på grunn av smertene, så sluttet jeg også å sykle og svømme for å se om kroppen ble bedre. 



I denne perioden forsvant mye av det fritida hadde dreid seg om tidligere. Spretne ben over fjellsidene og sterke lår pumpende på sykkelen. Alt fikk brått en slutt. Ann-Kristin ble sittende i sofaen i seks måneder. Uten at hun enda forsto det selv, var dette starten på et nytt tankesett. Pausen fra treningen og konkurransene fikk henne til å innse hva det hele dreier seg om.


– De gangene jeg møtte treningsvenner, leste innlegg om konkurranser på Facebook eller andre steder, ble jeg nærmest uvel av det stadige fokuset på prestasjon. 



Fra sofakroken med strikketøyet i fanget fikk hun tid til å reflektere. Prestasjonskjøret gir skylapper, tenkte Ann-Kristin.



– Vi glemmer hvorfor vi egentlig holder på med dette som i utgangspunktet bare er gøy. Vi legger et umenneskelig press på oss selv og evaluerer og dømmer ut fra hvor raskt det går. Det er mulig at jeg hadde vært på prestasjonskjøret enda om jeg hadde hatt en funksjonell kropp, mener hun.

Nye interesser: Etter skaden fant Ann-Kristin glede i nye aktiviteter som kajakk, telt- og toppturer, men treningen holdes fortsatt ved like. Her er hun på treningssamling på Gran Canarias høyeste topp, Pico, under en treningssamling i 2018. Foto: privat

Tusenkunstner i tilpasning

Ann-Kristin har nå vært skadet i bekkenet i sju år og nylig opererte hun bort halebeinet. Bekkenet blir stadig mer smertefullt, og hun står på morfin døgnet rundt. 



– Legene sier at sjansen for invalidisering er stor. Det har kommet til et punkt der vi må bestemme om jeg skal gjennom omfattende operasjon for å stive av hele bekkenet. Utfallet er usikkert. 



Fra å jage etter pallplasseringer til å finne gleden i en enkel ski-økt. Ann-Kristin måtte brått lære og ta en dag av gangen og finne frem sin kreative side. Smertene har tvunget henne til å bli en tusenkunstner i tilpasning.

– I ett år kunne jeg ikke gjøre annen aktivitet enn å svømme ved å dra meg fram etter armene og låse av underkroppen. I stedet for å tenke på det jeg ikke får til å gjøre, så gjelder det å sette pris på og finne gleden ved det jeg kan gjøre. Tidligere var det dokumentering av de beste prestasjonene som gjaldt.

Jeg tenker at de genuine opplevelsene med mennesker og naturen fordrer at du er fullt til stede i sinnet ditt. Kanskje vi kan bli flinkere til å prestere innover?“, sier Ann-Kristin. Foto: privat

«Det som ikke er på Strava, har ikke skjedd»

Ann-Kristin påpeker at vi i dag har verden med oss i lommen uansett hvor vi er. 



– Behovet for å vise andre hva man gjør og få bekreftende tilbakemeldinger fra andre, er iboende hos alle mennesker. Treningsturer, utstyr og konkurranser deles hyppig i sosiale media. Jeg er selv dårlig på å bruke sosiale medier, men har hatt et «av og på»-forhold til Strava, sier Ann-Kristin.

Hun forklarer at Strava er et sosialt treningsnettverk, en app, som først og fremst brukes til å spore sykling og løpeøvelser, ved hjelp av GPS-data.  



– En godt befestet setning er: «det som ikke er på Strava, har ikke skjedd!» 

Ann-Kristin innrømmer at hun fortsatt liker tanken på å få «kroner». Det vil si at man sykler eller løper raskere enn alle andre som har syklet eller løpt samme segment eller strekning. Hun dro gjerne ut på treningsturer med et spesielt segment i hodet som hun enda ikke hadde fått «kronen» på. 



– Og med tanken på at det her segmentet, det skal jeg vinne, ja da klarte jeg å holde motivasjonen oppe til å sykle hele intervallet. Og så er det slik at alle andre på Strava får se dine prestasjoner, og folk får beskjed om du stakk av gårde med deres «krone». Faren med Strava, er om du blir for opptatt av å koble det opp mot prestasjon, det er så veldig målbart. Det blir slitsomt om du alltid skal være en bedre utgave av deg selv i morgen enn du var i dag. Å perse på hver eneste økt.

Ann-Kristin mener at hver og en må finne ut hva som passer for seg, men om man merker at man nærmest får et tvangsmessig forhold til å poste på sosiale medier og i treningsapper, så bør varselklokkene ringe.


Prestasjon spiller ingen rolle lenger

Kanskje var det skadene i bekkenet som tvang frem nye verdier og nye strategier for å holde seg i form på. Kanskje var det naturopplevelsene, vennskapene eller aha-opplevelsene med at det ikke alltid handler om å bli best. Ann-Kristin mener det er en kombinasjon. Det beste hun vet er å trene sammen med venner, kjenne jorda under beina, le og mestre i fellesskap og trille av gårde på raceren en varm sommerdag.



– Min største motivasjon for trening de siste årene har vært å være i såpass god form at jeg kan sykle lange turer på raceren om sommeren samt å kunne reise på sykkeltrening til Spania om vinteren. 

Ann-Kristin mener at det er ikke mange som husker den pallplasseringen, men solnedgangen, klemmen og latteren er enkel å gjenkalle.

– Om den eneste motivasjonen for aktivitet er prestasjon, så mener jeg man er langs en vei som stadig blir trangere. Du blir sneversynt. Dersom målet er et livslangt liv i aktivitet, så bør gleden være altoverskyggende. Aktiviteten skal være et sted for frihet og avkobling. Det viser seg at det er ikke treningsøkten i seg selv som er mest verdifull for meg. Prestasjonen er nå å klare det jeg klarer, ikke å få en gullmedalje.

Kosetur uten prestasjonsjag

I dag er Ann-Kristin i såpass form at hun klarer å sykle, og for å feire det, reiser hun ned til Gran Canaria for å sykle i fjellene slik hun har gjort mange år tidligere. 


– Denne gangen vil ikke bakkene angripes med tanke om effekt på neste sesongs resultater. Jeg reiser med bestevenninna mi og vi skal kose oss med å være på oppdagelsesreise, le og mestre sammen.

Tidligere var Ann-Kristin redd for at vanlige ferier ødela formen, siden hun da ikke fikk inn alle treningsøktene i treningsplanen. 



– I dag vet jeg at det er reinspikka tull! Jeg har blitt mer ydmyk for de opplevelsene jeg får, og også funnet glede i andre friluftslivsaktiviteter som kajakk og teltturer. Jeg tenker at de genuine opplevelsene med mennesker og naturen fordrer at du er fullt til stede i sinnet ditt. Kanskje vi kan bli flinkere til å prestere innover?


Les også:

Liv Richter: – Det handler om å dele opplevelsene

Sofiia Granheim: Alt eller intet

Hvordan forberede seg best mulig til vårens 10-kilometere?

Hvordan forberede seg best mulig til vårens 10-kilometere?


Det er mange veier til Rom, men å ha en god base i bunnen med mye terskeltrening er aldri feil når målet er å forbedre seg på mila. Deretter kommer farten. Her er hvordan du tilpasser deg den.

10-kilometer er i all hovedsak en aerob distanse, i den forstand at det er de aerobe prosessene som i hovedsakelig bestemmer sluttresultatet.

På alle distanser fra 1500-meter og oppover er det kondisjonen og arbeidskapasiteten som i størst grad bestemmer utfallet.

Derfor håper jeg at du har brukt de siste månedene til å skape et godt grunnlag med mye terskeltrening.

Terskeltrening som grunnlag

Som sagt i tidligere artikler foregår terskeltrening på cirka 80–85 prosent av maksimal hjertefrekvens. Dette er individuelt og til dels trenbart. Restitusjonstiden etter en terskeløkt er kortere enn en knallhard økt over terskel hvor du produserer masse melkesyre.

Antall kilometer i en terskeløkt blir også som oftest mye høyere sammenlignet med hardere økter, og danner derfor et godt grunnlag. Løper du på terskel skal du kunne ha kort pause (30–60 sekunder), eller aktiv pause (joggende), uten at du blir mer og mer sliten for hvert drag.

En måned før konkurranse

Siste måneden før et viktig løp liker jeg å vende kroppen gradvis til høyere intensitet. Er du ikke vant til å kjenne på syra, kommer det som et sjokk og du takler det dårlig. Har du hatt noen gode, solide økter i konkurransefart og raskere før du skal i ilden, stiller du mye sterkere.

I perioden før konkurranse tåler du en til to slike konkurransespesifikke økter i uka, selvfølgelig avhengig av utgangspunktet ditt.

En regel kan være at du har to dager med roligere trening, styrketrening, skadeforebyggende eller alternativ trening mellom hver konkurransespesifikke økt. Da sikrer du både at du er fullt ut restituert og du reduserer skaderisikoen.

Om du i tillegg har lurt inn stigningsløp eller kortere tempodrag i løpet av uka også i grunntreningsperioden, går denne overgangen til høyere intensitet skånsommere.

Kombinasjonsøkter

Det er heller ingen myte at kroppen fungerer bedre i hastigheter den er vant til å løpe i enn å plutselig løpe i et tempo som er uvant. Derfor er det fint å vende kroppen til dette. I starten anbefaler jeg kombinasjonsøkter hvor du løper terskel tidlig i økta for så å løpe raskere og raskere utover i økta.

Et eksempel kan være 5 x 1000 meter på terskel med 45 sekunder pause, før 3 x 1000 meter progressivt raskere over terskel med 1,5–3 minutter pause (avhengig av hvor mye det koster).

Ved å kjøre slike kombinasjonsøkter får du det beste fra to verdener: Både vedlikehold av den viktige terskeltreningen du er avhengig av i det lange løp, og en skånsom tilvenning til konkurransefarten du er nødt til å bli litt kjent med for å prestere på kort sikt i en konkurranse.

Spesifisitetsprinsippet

Etter hvert som du vender deg til høyere intensitet, bør du etter hvert kjøre økter hvor du gjennomfører 8–10 kilometer i konkurransefart i løpet av økta. Hvordan økta er designet i form av dragtid og pauser avgjør hvor mange kilometer det blir i konkurransefart.

I starten av perioden hvor du vender deg til tempo er det lurt å ha kortere, men heller relativt mange drag. Deretter øker du draglengden og går ned på antall drag.

For å bruke spesifisitetsprinsippet ønsker du selvsagt å få litt lengde på intervalldragene etter hvert, siden du må klare å løpe i høy hastighet over tid i konkurranse.

At du er kjempegod til å løpe på høy fart på 30/30-intervaller hjelper deg ikke veldig mye når du skal løpe sammenhengende i 10 kilometer på relativt høy intensitet.

30/30 intervallene kan likevel hjelpe deg til å takle høyt tempo og er derfor nyttig, men målet må være å overføre dette til lengre intervaller slik at du står distansen.

Siste uka før konkurranse

Den siste uka før konkurranse kan du godt trene cirka like mange ganger i løpet av uka som du vanligvis gjør, men tone ned øktene litt. En anbefaling er å løpe litt kortere turer og passe ekstra godt på at rolig er rolig.

Intervallene kan du enten halvere eller kutte slik at du sitter igjen med to tredjedeler av økta. Du kan øke pauselengden noe, slik at økta i seg selv virker lettere, selv om du fortsatt får den gunstige muskulære påvirkningen og fart i kroppen.

Som en regel anbefaler jeg løpefri to dager før konkurranse, men en lett løpetur med noen stigningsløp dagen før.


Les også: 12 leveregler for løperen

Jakter opplevelser med en velfungerende kropp

Jakter opplevelser med en velfungerende kropp


Visste du at Omega 3 består av hele åtte forskjellige fettsyrer? Én av disse fettsyrene kalles EPA, og egenskapen til EPA er å redusere betennelser. Den har vært avgjørende for triatleten og eventyreren Johan Harris-Christensen.

Et vanlig norsk kosthold bestående av rødt kjøtt, mettet fett, sukker og fint mel kan bidra til høyere betennelsesnivåer i kroppen.

En forhøyet betennelsestilstand kan igjen føre til dårligere søvnkvalitet, smerter, leddbetennelser og muskelbetennelser.

Dette kan igjen redusere både kvaliteten og mengden på treningen du ønsker å gjennomføre. Omega 3 – og særlig EPA – kan på den andre siden bidra til å dempe disse betennelsestilstandene, og dermed også bidra til at du kan trene slik du vil.

Lett å forebygge

Forskjellen på SanOmega og de fleste andre omega-3-produkter er at de bruker naturlig høy-EPA fiskeolje. I tillegg er oljen tilsatt vitaminer for bedre funksjon, og MCT-olje som er nyttig for mikrobiomet.

– Vi må ha en kropp som er flink til å reparere seg. Drømmen min er at mange kommende maratonløpere kan få nyte sporten sin i mange år framover, uten ledd- og muskelbetennelser, sier Vegard Holum, grunnleggeren av SanOmega.

Det var altså grunnen til at han dykket ned i forskningen og skapte et “produkt designet for å rydde opp i livsstilsproblemene våre.”

– Det er så lett å forebygge, men vanskelig å behandle, påpeker han.


Johan Harris-Christensen. Foto: privat

I sitt livs form – men noe var galt

Johan Harris-Christensen har vært superaktiv hele livet. Først innen håndball og sprint før han havnet på sykkelsetet, hvor han gjorde det svært bra.

Men syklingen krevde mange timer med trening. Etter hvert innså Johan at tidsbruken og de skumle masseveltene som sykkel dessverre forårsaker, ikke var forenelig med småbarnslivet.

Valget falt da på triatlon, hvor man ikke kjører i felt. Til gjengjeld krever også triatlon, og særlig de lengste distansene, mye trening.

Johan jobbet fulltid og var spinninginstruktør ved siden av, og hadde fullt opp med jobb, trening og barn – men han trente på.

I 2011 fikk han billett til Norseman, og slet seg gjennom sommeren og etter hvert opp til målgang på Gaustadtoppen. Han var i sitt livs form, men det var noe som ikke stemte.

Jakte opplevelser

Det ble et år med mye sykdom, både kyssesyken og mykoplasma. I 2013 møtte Johan tilfeldigvis på Vegard i SanOmega, gjennom en kollega. Etter dette møtet dro Johan hjem og la om kostholdet på dagen.

Målet var å få kroppen i fettsyrebalanse – en riktig vekting av omega 3 og Omega 6. Blodsukkeret stabiliserte seg, den atopiske eksemen han hadde slitt med lenge var borte, og han kunne trykke til på treningsøktene igjen.


Les mer om SanOmegas produkter her!

I årene fra møtet med SanOmega og fram til i dag, har Johan ligget på 10–12 timers trening i uka.

– Det at jeg ligger i fettsyrebalanse gjør at kroppen tåler flere hardøkter. Jeg trener mindre enn mange andre, men jeg kan tillate meg å trene hardere. Jeg har lært kroppen å kjenne, og tørr å trene smart. Og så er det veldig gøy å slå folk som du vet trener det dobbelte, ler han, og forteller levende og entusiastisk om ulike ultraløp og triatlon han har vært med på, og hva som er planene framover.

– Hardangerjøkulen ultra, AX tri og kanskje en backyard ultra? Jeg vil konkurrere kortreist og støtte lokale, norske arrangement, forteller han.

Det er langvarige konkurranser og ekspedisjoner som lokker mest, i tillegg har han nettopp begynt å utforske stisykling og enduro. 45-åringen har funnet sin perfekte balanse både i kroppen og i livet.

– Jeg tåler mer, kroppen fungerer bedre og restitusjonstiden etter skader har vært kortere. Kroppen fikser seg sjøl, og jeg kan jakte opplevelser.

Sponset innlegg
ASICS vil bedre verdens mentale helse med #SunriseMind

ASICS vil bedre verdens mentale helse med #SunriseMind


Den globale pandemien gjør ikke bare at den fysiske helsen vår står på spill – den utgjør også en reell risiko for verdens mentale helse. Dette har fått ASICS til å innse at noe må gjøres. De går nå tilbake til røttene og relanserer sin filosofi om at kropp og hode henger sammen – og du kan være med å bidra!

ASICS vil oppfordre mennesker til å oppleve treningens transformative kraft, ikke bare ved bruk av kroppen, men også med sjelen.

Gjennom forskning og innovasjon, og ved å støtte prosjekter som får folk til å bevege seg til fysisk og mental velvære, er ASICS forpliktet til å bevege både kropp og sjel.

SLIK KAN DU BIDRA: For hvert bilde på sosiale medier med emneknaggen #SunriseMind, donerer ASICS 20 NOK til veldedige formål med mental helse i fokus. Kom deg ut ved morgengry og husk og ta en selfie!

Tilbake til røttene

Visste du at ASICS er et akronym? Merkenavnet er en forkortelse av den latinske setningen Anima Sana In Corpore Sano. Dette kan oversettes til Sound Mind in a Sound Body.

Navnet tilsier at ASICS alltid har trodd på den positive effekten trening har for hodet.

Grunnleggeren av ASICS, Kihachiro Onitsuka, så at idrett hadde evnen til å bringe håp og løfte humøret i Japan etter krigen. Denne filosofien som ligger til grunn for ASICS’ tilblivelse kan sies å være mer aktuell enn noensinne.

Derfor går nå selskapet tilbake til røttene sine og setter “Sound Mind, Sound Body” på dagsordenen nok en gang.

Metodene er forskning og en verdensomspennende emneknagg #SunriseMind, som både skal øke bevisstheten og bidra til donasjoner til mental helse.

Forsker på mental helse og trening

I mange tilfeller er det tanken som teller, men i denne situasjonen må handling til. ASICS  har derfor konkrete planer for hvordan de skal nå sine mål.

De har nå startet et stort forskningsprosjekt med tusenvis av deltakere verden over. Studien skal kartlegge hvordan fysisk aktivitet påvirker den mentale helsen. Her vil de bruke banebrytende biometrisk teknologi for å fange den virkelige effekten trening har for hodet.

Prosjektets metoder er allerede testet ut på et knippe eliteutøvere og mosjonister, for sammenligningsgrunnlag. I prøveprosjektet fant forskerne ut at selv etter en kort treningsøkt opplevde idrettsutøverne blant annet 29 % forbedret stressmestring, i tillegg til at de følte seg hele 18 % mer avslappet. Negative følelser som frustrasjon sank over 135 % og deltakerne var 28 % mindre tilbøyelige til å ta destruktive beslutninger.

Og det stopper ikke der. Kognitivt stress, som blant annet innbefatter angst, glemsomhet og forvirring var redusert med hele 58 % etter en kort treningsøkt. Hukommelsen ble bedret med 21 %.

Forskningen fortsetter, og resultatene vil bli brukt til å utvikle fremtidige innovasjoner som booster de mentale fordelene ved trening for utøvere på alle nivåer.

ASICS-ambassadør Linn Ravn sier følgende om ASICS Novablast Tokyo (til venstre):
– Fargene gjør meg glad. Skoene veier utrolig lite, men har så mye, og følelsen av å bli “dyttet” fremover liker jeg godt. Jeg føler meg rask med Novablast på føttene.

Slik kan du også bidra

Ved å bruke soloppgang som et symbol på håp, oppfordrer ASICS folk overalt til å starte dagen med bevegelse ved soloppgang for å spre positivitet, og øke bevissthet rundt tematikken.

Fra i dag vil hundrevis av ASICS-idrettsutøvere, ambassadører og ansatte bevege seg ved soloppgang, og for hver #SunriseMind-selfie som blir delt, donerer ASICS 20 NOK til finansiering av forskning på mental helse samt finansiering av støttetjenester for mennesker som opplever mentale helseproblemer.

Bli involvert ved å:

  • Stå opp, gå ut og beveg deg ved soloppgang.
  • Ta en soloppgangsselfie og del den på Instagram, Facebook eller Twitter med emneknaggen #SunriseMind
  • For hvert #SunriseMind-bilde som deles, donerer ASICS 20 NOK til veldedige formål med mental helse i fokus .
Sponset innlegg
Test av ni treningsklokker

Test av ni treningsklokker


Treningsklokkene blir stadig smartere. Dette er gull for løpere som vil kunne være “på” uten å måtte fikle med mobilen til enhver tid. Men, er det slik at vi foreløpig befinner oss i et intermezzo hvor smartheten til klokkene i noen tilfeller går på bekostning av treningsfunksjonene? Kan vi få både i pose og sekk – altså en pålitelig, seig treningspartner OG en smart følgesvenn, eller ligger det ennå frem i tid?

Blant klokkene vi har testet er det hele fire smartklokker: Apple, Huawei, Samsung og Suunto. De resterende følger hakk i hæl. Både Garmin og Polar sine klokker kan minne om smartklokker i utformingen og skjermen, og kommer med en rekke funksjoner. Nok av funksjoner for løperen har også Wahoo og Coros, som holder fast ved det enkle, nødvendige og funksjonelle. Så, hva foretrekker du?

Batteri

Batteritid er en faktor vi har valgt å vektlegge ekstra i denne testen. Før smarthetens inntreden var sjeldent dette et problem. Batterikapasiteten til de “gode, gamle GPS-klokkene” var enten bra eller veldig bra. Med smartklokkene har altså en ny batterikapasitetskategori kommet: må lades hver kveld – nesten.

Ta for eksempel en vanlig konkurransedag: vi vil jo gjerne at klokka for det første skal kunne sørge for at vi rekker startskuddet, deretter bør den kunne lose oss gjennom en gjennomsnittlig firetimers maraton, og aller helst vil vi kunne fortsette å ha klokka på armen etter løpet, slik at vi både rekker banketten og kommer oss i seng i høvelig tid. Fra en løpers synspunkt er dette ikke mye forlangt.

Batterikapasiteten til klokkene i denne testen varierer mye. Men heldigvis er alle klokkene så tilpasningsdyktige og fullspekket av ulike funksjoner, at du enkelt kan tilpasse til ditt bruk og dermed spare batteri.

Puls

Alle klokkene i denne testen kommer med optisk pulsmåling på håndleddet. Her har det skjedd en utvikling siden de første håndleddssensorene så dagens (grønne) lys, men vi mener at det fortsatt er slik at pulsbelte rundt brystet er det mest pålitelige.

Sammenlignende tester vi har gjort, viser at håndleddet kan avvike så mye som 20 pulsslag fra beltet når intensiteten økes. På rolige økter med jevn intensitet er håndleddsmålerne jamt over til å stole på, men hvis du primært styrer øktene dine etter puls, eller er interessert i å vite nøyaktig puls på intervalløkter, anbefaler vi deg å anskaffe et pulsbelte i tillegg til klokka.

For løpere som stort sett løper “på følelsen”, og kun vil holde et øye med hjertefrekvensen i ny og ne, er håndleddsmålerne mer enn bra nok.

GPS

Alle klokkene i denne testen kommer naturlig nok med innebygget GNSS (global navigation satellite systems). På norsk folkemunne kaller vi dette gjerne bare GPS, men alle klokkene i testen, unntatt Apple Watch, har komplette GNSS-system med støtte for både GPS, GLONASS og Galileo.

Suunto, Garmin, Polar, Wahoo, Huawei og Coros kan også kobles opp mot det japanske satelittsystemet QZSS. Dette gjør at du kan velge én eller flere satellittsystemer for ekstra god nøyaktighet.

Ellers er det ikke så mye å si. Klokkene finner signaler raskt, og vi har ikke opplevd store avvik på noen av målingene.

Jevnlige oppdateringer

Det må nevnes at programvareoppdateringer skjer hyppig hos alle klokkeprodusentene. En liten detalj som savnes i dag, kan være løst i morgen.



Suunto 7

Både rendyrket smartklokke og treningsklokke.

Med Suunto 7 går produsenten ut av komfortsonen – og lykkes. Dette er ikke en toppmodell som kan konkurrere med for eksempel Suunto 9 Baro, men en ekte smartklokke med funksjonene fra Wear OS by Google, som passer godt til løpere som har et liv utenom løpingen. Den ser unektelig bra ut, og skjermens farger og kontraster er top notch!

AMOLED-skjermen i ripesikkert Gorilla Glass er stor og oversiktlig med nydelige kontraster, som gjør at du enkelt får med deg alle stats mens du løper.

Husk å oppdatere programvaren til klokka. Her er det gjort noen forbedringer vedrørende “alltid på”-funksjon når klokka er i treningsmodus. Skjermen er berøringsbasert, i tillegg til at du har knapper på siden. Svært responsiv, men noe følsom skjerm. Det finnes en låsefunksjon for skjermen – kan være hendig når du for eksempel står i dusjen og vannstrålen plutselig har fått klokka til å loggføre en økt eller starte taleopptak (av dusjsyngingen din).

Du kan ha musikk direkte på klokka. Dette krever riktignok litt batteri, men er ypperlig for løpere som ikke vil drasse på telefonen. Andre hendige funksjoner er Google Pay, Google Assistant, Google Translate, værvarsel, lommelykt, “finn min telefon”-funksjon samt mye annet. Klokka samarbeider naturlig nok best med Android-telefoner, men går greit i hop med iPhone også.

Vi savner en skikkelig intervallfunksjon som på andre Suunto-modeller, hvor du kan legge inn intervalløkta på forhånd og deretter bare følge klokka som sier ifra når du skal starte og stoppe, men mulig dette kommer med fremtidige programoppdateringer. Foreløpig kan man logge økta som intervall og markere manuelle runder selv, men det er ikke helt det samme som en god intervallfunksjon som innbyr til “ikke tenk, bare løp.”

Kartfunksjonene er helt fantastiske, her har du virkelig stålkontroll på omgivelsene og løypa, og detaljene sees godt takket være skjermkvaliteten.

Uten strømsparingstiltak, vil du måtte lade klokka om kvelden eller neste morgen etter en dag med normal bruk og en times treningsøkt. Suunto har dog en ordentlig nøye og god brukerhåndbok på nettsidene sine, hvor du får en rekke strømsparingstips. På denne måten kan du tilpasse klokka etter dine preferanser, og spare strøm der du kan. Du skal kunne løpe i 12 timer med GPS-en på, hvilket faktisk er svært bra for en smartklokke.

Vi kunne gjerne ønsket oss litt bedre batteritid på Suunto 7, men bortsett fra det, er det en fresh, oversiktlig og smart klokke som samtidig er en ytterst pålitelig treningspartner. Med tanke på at den “konkurrerer” i samme klasse som Samsung, Huawei og Apple, er dette løperens beste alternativ i smart-kategorien.


Apple Watch Series 6

Først og fremst en smartklokke, dernest en treningspartner.

Alt hos Apple er tilsynelatende sømløst. Klokka sitter som et skudd på armen uten noen som helst fare for at reima skal løsne. Touchfunksjonen, tross relativt liten skjerm, er upåklagelig. Sensorene i skjermen er så fininnstilt at du alltid treffer det du skal treffe – selv med kalde, skjelvende pølsefingre. Retina-skjermen er forbedret i denne modellen, noe som gjør fargene og kontrasten utrolig bra, og det er umulig å ikke la seg fascinere av denne vakkert utformede lille tingen.

Skjermen er dog ganske liten, og alt av info (pace, avstand, puls etc) kommer opp på ett skjermbilde når du løper. Vår anbefaling er derfor å velge ut så få som mulig av de faktorene du synes er viktig når du løper, og sette det viktigste (for eksempel pace) øverst, slik at du ser det godt.

Dernest anbefales du å skru av alt av strømsparingsmoduser og skru på “alltid på”-funksjonen når du trener. I strømsparing er skjermen svart når armen er nede, og du må vente et langt sekund før tallene lyser mot deg når du vipper opp armen foran deg. Dette har man ikke tid til når man løper. Med andre ord betyr det at klokka bruker en god del strøm hvis den skal oppføre seg optimalt på trening.

Intervallfunksjonen er så som så. Det er foreløpig ingen mulighet til å markere runder manuelt. Men klokka innbyr absolutt til alternativ trening, med sine ekstremt mange forskjellige aktiviteter og daglige påminnelser om bevegelse, pusting osv. Men noen langrennsklokke er det foreløpig ikke. Du må gjerne loggføre langrenn som aktivitet, men distansen måles ikke i denne modusen, kun hvor lang tid eller hvor mange kalorier du har forbrent. Dette blir kanskje forbedret i en oppgradering etter hvert.

Apple Watch Series 6 er smartest i klassen, uten tvil. Du kan måle oksygenmetning i blodet, ta EKG, svare på meldinger, spille av musikk og podkaster. Når du vasker hendene teller klokka ned i 20 sekunder og gir deg applaus når du er ferdig. Tryner du på løpetur spør klokka om det går bra og om du vil ringe 113. Går du all in i Apples univers, er det knapt grenser for hva du kan gjøre. Alt dette krever sitt batteri, som varer i 18 timer med vanlig bruk og en times treningsøkt.

For å konkludere: Smartest i klassen og sømløs utforming, men treningsnerden blir muligens ikke tilfredsstilt. Synes du til gjengjeld at tekniske funksjoner er gøy, og vil ha en velfungerende aktivitetsmotivator som i tillegg er fin å ha på armen uansett antrekk, er Apple Watch Series 6 klokka for deg.


Wahoo Elemnt Rival – Pris: ca. 4200 kr. Vekt: 53 gram

Wahoo Elemnt Rival

En rendyrka treningsklokke. Ikke noe dill. Særlig egnet for triathlon.

Atlanta-baserte Wahoo har siden 2009 forsøkt å gjøre treningshverdagen enklere for folk ved å produsere enkle, funksjonelle og intuitive produkter, slik at du kan fokusere på treningen. Wahoo er kanskje mest kjent i sykkel- og tri-verdenen, blant annet for sykkelrullene sine, men de leverer også treningstilbehør som sensorer og nå også klokker.

Elemnt Rival er helt i tråd med Wahoos simplicity-løfte: Det er en enkel klokke uten ekstra dill. Et hint om at dette er en klokke ment for en spesialisert og seriøs utøver.

Skjermen i ripesikkert Gorilla Glass er slitesterk, men oppleves noe mørk i forhold til de andre klokkene i testen. Man ser likevel alt av data godt underveis i økta, og klokkelyset er alltid på når du trener. Her er det ingen touch-funksjon, men fem knapper hvor alle er svært intuitive, dog noe harde å trykke på.

Du kan løpe i 24 timer med GPS-en påskrudd før batteriet sier takk og god kveld. Bruker du den bare som klokke, varer den i 14 dager. Med daglige treningsøkter havner den altså et sted midt i mellom, hvilket er svært bra.

Dette er en ren treningsklokke med minimalt av andre tilleggsfunksjoner. Ikke noe musikk, foreløpig ikke noen søvnanalyse-funksjon (ryktes at det kommer i fremtidig programvareoppdatering. Det samme gjelder intervallfunksjon, foreløpig er det manuell rundemarkering som gjelder). Til gjengjeld er klokka god på statistikk og treningsdata, med flest detaljer tilgjengelig i den tilhørende appen. Du kan motta varsler fra telefonen på klokka.

Målet har vært å skape en pålitelig følgesvenn for triatleten, hvilket betyr at de mest velutviklede sportsprofilene er løping, sykling og svømming.

Klokka er vanntett ned til 50 meter, og tilbyr også en såkalt touchless transition, hvilket kan være hendig i tri-økter og -konkurranser. Her skal du i teorien kunne ta deg gjennom en hel triatlon uten å være borti klokka – den registrerer når du er i transition-sona og loggfører automatisk riktig aktivitet etter hvert som du bytter.

Navnet tilsier at Wahoo Elemnt Rival streber etter å kunne konkurrere mot de mest etablerte sportsklokkemerkene, hvilket den i og for seg gjør, for den er god på akkurat det den skal være god på, nemlig trening. Hvis du er en rendyrka løper, kan de 4200 kronene være litt vel mye for en såpass basal klokke, men hvis du i tillegg liker å sykle og/eller svømme, har du en solid kompanjong i Elemnt Rival.


Huawei Watch GT 2 Pro – Pris: 3200 kr. Vekt: 52 gram

Huawei Watch GT 2 Pro

En smartklokke som faktisk utfordrer de veletablerte treningsklokkene.

Her får du en elegant smartklokke med ripesikkert safirglass som, i tillegg til å ha en rekke gode smartfunksjoner, også leverer en knallgod batteritid. Med GPS-en på kan du kose deg i hele 30 timer. Bruker du klokka kun som smartklokke, varer den etter sigende i 14 dager. Med daglige treningsøkter og flittig bruk havner vi på rundt en uke før den må lades – og det er skikkelig bra til smartklokke å være. Fem minutters hurtiglading gir dessuten rundt ti timer med batteri.

Hvis du allerede nå tenker at oj, dette kan være noe for meg, så må du få vite dette før du leser videre: Watch GT 2 Pro er nemlig ikke kompatibel med tredjepartsapper som Strava. Og det er jo en dealbreaker for mange.

Alltid på-funksjon under trening er et must ifølge oss. Skal du kaste et raskt blikk på klokka for å sjekke pace, blir du bare frustrert om du må opp med armen for å vekke klokka før du får se tallene. Av en eller annen grunn fungerer bare “alltid på” under sykling – ikke løping. Det er dog mulig at dette fikses i fremtidige programvareoppdateringer).

Foreløpig er det ikke mulig å betale med klokka i andre land enn Kina. Bortsett fra disse tre minusene, fremstår klokka som en upåklagelig treningspartner.

Du kan velge mellom et hundretalls aktivitetsprofiler, intervallfunksjonen er meget bra, og GPS og puls funker som det skal. Det er plass til hele 500 sanger på klokka, så her slipper du å drasse på noe ekstra hvis du liker musikk tel arbe.

Funksjoner som detaljert værvarsel, stormvarsel, barometer og “ta meg hjem”, vitner om at dette også kan være en god turkamerat i fjellet i sommer. Klokka leverer over ti ulike treningsprogrammer med forskjellig fokus, og du kan få skreddersydde program mot et spesifikt mål på forskjellige distanser ved å taste inn ønsket sluttid og tidligere pers. Du kan også løpe mot en “smart følgesvenn”, som vi kjenner igjen fra Polar og Garmins “Virtual pacer”.

I likhet med Garmin og Suunto samarbeider også Huawei med Firstbeat, et verdensledende selskap for avansert analyse av ytelsesbaserte målinger innen helse og trening. Dette gjør klokka til et fullgodt analyseredskap for treningsnerden, hvor alt fra vo2-max til restitusjonsstatus blir estimert.

Med Watch GT2 Pro kan både den blodseriøse supermosjonisten og nybegynneren som vil komme i gang med løping få svært god valuta for de drøyt 3000 kronene. Stort pluss for lang batterilevetid. Men, her må du være monogam – ingen Strava-relasjon på si!


Coros Apex Pro

Best på batteri, en pålitelig klokke for ultraløperen og eventyreren.

Da jeg fikk klokka til testing var det rett i laderen og deretter rett på armen. Et døgn og to treningsøkter senere viste batteristatus: 96 prosent. La oss bare understreke det med en gang, batterikapasiteten her er enormt bra. Og det er nettopp batteri som er Coros sitt hovedfokus.

Apex Pro har foreløpig ingen “alltid på”-funksjon på lyset under trening, men du kan til gjengjeld aktivere Night Mode, som gir deg et dimmet lys som alltid er på, både under økter eller til vanlig bruk. Hendig! Klokka har tre knapper, hvorav én er en krone du kan rulle på. Det er faktisk en touch-funksjon også, det tok litt tid før jeg fant denne. Den er begrenset til scrolling mellom ulike skjermvisninger når du trener og når du navigerer i kart.

Batteriet varer i hele 30 dager ved vanlig bruk. Med GPS-en på kan du løpe i 40 timer, og aktiverer du den såkalte UltraTrack-modusen skal det holde til 100 timer.

Pro-suffikset vitner om at målgruppen er løpenerdene. Klokka inneholder alt av sonsorer som trengs for å registrere data, samt høydemåler, akselerometer, barometer med mer. GPS-en oppleves som svært nøyaktig og rask, og rask er også klokka når det gjelder synkronisering av økter til Coros-appen og Strava, og det går også superraskt å laste ned GPX-filer inn på klokka. Notifications tikker inn på telefonen og klokka samtidig!

Apropos GPS: du MÅ vente på GPS-signaler før du starter økta. Klokka vil ikke prøve å koble seg til GPS etter at du har startet økta.

Apex Pro er både ultra- og outdoor-vennlig i den forstand at klokka gir deg hele tiden god oversikt over vær og lufttrykk. På startskjermen kan du scrolle deg gjennom temperaturen, lufttrykket og temperaturen for de siste seks timene, i tillegg til at du selvfølgelig kan se din egen puls og aktivitet. Klokka gir deg også værvarsel og stormvarsel. Kjekk turkamerat. En annen hendig funksjon for de som liker å løpe langt, er Multi day modus, hvor du kan pause og gå helt ut av økta, for så å starte der du slapp senere på dagen eller neste dag. Hendig om du skal løpe fra hytte til hytte i fjellet i flere dager og vil registrere totalt aktiv tid, for eksempel. En siste ting som kan være kjærkomment for de som for eksempel driver med 24-timersløping på bane – eller egentlig baneløping generelt, er at man kan “låse” GPS-en til såkalt Track Mode, hvilket gjør at de 400 meterne registreres mye mer nøyaktig.

Blant alle de ulike aktivitetsprofilene kan du velge en som heter Training, her kan du på forhånd legge inn Coros’ skreddersydde treningsprogrammer mot ditt spesifikke mål. Du kan også velge blant et hundretalls ferdiglagde økter og gjennomføre dem her, eller designe egne økter. Digg med tanke på for eksempel styrkeøkter og intervalløkter. Andre funksjoner som Apex Pro tilbyr er måling av oksygenmetning i blodet, søvnanalyse, restitusjonsanalyse, estimater for VO2 Max, terskelfart etc.

Det er helt klart batterikapasiteten som er den aller største fordelen med denne klokka. Ellers er den jamt over god på alt annet. Så er spørsmålet – hvis du er ute etter mye batteritid, trenger du da å betale drøyt fem tusen kroner? Vi anbefaler å ta en titt på forgjengeren Apex hvis du vurderer Apex Pro.


Samsung Galaxy Watch 3

En pen smartklokke som kan vikariere for telefonen din, men ikke bli med på maratontrening.

Samsung Galaxy Watch 3 har touchskjerm med to knapper og et genialt roterende bezelhjul som fungerer som opp- og nedknapper. AMOLED-skjermen er kvass og klar i alle lysforhold. Litt lite brukervennlig med håndleddsbevegelse og den har en lei tendens til å gå til «skjermsparer» og falle ut av det du holder på med. Jeg satte på kontinuerlig lys som må slås av via nattmodus når du legger deg, og under innstillinger under hver aktivitet må du justere slik at skjermen alltid står på under økter.

Batteriet skal ha en levetid på nesten 60 timer i vanlig bruk, men vi opplevde at den bør lades noe oftere enn dette.

Menyen du får ved å sveipe ned gir deg rask tilgang til nødvendige funksjoner, inkludert en hendig lommelyktfunksjon. Bezelhjulet du scroller med er brukervennlig og funksjonelt. Smartklokkemulighetene inkluderer e-SIM som gjør at du kan ringe uten telefon, og det går an å snakke til klokka og for eksempel få transkribert ting du ønsker å huske. Noen funksjoner går kun på Android-telefoner. Når du starter en treningsøkt, teller den ned fra tre på direkten, og det er ingen «vente på GPS»-tid.

Det som gjør denne smartklokka til en aktivitetsmåler er hvordan den forholder seg til trening, inkludert at den kommer med lærreim. Om du ikke skal gjøre en av fire favorittaktiviteter eller den du legger som snarvei på hjemskjermen, så er det en del trinn frem til aktiviteter å bla i og innstillinger å justere. Når du først er fremme kan du velge «running coach» eller ferdiglagde sett x repetisjoner for øvelser som pushups og leg extension, i tillegg til de vanlige aktivitetene. Disse funksjonene sammen med påminnere om å reise seg for å strekke (med forslag til hvilke strekker) samt automatisk start av økter når du er i bevegelse klokka tolker som aktivitet (løping, sykling, gåtur), gjør at dette tydelig er en aktivitetsmåler fremfor treningspartner.

Fra en løpers perspektiv er det for store avvik i f.eks. puls, fart og kadens sammenlignet med treningsklokke med pulsbelte, og det finnes ingen intervallfunksjon eller runde-knapp, og pulsbelte kan ikke kobles til. Kartet på klokka er derimot imponerende presist til å ha null GPS-søketid ved øktstart. De andre parameterne har dessverre stor nok feilmargin til at dette er en klokke som blir med deg på løpetrening, men ikke er med på å trene deg.


Garmin Venu

Allroundklokke som tilbyr Garmins treningshimmel i en livsstilsvennlig og vakker innpakning.


Venu blander smartklokkeelementer som rask, god og vakker touchskjerm med treningsfunksjoner som innbyr og oppfordrer til aktivitet.

En nydelig AMOLED-skjerm som nesten må sees for å skjønne hvor fin den er. Klokka har touchskjerm med to knapper for hjem og tilbake/runde. Skjermen er tydelig i alle lysforhold, og all info er lett å se under trening. Den reagerer raskt på håndleddbevegelse, og kan trykkes på gjennom skihansker.

God batterilevetid på mange dager selv ved 60–90 minutter trening per dag, med synlig klokke hele dagen frem til leggetid og ingen endring av fabrikkinnstillinger for å spare strøm.

Jeg er i utgangspunktet ikke glad i å måtte bevege håndleddet for å se hva klokka er, men Venu reagerer svært raskt og presist. I tillegg var det en enkel innstilling å endre på for å få klokke litt synlig hele tiden, bortsatt i perioden du har satt som leggetid hvor lyset skrus helt av.

Det er mulig å legge inn en snarvei til valgfri funksjon. Jeg valgte musikk, og dette ble min favoritt under trening når jeg kunne sveipe meg lett fra økt, via hjemskjerm, til musikk. Også under forhåndslagde intervalløkter jeg sendte fra app til klokke. Bonus at man ikke må ha med telefon på tur, men kan laste ned musikk eller podkastepisoder fra Spotify. En favoritt var også de tydelige fire datafeltene med god plass og synlig informasjon i øktmodus.

Dette er klokka for deg som vil ha en fin aktivitetsmåler og treningspartner på håndleddet det ikke lyser VO2-maksing av. Når det er sagt kan du kjøpe pulsbelte og makse alt du vil, men klokkas styrke ligger i hverdagen. I tillegg til alle standard treningsformer finnes her også pustetrening, etasjer oppover, og skjermen kan gi styrketrening i form av animerte øvelser. Det oppleves som et livsstilselement i en klokke som i embete av å være Garmin-produsert også får med mengder av helseparametere du kan følge med på og aktiviteter du kan gjøre. På en løpetur overrapporterer den noe på gjennomsnittspulsen, men ellers svært like data som en klokke med pulsbelte.

Styrken er den vakre, store skjermen som gjør den like oversiktlig og god på trening som til vanlig. Jeg visste faktisk ikke hvor opptatt jeg kunne være av klokkeskjerm før jeg så denne.

De som ønsker funksjonene til Venu, men i en mindre og firkantet pakning kan velge Venu Sq Music. Her mister du AMOLED-skjermen til en vanlig LCD-fargeskjerm, som til tross for mindre størrelse også er en god og oversiktlig skjerm. Venu Sq Music har tre datafelt mot Venus fire i diamantform som med sin større skjerm også har mer luft og større skrift.

Jeg testet Venu Sq Music først og tenkte ikke over størrelse på datafeltene som noe problem – heller tvert om likte jeg den mindre framtredende størrelse som gled lett under jakkeermer.

I tillegg er noen funksjoner fjernet – barometer, termometer og gyrometer – som i praksis betyr at den ikke teller etasjer.

Utenom det er de to Venu-klokkene ganske så like og avgjørelsen ligger mer i hvilken klokke du ønsker å pryde håndleddet med, og hvilken pris du vil gi.


Garmin Forerunner 745

For utøveren som ønsker treningsdata å analysere.


Denne inngår i Garmins klokker for den seriøse utøver og triatlet, og mengden informasjon du kan hente ut er så mye at du kan pusle med det i appen nesten like lenge som økta varte.

Skjermen har ikke touch, med fem knapper. Etter min erfaring er dette mer pålitelig under skikkelig svette økter (også når gradestokken bikker 30), og selvsagt under svømming. Klokke er synlig til enhver tid, men uten lys.

Batteriakapasiteten er brukbar, men dårligere enn storebroren 945. Du kan løpe i 16 timer med “beste” GPS på, eventuelt seks timer med musikk i tillegg. Med UltraTrack-funksjonen kan du skvise ut 21 timer. Ellers varer klokka i cirka en uke i vanlig klokkemodus.

745 gjør seg nok best i samarbeid med et pulsbelte som gir deg tilgang til ufattelig mye informasjon om løpingen din. Bakkekontakttid og hvor mye av den tiden som er på hvilken fot, Virtual Racer og Virtual Partner, vertikal bevegelse, skrittlengde med mer. Øktene kan analyseres på både klokke og i Garmin Connect-appen hvor du får grafer over nevnt informasjon. Du kan følge treningsprogram etter valgfri trener, og klokka kan foreslå økter og intensitet basert på foregående dagers trening.

Det er enkelt å opprette og laste over (intervall)økter på klokka. Etter oppvarming trykker du på knappen for rundetid og da starter første intervall som du har stilt inn etter distanse, tid, forbrente kalorier eller puls.

Dette er en solid treningspartner tilpasset triatleten og er med det knallgod på løping, sykling og svømming, også hver for seg. Det er vanskelig å finne noe å utsette på en så god klokke som er spisset inn mot sine spesialiteter, selv om batterikapasiteten kunne vært en anelse bedre.

I tillegg tilbyr den alle av Garmins helsefunksjoner, presis GPS, har et sporty uttrykk, og min favoritthack – om du holder nedknappen inne i treningsmodus så åpner musikkontrollskjermen seg.Klokka støtter deg og med mange og gode funksjoner i både for- og etterkant, og gjør hard trening lettere.


Polar Vantage V 2

En rendyrket treningskompanjong og portabel personlig trener.

Med Vantage V2 leverer Polar en rendyrket og seriøs multisportsklokke, uten mye dill og dall. Fysisk er klokken stilren og til å være en sportsklokke forholdsvis elegant. Med en vekt på 52 gram er den en av de aller letteste klokkene i sin klasse, og skreller av hele 14 gram fra forgjengeren.

Batteritiden er forholdsvis god; avhengig av treningsmengden har jeg måttet lade den cirka 1–2 ganger per uke med kontinuerlig pulsmåling og uten noen batterisparingstiltak aktivert. Alt dette kombinert gjør at Vantage V2 er en klokke man lett kan gå med døgnet rundt i alle slags sammenhenger, og det er rett og slett fort gjort å glemme at man har den på armen.

GPS-en oppleves nøyaktig, men jeg vil anbefale å holde registreringsfrekvensen på maks, selv om dette vil gå utover batteritiden. På den laveste frekvensen blir resultatet såpass unøyaktig at jeg ikke helt skjønner hva man skal bruke dataen til.

Det store trekkplasteret til Vantage V2 er de nye testfunksjonene som kalibrerer puls- og fartssonene dine. Løpetesten er enkel og rask å utføre, hvor man skal holde seg til et stadig økende fartsmål mens klokka kontinuerlig gir beskjed hvorvidt du ligger over eller under. Med testene som grunnlag får du en langt mer nøyaktig og informativ vurdering av belastningen under treningsøktene dine.

Et annet nytt tillegg er en restitusjonstest for beina. Testen utføres fort ved å gjøre tre hopp, som klokka bruker for å vurdere hvorvidt du er klar for en hardøkt eller ikke. Enkelt, men veldig funksjonelt. Om du sover med klokka får du også en detaljert logg over søvnmønsteret ditt og en vurdering av søvnkvaliteten, som jeg opplever at korresponderer veldig bra med dagsformen.

Med V2 introduseres det noen standard smartklokkefunksjoner som er fine å ha, men ikke noe å skrive hjem om. Det at man nå for eksempel kan kontrollere avspilling av medier fra den tilkoblede telefonen føles som et temmelig fattig tilbud i forhold til klokker med innebygget medieavspilling. Liker du å lytte til podcast på langtur er du fortsatt nødt til å ha med telefonen. Klokka har også fått et innebygget tredagers værvarsel, men dette krever jevnlig synkronisering og føles alt i alt litt unødvendig. Touchskjermen oppleves ofte som lite responsiv, men de fleste funksjonene kontrolleres uansett bedre med de langt mer taktile fysiske knappene som omkranser klokka. Når man er midt i en økt og ikke har all verdens tid til å stirre på klokka er det bemerkelsesverdig avgjørende med knapper som klikker skikkelig og ikke etterlater noen tvil om hvorvidt trykket ble registrert.

Hvis du er ute etter en rendyrket treningskompanjong og portabel personlig trener som samtidig ser elegant ut, kan jeg varmt anbefale Polar Vantage V2.