Mens blåveisen blomstrer og sola for lengst har gjort veiene bare i sør, er situasjonen en helt annen for løperne lenger nord i landet. I Tromsø har det hittil i år snødd hele 653 cm, og mye har kommet bare de siste dagene.
De enorme mengdene har ført til at man nå spekulerer i at snørekorden på 240 cm satt i 1997 står for fall. At det snør mye i mars og april er for så vidt ikke uvanlig i Tromsø, noe løperne der er vant med. Det som gjør årets situasjon spesiell er at alle byens treningssentre er stengte på grunn av koronakrisen, og siden det ikke finnes noen innendørs friidrettshall nord for Trondheim, må man ut i snøen om formen ikke skal dale for mye.
Snøballeffekten
Til tross for snø, og kvalitetsøkter kun utført på mølla, startet løpsåret lovende for Stian Dahl Sommerseth med pers i Barcelona halvmaraton på 1.09.06 i februar.
Tilbake i Tromsø fortsatte snøværet, men tempoet på mølla ble opprettholdt. Så kom korona, så kom det mer snø og så kolossalt mye mer snø …
– Jeg har verken penger eller plass til en tredemølle selv. Etter at treningssenteret stengte har jeg løpt ute hver dag. Jeg får løpt mye, men ikke særlig hardt. Det har vel blitt én hardøkt, og det var den ene dagen snøen på veiene smeltet. Det var riktignok stiv kuling, men verdt det, for dagen etter og siden har det vært snø og is på veiene igjen.
Stian tenker at dette er tiden for å gjøre ting man vanligvis ikke har tid eller mulighet til.
– Den beste økten jeg har hatt var en langtur nå nylig. Jeg strakk turen lengre enn vanlig, løp i overkant av to og en halv time samt at jeg valgte en rute jeg aldri har løpt før. Jeg opplevde det som var av årstider: kuling, hagl, tette snøbyger, samt sol og blå himmel siste halvdel, men hadde det tipp topp.
Den verste økta var det som skulle bli to eller tre turer opp til Fjellheisen her i Tromsø med en kompis.
– Vi ga oss etter 25 våte og kalde minutter, langt fra toppen. Det frister ikke alltid like mye, men jeg har egentlig ikke noe annet valg enn å komme meg ut av døra nettopp fordi det var det jeg gjorde dagen før, dagen før der igjen og så videre. Ironisk nok er det en snøball-effekt.
Stian understreker at han er privilegert som kan bruke denne tiden til å trene litt ekstra.
– Det er folk som står med arbeid over hodet på seg og får samfunnet til å gå rundt i denne vanskelige tiden. Da kan man ikke klage over litt snødrefs og alternative løpeklær. På vinterstid er jeg stor fan av å løpe med hettegenser over ulltrøye – det enkleste er ofte det beste så lenge det funker.
Jeg opplevde det som var av årstider: kuling, hagl, tette snøbyger, samt sol og blå himmel siste halvdel.
Åh, jeg visste ikke at det å trene handlet om å ha det mest mulig komfortabelt?
– Når jeg er ute og løper nå har jeg på meg alt for mye klær, for jeg er kjemperedd for å fryse. Det blir ullsokker, stillongs, skibukse, ulltrøye, skalljakke, buff, pannebånd og votter. På beina har jeg piggsko, noe som jeg kjenner jeg er rimelig lei av nå, forteller Ina Høiland fra Nittedal som har bodd i Tromsø i 9 år.
– Jeg blir motivert av de rundt meg som løper langt og fort ute i allslags vær. På søndag skulle jeg løpe langtur ute i skikkelig snøstorm, men jeg måtte snu etter 10 kilometer for det ble for heftig for meg.
Den nyinnkjøpte mølla i anledning koronakrisen og drittvær frista hakket mer enn vind på 12 m/s, null sikt og et uendelig snøvær.
– Da fikk jeg kommentaren: «Åja, jeg visste ikke at det å trene handlet om å ha det mest mulig komfortabelt», og den svei.
– Vi pleier å si at det bygger karakter å løpe ute i dårlig vær – det kan ha noe for seg. Den beste og verste økta var en 7 x 7 minutter intervalløkt jeg hadde med Sander Markussen over Tromsøbrua som er et sikkert sted å finne bar vei. Brua er cirka 1 km én vei og har noen høydemeter. For meg som helst løper flatt, var brua som et fjell å regne. I tillegg var det vind, regn, slaps og mye trafikk som ikke hjalp på. Men vi fullførte og det er jeg fortsatt kjempefornøyd med, for etter første intervall tenkte jeg «nei dette gidder jeg ikke», men vi tok seks til.
Ina prøver også å se det som positivt at det ikke er noen konkurranser i nær fremtid. Da kan snømengdene utnyttes, og hun har fått gått både langrenn og topptur, noe som hun vanligvis ikke prioriterer på denne tiden av året.
Løpeturene er ikke det fæle – snømåkinga etterpå, derimot …
Sander Markussen har tatt steget videre fra Tromsøbrua i påsken. I disse dager gjennomfører han et gateprosjekt som høster mange kommentarer på Strava. Det hele startet lørdag 4. april da han startet første etappe av å løpe alle gatene i Tromsø og kunne logge 46,4 kilometer gjennomført på kryss og tvers i Tromsdalen.
En solid løpsdag ifølge mange, men lokalkjente bemerket at en liten bit ved navn Turistveien manglet. Ikke mindre enn to timer etter påpekelsen ble de resterende 0,9 kilometerne registrert i treningsloggen med målgang i smågodtdisken på Spar.
Så kom en ny dag.
– Den verste turen i år må helt klart være søndagsturen med Tomasjord, Lunheim og Kroken. Trodde jeg skulle løpe rundt 40 kilometer, men endte på 56. Snøstorm, kaldt og lite næring gjorde det ekstremt tungt. Jeg var helt på felgen og rimelig ødelagt resten av dagen, men det er helt ekstremt hvor mye kroppen kan hente seg inn igjen over natten. Neste dag var jeg i bedre form enn da jeg startet dagen før, sier Sander.
Sander forteller at han enda ikke har funnet et klart og godt svar på hvorfor han løper, men han vet at det ofte kommer en god følelse etter en gjennomført økt.
– Det er vel først og fremst den som kan trigge meg ut på tunge og snøfylte dager som nå. Samtidig er det gøy å kunne utvikle seg og slå gårdagens versjon av seg selv. Akkurat nå er det ikke løpeturene som er det fæle, men snømåkinga etterpå, derimot …
Med stengte treningssenter og forholdene ute har Sander den siste tiden valgt å legge bort fartstreningen og flyttet fokus over på mengde og tid. Da alle løp i nær fremtid også ble avlyst søkte han på ulike steder på nettet for å finne inspirasjon og motivasjon.
– Det startet med en tweet hvor det var snakk om 100 miles og 100 pils på 100 timer. Etter en runde på promillekalkulatoren.no fant jeg fort ut at det ville bli tungt, og planen ble fort skrinlagt. Jeg hadde likevel fortsatt lyst til å løpe langt og lenge. Tidligere i år var det noen kommentarer på Strava hvor noen snakket om å løpe alle gatene i Tromsø, og jeg tenkte «hvorfor ikke?»
Planen fremover er bare å løpe det man klarer, ta noen hviledager når det trengs, men pushe kroppen når det er mulig. Målet er å ta alle gatene i godt bebodde områder på fastlandssiden, hele Tromsøya og fra Kvaløysletta til Eidkjosen på Kvaløya.
– Jeg aner ikke totalt antall og vil ikke vite det heller. Det får vi se når alt er løpt! Det er artig å tilbakelegge distanser og se hva kroppen tåler. Samtidig er løpeturer et fristed for meg: jeg løser verdensproblemer, personlige problemer og slipper unna de mange forstyrrelsene som finnes i dagens samfunn. Spesielt i disse tider hvor jeg mer eller mindre holder meg i isolasjon er det ekstra godt å komme seg ut å løpe.
Løpeturer er et fristed for meg: jeg løser verdensproblemer, personlige problemer og slipper unna de mange forstyrrelsene som finnes i dagens samfunn.
Fra onsdag og torsdag er det meldt et større lavtrykk over Nordland og Troms med vindkast opp til 30–35 meter per sekund, så både Stian, Ina og Sander må nok belage seg på et par flere påsketurer i hardt vær.
