Det er på tide å revurdere synet vårt på smerte og smertebehandling, mener mange eksperter.

Tekst: Sam Murphy

Tidligere tok man smerte og vondter veldig på alvor, og det gjaldt å hvile skikkelig og avstå helt fra løping når kroppen sa ifra. Men, forskning fra de siste årene viser at du i mange tilfeller forverrer smerten hvis du slutter å løpe, ettersom du forsterker hjernens smertesignaler. Smerte kan ha mange flere kilder enn en skade.

Har du vondt et sted og er løper, pleier ofte fysioterapeuter, leger og naprapater å anbefale at du hviler. Du får styrke- og tøyeøvelser som hjelper til med å få musklene rundt området til å slappe av og bli sterkere.

Men hva skjer når ingenting hjelper?

– Smerte er en følelse, og smerte er ikke alltid knyttet til noe fysisk, sier Richmond Stace, fysioterapeut med spesialisering innen smertebehandling.

Det er ikke så lett å akseptere tanken på at smerten ikke nødvendigvis er i direkte sammenheng med skader, men det finnes faktisk mange studier som viser at smerte kan eksistere der det ikke finnes noen skade – og at en fysisk skade kan eksistere der det ikke finnes smerte.

I en studie viste MR-bilder at menisken i kneet til 44 personer var skadet (altså skader på brusken inne i kneet) uten at pasientene hadde noen som helst smertesymptomer.

I en annen studie, publisert i The New England Journal of Medicine, viste det seg at 38 prosent av smertefrie forsøkspersoner hadde forandringer i korsryggen (for eksempel tegn til utglidninger av skiver i ryggen).

Denne typen forandringer pleier som regel å føre til smerter hos de fleste pasienter. Så om smerte ikke er synonymt med skade, hvorfor veiver kroppen med det røde flagget da?

Det sitter i hodet

– Smerte er en budbringer på samme måte som sult og tørst, et signal om et behov, som igjen leder til beskyttelsesforanstaltninger fra kroppen. Kroppen har behov som trenger oppmerksomhet og noen områder krever ekstra mye. Deretter må vi finne ut av om det området som gjør vondt faktisk er truet av en skade, sier Richmond Stace.

Så hvorfor går da hjernen inn og varsler om hoftevondt når det ikke finnes en skade der?

– Hjernen gjør en kvalifisert gjetning. Hvis det finnes tilstrekkelig mye som peker på at det finnes et problem rundt hoften, er det nok til at hjernen sender ut beskyttelsessignalet smerte. Men det den varsler om kan være overanstrengelse, endret bevegelsesmønster eller at du har blitt svakere – snarere enn en direkte skade, forklarer Stace.

Hold it!

Når du spenner en muskel og holder spenningen isometrisk, altså statisk, verken forkortes eller forlenges muskelen i arbeidet. For eksempel jobber rumpe og bakside lår statisk når du står i en omvendt planke med ryggen mot gulvet.

Forskning peker på at isometrisk trening kan fungere smertelindrende for noen, men det er høyst individuelt. En studie i British Journal of Sports Medicine viste at pasienter med ulike smertesymptomer i sener og leddbånd kunne gjøre isometrisk trening for å bli smertefrie i opp til 45 minutter, og i løpet av den tiden kunne de kjøre rehabiliteringsøvelser mer effektivt.

Best å utføre: Før rehabiliteringsøvelser.

Beveg deg!

For å se hvor mye av smerten som sitter i hodet kan du teste dette: Hvis det begynner å gjøre vondt når du løper, forestill deg samme smerte på samme sted, men på andre siden av kroppen.

Når du så fortsetter å løpe og samtidig fortsetter å mentalt flytte smerten, så kan du etter hvert kjenne at smerten avtar i styrke. Men ikke vær dumdristig, en del smerte kan det være lurt å ta på alvor.

Best å utføre: Underveis i en økt for å få bukt med «falske» smertesignaler.