På forhånd lovet arrangøren tørre og fine forhold under Silva Nightrun i Oslo. Slikt er det som kjent vanskelig å rå over, men lett duskregn og dermed også sleipe stier i skogen satte ingen stopper for de nesten 500 deltakerne som møtte opp – av nesten 600 påmeldte.
Kongen av Nightrun
Even Brødnbo Dahl fra FIK Orion/Driv Trening AS har deltatt i Silva Nightrun alle tre gangene løpet er blitt arrangert. Pallplass er det blitt alle tre gangene. I 2016 ble det seier. I fjor hadde han vært ute med skade i to måneder i forkant, og havnet på en andreplass. I år gjentok han suksessen fra løpets debutår og løp inn til seier i den 9 kilometer lange løypa på den imponerende tiden 35.25 – knappe to minutter foran Bojan Blumenstein fra Nydalens Skiklubb. Tredjeplassen i herreklassen gikk til Eirik Kamstrup Hovind, også fra Nydalens Skiklubb.
Fra venstre: Bojan Blumenstein, Even Brødnbo Dahl og Eirik Kamstrup Hovind.
Even hadde på forhånd løpt gjennom løypa, og visste at han gikk til utfordrende terreng med gjørme, smale stier, teknisk underlag og tidvis bratte partier. Han ytret etter målgang at han var glad for at han hadde tapet anklene, men han tok seg lett gjennom løypa uten andre mén enn gjørme langt oppover bena. Det at han returnerer for tredje året på rad er jo lovende i seg selv, og vinneren kunne bekrefte vår mistanke:
– Det er et veldig artig løp. Tøft, men likevel lavterskel, oppsummerer kongen av Nightrun.
Skummelt, men gøy
De tre jentene som kapret pallplasseringene var enige om at det først og fremst var veldig gøy, men også noe skummelt, og siktet til bratte partier på ujevnt underlag
– Jeg løp stort sett alene, og så tok jeg innpå noen gutter etter hvert. Men de smale stiene gjør det vanskelig å passere andre, og kanskje særlig vanskelig når gutta foran deg vet at de holder på å bli forbiløpt av ei jente, ler vinneren Helena Karlsson fra Ekerö etter målgang. Hun var fornøyd med valg av sko: skikkelige pigger fungerte fint på de glatte stiene.
Fra venstre: Lene Brochmann, Helena Karlsson og Sofia Johansson. Foto: Eivind Bye
Andre kvinne i mål, Lene Brochmann, forteller at hun lånte ei hodelykt fra en venninne før start, og glemte å sjekke om den var fulladet. Da lykta begynte å blinke etter fire kilometer, var det bare for Lene å justere ned til laveste lysstyrke og fortsette i halvmørket. En ekstra utfordring, men det satte ingen stopper for jenta fra Bækkelaget SK. Rett bak henne spurtet Sofia Johansson, Skipac/Team raske gutter, inn til en tredjeplass.
Ikke skummelt, bare gøy
Krevende løype og begrensa lysforhold var ikke et hinder for Jo Vemund Svendsen og Mikkel Toft Gimse. Kameratene var enige om at fartsfølelsen endres i mørket, og du føler deg mindre sliten enn når du ser alle omgivelsene tydligere.
– Det er absolutt ikke skummelt. Du må bare koble ut og la beina gå – er det ikke det som er litt av kicket? spør Jo Vemund retorisk. Han kom i mål på 47.32. Mikkel fulgte hakk i hæl på tiden 47.39.
Foto: Sylvain Cavatz
Mørket skjerper sansene
Michelle Emilie Haugan hadde aldri løpt lenger enn fem kilometer før hun stilte til start i det 9 killometer lange løpet sammen med moren sin, Silje Bujupi og hennes venninne Line Fransson.
– Vi utfyller og drar hverandre. Michelle løper fort, men jeg har utholdenheten, forteller mor Silje. Sammen løp de med Line Fransson.
Alle tre jentene var enige om at det var et morsomt og annerledes løp.
– Du aner ikke hvor du er, og det skjerper sansene, du lukter skogen mye bedre når du løper i mørket, forteller Line Fransson.
Fra venstre: Michelle Emilie Haugan, Silje Bujupi og Line Fransson. Foto: Eivind Bye
