Magnus Warwik har Norges nest lengste runstreak: – Jeg har løpt hver dag i syv år og syv måneder

Magnus Warwik har Norges nest lengste runstreak: – Jeg har løpt hver dag i syv år og syv måneder


Han ble båret hjem av foreldrene etter maratondebuten og servert mat på stuegulvet. Men en tøff start har ikke preget konkurranseiveren til Magnus Winther Warvik. Nå har han løpt hver dag i snart åtte år, og konkurrerer så ofte han kan.

Tekst og foto: Sylwia Sørensen

Magnus pleier å stå opp klokka seks. Han jobber i et IT-firma, har hjemmekontor, og sitter foran skjermen i flere timer. Etter to–tre timers arbeid knyter han på seg skoene og tar seg en tur ut. 

– Selv om man bare sitter i ro, så blir man sliten av å jobbe. Det er godt å komme seg litt ut og få et avbrekk med en løpetur, mener han. 

Magnus er glad i å konkurrere, og deltar på alt fra fem kilometer til ultra, hvor halvmaraton er favoritten. Etter hans erfaringer fungerer trening mot maraton veldig godt, selv når man er mosjonist. 

– Maratontrening fungerer for alle typer distanser opp til maraton. Da jeg første gang hadde en veldig god periode med trening mot maraton, så forbedret jeg også tidene på alle andre distanser. Men hvis man vil bli enda raskere på mila og fem kilometer, så må man selvfølgelig trene enda mer spesifikt, sier Magnus. 

Ifølge Magnus er det ingen overraskelser i treningsopplegget hans, han løper når han har tid, springer intervaller tirsdag, torsdag og lørdag, og har langtur på søndag. Samtidig skulle han gjerne ha løpt enda litt mer, men har slitt med diverse skader den siste perioden. 

I leiligheten i Oslo, hvor han bor med kjæresten June Kieu-Van Thi Bui, står en ellipsemaskin. Som løpere flest foretrekker han selvfølgelig å løpe, men ellipsemaskina er god å ha, selv om øktene ofte blir avsluttet etter 30 minutter (bortsett fra den ene gangen han tok en ellipseøkt på ti timer).

Magnus trener ofte sammen med kjæresten June Kieu-Van Thi Bui.

Alt startet med karate

Magnus vokste opp i Tromsø og trente karate i ungdomstida. En av trenerne, Svein Erik Setermo, mente at Magnus burde starte med løping, og mente han var god for sub 40 minutter på mila. «Det er jo ganske fort», tenkte unggutten, men tok utfordringen og løp inn til 39:52 i 2011. Etter det ballet det bare på seg, og Magnus trente mer og ble sulten på nye distanser.

Sin første maraton sprang Magnus i hjembyen for åtte år siden. I Midnight Sun Maraton kan man oppleve vakker nordnorsk natur, men løypa er ikke den letteste. To ganger må løperne over Tromsøbrua. Og uavhengig av trasé, en maraton er langt når du ikke helt vet hva du går til.

– Jeg startet rolig, men det kjentes lett, så jeg økte tempoet. Det var ikke lurt. Jeg knakk helt sammen, og på slutten måtte jeg faktisk gå mye. Jeg tapte flere minutter den siste mila, forteller Magnus. 

Han debuterte med tiden 3:15:23, og husker godt hva som skjedde etter selve konkurransen. «Dette her gjør du nok ikke igjen», fikk han høre av moren og faren.

– Jeg kunne ikke gå, og foreldrene mine måtte bære meg hjem. Jeg lå langflat på gulvet i stua, klarte ikke å bevege en muskel, de serverte meg mat der. 

Til tross for en hard debut og tydelige formaninger fra foreldrene, ble det likevel flere maratonløp. Hans beste tid på 2:25:34 kom i Valencia i 2021.

Magnus Winther Warvik

Alder: 28

Klubb: SK Vidar

Streak: Har løpt hver dag i over syv år.

Meritter: 17. plass fra VM 50 kilometer i 2019.

Mål: Sub 31 min på mila, etter hvert teste et 24-timersløp.

Personlige rekorder:

3000 m: 8:49

5000 m: 15:05

10 000 m: 31:09

Halvmaraton: 1:07:55

Maraton: 2:25:34

50 km: 2:59:09 

Oslotrippelen (73,3 km): 4:29:22

Har løpt hver dag i syv år

Han er veldig glad i å konkurrere, men dørstokkmila til treningsturene er ofte lang. Likevel har han kommet seg ut hver bidige dag de siste syv årene, i snitt har han løpt 12 kilometer hver dag.

– Jeg har en del tiltak for å komme meg ut, blant annet hjelper det å ha løpe-streaken, innrømmer Magnus. 

Den offisielle definisjonen av en løpe-streak, vedtatt av Streak Runners International og United States Running Streak Association, er «å løpe minst én mile (1,61 kilometer) i løpet av hver kalenderdag». For å få navnet ditt på nettsiden runeveryday.com må man allerede ha en streak på minimum ett år. På listen finnes fire personer som har løpt hver eneste dag i over 50 år, og den lengste registrerte løpe-streaken er på over 53 år.

På listen står det flere norske navn. Magnus er på andreplass i Norge. Mellom ham og løperen på førsteplass skiller det 123 dager.

Hvordan det hele begynte, husker han ikke helt. Men da Magnus var 20 år gammel, løp han 150 dager på rad. Streaken ble brutt en hektisk dag hvor han ikke rakk å tenke på trening før klokka plutselig hadde passert midnatt.

– Etter ei uke bestemte jeg meg for å starte det prosjektet på nytt. Mange løper kjempefort, jeg kan løpe hver dag. Det er litt artig å se hvor lenge jeg klarer å holde på, sier løperen. 

Hvile = to kilometer løping

For tre år siden gikk det nesten galt. Magnus skrev masteroppgave, og trengte en liten lur på ettermiddagen. Da han våknet, var klokken 23:52. 

– Jeg hoppet ut av senga, kastet meg i skoene, og spurtet av gårde. Jeg hadde ikke strøm på klokka heller, så jeg måtte ta mobilen og bruke Strava-appen. Da fikk jeg akkurat løpt 1,61 km noen få sekunder før midnatt. Hadde jeg våknet ett minutt senere, så ville jeg ikke klart det, forteller Magnus.

Hans nåværende streak startet 3. mai 2015, og har nå passert over 2700 dager, over syv og et halvt år.

– Folk gjør mye forskjellig hver dag og har egne streaker. Jeg pusser tenner hver dag også. Hvis man gjør et minimum for å beholde løpe-streaken, er det bare snakk om 10 minutter daglig, påpeker Magnus. 

Han har laget seg et eget minimumskrav på to kilometer, bare for å ha en trygg margin i tilfelle det er noe galt med gps-en eller lignende. Dette betyr at hviledagene til Magnus ikke er løpefrie dager, det er minimum to rolige kilometer med løping. Stort sett fungerer dette fint, selv om dagene etter et utraløp kan være i overkant tunge. I tillegg har han vært plaget en del med skader de siste årene, blant annet et tretthetsbrudd. Som fysioterapeuten har påpekt, det tar lenger tid å bli kvitt en skade når du løper hver dag. 

– Hvis jeg hadde vært en toppidrettsutøver som Jakob Ingebrigtsen, så hadde jeg måttet ta en pause. Men jeg driver med løping på fritiden, og for meg er det å holde på kontinuiteten en stor motivasjon, sier Magnus.

Skaper seg motivasjon til vintertrening

Som ekte nordlending trives Magnus best i løpetemperaturer på mellom fem og ti grader. Tidvis savner han Tromsø, men innser etter tre år i hovedstaden at det er lettere løpe i Oslo med mildere og kortere vintre.  

– For meg er det fint når det kommer litt snø. Men det er meg, jeg vet at det er få som tenker det samme, ler han. 

Derfor anbefaler Magnus å skape seg motivasjon ved å melde seg på løp. Det gir en god grunn til å komme seg ut når man vet at det er en konkurranse rett rundt hjørnet. 

Magnus går gjennom intervalløkta med trener Gustav Vasdal i SK Vidar Lang.

Magnus har løpt Mørketidsløpet i Tromsø hvert eneste år de siste ti årene. I fjor vant han maratondistansen med tiden 2:48:05. 

– Det var litt tungt, jeg hadde ikke fått nok lange turer. Å springe maraton allerede i januar kan være krevende. Forberedelsesperioden er viktig, men det viktigste er å finne et løp som gir deg en god grunn til å trene. 

Magnus anbefaler å ikke utsette påmeldingen, men tvert imot melde seg på tidlig, og på den måten holde motivasjonen oppe gjennom vinteren. 

– Man kan også prøve å løpe litt mer på vinteren. Jeg får ofte bedre kontinuitet på den årstiden, med mer mengde, men roligere trening. Ofte er jeg i ganske god form i starten av januar, forteller han.

Lettere å trene med andre løpere

Magnus trener mye alene, men alle intervaller springer han med Sportsklubben Vidar. Det hjelper ham både med tanke på motivasjonen, og ikke minst med riktig intensitetsstyring. Av og til løper han også langturer med andre fra klubben, eller med kjæresten. Det at både han og June løper, hjelper. Det blir ingen uenigheter rundt det at noen trener så mye. I tillegg holder begge på med sine løpe-streaker, og liker å delta i konkurranser. Paret foretrekker å kombinere reise med å delta i løpekonkurranser.  

– Den store grunnen til hvorfor jeg springer, er egentlig at jeg liker å konkurrere. Jeg synes at det er gøy både å konkurrere mot meg selv og mot andre, spesielt mot dem man treffer ofte og vet er på omtrent samme nivå, forteller Magnus, og legger til: 

– Det er gøy å konkurrere, men det er tungt også. Mot slutten bruker jeg å være bra sliten. Jeg ser bare fremover og på klokka, og tar meg ikke tid til å se meg rundt. Da jeg sprang Paris Maraton, hørte jeg etterpå at det var så fint å løpe ved siden av Eiffeltårnet, men jeg hadde ikke lagt merke til det, ler han.


Ecotrail Oslo – distanser for alle

Ecotrail Oslo er mest kjent for to ting: Norges største ultraløp og Norges mest bærekraftige løp. Men visste du at løpet har mange distanser, også kortere og raskere løyper?
Les mer

Restituerer du nok?

Har du ein ambisiøs treningsplan, så bør du ha ein minst like ambisiøs plan for restitusjonen din. Her er fem tips!
Les mer

Slik kan løping forebygge demens

Tidligere anså man demens som noe uunngåelig som kom med alderen. Siden det har forskningen gått framover. Nå vet man at kondisjonstrening kanskje er den viktigste nøkkelen for å redusere risikoen for demens.
Les mer

Siste utgave av Runner’s World

  • Våre varme favoritter til vinterløpinga.
  • Simen Holvik tar oss gjennom Spartathlon-eventyret.
  • Bli kjent med den allsidige, sosiale, energiske løperen Hilde Aders.
  • Magnus Winther Warvik måtte bære hjem etter sin første maraton. Nå har han løpt hver dag i over syv år, og konkurrerer så ofte han kan.
  • Stor Island-guide: Hvor bør du løpe, hvilke løpegrupper bør du oppsøke, hvilke løp bør du sjekke ut.
  • RWs møllefavoritter: Kom deg gjennom vinteren med våre øktforslag og møllehacks.
  • Bli din egen trener i vinter! Askild Vatnbakk Larsen guider deg gjennom stegene slik at du kan lage ditt eget, bærekraftige og effektive treningsopplegg.
  • Fysioterapeut Eli Anne Dvergsdal gir deg råd til hva du bør gjøre hvis en skade vender tilbake.
  • Abelone Lyng har løpt Icebug Xperience langs Bohuslänkysten.
  • Kan sterk mat gjøre deg til en sterkere løper? Ernæringsfysiolog Silje Fjørtoft tar en titt på de nyeste chilistudiene.

Les magasinet digitalt her!

Seks feil løpere gjør når de kjøper løpesko

Seks feil løpere gjør når de kjøper løpesko


Til og med erfarne løpere går i disse fallgruvene.

Uavhengig av hvor lenge du har holdt på med løping, kan det å kjøpe løpesko være en liten utfordring.

Skoteknologien er i konstant utvikling, hvor skum og karbonplater stadig fornyer seg for hvert år som går. I tillegg kan passform og løpsfølelse også forandre seg – selv om du holder deg til ditt svorne favorittmerke.

Så hvilke varseltegn skal du se etter? Og hvilke egenskaper skal du jakte på?

Dette er de vanligste feilene ved kjøp av løpesko:

1. Du måler ikke foten din

Foto: Getty Images

Når du entrer en skobutikk, vet du hvilken størrelse du bruker i sko. Men skostørrelser kan bety forskjellige ting hos forskjellige merker, men foten din er alltid den samme. Derfor bør du alltid måle foten din i butikken når du skal kjøpe løpesko.

2. Du forveksler volum med bredde

Skoens volum måler plassen på innsiden av skoen. Ofte spør folk om en bredere sko når det ikke er nok volum. Trikset er derfor å målet rommet mellom de øverste snørehullene med fingrene.

Når du knyter lissene, skal skoen sitte godt – ikke for stramt og ikke for løst – og du bør få plass til to fingre mellom snørehullene. Tre fingre betyr at det ikke er nok volum inni skoen og at passformen er for trang. Én finger betyr at det for mye volum og at skoen sitter for løst.

3. Du er redd for å gå opp i størrelse

Mange som kjøper løpesko opplever at deres “normale” størrelse er litt trang før de måler foten.

Føtter blir sjeldent kortere. De små musklene i føttene dine som støtter kroppen din hver dag, gjør at føttene dine vil vokse fordi musklene vil strekke seg uten å trekke seg tilbake – med mindre du løper barbeint eller gjør styrkeøvelser for føttene.

Tenk over forskjellen i skostørrelser: En hel størrelse er som bredden av en skolisse. Ganske lite, med andre ord. Å gå opp en hel, eller bare til og med en halv, vil utgjøre en stor forskjell i komfort, uten at løpevennene dine spør hvorfor du har kjøpt klovnesko.

4. Du gir etter for gruppepress

Foto: Getty Images

De viktigste egenskapene å se etter når du skal kjøpe løpesko er passform, følelse og funksjon.

Ofte kjøper løpere den samme skoen som løpevennen deres løper i. Enten du har fått anbefalt en spesiell type sko eller vil løpe i de populære skoene mange andre bruker. Men det er ingen sko som passer for alle. Bruk heller venners anbefalinger som gode råd, men ikke glem at det handler mest om hvordan føles – ikke hvordan den ser ut.

5. Du unngår spesialbutikkene

Foto: Getty Images

Mange nybegynnere som kjøper løpesko er ivrige etter å komme i gang eller ikke villige til å bruke penger på det beste skoparet. Istedenfor å gå i løpeskobutikk hvor det jobber eksperter på løpesko, faller uerfarne løpere for fristelsen av lave priser i andre butikker eller på nett.

Og selv om du potensielt kan spare penger, risikerer du også å kjøpe et skopar som ikke passer deg og din fot, og dermed bruke enda mer penger. I en nisjebutikk for løpesko, vil valgmulighetene være flere og bedre. Hvis skoen passer, se på det som en investering og et ekstra verktøy i kampen mot fremtidige skader.

6. Du glemmer at det bare et par løpesko

En feil løpere kan gjøre er å lete etter en sko som skal fikse måten de løper på, eller få de til å løpe på en spesiell måte. Ikke glem at skoen skal passe til deg og din kropp, og ikke motsatt.

Og husk at det er du som løper, ikke skoene.


Ecotrail Oslo – distanser for alle

Ecotrail Oslo er mest kjent for to ting: Norges største ultraløp og Norges mest bærekraftige løp. Men visste du at løpet har mange distanser, også kortere og raskere løyper?
Les mer

Restituerer du nok?

Har du ein ambisiøs treningsplan, så bør du ha ein minst like ambisiøs plan for restitusjonen din. Her er fem tips!
Les mer

Slik kan løping forebygge demens

Tidligere anså man demens som noe uunngåelig som kom med alderen. Siden det har forskningen gått framover. Nå vet man at kondisjonstrening kanskje er den viktigste nøkkelen for å redusere risikoen for demens.
Les mer
Møllestudie: 1% stigning er unødvendig

Møllestudie: 1% stigning er unødvendig


Tredemølla er først og fremst et utmerket treningsverktøy, dernest et kompromiss. En meta-analyse av 33 studier om løpsdynamikk på tredemølle, gjengitt av Montana Training Lab, viser at forskjellene på å løpe på mølla eller ute er mindre enn du skulle tro. 

Det biomekaniske aspektet ved løping er et konstant offer for debatt. Hva skjer i kroppen når vi setter den ene foten foran den andre i relativt høy hastighet? Hvordan kan vi styre belastningen på beina? Og er det egentlig sunt å løpe på tredemølle, som en svett hamster uten selvinnsikt?

Vi mennesker er jo skapt for å være ute i naturen. Skapt for å jakte, leve i takt med elementene og løpe barbeint på barnålstien. Men så var det dette med tiden vi lever i, da. Tredemølla har blitt den nye hvitevaren du rydder plass til på vaskerommet eller kjøkkenet – uansett om du skal løpe dobbel terskel på vei mot verdenstoppen eller smette inn tjue minutter mindfulness mellom legging av minstemann og eldstemann. 

Mølleløping vs uteløping

At det å løpe ute er annerledes enn å løpe på tredemølle er udiskutabelt. Men at det ene er bedre enn det andre? Nja, ikke akkurat. Sannheten er heller at forskjellene bør utnyttes for å få det beste ut av hverandre – og få det beste ut av deg som løper. 

Meta-analysen fra 2020 konkluderte bl.a. med at de aller fleste løpere løper med 2-3% høyere frekvens på tredemølle enn når de løper utendørs. Noe å ha i bakhodet, hvis du for eksempel ønsker å øke stegfrekvensen din når du løper. 

  1. Løping har samme fysiske effekt på tredemølle. Å bruke 1% stigning når du løper på tredemølla er en utbredt greie. Men å kompensere for manglende luftmotstand og simulere utendørs løping med 1% stigning er ikke nødvendig med mindre du løper raskere enn 4.21 min/km.

Om du har vært skadet eller akkurat har startet å løpe, er det tankegangen om et steg av gangen som gjelder. Å øke antall kilometer gradvis, og dermed også belastningen, er viktig. 

Også på dette oppbyggende og forebyggende området bringer Meta-analysen noen interessante funn tilbords. Studiene som inkluderer løpere som er på vei tilbake fra skade, viser tydelig hvordan tredemølla kan bli en av dine nærmeste hjelpere i perioden med opptrapping. 

  1. Forlengelsen av hofta i løpssteget blir et knepp kortere på tredemølla. Eksempelvis vil løpere med hofteproblemer eller hamstringtrøbbel kunne oppleve mindre smerte ved å løpe på mølle. 

Samtidig er det ikke all skadeproblematikk som kan bli bedre av løping på mølla. Faktisk er det et spesifikt område av foten som kan slå andre veien og utvikle en potensiell skaderisiko, ifølge meta-analysen. 

  1. Trykket på akillessenen og fremdriften i ankelleddet er litt høyere på tredemølla. Periodevis løping på tredemølle kan være en årsak til svak plantarfleksjon (bøying av foten mot fotsålen). Det betyr at løpere som har hatt betennelse i foten eller ankel, kan oppleve raskere bedring ved å løpe utendørs. Og fordi kraften i ankelleddet allerede er større ved mølleløping, vil stigning på mølla øke denne belastningen enda mer. 

I tillegg den undervurderte egenskapen av å kunne stoppe løpeturen uten å måtte løpe hjem igjen, gir tredemølla full kontroll og oversikt på hastighet. Det gir en optimal styring av belastning som ikke er like lett å kontrollere når du løper utendørs.

Kilde: Van Hooren, B, et al. Sports Medicine 50.4 (2020); Miller, JR., et al. Sports Medicine 49.5 (2019): 763-782; Willy, RW., et al. JOSPT 46.8 (2016): 664-672.

Den perfekte hodelykta for lange turer i terrenget

Den perfekte hodelykta for lange turer i terrenget


– Jeg anbefaler denne lykta til alle som løper lengre turer og trenger mye lys, men samtidig vil bevege seg lett og raskt, sier fjelløperesset Petter Engdahl om Petzls nye hodelykt NAO RL.

Svenske Petter Engdahl er bosatt i Norge og trener i fjellene rundt Trondheim.

2022 har vært et forrykende år for fjelløperen, med seier i de to UTMB-løpene Transvulcania og CCC.

Løpene han deltar på er ofte av den langvarige sorten, og man starter gjerne grytidlig på morgenen, før sola har stått opp.

Tidlige morgenturer er han vant med i treningshverdagen også, og på vinterhalvåret er det det bekmørkt lenge etter at han er ferdig med økta.

Da kreves det en pålitelig hodelykt for å få unnagjort de øktene som må til for å holde seg i verdenstoppen i fjelløping.

Suveren lysstyrke

NAO RL fra Petzl er en skikkelig kraftfull hodelykt som er særlig tilpasset lange terrengløp. Petzl har satset mye på ergonomien og passformen, samtidig som du får et robust lys med hele 1500 lumen som lyser opp 200 meter foran deg. Genialt når det går fort i teknisk terreng, enten det er i løpesko eller på ski.

RL i navnet står for Reactive Lightning, en teknologi som automatisk tilpasser seg lyset fra omgivelsene, dette er både gunstig for batteritiden og ikke minst for sikten din i ulendte partier.

Akkurat dette kan Petter også bekrefte.

– Jeg opplever at lysstyrken og batteritiden er veldig bra for lange turer, både for løping i teknisk terreng på fjellet eller i skogen, men og når jeg går på ski i marka, forteller han.

Lett og komfortabel

Med en vekt på kun 145 gram inkludert batteri er NAO RL knapt merkbar på hodet når du løper. Lykta er oppladbar og har et nett batteri plassert på bakhodet, sammen med det røde baklyset.

– Den føles lett og komfortabel på hodet med tanke på hvor mye lys og batteri du egentlig får, supplerer Petter.

Båndet rundt hodet er enkelt å justere, og den velbalanserte, lette vekten gjør at du kan løpe med lykta i timevis uten at det gnager eller sliter på hode og nakke. Båndet har også refleksdetaljer på siden.

Pålitelig batteritid

Batteritiden i Petzl NAO RL er svært god, særlig når du velger Reactive Lightning-modus. Du kan løpe med lykta på maks styrke i to timer, og den varer opp til ti timer på 250 lumen, noe som er mer passe i urbane strøk.

Velger du mellomtrinnet på 550 lumen varer batteriet i 5 timer. I løpet av tre og en halv time i laderen er batteriet fulladet igjen.

– Jeg kan anbefale denne lykta til alle som løper lengre turer og trenger mye lys, men samtidig vil bevege seg lett og raskt, avslutter Petter.

Petzl NAO RL kan kjøpes hos utvalgte forhandlere, eksempelvis Fjellsport og Vertical Playground
Sponset innlegg
Mølletips på løpende bånd

Mølletips på løpende bånd


Synkende temperaturer og glatte fortau markerer startskuddet på møllesesongen. Her får du våre beste tips til mølleløping, favorittøkter du kan teste og bli glad i gjennom vinteren og foretrukne sko til både rolige og raskere turer på mølla. Hopp på og start båndet! 

Mari Weider

OCR-løper og blogger på runnersworld.no

Hva er din favorittøkt på mølla?

Vinteren er for meg kvalitetstid. Jeg har stadig som mål å bygge motor og utholdenhet, iblandet gode intervalløkter på mølla. Det beste med å løpe på mølle er at den hjelper deg til å holde akkurat den hastigheten og den stigningen du har bestemt deg for. Det er også lett å motivere seg ved å sette på timer, så nedtelling til pause går fort. En av mine favoritter er en intervalløkt i motbakke, basert på den klassiske 4 x 4, men med en twist.

Etter en god oppvarming på minst 10 minutters rolig jogg starter økta: 6 x 4 minutter, hvor du øker stigning hvert minutt. Akkurat denne twisten er med på å gi økta dynamikk så du aldri slipper å tenke mer enn ett minutt av gangen.

Start med 2 % stigning og øk for hvert drag, så tredje og fjerde drag har topp på 7 % stigning. Pausen er på 2 minutter der du hopper av mølla og står med bena på hver side av møllebåndet.

2 – 3 – 4 – 5 %, pause, 3 – 4 – 5 – 6 %, pause, 4 – 5 – 6 – 7 %, pause, 7 – 6 – 5 – 4 %, pause, 6 – 5 – 4 – 3%, pause, 5 – 4 – 3 – 2 %, ferdig!

Er du enda råere, kan selvfølgelig utgangs-stigningen din være enda høyere, du vil dertil få en enda høyere topp!

Hva er dine favorittsko til mølleløping?

Siden jeg hovedsakelig løper intervaller på mølla, er mine absolutte favoritter Hoka Rocket X. Dette er en energisk, responsiv og superlett sko. Hos Hoka regnes den som en konkurransesko, men jeg bruker altså mine til raske intervaller på bane, eller mølleøkter inne. Skal du ha litt lengre økter, er også Hoka Carbon X 2 og 3 høyt oppe på lista mi.

Hva liker du å underholde deg med på mølla?

Jeg er en notorisk musikkelsker, som har en haug spillelister på Spotify som alltid er på øret. Men siden jeg også er så heldig å ha en tv foran mølla mi, setter jeg gjerne på et Spartan-mesterskap på YouTube eller et CrossFit-event. Men det som absolutt gir meg mest driv er hvis det er ski på TV! Da drømmer jeg meg bort og later som jeg er like god som Johaug og co. 

Hva er ditt beste tips til mølleløping?

En av de beste tingene ved mølla utenom det åpenlyse med hastighet, helling, null regn eller vind, er for meg nærheten til do! Det klassiske er at jeg alltid må klemme ut en liten dråpe etter oppvarmingen! Og da er det digg med varm do og dopapir! (Prisen for å ha født to barn …)

Lene Våge

Blogger på runnersworld.no

Hva er din favorittøkt på mølla?

Den desiderte favoritten er kombinert med romaskin, som ser slik ut:

200 m ro – 200 m mølle

400 m ro – 400 m mølle

600 m ro – 600 m mølle

800 m ro – 800 m mølle

1000 m ro – 1000 m mølle

Hvis jeg skal ha en ren mølleøkt, liker jeg at det skjer noe og løper da gjerne denne: 900 m løping –  100m rask gange x 10 = 10 km.

Hva er dine favorittsko til mølleløping?

Favorittsko til mølle er Asics Tri Noosa (favoritt til alt for øyeblikket) og New Balance 1080 og On Cloudflow. Løper aldri to dager på rad med samme sko. 

Hva liker du å underholde deg med på mølla?

Jeg har en gammel tv og en gammel playstation min sønn ikke bruker lenger foran mølla, så Netflix-serier er obligatorisk. Er det en serie jeg er hekta på, så bestemmer jeg meg for at jeg ikke har lov og se en episode uten at jeg løper på mølla. Er du hekta nok, blir det mange kilometer!

Mathilde Arneberg

Blogger på runnersworld.no

Hva er din favorittøkt på mølla?

Min favorittøkt er intervaller med drag på 1-2-3-4-5-4-3-2-1 minutter, hvor halvparten av tiden er pause mellom dragene. Jeg syns dette er en god og effektiv økt, som gjør løpingen til en lek. 

Hva er dine favorittsko til mølleløping?

Mizuno Wave Neo er min absolutte favorittsko til mølla!

Jeg er avhengig av god demping og respons på den type underlag, og her lever Wave Neo opp til forventningene. 

Hva liker du å underholde deg med på mølla?

Gode spillelister er helt alfa omega. Tilpass musikken etter hva slags økt du skal trene. Det finnes masse gode ferdige spillelister på Spotify! 

Hva er ditt beste tips til mølleløping?

Sjekk ut øktene til Naardic! Her får du online live gruppetimer med en instruktør som ser deg. Dette har reddet motivasjonen min på mange økter hvor det heller har fristet med sofaen. Man hopper ikke av båndet et sekund for tidlig når man har PT-Rune som følger med på deg! 

Marthe Katrine Myhre

Blogger på runnersworld.no

Hva er din favorittøkt på mølla?

Jeg løper mange av terskeløktene og intervalløktene på mølle når vær, temperatur og føre gjør gjennomføringen ute vanskelig.

Favorittøktene er:

1. 30–40 minutter med 45/15.

En økt som oppleves som at går kjapt unna, og du får høy puls over lang tid. Her utfordrer jeg meg på fart og øker gradvis gjennom økta. De siste 6 minuttene er tøffe og løpes gjerne i en fart jeg ikke helt er komfortabel med.

2. 3-2-1 minutt x 6–8 serier.

En økt som varierer på fart og hvor du også kan pushe deg på fart og intensitet. 1 minutt pause gjennom hele økta.

3. 15 x 3 minutter, 1 minutt pause.

Løpes som tradisjonelle 1000-metere med kontroll og økt fart gjennom økta.

Hva er dine favorittsko til mølleløping?

Jeg bruker sko som er lette og responsive på mølleøktene. Gjerne On Cloudboom Echo 3.

Hva liker du å underholde deg med på mølla?

Jeg bruker ingen hjelpemidler. Ofte musikk som bare står på i bakgrunnen. Jeg har fokus på meg og mitt, økta jeg skal gjøre, mine mål og visualiserer ofte kjente strekker ute eller i løp.

Tenker ofte at det er bedre å løpe inne enn i mørket, snøen og kulda ute.

Stig Sjølstad

Blogger på runnersworld.no

Hva er din favorittøkt på mølla? 

Jeg har ingen spesifikk favorittøkt, men jeg liker variasjon når jeg løper på mølla, så her er to økter der ting skjer hele tiden: 

Pyramide med 8–15 minutter oppvarming med rolig løping. Øk gjerne farten underveis eller legg inn 2–3 stigningsløp mot slutten av oppvarmingen.

Løp 1-2-3-(4)-3-2-1 minutter x 2 serier – ta gjerne seriepause halvveis. Pausen er halve dragtiden av foregående drag. Alternativ til pause på tid: følg pulsen din, for eksempel start neste drag når pulsen din er under 120 eller 100.

Kontinuerlig progressiv tur med oppvarming på 10 minutter, deretter 20–40 minutter progressiv løping.

Start i rolig fart og øk deretter farten en del slik at oppvarmingen blir en del av økten. Etter oppvarmingen øker du farten litt til, deretter øker du fart (og/eller stigning) med 0,5 km/t for hvert 5 minutt, eller med 0,2 km/t for hvert 2 minutt.

Hva er dine favorittsko til mølleløping?

Jeg løper med lette gode asfaltsko på mølla, behøver ikke mye demping.

Hva liker du å underholde deg med på mølla?

Løpingen! På mine mølleøkter så er det så mye variasjon, så det er nok i seg selv.

Hva er ditt beste tips til mølleløping?

Er du medlem på treningssenter med gruppetime?

Undersøk om de har møllegruppetime og etterspør det om de ikke tilbyr det.

Anders “Løpelegen” Heen

Blogger på runnersworld.no

Hva er din favorittøkt på mølla? 

10 x 4 minutter med 1 minutt pause. Nytt drag hvert 5 minutt er enkelt å forholde seg til. Behagelig anstrengende er målet, lett progressivt. Oppvarming i 5–10 minutter, avhengig av tid. Som regel 11–12 km/t.  Deretter 10 drag på 15 km/t – 15,1 – 15,2 – og så videre. Altså en økning på 0,1 km/t per drag.

Dette er en slags referanseøkt for meg som jeg har gjort en del ganger. Er jeg i dårlig form, fått trent lite, vært skadet eller liknende, løper jeg litt saktere fra start og ender opp ikke så raskt.

Har jeg en dårlig dag kan jeg avstå fra å øke 0,1 per drag. Eventuelt øke etter hvert om det løsner. Alt fra 6 drag og oppover synes jeg gir god effekt, det må ikke være 10 for at dette skal bli en økt.

Pausen på ett minutt kjører jeg på 6 km/t, gående. Jeg løper denne økta flatt, uten stigning.

Hva er dine favorittsko til mølleløping?

Brooks Hyperion Elite synes jeg er lett og fin til mølleløping. 

Hva liker du å underholde deg med på mølla?

Michael Jordan-videoer og skivideoer med Petter Northug. Bandet Tool på høy lyd. 

Hva er ditt beste tips til mølleløping?

Kan løpe noen andre intervaller med «mye trykking» for å bryte opp: 3–5 x 3-2-1 minutter med ett minutt pause. Ulik hastighet på alle drag, for eksempel øke med 0,5 per drag, og i tillegg øke hver serie med 0,1. En annen god økt er å løpe 5 kilometer kontinuerlig terskel etter oppvarming, og deretter løpe 10–15 x 45 sekunder etter noen minutters pause. Dette er med på å bryte opp økta og gjør at jeg føler at økta er litt kortere/mindre monoton.

Rune Solheim

Blogger på runnersworld.no

Hva er din favorittøkt på mølla? 

8 x 5 minutter, med 60 sek moderat og 40 sek hardt ganger tre for hvert 5-minuttersdrag. Gjerne på god stigning (10 %) slik at det vert ei V02max-økt. Da treng ein jo ikkje åtte drag, men kanskje berre fem. 

Alltime-favoritten på mølla er sjølvsagt 20 x 45/15 med ei auke på 0,2 km/t for kvart drag (kan sjølvsagt reduserast til 0,1 km/t). Start rundt halvmaratonfart. Den har eg brukt i alle år, og brukar den mykje til PT-kundar med godt hell.

Hva er dine favorittsko til mølleløping?

ASICS Metaspeed Edge+.

Hva liker du å underholde deg med på mølla?

På intervallar vert det ofte løpe- eller tottenham-podcast. Enkel underholdning som ikkje krever mykje tankeverksemd.

Rolege langturar på mølla vert ofte kombinert med Tottenham-kamp for å slå to flyger i ein smekk.

Her må det også trykkast opp eller ned i fart kvart minutt. Viktig at noko skjer heile tida. Kanskje det er min hack?

Hva er ditt beste tips til mølleløping?

I tillegg til ovannemnte hack, likar eg å telja mens eg spring intervallar. Så delar eg opp draga i brøkar eller prosent. Både det eg har sprunge, det eg skal springa og undervegs i draga. Truleg noko som heng att frå mine dager som mattelærer. Trur kanskje ikkje mange syns det vert særleg morsomare ved å rekna brøk, men tida går iallfall fortere! 

Hilde Aders

Skribent i RW

Hva er din favorittøkt på mølla? 

Min favorittøkt er en kombiøkt med motbakke og flatt. Du kan tenke økta som opp et fjell med en skikkelig innspurt på fjellplatået. 

Oppvarming: 15 min progressivt flatt

8–10 x 4 min på 10 % stigning og 10 km/t

10 x 45/15 på 1 % stigning og 16 km/t 

Nedjogg: 5 min rolig, eller gå hjem fra treningssenteret. 

Hva er dine favorittsko til mølleløping?

Favorittskoen er Mizuno Wave Rider Neo, hvis kun motbakke: Wave Neo Ultra. Som regel bruker jeg de nyeste skoene på mølla, og så får de slippe ut etter hvert.

Hva liker du å underholde deg med på mølla?

Utendørs hører jeg sjelden på noe, men på mølla liker jeg å høre podcast eller min egen utslitte spilleliste på Spotify: «Trening Oslo». Ofte glemmer jeg av musikken mens jeg løper, eller den overdøves av SATS sine løpetimer som den sure gamle kjerringdelen av meg mener må være skadelig for hørselen. 

Hva er ditt beste tips til mølleløping?

1) Tren på SATS Vinderen, der er det kullsyrevann i krana – hurra. Jeg synes det er supergodt med kullsyrevann på mølla! Kanskje har det også en hemmelig treningseffekt …

2) Jeg er glad i tall, så jeg pleier å motivere meg med premier i pausene: en pause for å sjekke puls, en pause for laktat osv. 

3) Ellers er det god knall å være flere som kjører samme økt. Mølla er jo gull siden alle kan kjøre samme drag, men på ulik fart. 


Ecotrail Oslo – distanser for alle

Ecotrail Oslo er mest kjent for to ting: Norges største ultraløp og Norges mest bærekraftige løp. Men visste du at løpet har mange distanser, også kortere og raskere løyper?
Les mer

Restituerer du nok?

Har du ein ambisiøs treningsplan, så bør du ha ein minst like ambisiøs plan for restitusjonen din. Her er fem tips!
Les mer

Slik kan løping forebygge demens

Tidligere anså man demens som noe uunngåelig som kom med alderen. Siden det har forskningen gått framover. Nå vet man at kondisjonstrening kanskje er den viktigste nøkkelen for å redusere risikoen for demens.
Les mer
Springtime Group søker løpeglade ambassadører

Springtime Group søker løpeglade ambassadører


Springtime Group – bestående av løpsarrangøren Springtime Event, løpsreiseoperatøren Springtime Travel og løpemagasinet Runner’s World Norge – søker nå ambassadører i tre byer. Du må være glad i å løpe og glad i å spre løpeglede i ditt nærmiljø.

Det løpeglade selskapet Springtime Group ble stiftet i 2016 og består av tre underselskaper:

  • Løpsarrangøren Springtime Event arrangerer blant annet Sommernattsløpet, Winterrun og Rosa sløyfe-løpet.
  • Løpsreiseoperatøren Springtime Travel arrangerer reiser til store maratonløp rundt om i verden, som New York, og arrangerer treningscamper i Portugal.
  • Tredje underselskap er Springtime Media, som blant annet består av løpemagasinet Runner’s World Norge.

Til sammen ønsker Springtime Group å legge til rette for løpeglede og mestring, både gjennom egne løp, løpsreiser, kunnskap og inspirasjon.

Nå søker gruppen to ambassadører i Oslo, Trondheim og Bergen som kan hjelpe til med løpene lokalt.

Det er ønskelig at ambassadørene:

  • Bidrar på testløp som arrangeres før løpene, hvor alle som vil kan løpe gjennom løypa i felleskap.
  • Hjelper til med å finne egnede løyper for løpene.
  • Hjelper til med andre oppdrag som for eksempel fartsholding under løpene.
  • Sprer løpeglede i sitt nærmiljø og har et kontaktnettverk i løpemiljøet lokalt.

Ambassadørene får:

  • Gratis deltakelse på alle løpene arrangert av Springtime Event
  • Rabattkode på løpsreisene med Springtime Travel
  • Runner’s World-medlemsskap med tilgang til alt av lesestoff, treningsprogram og andre medlemsfordeler.

Bli kjent med nye løpere!

Arbeidsmengden kommer ikke til å være særlig stor, det er snakk om cirka tre løp i året som det vil trenges noe bistand til. Det kan for eksempel være å arrangere et prøveløp i din by i forkant av et løp, og lose de fremmøtte gjennom løypa. Dette er en fin måte å bli kjent med nye løpere på!

Ved en annen anledning må du kanskje trå til som fartsholder, eller løpe gjennom løypa slik at arrangøren får et eksakt løypekart.

Det settes også stor pris på om du har lyst til å reklamere for løpene i dine egne kanaler.

To ambassadører i hver by

Springtime Group søker altså etter to ambassadører i hver by – Oslo, Trondheim og Bergen. Hvis dette kan passe for deg, søker du ved å trykke på knappen og fylle ut skjemaet nedenfor. Vi kontakter aktuelle ambassadører den 15. desember.