Forskere har kommet frem til at hjernen vår forholder seg forskjellig til tid og distanse. Når du ser målet på treningsrunden din får du en visuell bekreftelse på hvor langt du har igjen, hvilket gir deg en energiboost som får deg til å løpe fortere. Hvis du isteden bestemmer deg for å løpe på en viss tid, for eksempel i 60 minutter, så får du ikke den samme positive boosten fra hjernen når du begynner å nærme deg sluttiden på løpeturen. I følge studiet er det derfor mer trolig at du holder et jevnere tempo når du løper på tid, og at du løper fortere når du har siktet innstilt på distansen. Både tid og distanse har sine fordeler, avhengig av hensikten med løpeturen.
Mål løpeøkten i tid…
…FOR Å KJENNE PÅ ANSTRENGELSEN
Harry Wilson, en gang trener for den forrige verdensrekordholderen på en mile, Steve Ovett, passet på at løperne hans fokuserte på tidsbaserte intervalløkter under vintertreningen. Da fikk de trent på å kjenne hvilken fart og intensitet de klarte å opprettholde på langdistanse – en viktig egenskap å beherske i konkurranse.
Når du løper ut fra intensitet har du kontroll på pusten og hvordan bena kjennes. På tempoøkter for eksempel, er din følelse av anstrengelse viktig. Løp tempoøkten din på tid en gang i måneden og regn deretter ut distansen og gjennomsnittsfarten ved hjelp av en gps, klokke eller app.
…OG FOR SELVTILLITEN
Prøver du å oppnå de vanlige treningsresultatene dine etter et treningsopphold, eller når du ikke kjenner deg helt på topp, kan resultatet bli at du får dårligere selvtillit. Resultatet blir ikke så bra som du hadde håpet. Hvis du vet at du ikke er i god form, så kjør for eksempel fartslek på landeveiene og i terrenget, uten å fokusere på kilometertider eller distanser. Øktens innehold og lengde kan likevel være nesten den samme som du pleier å kjøre. For eksempel 60 minutter.
Mål løpeøkten i distanse
…FOR Å LÆRE DEG Å HOLDE TEMPOET
Når våren nærmet seg fokuserte Wilson mer på fartstrening på løpebanen og fartslek – og om sommeren var all fartstrening lagt til friidrettsbanen. Forandringen tvang løperne til å fokusere på sin faktiske konkurransefart (og enten øke eller senke hastigheten, hvis nødvendig). Svingene og linjene på løpebanen vil være med på å forbedre fartsfølelsen og gi bra konkurransetrening.
…OG HVORDAN DU SPURTER
Mange løpere tror at de må avslutte hvert intervall med en spurt. Men hvis du kjenner deg så sterk at du kan spurte i slutten av intervallene bør du heller holde et høyere tempo allerede fra start. På den andre siden skal du ikke være redd for å avslutte en intervalløkt med følelsen av at du har ytterligere et gir å gå på.
