– Vi må tørre å tenke nytt, sier daglig leder i Ecotrail, Marit Karlsen.
Bare i USA løper 500 000 personer maraton hvert år. I Norge arrangeres det rundt 2000 løp årlig. Det er store tall, og alle disse løpe(r)ne etterlater seg mye avfall. Kopper og emballasje fra sportsernæring – i tillegg kommer sponsormateriale og reklameflyers. Medaljer og t-skjorter skal produseres.
– Jobben til løpsarrangører er å finne ut av hvordan man kan redusere dette fotavtrykket, sier Marit Karlsen.
Foto: Eivind Bye
Et løp man identifiserer seg med
Siden 2017 har hun hatt ansvaret for Norges mest miljøvennlige løp, Ecotrail Oslo. Løpet har sin opprinnelse i Frankrike. Søppeldynga som byen var forandret til etter Paris Maraton gjorde inntrykk, og ønsket om å skape et miljøvennlig løp for alle resulterte i Ecotrail Paris for 13 år siden.
– Terrengløp i byen med naturfokus så vel som et ønske om å vise fram kulturhistorien – det fantes ikke. Ecotrail sitt ønske er å være en bjellesau på dette området, forteller Marit.
Med årene har Ecotrail spredt seg til flere byer, 12 totalt, fra Reykjavik på Island til Chang Mai i Thailand. I takt med geografisk utspredning har også deltakerantallet vokst. Fra å huse 1200 deltakere første året, deltok hele 13 000 løpere i Ecotrail Paris i fjor – et godt bilde på at grønn, (sub)urban løping ikke bare er en trend, men noe løpere identifiserer seg med.
Stiller krav
Noe av grunnen til dette, ifølge Marit, er at Ecotrail tør å tenke nytt.
– Et løpsarrangement må ha en sterk identitet. Ecotrail har det i stor grad. Det holder ikke å bare si at man er et miljøvennlig løp, man må være det også, og dyrke det på alle nivåer.
I arbeidet med Ecotrail Oslo har Marit blitt bevisst på alle de små detaljene som avgjør hvorvidt løpet blir så miljøvennlig som mulig.
– Jeg stiller beinharde krav til sponsorer og samarbeidspartnere. Deltakertrøyene kan for eksempel ikke komme innpakket i plast, og den bør heller ikke være av dårlig kvalitet eller bidra til mer mikroplast i havet. Startnummeret skal ikke deles ut i plastikkpose. Merkebåndene ute i løypa er selvfølgelig nedbrytbare og maten som serveres underveis skal heller ikke gå på akkord med det overordna budskapet. Løperne er pliktet til å ta med egen kopp eller drikkesystem.
Helheten i detaljene
Jo flere år løpet får på baken, desto flere detaljer blir arrangørene opptatt av. Et eksempel på at helheten ligger i detaljene: I fjor viste det seg at medaljebåndene kom i nylon, i år er dette endret til et mer miljøvennlig materiale.
– Og det er faktisk viktig. Bare Ecotrail Oslo utgjør 3000 bånd. Og tenk på alle løpene rundt om i verden. Det blir mange nylon-bånd til slutt, reflekterer Marit.
Ecotrail har ikke behov for å være som alle andre løp.
– Det innebærer blant annet at deltakertrøya er et tilleggsprodukt som man kan velge å kjøpe – ikke noe man automatisk får som man eventuelt ikke har bruk for. Dette innebærer igjen at startkontingenten kan settes litt ned. Vi setter også en deadline på bestilling av trøye, slik at vi vet hvor mange vi trenger og ikke sitter igjen med et restlager. Hele produksjonslinja til merinoulltrøya er sporbar, slik at vi blant annet vet hvor sauene kommer fra og at de har hatt det bra.
Norges største ultraløp
Marit forteller at de som ikke aksepterte Ecotrail først, nå begynner å skjønne hva løpet dreier seg om og setter mer pris på det arrangørene gjør.
Det synes i både spørreundersøkelser, kommentarfelt og antall påmeldinger. I dag ligger deltakerantallet rundt 400 påmeldinger foran samme dato i fjor.
Og apropos det – 80-kilometersdistansen i Ecotrail Oslo topper statistikken over antall deltakere i et ultraløp i fjor, med 50-kilometersdistansen på andreplass, ifølge statistikk fra kondis.no. Samlet gjør dette Ecotrail til Norges desidert største ultraløp.
I år arrangeres Ecotrail Oslo den 30. mai. Les mer om løpet og meld deg på her.
