Han ble båret hjem av foreldrene etter maratondebuten og servert mat på stuegulvet. Men en tøff start har ikke preget konkurranseiveren til Magnus Winther Warvik. Nå har han løpt hver dag i snart åtte år, og konkurrerer så ofte han kan.
Tekst og foto: Sylwia Sørensen
Magnus pleier å stå opp klokka seks. Han jobber i et IT-firma, har hjemmekontor, og sitter foran skjermen i flere timer. Etter to–tre timers arbeid knyter han på seg skoene og tar seg en tur ut.
– Selv om man bare sitter i ro, så blir man sliten av å jobbe. Det er godt å komme seg litt ut og få et avbrekk med en løpetur, mener han.
Magnus er glad i å konkurrere, og deltar på alt fra fem kilometer til ultra, hvor halvmaraton er favoritten. Etter hans erfaringer fungerer trening mot maraton veldig godt, selv når man er mosjonist.
– Maratontrening fungerer for alle typer distanser opp til maraton. Da jeg første gang hadde en veldig god periode med trening mot maraton, så forbedret jeg også tidene på alle andre distanser. Men hvis man vil bli enda raskere på mila og fem kilometer, så må man selvfølgelig trene enda mer spesifikt, sier Magnus.
Ifølge Magnus er det ingen overraskelser i treningsopplegget hans, han løper når han har tid, springer intervaller tirsdag, torsdag og lørdag, og har langtur på søndag. Samtidig skulle han gjerne ha løpt enda litt mer, men har slitt med diverse skader den siste perioden.
I leiligheten i Oslo, hvor han bor med kjæresten June Kieu-Van Thi Bui, står en ellipsemaskin. Som løpere flest foretrekker han selvfølgelig å løpe, men ellipsemaskina er god å ha, selv om øktene ofte blir avsluttet etter 30 minutter (bortsett fra den ene gangen han tok en ellipseøkt på ti timer).
Alt startet med karate
Magnus vokste opp i Tromsø og trente karate i ungdomstida. En av trenerne, Svein Erik Setermo, mente at Magnus burde starte med løping, og mente han var god for sub 40 minutter på mila. «Det er jo ganske fort», tenkte unggutten, men tok utfordringen og løp inn til 39:52 i 2011. Etter det ballet det bare på seg, og Magnus trente mer og ble sulten på nye distanser.
Sin første maraton sprang Magnus i hjembyen for åtte år siden. I Midnight Sun Maraton kan man oppleve vakker nordnorsk natur, men løypa er ikke den letteste. To ganger må løperne over Tromsøbrua. Og uavhengig av trasé, en maraton er langt når du ikke helt vet hva du går til.
– Jeg startet rolig, men det kjentes lett, så jeg økte tempoet. Det var ikke lurt. Jeg knakk helt sammen, og på slutten måtte jeg faktisk gå mye. Jeg tapte flere minutter den siste mila, forteller Magnus.
Han debuterte med tiden 3:15:23, og husker godt hva som skjedde etter selve konkurransen. «Dette her gjør du nok ikke igjen», fikk han høre av moren og faren.
– Jeg kunne ikke gå, og foreldrene mine måtte bære meg hjem. Jeg lå langflat på gulvet i stua, klarte ikke å bevege en muskel, de serverte meg mat der.
Til tross for en hard debut og tydelige formaninger fra foreldrene, ble det likevel flere maratonløp. Hans beste tid på 2:25:34 kom i Valencia i 2021.
Magnus Winther Warvik
Alder: 28
Klubb: SK Vidar
Streak: Har løpt hver dag i over syv år.
Meritter: 17. plass fra VM 50 kilometer i 2019.
Mål: Sub 31 min på mila, etter hvert teste et 24-timersløp.
Personlige rekorder:
3000 m: 8:49
5000 m: 15:05
10 000 m: 31:09
Halvmaraton: 1:07:55
Maraton: 2:25:34
50 km: 2:59:09
Oslotrippelen (73,3 km): 4:29:22
Har løpt hver dag i syv år
Han er veldig glad i å konkurrere, men dørstokkmila til treningsturene er ofte lang. Likevel har han kommet seg ut hver bidige dag de siste syv årene, i snitt har han løpt 12 kilometer hver dag.
– Jeg har en del tiltak for å komme meg ut, blant annet hjelper det å ha løpe-streaken, innrømmer Magnus.
Den offisielle definisjonen av en løpe-streak, vedtatt av Streak Runners International og United States Running Streak Association, er «å løpe minst én mile (1,61 kilometer) i løpet av hver kalenderdag». For å få navnet ditt på nettsiden runeveryday.com må man allerede ha en streak på minimum ett år. På listen finnes fire personer som har løpt hver eneste dag i over 50 år, og den lengste registrerte løpe-streaken er på over 53 år.
På listen står det flere norske navn. Magnus er på andreplass i Norge. Mellom ham og løperen på førsteplass skiller det 123 dager.
Hvordan det hele begynte, husker han ikke helt. Men da Magnus var 20 år gammel, løp han 150 dager på rad. Streaken ble brutt en hektisk dag hvor han ikke rakk å tenke på trening før klokka plutselig hadde passert midnatt.
– Etter ei uke bestemte jeg meg for å starte det prosjektet på nytt. Mange løper kjempefort, jeg kan løpe hver dag. Det er litt artig å se hvor lenge jeg klarer å holde på, sier løperen.
Hvile = to kilometer løping
For tre år siden gikk det nesten galt. Magnus skrev masteroppgave, og trengte en liten lur på ettermiddagen. Da han våknet, var klokken 23:52.
– Jeg hoppet ut av senga, kastet meg i skoene, og spurtet av gårde. Jeg hadde ikke strøm på klokka heller, så jeg måtte ta mobilen og bruke Strava-appen. Da fikk jeg akkurat løpt 1,61 km noen få sekunder før midnatt. Hadde jeg våknet ett minutt senere, så ville jeg ikke klart det, forteller Magnus.
Hans nåværende streak startet 3. mai 2015, og har nå passert over 2700 dager, over syv og et halvt år.
– Folk gjør mye forskjellig hver dag og har egne streaker. Jeg pusser tenner hver dag også. Hvis man gjør et minimum for å beholde løpe-streaken, er det bare snakk om 10 minutter daglig, påpeker Magnus.
Han har laget seg et eget minimumskrav på to kilometer, bare for å ha en trygg margin i tilfelle det er noe galt med gps-en eller lignende. Dette betyr at hviledagene til Magnus ikke er løpefrie dager, det er minimum to rolige kilometer med løping. Stort sett fungerer dette fint, selv om dagene etter et utraløp kan være i overkant tunge. I tillegg har han vært plaget en del med skader de siste årene, blant annet et tretthetsbrudd. Som fysioterapeuten har påpekt, det tar lenger tid å bli kvitt en skade når du løper hver dag.
– Hvis jeg hadde vært en toppidrettsutøver som Jakob Ingebrigtsen, så hadde jeg måttet ta en pause. Men jeg driver med løping på fritiden, og for meg er det å holde på kontinuiteten en stor motivasjon, sier Magnus.
Skaper seg motivasjon til vintertrening
Som ekte nordlending trives Magnus best i løpetemperaturer på mellom fem og ti grader. Tidvis savner han Tromsø, men innser etter tre år i hovedstaden at det er lettere løpe i Oslo med mildere og kortere vintre.
– For meg er det fint når det kommer litt snø. Men det er meg, jeg vet at det er få som tenker det samme, ler han.
Derfor anbefaler Magnus å skape seg motivasjon ved å melde seg på løp. Det gir en god grunn til å komme seg ut når man vet at det er en konkurranse rett rundt hjørnet.
Magnus har løpt Mørketidsløpet i Tromsø hvert eneste år de siste ti årene. I fjor vant han maratondistansen med tiden 2:48:05.
– Det var litt tungt, jeg hadde ikke fått nok lange turer. Å springe maraton allerede i januar kan være krevende. Forberedelsesperioden er viktig, men det viktigste er å finne et løp som gir deg en god grunn til å trene.
Magnus anbefaler å ikke utsette påmeldingen, men tvert imot melde seg på tidlig, og på den måten holde motivasjonen oppe gjennom vinteren.
– Man kan også prøve å løpe litt mer på vinteren. Jeg får ofte bedre kontinuitet på den årstiden, med mer mengde, men roligere trening. Ofte er jeg i ganske god form i starten av januar, forteller han.
Lettere å trene med andre løpere
Magnus trener mye alene, men alle intervaller springer han med Sportsklubben Vidar. Det hjelper ham både med tanke på motivasjonen, og ikke minst med riktig intensitetsstyring. Av og til løper han også langturer med andre fra klubben, eller med kjæresten. Det at både han og June løper, hjelper. Det blir ingen uenigheter rundt det at noen trener så mye. I tillegg holder begge på med sine løpe-streaker, og liker å delta i konkurranser. Paret foretrekker å kombinere reise med å delta i løpekonkurranser.
– Den store grunnen til hvorfor jeg springer, er egentlig at jeg liker å konkurrere. Jeg synes at det er gøy både å konkurrere mot meg selv og mot andre, spesielt mot dem man treffer ofte og vet er på omtrent samme nivå, forteller Magnus, og legger til:
– Det er gøy å konkurrere, men det er tungt også. Mot slutten bruker jeg å være bra sliten. Jeg ser bare fremover og på klokka, og tar meg ikke tid til å se meg rundt. Da jeg sprang Paris Maraton, hørte jeg etterpå at det var så fint å løpe ved siden av Eiffeltårnet, men jeg hadde ikke lagt merke til det, ler han.
