Ny klasseinndeling i mosjonsløp

Ny klasseinndeling i mosjonsløp


Pandemien har gjort løpere tyngre. Det er nå vedtatt å innføre vektbasert klasseinndeling for mosjonsløp fra 2022.

Neida, ingressen over er en god gammaldags aprilsnarr. Men også en liten tankevekker, eller? I denne teksten gir skribent og løper Nils Wiig et humoristisk skråblikk på vårt stillesittende samfunn.

Forfallet etter fylte 40

De fleste som løper, har sine glansdager før man fyller 40 år. Etter den tid går det stort sett saktere med de fleste, og det er alderen som får skylda.

Før man fyller 40 slåss man mot klokka og sekundene. Etter 40 slåss mange mot vekta og kalenderen – tyngre for hver måned, for hvert år som går. Kilometertidene og hårfeste kryper sakte men sikkert oppover.

Nye tider krever nytenking. Når pandemien er slutt og det igjen blir muligheter for å bli med i mosjonsløp, vil jeg be alle arrangører om å revurdere klasseinndelingen i løp. 

Kilometertidene og hårfeste kryper sakte men sikkert oppover.

Nåværende måte å dele inn klasser etter kjønn og alder, har overlevd seg selv. Kjønnsdebatten skal jeg ikke ta her, men ønsker mangfoldet velkommen.

Når det gjelder årsklasser, så er det gjerne 10-årsintervaller frem til man er 40 og deretter 5-årsintervaller – ja, for riktig å understreke at etter fylte 40 går forfallet så fort at 5 årstrinn er på sin plass. 

En mer rettferdig måte å dele deltakere inn i klasser på, er å gjøre som de gjør i mange kampsporter – inndeling etter vekt. Det er ikke rettferdig at en yngre person på 130 kg skal stille i samme klasse som en noe eldre gaselle på 60 kg. Enten så får man dele inn i vektklasser eller så får de med lavere vekt få seg en ryggsekk som fylles med sand til alle veier like mye.

Livskraft og tyngdekraft

Den enkle forklaringen på hvorfor de fleste beveger seg saktere etter 40, er selvsagt at det blir mer å flytte på – flere kilo som skal fra A til Å. 

Det er nå en gang slik at fysikkenes lover gjelder fortsatt, og den kraft som holder oss på jordens overflate er nå en gang for alle «massemultiplisert med tyngdekraften». Så når massen (vekta) øker, blir kraften som holder oss i ro større og større.

Men burde ikke livskraften trumfe tyngdekraften?

Men burde ikke livskraften trumfe tyngdekraften?

Hvorfor blir vi tyngre? Mange matvarekjeder fronter sunn og mager kost, og det gis rause rabatter for kjøp av grønnsaker. Vi vet hva vi bør spise, det mangler ikke på opplysning om saken. Men vi er en nasjon som nå har fått god tid til å kose seg, og pengene strekker til for de fleste. 

Så det blir både tid og råd til ferdigpizza, godteri, brus, øl, sider, vin og en cognac til kaffen (som serveres med sukker og fløte).

Smart med smarte hjem?

Vekta stiger jevnt og trutt for mange selv om man er medlem av et treningssenter eller en joggegruppe. En uke består av mye mer enn de få timene man setter av til trening – og det er den tiden vi ikke trener som er forklaringen.

Litt tilbake i tid måtte man faktisk bevege seg for å få gjort daglige gjøremål.  

Elendigheten startet for mange år siden, vi fikk fjernkontroll til TV-en. 

Det var begynnelsen på en teknisk utvikling som skulle medføre at man kunne sitte stille å gjøre alt fra sofakroken.  

Robotklipperen sørger for å holde plenen nytrimmet mens huseier kan ta seg en øl på terrassen mens han tenker at det får være nok trimming den dagen.

Nå er det bare å si «OK Google – start støvsuger», og før man vet ordet av det, er robotstøvsugeren i farta. Selv det å reise seg for å slå på lyset er også blitt unødvendig. 

Elektronikken hjemme er blitt smart, men er det så smart å kaste seg på denne bølgen?

Med leverigstjenester slipper man å gå i butikker, en får man mat og varer levert på døra. Ingen grunn til å anstrenge seg.  

Gresset gror, men robotklipperen sørger for å holde plenen nytrimmet mens huseier kan ta seg en øl på terrassen mens hun/han tenker at det får være nok trimming den dagen.

En del mennesker fikk seg en daglig spasertur i forbindelse med reise til og fra jobben. Nå sitter halve Norge på hjemmekontor og dermed har dagens gåtur blitt erstattet av å flytte seg rundt i egen bolig.  Og hjemmekontor har kommet for å bli, også etter pandemien.

Skal man være riktig sporty, tar man sykkelen fatt, men en sykkel i dag skal selvsagt ha en elektrisk motor. Det er viktig å spare på kreftene, man kan jo risikere å bli svett.

Det er litt påfallende at det mest utbredte belastningsskaden har blitt «musearm». Den eneste kroppsdelen som regelmessig får brukt seg, er håndleddet, underarm og et par fingre. Fastlegen foreskriver da en periode med avslapping – som om vi ikke slapper av nok fra før.

Tunge ting tynger

De er lett å konkludere med at man blir tregere med årene fordi det skjer forandringer i kroppen. Det er riktig at det skjer forandringer, hormonelle endringer som man ikke kan styre. Men man kan redusere effektene at man ikke lengre oser av testosteron og ungdommelig sprekhet.

De største forandringer vil jeg tro er de psykologiske. Hvorfor anstrenge seg mer enn nødvendig? Har ikke jeg gjort mitt i de årene som har vært?

Hvorfor skal man bry seg om faren for diabetes 2 og andre livsstilssykdommer, det finnes jo snart en pille for alt som er ille?

Jeg har blitt fortalt at når man blir eldre, mister man muskelmasse jevnt og trutt, noen prosenter hvert år. Ja, det går den veien – hvis man ikke gjør noe med det. Så da er det bare å kjøre på med styrketrening – enten du er ung eller godt voksen.  

Så hvis du er en av dem som synes at alderen tynger, så kan det rett og slett være noe annet som tynger deg, nemlig flesket ditt!

Er du med oss eller mot oss?

Er du med oss eller mot oss?


Runner’s World har opprettet tre løpesquads i det virtuelle On Squadrace hvor løpegrupper konkurrerer mot hverandre i september. Du kan velge å joine oss – eller forsøke å slå oss.

On SquadRace utfordrer løpegrupper til å konkurrere mot andre grupper rundt om i verden. Løpet er virtuelt, men konkurransen er så absolutt reell.

Mellom 11. og 26. september kan du og ditt løpecrew få testet dere i tre kategorier: fart, utholdenhet og størrelsen på løpegruppa.

Slik samler man poeng:

  • Gjenomsnittstiden til alle medlemmene i løpegruppa på 5 km
  • Gjennomsnittlig totaldistanse i løpet av toukersperioden
  • Størrelsen på løpegruppa (opptil 50 løpere)

Minimumskravet for å være med er at hvert gruppemeldlem løper fem kilometer. Med andre ord passer denne utfordringen for alle!

Har du i tillegg noen seige kilometer-sankere på laget, øker sjansen for flere poeng betraktelig.

Er løpegruppa di stor, kan du få enda flere poeng.

Bli med i en av våre squads

Runner’s World har opprettet tre squads. Vi vil enten ha deg med oss, eller mot oss. Begge deler er like gøy.

Hvis du vil opprette din egen squad og samle din egen løpegruppe, kan du enkelt gjøre det her.

Eller, du kan velge å bli med i en av våre squads:

Runner’s World Norge Squad

Løpegruppa er laget av redaktør Sara Skarabot Pedersen og passer for alle løpere i grunn, men særlig godt for de som elsker lapskaustrening, eller som trenger en ekstra dytt for å legge på et par ekstra kilometer på turene sine.

Passord for å joine denne gruppa er ydmykt nok: vierbest

Bli med i Runner’s World Norge Squad her!

Runner’s World Norge Ole Martin Squad

Ole Martin Nilsen Synnes er vår supre supermosjonist i staben av RW-bloggere.

Han har opprettet en løpesquad som passer for alle som vil pushe seg litt på en 5-kilometer, og ikke er redd for å krige med melkesyra. Helt uavhengig av tid og fart, men helt avhengig av viljen til å utfordre seg sjøl!

Passord for å joine denne gruppa er beskrivende nok: Syrefest

Bli med i Runner’s World Ole Martin Squad her!

Runner’s World Norge NINJAGIRLS Squad

Denne trioen er også bloggere hos Runner’s World, og er ikke fremmede for utfordringer, enten det er lange ultraløp eller krevende hinderløp.

Deres løpesquad passer for alle løpere som føler seg litt crazy, og som elsker løpeturer uansett lengde og fart!

Passordet er enkelt og genialt: Ninjagirls

Bli med i Runner’s World Ninjagirls Squad her!


Har du den råeste løpegruppa?

Har du den råeste løpegruppa?


Det sveitiske løpemerket On gjør løping til en lagsport med sin virtuelle utfordring SquadRace. Samle løpegruppa di og delta her!

Dette er en oppfordring til alle som liker å løpe, både sammen og hver for seg. Ikke minst går denne ut til alle som liker en eller annen form for konkurranse. Med det virtuelle konseptet SquadRace forener On kollektive målsettinger og individuelle prestasjoner.

Hva er On SquadRace?

On SquadRace utfordrer løpegrupper til å konkurrere mot andre grupper rundt om i verden. Løpet er virtuelt, men konkurransen er reell.

Mellom 11. og 26. september kan du og ditt løpecrew få testet dere i tre kategorier – fart, stamina og størrelsen på løpegruppa.

Slik samler man poeng:

  • Gjenomsnittstiden til alle medlemmene i løpegruppa på 5 km
  • Gjennomsnittlig totaldistanse i løpet av toukersperioden
  • Størrelsen på løpegruppa (opptil 50 løpere)
Foto: On

Slik deltar du:

STEG 1

Samle sammen løpegruppa di, eller lag en helt ny. Her kan både venner, uvenner, familiemedlemmer delta. Både ferske løpere og erfarne gampere. Det eneste kriteriet er at dere må være minimum 7 løpere, og at gruppa må bestå av minimum 30 % kvinner.

STEG 2

Vel en kaptein for løpegruppa di. Kapteinen registrerer medlemmene i løpegruppa. Det er helt gratis å delta, og påmeldingen er åpen fram til 10. september.

STEG 3

Last ned startnummeret ditt hvis du vil makse konkurransefølelsen.

STEG 4

Konkurranseperioden varer fra 11. september til 26. september. Du må minimum løpe 5 kilometer for at din deltakelse skal telles. Men jo mer du løper, desto flere poeng sanker du til laget ditt.

STEG 5

Loggfør løpinga di med klokke eller app, og registrer øktene dine ved å velge ditt team i rullgadrin-menyen. Her legger du til ditt eget navn og øktene dine. Last opp en link eller et skjermbilde som bevis.

STEG 6

Del løpeturene dine og merk dem med #OnSquadRace / @on_running.

STEG 7

Den 26. september avsluttes konkurranseperioden, så nå er det bare å samle løpegruppa og feire.

Samle gjengen din og meld deg på her!

Foto: On

Reglene for On SquadRace

5K ALL OUT

Loggfør din beste 5-kilometertid under “Speed”. Du kan løpe så mange ganger du vil, men husk – ingen nedoverbakke-ruter.

Jo raskere gjennomsnittstid laget ditt klarer, desto mer poeng samler dere.

HVER KILOMETER TELLER

Det handler ikke bare om fart. Utholdenheten teller også. Løp så mange kilometer du klarer i løpet av konkurranseperioden, og loggfør dem under “Perseverance”.

Jo høyere gjennomsnittlig kilometertotal i løpegruppa, desto flere poeng samler dere.

HVER LØPER TELLER

Løpegruppa di må ha minimum 30 % kvinner og inneholde minst syv løpere. Men gruppa kan være så stor dere bare vil – og man samler mer poeng for hver løper (opp til løper nummer 50).

FLEST POENG VINNER

On legger sammen alle poengene fra gjennomsnittlig 5k-tid, gjennomsnittlig kilometertotal og størrelse påå løpegruppa. Høyeste score vinner.

LOKALT OG GLOBALT

Vinn konkurransen innad i Norge, gå for en topp tre-plassering i regionen eller ta sikte på å delta i den globale finalen.


Påmeldingen er åpen fram til 10. september – konkurranseperioden varer fra 11.–26. september.

Samle gjengen din og meld deg på her!

Ultraløping møter skjønnlitteratur

Ultraløping møter skjønnlitteratur


Det er ikke ofte det dukker opp skjønnlitterære bøker hvor løping spiller en sentral rolle. Denne våren har Heidi Mittun-Kjos, forfatterdebutant og selverklært ultra-fan, gitt ut romanen Områder av særlig betydning, hvor vi får møte Ada som trener mot et 100-kilometersløp.

Du har sikkert reflektert over det på en av løpeturene dine, hvordan løpinga både fysisk og mentalt skaper en avstand til hverdagsproblemene dine. I Områder av særlig betydning fungerer løpinga både som eskapisme for hovedpersonen Ada, men også som en måte å etter hvert konfrontere problemene på.

Tiden Norsk Forlag skriver dette om romanen:

“Nordvest i Oslo bor Ada med mannen Sigurd og to små barn. Nesten hver kveld tar hun på seg joggeskoene, skrur hodelykten på og forsvinner inn i mørket langs skogsstiene. Til sommeren skal hun fullføre det 100 kilometer lange Nordmarka Ultra, og for hvert steg, hver treningsøkt, vokser portrettet av en usedvanlig kvinne frem. Engasjert, nesten besatt, med et skarpt, nesten giftig blikk, og en barndom fylt av apokalyptiske forestillinger som i høyeste grad fortsatt lever videre i henne. I spennet mellom den hun er for andre og den hun er i seg selv, åpner det seg en avgrunn det etter hvert synes umulig å overstige.”

Romanen er delt inn i kapitler som redegjør for datoen og hvor mange uker som gjenstår til løpet. Veien fram mot løpet er både et sugende crescendo og en innsirkling av hovedpersonen.

Jo mer ultraløpet nærmer seg, desto mer akutt blir spørsmålet: Hva er det med Ada?

Boka kan på mange måter sammenlignes med et løp: Leseren opplever en tilstedeværelse i hver side, eller hvert steg om du vil – pulsen øker og det legges inn en solid sluttspurt.

Hva er det med Ada?

Heidi Mittun-Kjos kan fortelle at Ada har vært under utforming siden 2016. Hun visste tidlig at det kom til å bli en førstepersonfortelling, og at hun dermed ville være tett på denne karakteren.

– Det jeg kanskje interesserte meg mest for var hvordan Ada betraktet verden. Jeg fikk stadig nye tanker om hvordan hennes liv var og hvordan hun så på omgivelsene og menneskene rundt seg.

Det er ikke godt å si hvor lang tid det kan ta å skrive en roman, så for Heidi var det viktig å finne en karakter hun interesserte seg for.

– Man skal jo henge med dette mennesket ganske lenge, det kan ta ti år å skrive en roman. Og jeg hadde det ganske bra med denne negative Ada, så da fortsatte jeg å skrive om henne, forteller Heidi.

For grunnstemningen til Ada idet vi møter henne i romanen er heller irritert. Kanskje litt utilpass og ulykkelig. Hun kan oppfattes som en vrang type med mye temperament og en god dose aggresjon. Omgivelsene og menneskene rundt henne blir omhyggelig dissekert, men ikke høylytt.

– Nettopp det er så fint med å skrive, du kan sette høyttaler på hodet til noen og la leseren få være med i tankerekker og følelser, sier Heidi.

Forfatterdebutant Heidi Mittun-Kjos. Foto: Ida Gøytil

Høyttaler på hodet

Nå høres dette kanskje ut som en dyster bok med en halvgæren løpedame som hater livet, men sånn er det egentlig ikke. En kan heller anta at mange vil kjenne seg igjen i de hyppige irritasjonene. Hva tenker du egentlig når folk står på feil side i rulletrappa, eller når du kjører bil og møter noen som ikke overholder vikeplikten?

Som Heidi sier – “de fleste kommer antakelig ikke så godt ut av det hvis man setter en høyttaler på hodet deres.” Det er mye frustrasjon og irritasjon i helt vanlige mennesker.

– Ada er ikke gæren liksom, men siden vi får bli med på innsiden, så får vi alt sammen helt ufiltrert. Og hun er ikke særlig fornøyd, da. Verken på jobben eller hjemme eller i nære relasjoner. Det er mye som ikke er i balanse, forteller Heidi og beskriver Ada som en ærgjerrig type med mye energi.

For egen maskin

Og det er her løpingen kommer inn i bildet.

– Det er såpass mange ting i livet hennes som ikke stemmer når vi treffer Ada, så jeg ville at hun skulle være skikkelig god til én ting. Jeg synes det kler henne med den energien og oppdriften hun tross alt har, at hun har god kontroll på ett felt i tilværelsen.

Men hvorfor ble det akkurat løping?

– Jo, Ada føler seg litt fanget, hun trenger luft rett og slett, trenger å få lov til å ha sitt eget rom hvor hun gjør sin egen greie, og akkurat ultraløping krever mye tid og trening, det er ingen snarveier til å gjennomføre et ultraløp, så der må hun bruke mye tid og det tenker jeg passer Ada godt, å få ha en del egentid i marka. Og fordi hun er såpass handlekraftig ble det naturlig å velge en fysisk og nokså ekstrem aktivitet, for jeg tenker på Ada som en litt ekstrem type, så det kler henne godt.

Heidi er selv gift med en ultraløper, lever tett på kilden, som hun sier, og har sett hva det krever og hva det gir.

– Jeg er dypt fascinert, en slags fan, uten at jeg er ultraløper selv. Jeg løper, men jeg tror Ada ville kalt det jogging. Jeg koser meg på stier i marka og har for så vidt glede av det mens jeg løper, men jeg er av nok av typen som har størst glede av det etterpå, ler hun.

Det kommer tydelig frem at løpekjennskapene til Heidi er gode, og at hun har gjort mye research i arbeidet med boka

– Ada er nøye, tar ikke lett på ting, så da måtte jeg skrive om løping på en detaljert måte.

Heidi har vært gjennom både løpebøker og løpedokumentarer i arbeidet med Ada og hennes ultraprosjekt.

– Det er jo ikke alt som uttales i de dokumentarene, men det er mye som kommer fram likevel, av det emosjonelle. Selv eliteløpere kan ikke gjennomføre et ultraløp uten en nedtur, du må tåle mye smerte. Og det passer godt til Ada, hun har opplevd ganske mye smerte og delvis jobbet seg gjennom det, så hun er en seig type, og det å være seig tenker jeg er helt nødvendig for å løpe ultraløp.

Utover i boka, og etter hvert som løpet nærmer seg, blir vi bedre kjent med Ada. Det er tydelig at løpingen nærer noe av det rigide i henne, samtidig som det hjelper henne også å gi litt slipp.

– Jeg hadde ikke lyst til å skrive en roman hvor noen går all inn i noe og så blir det et problem for henne og omgivelsene. I denne romanen er løpingen like mye medisinen hun trenger, det er like mye løsningen som problemet. Hun trenger den for å føle mestring og kontroll – og glede! Og så har hun en oppriktig kjærlighet til naturen og terrenget.

Å skildre denne balansen mellom løsning og problem mestrer Heidi på en utmerket måte, og mange løpere vil nok kjenne seg igjen i vippepunktet mellom hva løpingen gir og hva den krever.

Et interessant grep i denne romanen er at det er en kvinne som er den dedikerte personen som ofrer mye for å satse på sin greie.

– Jeg synes det er interessant å skrive om en kvinne som ikke er supersosial. En kvinne som har valgt mange ting bort for å konsentrere seg om én ting og spesialisere seg. Det er så mye mer akseptert for en mann å gjøre – selv i dag hvor vi har kommet så langt på mange felter innen likestilling.

Kupert løypeprofil

Å lese boka kan til en viss grad sammenlignes med sanseopplevelsene underveis i en løpetur, du er til stede i hvert steg, rekker å ta inn omgivelsene. Forfatterens skarpe og detaljrike språk skaper en følelse av årvåken tilstedeværelse hos leseren.

Samtidig får man en fornemmelse av å ha blitt kastet inn i et 100-kilometersløp med alle dets opp- og nedturer, og i motsetning til Ada har man ikke rukket å nitidig studere løypeprofilen på forhånd – man vet aldri helt hva som venter rundt neste sving.

En smått uggen følelse av mangelen på kontroll preger leseren, og man blir oppriktig nysgjerrig på Ada og ønsker at hun skal lykkes, både i løpet og i livet.

Områder av særlig betydning er ikke først og fremst en løpebok. Romanen tar for seg kontraster, relasjoner, ensomhet, klasse, og ikke minst områder – også i overført betydning.

Men når først løping skal figurere i en skjønnlitterær bok, er det gledelig at det gjøres på en så brilliant måte som i denne romanen. Vi i redaksjonen har storkost oss med forhåndseksemplaret, og anbefaler denne varmt som lektyre til alle løpende litteraturelskere.

Karoline Bjerkeli Grøvdal har tatt ytterligere grep

Karoline Bjerkeli Grøvdal har tatt ytterligere grep


Langdistansestjerna har nylig inngått et samarbeid med Fuel of Norway for å optimalisere næringen i forbindelse med trening og konkurranse.

Etter lengre tids erfaring og testing av Fuel of Norway velger Karoline å inngå et samarbeid som skal bidra til ytterligere optimalisering av hennes trenings- og konkurransehverdag.

– Jeg er glad for å ha Fuel of Norway med på laget. Ernæring og restitusjon er like viktig som trening, og med hjelp av produktene til Fuel kan jeg optimalisere treningen min ytterligere. Det er viktig for meg å kunne bidra til et fokus på riktig og nok ernæring i forbindelse med trening spesielt for unge utøvere. Sammen med Fuel tror jeg vi kan få til dette, sier Karoline.

Fuel of Norway

Fuel of Norway ble startet av blant andre Gabriel «Gabba» Rasch tidligere proffsyklist og nå sportsdirektør i INEOS.

– Hele målet med oppstarten på Fuel handler om at sportsernæring bør være sunt og godt å innta, samtidig som den øker prestasjon og forkorter restitusjonstiden. Mesteparten av sportsernæringen som finnes inneholder mye kunstige tilsetninger og smaker unaturlig. Med Fuel har vi benyttet oss av den beste kompetansen på utvikling og produksjon slik at vi trygt kan gi både OL-favoritter og unge utøvere den beste energien, sier Gabriel.

I sin tid som ung utøver skulle Gabriel ønske at han og de rundt han hadde større kunnskap om ernæring, noe han i dag bidrar til i idretts Norge via Fuel of Norway.

Fueld på startstreken

Når Karoline konkurrerer på enten 5000 eller 10 000 meter skal hun yte maks i henholdsvis 14 og 30 minutter – sånn cirka.

For hver runde må hun være fokusert og hele tiden ligge og pushe på grensen av hva hun er kapabel til. Spisse albuer, rykk i feltet og taktomslag mot slutten – det gjelder å være våken og på alerten.

På såpass korte distanser trenger man ikke å innta næring underveis, men forberedelsene i forkant av løpet er desto viktigere, slik at hun står på startstreken med fulle karbohydratlagre og et skjerpet hode.

Her er Karolines favorittprodukter som bidrar til akkurat det.

Karolines favoritter

No Bullshit energy er en energidrikke laget av 100% fruktjuice fra eple og rabarbra. drikken er ikke tilsatt sukker og en boks inneholder kun 19kcal og hele 99mg koffein. Med andre ord en sunn og smakfull koffeindrikke. 

NoBullshit er laget for utøveren som er bevisst på koffeininntak i forbindelse med prestasjon eller som en leskende drikke når man trenger en liten oppkvikker. 

Fuel of Norway EnergiGel er en gel basert ekte fruktjuice og kjente norske smaker. Denne ble kåret til RWs valg i en stor gel-test i Runner’s World i fjor.

Fuel of Norway har utviklet gelen i tett samarbeid med utøvere og deres tilbakemeldinger.

Det er tre faktorer som er viktige i den perfekte gel: Smak, konsistens og næringsinnhold.

En kunstig smak og en for tykk konsistens er vanskelig å få ned når man er sliten. Samtidig er det utfordrende å lage en næringsrik gel som samtidig er tyntflytende.

Fuel of Norway er kompromissløse og kvalitetsbevisste – og har fått til både en naturlig smak, tynn konsistens som er lett å svelge, og en nøye sammensatt blanding av karbohydratkilder for optimalt opptak.

EnergiGel kommer i smakene blåbær, stikkelsbær og rips.

Hverdagstrening

I den daglige treningen er det også viktig med stabilt blodsukker og inntak av energi tilpasset aktivitet, intensitet og lengde.

Mange tenker at sportsernæring er noe som kun benyttes under konkurranse. Fordelene ved å være bevisst i hverdagen er store. Man vil ha bedre kvalitet på øktene som gjennomføres, raskere restitusjon og man lærer kroppen å utnytte inntaket slik at man kan prestere bedre under konkurranse.

Noen anbefalinger generelt vil være å drikke ca 5 dl Sportsdrikk siste timen før trening. Skal man ha en kort og intensiv økt vil dette være tilstrekkelig i forkant. Man kan også med fordel spise en EnergiGel rett før økta.

Underveis er det viktig å drikke godt om temperaturen er høy. Umiddelbart etter økten bør man ha 5 dl sportsdrikke, en EnergiGel/EnergiBar/banan klart for å starte restitusjonen.

På lengre økter bør man ha fokus underveis på et jevnt inntak av karbohydrater. Cirka 1–1,5 g/kg/t. Start inntaket etter ca. 15 min og fortsett gjennom økta.

Flere tips finner du på Fuel sin hjemmeside.

Webinar om skadeforebygging

Webinar om skadeforebygging


Velkommen til et nyttig og lærerikt webinar torsdag 19. august arrangert av Runner’s World i samarbeid med On og Olympiatoppen.

Løping er enkelt, men det er dessverre også forbausende enkelt å pådra seg skader. Grunnene til hvorfor vi blir skadet kan være mange. Ofte som et resultat av dumme feil vi gjør, av og til er det mer komplekst. Uansett årsak, er det latterlig kjedelig når skaden først er skjedd. Alt vi vil er jo bare å løpe.

Og så er vi selvfølgelig smertelig klar over at det er lurt å forebygge. Gjøre smarte ting mens man er skadefri, slik at det forblir slik. Men, det er som kjent lettere sagt enn gjort. Eller?

Når?

Vi tar et dypdykk i akkurat dette store tema torsdag 19. august, klokka 19 – og inviterer deg til å være med på moroa – rett fra sofakroken din.

I samarbeid med det sveitsiske løpemerket On og Olympiatoppen inviterer vi til gratis webinar.

Hvem?

Ekspertene du møter er idrettsvitenskapsspaltist Askild Vatnbakk Larsen fra Runner’s World og idrettsfysioterapeut og manuellterapeut Vibeke Røstad fra Olympiatoppen. RW-redaktør Sara Skarabot Pedersen er ordstyrer.

Hva?

Sammen skal vi gå gjennom temaene progresjon, styrketrening, variasjon, skovalg og løpeteknikk. På denne måten håper vi at du både kan få en bedre innsikt i hva det er viktig å fokusere på, og ikke minst ta med deg noen konkrete verktøy.

Hvor?

Webinaret finner sted på Facebook. Følg lenken under og trykk “skal” på arrangementet, og benk deg til når det nærmer seg. Det vil være mulig å stille spørsmål underveis i foredraget via kommentarfeltet.