Lek deg i form på stien

Lek deg i form på stien


Av og til er det viktig å skyve unna maset om intensitetssoner og laktatprofil – og bare løpe. Her er fire lekne økter du kan kjøre på stien.

Det er én ting vi med sikkerhet kan si at alle løpere med god form gjør: de løper. Intensitetssoner, terskelfart, laktatprofil, maksimalt oksygenopptak … osv, osv … All denne terminologien er topp for Olympiatoppen, men er det nødvendig for oss mosjonister som løper løp bare for gøy? Antageligvis ikke.

Ifølge Olympiatoppens artikkel Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere, og hva kan vi lære av dem?*  gjennomføres 10–15 prosent av treningsmengden til en toppidrettsutøver med høy intensitet. Det tilsvarer rundt en og en halv til to timer i uka. Resten av treningen gjennomføres i lav til moderat intensitet. Så hva kan vi mosjonister lære av dette? Jo, det krever ikke så mye å komme i god form. Alt du trenger å gjøre er å løpe bittelitt med høy intensitet, så kan resten være kos. For hva er vel egentlig bedre enn å bare lunke litt på apostlenes hester i skog og mark?

En toppidrettsutøver trener 15 til 20 timer i uka. Mest sannsynlig gjør ikke en mosjonist det, så la oss si at du trener 6 til 10 timer i uka. Siden du har mindre treningsmengde og lenger tid til å restituere mellom hver økt, kan du likevel beholde samme mengde med intensiv trening. Dermed skal en og en halv til to timer av de 6 til 10 timene utføres med høy intensitet. Det tilsvarer ca. 20 prsent av treningsmengden din, resten løpes rolig.

Så hvordan vet vi hva som er høy intensitet og hva som er rolig løping? Det har Olympiatoppen definert med fem intensitetssoner som er basert på pulsmåling. Det driver ikke en lekende stiløper med. Vi har definert våre egne intensitetssoner basert på hvordan treningen føles.

Les også: Fire måter å utforske nærområdet på – ved hjelp av apper og kart

Lekne intensitetssoner:

Kosesonen
(Olympiatoppens sone 1–2)
En helt uanstrengt løpetur hvor prat og kos trumfer fart og prestasjoner. Det er lov å stoppe for å se på utsikten, raste, utforske naturen og nye stier. Det meste av treningen bør foregå i kosesonen.

Flytsonen
(Olympiatoppens sone 3)
Du flyter på stien, løper ganske fort, men komfortabelt, og du kan holde farten i en god stund. Å si noen ord i ny og ne går greit, men prate kan du gjøre en annen gang. Du trenger ikke å løpe mer enn 30–60 minutter i flytsonen i uka.

Melksyresonen
(Olympiatoppens sone 4)
Nå klarer du knapt å snakke. Melkesyra brenner i beina og du puster og peser. Korte intervalldrag på stien løpes i denne sonen. Løper du en tjue minutter til en halvtime i denne sonen hver uke vil du merke god fremgang.

Smertesonen
(Olympiatoppens sone 5)
Nå er det syrefest. Du hiver etter pust. Hele kroppen verker etter å stoppe. Du graver dypt for å holde farten oppe og klarer kun å løpe i denne sonen i en kort stund. Vi prøver å unngå smertesonen.

Videre i Olympiatoppens artikkel om hvordan verdens beste utholdenhetsutøvere trener, står det at treningsøktene med høy intensitet gjennomføres som intervalltrening og som hurtig langkjøring. I tillegg løper de en rolig langtur på over to timer hver uke. Basert på det kan vi legge opp en treningsuke uten å tenke på puls eller annet enn å komme oss ut på stien og nyte skogens ro. Her er noen forslag til løpeturer du kan løpe i løpet av en treningsuke.

Lekne løpeturer:

Lette motbakkeintervall
(Melkesyresonen)
Stiløping har en stor fordel i at ulikhetene i terrenget gir økt variasjon i intensitet. En motbakke gir et naturlig motbakkedrag uten at vi trenger å tenke på lengde fart eller tid. Det er bare å gi på litt ekstra og løpe opp bakken. Melkesyra bygger seg opp i låra og hjertet jobber på høygir, men etter bare noen minutter er du på toppen og har gjennomført et intervalldrag. Løp videre og gjenta i neste bakke. Avhengig av formen din og lengden på bakkene kan du løpe fire til åtte motbakkedrag på en tur. Varier sted og lengde på bakkene uke for uke, men ha gjerne en bakke du måler tiden på som du løper opp med jevne mellomrom for å teste formen. Ingenting er mer motiverende enn å slå seg selv.

Følg haren, løpekompisen eller lysten
(Flytsonen)
På en av ukens løpeturer kan du øke farten og løpe komfortabelt fort og flyte over stein og rot i terrenget. Løper du sammen med en løpekompis kan dere bytte på å bestemme fart og stivalg. Målet er rett og slett å løpe fra den andre. Legg inn noen reale finter ved å plutselig skjene ut i terrenget og følge et dyretråkk til neste sti. Løp 2-3 x 10 minutter hver. Løper du alene kan du velge deg ut noen lange Stravasegmenter og prøve å løpe fortest mulig uten å gå helt i kjelleren. Eller hva med å bare suse rundt på favorittstien din?

Langtur fra bollestopp til bollestopp
(Kosesonen)
Konseptet er superenkelt, du løper til et serveringssted i marka, spiser bolle, drikker kakao og løper videre til neste stue og spiser mer. Hold på så lenge kropp og sinn holder ut. Her skal det løpes rolig. Ikke vær redd for å gå i motbakker. Ta deg tid til å utforske nye stier, se på utsikten eller et artig tre, kanskje ta et bilde. Hvor mange kilometer du løper er ikke så viktig, det som er viktig er å være lenge ute. Et par timer er vel og bra. Asfaltsliterne på Strava kommer til å klø seg i hodet over kilometertidene dine, men du vet hva du driver med: Du spiser bolle, du, for å komme i form til årets terrengløp!

Løp fritt
(Kosesonen)
Resten av ukas løpeturer løpes helt rolig. Kanskje tør du legge gps-klokka hjemme? Ikke tenk på kilometer. Utforsk naturen, finn nye tråkk, lukt på engsoleien, klem et tre, opplev nærmarka og nyt stien.

Det er ikke så mye som skal til. Øk farten og intensiteten en gang i mellom, ellers kan du kose deg på stien.

Løp så mye du vil og gidder.

Les også: Sidespor-Bjørnar leker seg i form utenfor stiene


Løp deg lykkelig i skogen

Løp deg lykkelig i skogen


Løping er fantastisk for både kropp og sjel – det har vi alle fått med oss. Men visste du at naturen har en legende kraft? Og at du får enda bedre helseeffekter av løpingen om du løper blant trær, røtter og fjell enn om du velger den urbane veien?

Runner’s World sin redaksjon eksponeres daglig for nyheter innen terrengløping. Nye skomodeller, nye ryggsekker, nye jakker. Antallet terreng- og fjelløp i landet har økt betraktelig de siste årene. Antakelig er dette en følge av at mange av oss kjenner hvor beroligende det er å løpe ute i naturen.

Men faktum er at det ikke bare er en følelse. Naturen er beroligende og helsefremmende. Det finnes mye vitenskap som bekrefter dette. For eksempel er det bevist at det å oppholde seg i naturen kan senke både blodtrykk og puls, og beskytte mot både depresjon og hjerte- og karsykdommer. I tillegg er det positivt for stresshåndteringen og fungerer som mental restitusjon. Altså. For en gavepakke denne skogen er!

Tidligere i år ble det publisert en studie i det prestisjetunge tidsskriftet PNAS. Studien viste at danske barn som bodde nære grøntområder de første ti leveårene hadde betydelig mindre risiko for å rammes av psykisk uhelse senere i livet, sammenlignet med barn som ikke hadde samme tilgang på grøntområder i nærheten.

I juni i fjor ble det publisert en stor britisk studie i det vitenskapelige tidsskriftet Scientific Reports. Der hadde 20 000 deltakere fått rapportere hvordan de hadde det, sin opplevde helse samt hvor mye tid de hadde tilbragt i naturen i foregående uke. Forskerne så at de som tilbragte minst to timer i naturen følte seg generelt friskere. Denne studien fikk stor oppmerksomhet – plutselig var naturen hetere enn noen sinne.

Miljøpsykologen

En av medforfatterne i studien, Terry Hartig, er professor i miljøpsykologi ved Uppsala universitet og har forsket på naturens påvirkning på oss mennesker siden 1980-tallet. Når vi intervjuer ham tar han oppstandelsen rundt studien med stoisk ro.

– Denne studien har fått stor oppmerksomhet dels fordi den har mange deltakere, dels fordi den er et steg på vei mot en retningslinje, på samme måte som man har retningslinjer for fysisk aktivitet. Men det er mange som vil tolke resultatet på en forenklet måte, altså at det holder med to timer i naturen ukentlig for å ha det bedre. Saken er mer komplisert enn som så, og kortere opphold i naturen har også en verdi.

Les også: Tre terrengskotips

Allerede i 2003 kom han og kollegaen Maria Bodin ut med en eksperimentell studie innenfor samme tema som ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Psychology of Sport and Exercise. I en måned fulgte de 12 erfarne løpere som fikk løpe dels i parker og dels i boligområder utenfor Stockholm. Før og etter hver økt rapportere de om hvordan de følte seg. Forskerne kunne ikke se noen tydelig forskjell på angstnivåene etter at de hadde løpt i parkene sammenlignet med når de hadde løpt i boligområdene. Men på den annen side – påpeker Hartig – var boligområdene «ganske trivelige områder med grønne innslag». De skilte seg rett og slett ikke nok fra parkene.

– Men en tydelig forskjell som framkom var at løperne foretrakk å løpe i parkene. De følte at de fikk et avbrekk fra hverdagen på en annen måte, og kunne slippe å tenke for en stund. Resultatet tyder på at deres velbefinnende var høyere når de løp i parkene, sier Hartig.


Terry Hartig, professor i miljøpsykologi ved Uppsala universitet.

Green exercise

Siden da har det kommet mange studier på såkalt «green exercise». Forskerne har sett at det ikke bare er mosjonen i seg selv som gir helsefordeler, men at selve miljøet kan forsterke helseeffektene. Og det finnes en rekke ulike forklaringer på dette:

– En viktig forklaring for mange er at de kommer unna hverdagsstresset og arbeidsmiljøet når de begir seg ut i det vakre og naturlige. Et nytt miljø der de kan utforske nye ting og får sjansen til å være i nuet. I naturen er det ingen ting som påminner om hva du må gjøre, og dette har en beroligende effekt.

Med andre ord slipper man å tilpasse seg familiemedlemmer og kolleger, men også fotgjengere og andre trafikanter når man løper utenfor urbane strøk og boligområder. Og akkurat som løpingen distraherer deg fra problemer, får naturen deg til å ta en pause fra stress og slitsomme tanker.

– Når du løper i naturen må du jo være oppmerksom på hva som kommer. Løper du for eksempel på en kupert sti med mye røtter, må du være tilstede her og nå for å kunne holde deg på beina, sier Hartig og legger til:

– Og så er det så vakkert i skogen. Mange får et kick av nydelig utsikt, fargeprakten og den friske lufta.



Sorghåndtering og kilde til avkobling

Han opplever også at mange mennesker verdsetter muligheten til å bare sitte ned i skogen og reflektere over livet. Det er også vanlig at mennesker i sorg søker seg ut i skogen. Det kan være trøst i å se at trær og andre vekster fortsetter å leve, og at fugler fortsetter å kvitre selv om mennesker forsvinner ut av ens liv.

– Skogen er et sted der tankene og sorgen får en pause for en stund, hvilket mange opplever som fint.

For Terry Hartig personlig er naturen en viktig kilde til avkobling og noe som skaper mening i livet. En gang han erfarte det særlig sterkt var da han som 18-åring ble invitert av en venn til å gå i Sierra Nevada-fjellkjeden i California. I 12 dager bar han en tung ryggsekk, regnet pisket i ansiktet, det blåste fælt og var kaldt om nettene.

– Men på tross av dette var det helt fint. Det var vanvittig vakkert der, og det fikk meg til å gå på videre. Dette gjorde at jeg fikk innsikt i min egen evne til å stå på. Det ble en slags oppvåkning om hvilken kraftfull påvirkning naturopplevelser har på oss mennesker.

Pusterom for overopphetede hjerner

Denne erfaringen gjorde Hartig så fascinert at han startet å lese psykologi. Og det var dette som førte ham inn på veien mot en fremgangsrik forskningskarriere i miljøpsykologi, først i USA, deretter i Sverige.

Han er overbevist om at mange mennesker hadde hatt det bedre om de oppholdt seg mer i skog og mark enn hva de gjør. Kanskje ikke så mye på grunn av at vi er «ment for å være der», som det ofte hevdes. Hartig har ikke så mye til overs for teorier om at vi fortsatt er tilpasset et liv på savannen. Et problem med den teorien, ifølge Hartig, er at den antar at evolusjonen stoppet på jeger- og sankertiden og at mennesket var perfekt da. Han mener at evolusjonen pågår hele tiden, også i dag.

– Jeg tror snarere at mange av oss ville hatt godt av å oppholde seg mer i naturen og få et pusterom, ettersom våre stakkars små hjerner er overopphetede av den overveldende strømmen av informasjon som leveres via digitale hjelpemiddel og sosiale medier. Vi får aldri sjanse til å koble av når det stadig plinger fra telefonen og mailen.

Ikke så kategorisk

Med alt dette i bakhodet skulle man kunne tenke seg at Hartig mener at man bør glemme mølla og snøre på seg piggskoene gjennom vintermånedene. Men han synes ikke man skal være så kategorisk. Han er bevisst på at mange dedikerte løpere verdsetter mølla nettopp fordi de slipper å fokusere på underlag, terreng og uventede ting som kan dukke opp. At de dermed kan vie seg fullt og helt til sakens kjerne: løpesteget, farten og pustingen.

– Og da skal man jo fortsette å løpe på tredemølla! Men det kunne jo vært en god idé å begi seg ut i naturen i blant. Det kan holde å bare sitte på en stubbe og filosofere litt.

Om vinteren når det er mange minusgrader og glatt ute kan det jo dessuten være vanskelig å løpe utendørs, mener han, og da er mølla et godt alternativ. Bor man midt i byen med dårlig luft, mye trafikk og liten tilgang på grøntområder, kan også mølla være en god løsning.

– Jeg løper faktisk mest på mølla selv. Jeg skadet føttene for lenge siden, så jeg har vanskeligheter med å løpe på hardt og ujevnt underlag. Men jeg er ofte ute og går i naturen. Det gjør at jeg har det bra.

Les også: Løpingens kreative frirom

Våre beste tips for å bli en god terrengløper
Tre skotips for høstens terrengløp

Tre skotips for høstens terrengløp


Det finnes ikke noe vakrere enn skogen om høsten, men underlaget kan variere fra gjørmete til glatt. Ønsker du å stille godt skodd i Nightrun? Her er tre skomodeller fra Icebug som sikrer supert grep på stiene.

Hvert år, helt siden Nightruns oppstart for fem år siden, er det ett spørsmål som dukker opp i dagene rett før løpet. Spørsmålet debatteres i diverse løpeforum på Facebook, og arrangøren blir rådspurt daglig: Hvilke sko bør man bruke? Med eller uten pigg, knotter eller markant sålemønster? Funker det med vanlige asfaltsko?

Variert underlag

Oktober er en lunefull måned. Det kan være barfost og glatt, det kan til og med være snø, men det kan også komme regn og gjøre stiene gjørmete. Dette er en av grunnene til de mange undrende løperne som står med to-tre skoalternativer før start og ikke klarer å velge.

En annen faktor er mørket. Riktignok er Nightrun et hodelyktløp, men det foregår tidlig i hodelyktsesongen, så mange har ikke rukket å bli helt vant til å løpe fort med redusert sikt og belysning. Derfor er grepet ekstra viktig, slik at du kan fokusere på å løpe, uten å være redd for å miste fotfestet.

Holdbart grep

Det svenske skomerket Icebug er derfor en perfekt samarbeidspartner til Nightrun. De kan huke av for alle kravene løpet stiller til skotøyet. I tillegg til suverene terrengsko er Icebug også en ledestjerne i skoindustrien når det gjelder holdbare produkter og bærekraftig produksjon, hvilket også er et stort pluss.

Vi kan ikke spå hva slags forhold det blir på løpsdagen, men uansett vær og underlag, er dette tre knallgode alternativer:


Icebug Spirit8 OLX


Skotype: Pigget terrengsko for orientering/trail
Vekt: 250 gram (dame USL 7.5) / 290 gram (herre US9)
Drop: 4 mm

Spirit er en slitesterk og solid klassiker som har vært å finne i Icebug sitt sortiment i mange år, og er en favoritt blant orienterings- og terrengløpere på alle nivåer. Yttersålen gir et enestående grep delvis takket være sålemønsteret med innovative diagonale kammer, og dels takket være de 14 integrerte stålpiggene med karbidtupp. Med Spirit på føttene kan du løpe trygt og effektivt på all slags krevende og teknisk underlag. Selv over våte partier eller i regnvær gjør denne nytta, da skoens overdel absorberer lite vann (maks 20 prosent vektøkning når skoen blir våt).

Les mer om Spirit8 OLX her: Damemodell / Herremodell


Icebug Acceleritas8 RB9X


  • Skotype: Upigget terrengsko for terrengløping/orientering/swimrun, OCR
  • Vekt: 210 gram (dame USL 7.5) / 250 gram (herre US9)
  • Drop: 4 mm

Denne snertne saken passer godt til deg som foretrekker minimalisme og en maksimalt god løpsfølelse. Overdelen er supermyk og omslutter foten godt. Dette gjør at Acceleritas fremmer fotens naturlige bevegelser, slik at du kan løpe helt naturlig og uforstyrret på stiene og samtidig føle deg helt trygg på at grepet holder. Den klebrige gummiblandingen RB9X i den aggressivt mønstrede yttersålen sørger for det. Mellomsålen er føyelig og fleksibel, hvilket gir deg en god kontakt med underlaget.

Les mer om Acceleritas8 RB9X her: Damemodell / Herremodell


Capra RB9X

  • Skotype: Upigget terrengsko for terrengløping/orientering.
  • Vekt: 285 gram (dame USL 7.5) / 240 gram (herre US9)
  • Drop: 7 mm

En bærekraftig utviklet sko med nøye utvalgte materialer, uten at det går på kompromiss med slitestyrken. Capra er en veldempet og responsiv stiløpesko som passer perfekt til deg som søker komfort på lange turer i terrenget. Skoen mestrer både kupert terreng og tekniske partier med mye stein. Takket være en kan som går rundt hele foten sikrer dette en optimal vridningsstivet, som gjør at foten holdes trygt på plass. Yttersålen i gummiblandingen RB9X sørger for et trygt og sikkert grep, og knastene i sålen er mønstret i flere retninger, slik at grepet er bunnsolid uansett hvilke vendinger du tar.

Les mer om Capra RB9X her: Damemodell / Herremodell


Meld deg på Nightrun her!

Ønsker å gi løping et forsøk etter endt skikarriere

Ønsker å gi løping et forsøk etter endt skikarriere


Skiløper Didrik Tønseth har lenge vært på leting etter den ultimate skoen å løpe med. Nå har han fått ny sponsor innen løping.

Pressemelding fra Vertical Playground

Like før sommeren landet Vertical Playground AS (VPG), som er distributør av merkevaren Dynafit, en sponsoravtale med profilen Tønseth.

Tønseth er mest kjent som utøver på landslaget i langrenn, men har også de siste årene markert seg som en svært habil terrengløper. Dette viste han blant annet med et NM-gull i terrengløp i 2018. I fjor tapte han tittelen for Henrik Ingebrigtsen, men sikret likevel sølvet.  Under EM i november i fjor imponerte Tønseth med en 25. plass.

– Jeg liker veldig godt å løpe. Hovedsatsingen er fremdeles langrenn, men jeg legger ikke skjul på at jeg ønsker å gi løping et forsøk når skikarrieren er over. Mye av treningen innen langrenn kan overføres til løping, spesielt i terrenget.


Detaljene

I skimiljøet er han kjent som en perfeksjonist – både når det gjelder trening og utstyr.

– Ja, det stemmer nok. Jeg liker å jobbe med detaljer og leter alltid etter konkurransefortrinn. De andre utøverne mener jeg tar litt av, men for meg føles det riktig.

Derfor var det også viktig for Tønseth å finne den perfekte skoen for å optimalisere løpingen. Både under konkurranser og trening.

– Den ultimate skoen skal ha ideell vekt og passe stivhet. Være lett nok til løpe rundt i bløt myr, samtidig være stiv nok til fungere på hardere underlag med røtter og stein. Samtidig ha god nok demping til løping på grus. En slik type sko er ikke lett å finne, forteller Tønseth som testet flere ulike typer merker og modeller før han fikk prøve Dynafit.

– Det er ikke ofte jeg finner noe som passer sånn umiddelbart. Men det gjorde det med skoene til Dynafit og spesielt modellen Feline Up Pro. Den responderer svært godt på ulike typer terreng og jeg føler den har den suksessfaktoren jeg har vært på leting etter.

Som Dynafit-ambassadør vil Tønseth også løpe med bekledning fra Dynafit under konkurranser. For ham føles det riktig å være en ambassadør for merkevaren.

– Dynafit er et godt etablert og kjent merke som profileres mot bratt friluftsliv. Det er heller ingen bakdel at Dynafit sine kontorer ligger i hyttekommunen min Oppdal, sier han og sikter til sportsbutikken og engrosbedriften VPG.


Terrengentusiast

Interessen for løping i terrenget og fjellet har eksplodert de siste årene, og har gått fra å være en aktivitet for en liten nisje til å engasjere bredden. Tønseth mener det er flere årsaker til dette.

– Vi nordmenn liker å dra ut på tur. Løping blir en form for friluftsliv som gjør at du rekker over større områder enn ved vanlig turgåing. Jeg tror naturopplevelsen bidrar til at fjelløping er blitt så populært. Dessuten er løping enkelt. Du trenger bare et par sko. Samtidig har det skjedd en voldsom revolusjon innen terrengsko. I sjiktet mellom tradisjonelle fjellsko og joggesko er det nå et stort utvalg av gode, lette og komfortable terrengsko.

I konkurranse mot Kilian

Når det gjelder konkurranser i inneværende sesong, er mange av fjell- og terrengløpene avlyst i Norge på grunn av restriksjonene. Men Tønseth ser frem til å delta på Oppdal fjellmaraton 30. august. Der ønsker han å møte verdensmesteren i fjelløping, Kilian Jornet.

– Jeg stiller på 22-kilometeren. Det hadde vært utrolig artig med en duell mellom meg og Kilian, smiler Tønseth.

Dynafit Brand Manager, Steffen Fjelldal er stolt over at Tønseth nå er med på ambassadørlaget for merkevaren.

– Didrik er perfekt for Dynafit-konseptet! Han bidrar til at vi nå tar et steg ut til en bredere målgruppe. Vi gleder oss til samarbeidet med Didrik og håper at enda flere oppdager Dynafit som merkevare.


Didrik Tønseth (29 år)

  • Norsk langrennsløper, representerer Byåsen IL.
  • Stafett-gull i VM i langrenn i 2015 og 2017, stafett-gull i OL i 2018.
  • Løper for Mosvik IL og tok NM-gull i terrengløp 2018. 25. plass i EM i terrengløp 2019.
  • Dynafit – italiensk merke, etablert i 1950. Stor produsent av utstyr innen randonee og fjelløping
  • Vertical Playground AS (VPG) importerer Dynafit og er ansvarlig for merkevaren i Norge.

Ny verdensrekord i høydemeter på ett døgn

Ny verdensrekord i høydemeter på ett døgn


Hvor mange høydemeter tror du Luca Manfredi Negri klarte å samle på 24 timer i alpinbakken?

Luca Manfredi Negri er en 35 år gammel italiensk terrengultraløper som bor ved Como-sjøen. Ifølge Itra-rankingen er han blant de 15 beste ultraløperne i verden.

Klokka 10 lørdag morgen, den 13. juni, startet Luca sitt tøffe døgn i alpinbakken i Aprica, Italia. Utgangspunktet var Piazza Palabione på 1200 meters høyde. Derfra løp han opp på toppen av Palabione på 1700 meter over havet – og ned igjen, og opp igjen, og så videre. Helt til han nådde en total på 17000 høydemeter, som er ny verdensrekord i antall høydemeter på ett døgn – løpende, vel å merke. Kilian Jornet har ski-verdensrekorden på 23 486 høydemeter.

Verdensrekordholder i antall høydemeter på 24 timer, Luca Manfredi Negri.
Foto: Maurizio Torri

Ideen

Ideen om å kapre verdensrekorden dukket opp under lockdown-perioden, som varte i rundt to måneder i Italia. I løpet av disse dagene hjemme, brukte Luca mange timer på innendørssykkel og sirkeltrening. Han innså etter hvert at han trengte et mål for å holde seg motivert. Og slik kom han på «this crazy idea» som han kaller det. Inspirert av Ugo Ferrari, tidligere verdensrekordholder med 15 467 høydemeter.

Forberedelsene

I starten av mai startet han forberedelsene ved å sykle og løpe. Han økte treningsvolumet til han nådde 30–35 timer i uka med over 15 000 høydemeter ukentlig. Slik bygget han fundamentet.

Dagen

Egentlig skulle han i ilden 6. juni, men det ble utsatt til lørdag 13. juni grunnet værforholdene. Klokka 10 om morgenen startet han første klatreetappe fra Piazza Palabione i Aprica, en liten by i hjertet av Alpene. Luca vokste opp i Aprica og tilbringer mye tid til trening og med venner og familie her.

Foto: Maurizio Torri

Konkurransen

Uken før Lucas rekordforsøk hadde en annen atlet prøvd seg på den tidligere verdensrekorden til Ugo Ferrari (15 467 m) – og klart det! For å slå den ferske rekorden til Juhaa Jumisko (16 054 m) måtte Luca tilbakelegge 32 runder i alpinbakken. Hver runde var 4,4 kilometer lang med 500 høydemeter per runde.

– Ruta var publikumsvennlig og tilrettelagt for sosial distansering, forteller Luca.

– For å fullføre 32 runder måtte jeg bruke rundt 45 minutter per runde. Jeg startet ut i friskt tempo og brukte rundt 40 minutter per runde. Dette var for å skape en fordel i tilfelle uhell eller uventede problemer.

I løpet av de første 12 timene tilbakela han 9500 høydemeter.

– Fantastisk. Jeg var i stand til å løpe en av verdens beste tider i Everesting, altså å fullføre 8848 høydemeter på kortest mulig tid.

Han «nådde» Everest på 11 timer og 10 minutter. Og på det tidspunktet var Juha Jumiskos ferske rekord innen rekkevidde.

– Jeg hadde noen mørke øyeblikk i løpet av natta, men det gikk over takket være venner som bisto og heiet i time etter time.

– Ved morgengry innså jeg at den verste delen var tilbakelagt. Jeg var sikker på at jeg ville klare verdensrekorden, men hadde fortsatt mange meter å klatre for å klare det. De siste rundene føltes som en feiring. Det var turister, lokale fra Aprica og venner i løypa, og gjorde dette uforglemmelig.  Jeg så deres glede over å oppdage og bivåne terrengløping på en ny måte. Publikum fikk med seg hver eneste meter av utfordringen, noe som ikke er gjennomførbart i et vanlig terrengultraløp.

Rundetider og statistikk på de 34 rundene i alpinbakken. Foto: Maurizio Torri

Maten

Luca hadde to matstasjoner – en i bunn av bakken med vann, salter og kaffe i løpet av natta. Den andre var på toppen, med mat som sandwich med ost og skinke, energibarer, tørket frukt, parmesan og buljong.

Rekorden

Etter 24 timer hadde han tilbakelagt nøyaktig 34 runder – en total på 149,6 kilometer. Positive og negative høydemeter var det samme: 17 000 meter.

Gjennomsnittiden per runde var 42 minutter og 20 sekunder, og gjennomsnittlig antall høydemeter per time var 708 meter. Totalt ble det 74,8 kilometer oppover med en gjennomsnittlig stigning på 23 %.

Fysikken

Gjennomsnittspulsen til luca var på 128 og det totale kaloriforbruket endte på 16 500. Han mistet 1,5 kilo og blodverdiene forble de samme. Ingen vondter eller problemer med verken ledd, gnagsår eller vondter i tidligere skader.

Utstyret

Sko: Brooks Cascadia 14
Klær: Mico Sport
Tilbehør: Buff, Camelbak
Belte: Camelbak Ultra Belt
Staver: Leki Micro Trail Pro
Solbriller: Oakley Radar path
Ernæring: Pro Action og Enervit

Feiring og bobler. Foto: Maurizio Torri

Konklusjon

– En minneverdig opplevelse – et eventyr! Den idrettslige prestasjonen er én ting, men det som gjenstår som det mest imponerende er varmen fra folkene i løypa. Det var veldig emosjonelt å dele 24 timer med alle sammen. Jeg vil huske denne dagen, ikke for rekorden, men for alle menneskene rundt meg, avslutter Luca.

Link til rekordløpet på Strava finner du her.
ITRA-profilen hans ser du her.