Forskere har kommet frem til at hjernen vår forholder seg ulikt til henholdsvis tid og distanse. Når du ser målet for treningsrunden din får du en visuell bekreftelse på hvor langt du har igjen, noe som igjen gir deg et energikick som får deg til å løpe fortere.
Dersom du i stedet bestemmer deg for å løpe en viss tid, for eksempel i 60 minutter, får du ikke den samme positive responsen fra hjernen når du begynner å nærme deg slutten av økten. Ifølge den samme studien er det derfor mer sannsynlig at du holder et jevnt tempo når du løper på tid, og at du løper fortere når du løper etter en viss distanse. Begge tilnærmingene har sine fordeler, og hvilken metode du bør velge avhenger av hensikten med økten din.
MÅL ØKTEN I TID
…FOR Å KJENNE PÅ ANSTRENGELSESNIVÅET
Harry Wilson, som en gang var trener for den tidligere verdensrekordholderen på mile, Steven Ovett, passet på at utøverne hans om vinteren løp alle intervalløkter etter tid. Da fikk de trene på å kjenne hvilken fart og dermed intensitet de klarte å opprettholde på langdistanse – en viktig egenskap å beherske på trening.
Når du løper ut ifra intensitet får du bedre kontroll på pusten og hvordan bena kjennes. På tempoøkter, for eksempel, er anstrengelsesfølelsen avgjørende. Løp tempoøkten din på tid én gang i måneden, og regn deretter ut distanse ved hjelp av GPS, klokke eller app.
…OG FOR SELVFØLELSENS SKYLD
Det å forsøke og oppnå de vanlige treningsresultatene dine når du nettopp har startet opp igjen etter et opphold, eller hvis du ikke kjenner deg helt på topp, kan senke selvfølelsen betraktelig. I tillegg kan det få deg til å trene for hardt. Dersom du vet at du ikke er der du ønsker formmessig, kjør for eksempel fartlek på landevei og i terrenget, uten å fokusere på kilometertider eller distanse. Øktens innhold og varighet kan likevel være omtrent slik det pleier å være på en 60 minutters økt.
MÅL ØKTEN I DISTANSE
…FOR Å LÆRE DEG Å HOLDE RIKTIG TEMPO
Når våren nærmet seg fokuserte Wilson mer på fartstrening på bane og fartlek, og om sommeren foregikk all fartstrening på friidrettsbanen. Forandringen tvang løperne til å fokusere på sin faktiske konkurransefart (og øke eller senke hastigheten om nødvendig). Svingene og oppmerkingene på banen gjør det lettere å få den rette fartsfølelsen, og det gir dessuten god konkurransetrening.
…OG HVORDAN MAN SPURTER
Mange løpere tror at de må avslutte hver intervall med en spurt. Men kjenner du deg så sterk at du kan spurte på slutten av intervallene bør du nok i stedet holde et høyere tempo allerede fra begynnelsen av hver intervall. På den andre siden skal du ikke være redd for å avslutte en intervalløkt med følelsen av at du har et enda raskere gir å legge inn.
