Det er bred konsensus om at langvarig fysisk aktivitet har en positiv effekt på helsen vår, men hva er den akutte effekten av trening på immunsystemet vårt?
Løpere er blitt både hyllet og utskjelt i disse tider. Vi blir både sett på som smitterisikoer som puster og peser unødig mye i offentligheten og som inspirasjonskilder som holder motet oppe i en vanskelig tid.
Mediebildet har til tider vært preget av steile fronter mellom treningsglade folk og de som mener at løping langs populære turveier ikke tjener noen hensikt og kun utsetter deg selv og andre for smittefare.
Vi har også sett langrennsløpere og syklister som har gjort ekstreme distanseprosjekter i mangel på andre utfordringer å ta seg til. Disse prosjektene hylles av enkelte og slaktes av andre.
Det er mange bilder i svart/hvitt ute og går. Trenger vi å velge en side? Kan det være mer nyansert?
Påvirker trening immunsystemet?
Vi vet at trening påvirker kroppen vår på utrolig mange plan. Det påvirker sirkulajonssystemet vårt, muskulaturen, skjelettet, hormonene våre og ja, det påvirker også immunsystemet vårt.
Når vi nå leser i media og diskuterer rundt hvordan vi skal forholde oss til trening i koronatiden snakker vi aller mest om den akutte effekten av trening. Både den akutte effekten av å gå forbi en heseblesende løper på en tursti og den akutte effekten en treningsøkt har på immunsystemet vårt. Vi kommer tilbake til det.
Først litt om de langvarige effektene av trening som ser ut til å ha blitt glemt i viruspanikken.
Langvarig effekt
Det som ser ut til å bli underkommunisert i media er effektene treningen over mange år, også før koronakrisen, har på immunsystemet ditt.
Har du investert tid og krefter i trening, har du også investert i helsa og immunsystemet ditt. Ikke bare har du redusert risikoen for hjerte- og karsykdommer, men du har styrket immunforsvaret ditt slik at du vil være mindre mottakelig for en del smittsomme overførbare sykdommer som bakterier og virus.
Siden koronaviruset er nytt for oss, har vi ikke immunitet, og derfor blir svært mange smittet og får symptomer. Det er fortsatt uklart i hvor stor grad vi danner antistoffer og dermed immunitet mot koronaviruset og hvor lenge vi har dem. Men et generelt godt immunforsvar er gunstig å ha uansett hvilket virus eller bakterie du skal bekjempe.
En ting vi vet er at personer med underliggende sykdommer har vesentlig større risiko for å få et alvorlig sykdomsforløp dersom de blir smittet av covid-19.
Vi vet også at en rekke av disse underliggende risikofaktorene som for eksempel hjerte-og karsykdommer og diabetes forebygges effektivt med trening.
Slenger vi i tillegg til at covid-19 primært angriper luftveier og lunger, og at et høyt oksygenopptak er en nøkkel for å kunne kjempe mot sykdommen om du skulle bli smittet, skjønner vi at løping bør ses på som en helt og ikke en synder.
For å gi et eksempel: Er du gammel, er du definert som en person i risikogruppen. Er du derimot gammel, uten andre sykdommer og i kjempeform med et høyt maksimalt oksygenopptak kan vi gå langt i å si at du kan fjernes fra denne risikogruppen først som sist.
Bevisst eller ubevisst har du gjennom treningen din økt sannsynligheten for at du kan være oppegående og bidra til samfunnet mens viruset herjer.
Bra jobba!
Akutt effekt
Tilbake til det som diskuteres mest i medier. Mens det er bred konsensus om at langvarig fysisk aktivitet har en positiv effekt på helsen vår, er det mer debatt og usikkerhet rundt den akutte effekten av trening på immunsystemet vårt.
Praktisk snakker vi her om muligheten for at immunsystemet er redusert i en kortere tidsperiode (timer) etter anstrengende fysisk aktivitet, og at du i disse timene er mer mottakelig for overførbare sykdommer.
Her finner vi ikke den samme enigheten som vi finner rundt den langvarige effekten av trening. Noen studier finner en signifikant reduksjon av viktige komponenter (antistoff-proteiner) i immunsystemet vårt etter langvarig anstrengende aktivitet. Andre studier finner ikke den samme reduksjonen.
De fleste immuncellene tilhører det medfødte immunforsvaret, mens lymfocyttene utgjør det tilpassede immunforsvaret og er hovedansvarlig for å fjerne viruset og lage antistoffer slik at du blir immun.
Andelen lymfocytter øker når du trener og reduseres i noen timer etter treningen er ferdig. Igjen er det ikke enighet i om dette gjør deg mer utsatt for infeksjon etter trening.
Mens visse grupper argumenterer for at reduserte nivåer lymfocytter gjør deg mer utsatt for infeksjon, argumenterer andre for at det økte nivået under aktivitet og påfølgende reduserte nivået etter er gunstig og er en følge av at lymfocyttene transporteres bort fra blodet til annet vev og her utgjør en ekstra beskyttelse mot mulige infeksjoner.
I mangel på et klart svar kan vi bruke sunn fornuft og holde oss på den sikre siden.
Om trening har en akutt negativ effekt på immunsystemet er det i så fall etter de mer ekstreme øktene (lang varighet og høy intensitet). Det vil si at du fortsatt kan trene, og du kan fortsatt trene hardt med god samvittighet.
Bare pass på at du ikke bruker din nye fleksible hjemmekontor-hverdag til å hyppig legge ut på lange harde økter som er totalt utmattende. Husk at denne typer økter heller ikke er de som gjør deg til en bedre løper over lang tid.
Tren smart foran hardt og utmattende. Tenk kontinuitet.
Les også: Koronaviruset og treningsråd
