Han er regjerende olympisk mester i triatlon, verdensmester i Ironman og tidenes første til å gjennomføre en fulldistanse på under syv timer. Men verdens desidert beste triatlet har ikke tid til å sole seg i glansen av gamle bragder. Snart står nok et VM for tur, og Kristian Blummenfelt er ikke mett.
I starten av juni ble Kristian Blummenfelt hjulpet frem av ti fartsholdere i rekordforsøket Pho3nix Sub7. Planen var å lose ham gjennom en hel Ironman på under syv timer – noe han klarte med glans. En Ironman består av 3,8 kilometer svømming, 180 kilometer sykling og deretter en maraton. Selv om resultatene ikke anerkjennes av de offisielle organene, er tiden 6:44:25 likevel både imponerende og banebrytende.
– Sub 7-rekorden er resultatet av beinhardt arbeid og dedikasjon. Jeg har kontinuerlig måtte presse grensene mine – både fysisk og psykisk, uttalte han i en pressemelding rett etter målgang, før han gikk over til å rose fartsholderne og konkurrentene.
Han er raus slik, vet å verdsette dem rundt seg. Det er takket være idealistiske ildsjeler at han har fått muligheten til å være med på å sette triatlon på norgeskartet. Og i dag utgjør norsk triatlon et fåtall rågode utøvere og et enormt støtteapparat rundt.
Tidlig dedikert
Egentlig var han svømmer. Og med Alexander Dale Oen i samme klubb, hadde han en dedikert utøver i verdenstoppen å se opp til. Kristian fulgte med og kopierte Oen i alle små detaljer. Denne tidlige innstillingen om å være en 24-timersutøver kombinert med at han helt siden ung alder har tålt ekstreme mengder trening – og hatt en iver og vilje til å trene – gjorde ham bemerket. Men svømmetreneren til Kristian så at han hadde et mer naturlig talent for løping, og tipset ham om å teste ut triatlon. Kristian gjorde et forsøk på NM-kravet i 2008, og derfra har det ballet på seg.
Året etter startet en triatlon-pappa, Stein Gundersen, opp juniorlandslaget. Kristian var én av fire gutter som fikk plass.
– Ikke fordi nivået var så høyt, men fordi det ikke var noen andre å ta av, ler han.
To år senere tok han junior NM-sølv, fire år senere, i 2012, tok han senior NM-gull, både på sprint og normaldistanse.
Hviler ikke på laurbær
Runner’s World møter Kristian foran en ASICS-vegg inne på Löplabbet Pilestredet tre dager etter sub 7-løpet.
Kroppen kjennes grei, han har tross alt hatt en treningsfri dag.
– Første dagen etter et sånt løp er kroppen ganske mørbanket. Ikke bare muskulært banket opp som etter en maraton, men du er helt energitom, tom på alle måter egentlig, slapp og med lett hodepine, forteller han.
Etter en roligere uke er han tilbake i grei trening igjen, spår han. For det er ikke snakk om å hvile på laurbærene her i gården.
Det faktum at han er verdens desidert beste triatlet, at han har vunnet alt det siste året, tenker han lite på.
– Det er riktignok deilig å kunne se på hva vi har oppnådd de siste tolv–tretten månedene, både med OL-gull, VM-gull og nå med sub syv. Det gir en selvtillit i det vi gjør, og det er bra. Vi gjør noe riktig. Men det er ikke sånn at jeg tenker på det når jeg våkner om morgenen, ler han.
Til tross for mange bragder å se tilbake på, er blikket heller rettet fremover.
– Jeg tror vi er ganske flinke til å se fremover ganske kjapt, vi hviler ikke for lenge etter et løp.
Foto: ASICS
Teamet
Han referer ofte til et vi, og dette vi-et er et stort apparat av trenere, støtteapparat og testere. Norsk triatlon er blitt kjent for det omfattende testarbeidet sitt. Resten av miljøet lo av det i starten, og så heller til Sorbrittania og Borlee-brødrene for noen år siden. Nå er bordet snudd, og ingen fniser lenger. Det er Olav Aleksander Bu som er ansvarlig for testingen og analyserer det meste av data, og utøverne forsøker å følge med som best de kan.
– Det er ikke alt av dataene jeg forstår, men jeg forsøker å henge med som best jeg kan. Jeg tror at jo mer jeg som utøver forstår, desto bedre kan jeg selv gjøre justeringer underveis på trening og komme med feedback. Testapparatet har jo ikke hele bildet de heller, så vi prøver å gjøre hverandre sterke.
Det som kanskje er den mest unike med måten de jobber på er at forskningen de gjør utføres på eliteutøvere.
– Ofte brukes det godt trente mosjonister i forskning, og så blir resultatene – hvordan de responderer på treningen – fasiten på hvordan man skal trene. Mens vi bruker oss selv som testrotter og får dermed et mye bedre innblikk i hvordan vi responderer på treningen. Så kan heller den forskningen falle ned på mosjonistene, forklarer Kristian.
– Jeg tror det er ganske unikt
Han er også velsignet med gode treningskamerater i den norske landslagstroppen.
– Å ha et team rundt seg gjør det lettere å komme seg ut på trening og holde trøkket oppe, men det er også det at vi kan lære av hverandre, å kunne dele data. Vi deler tips og erfaringer, jeg tror det er ganske unikt, og det gjør at vi alle blir litt bedre. Forhåpentligvis kommer det snart flere unge triatleter opp og fram, som har lyst til å satse og får en god erfaring med idretten.
Dette vi-et er med andre ord en stor og dedikert gjeng som jobber for toppen, samtidig som det kan gagne bredden.
– I tillegg til testere og trenere kommer også tech-partnere som utvikler sensorer som gjør det enda enklere for oss å forstå hva som skjer på trening, og ikke minst sponsorer som ASICS, sier Kristian og nikker mot skoene på veggen bak seg.
Ny sponsor
For bare et drøyt år siden sto Kristian uten noen skosponsor og sto fritt til å bruke hva han ville.
På vårparten i fjor kjøpte han et par Metaspeed Sky fra ASICS, han hadde hørt at de kunne utfordre Nike sine Alphafly og Next %.
Etter en baneøkt med Metaspeed Sky på føttene, hadde Blummenfelt bestemt seg.
– Jeg merket farten med en gang. På samme intensitet løp jeg raskere på intervalldragene. Så på den første økta bestemte jeg meg, disse skal jeg bruke i neste konkurranse.
Like etterpå dro han til Yokoyama for World Triathlon World Championship Series, og vant.
– Det er de beste skoen jeg har brukt noen gang, og de har vært med på å vinne alle løpene mine de siste 13 månedene, inkludert Tokyo. Så etter OL tok jeg en prat med ASICS, forteller Kristian.
Foto: Mana Sports and Entertainment Group
Løperen Blummenfelt
I sub 7-løpet gjennomførte han den avsluttende maratonen på 2:30:50. En god tid i seg selv, men nesten som jogg å regne med tanke på hva Kristian antakelig ville prestert om han «bare» hadde løpt en maraton, uten 48 minutter med svømming og 3 timer og 24 minutter med sykling i beina.
– Jeg tror nok jeg kunne løpt ned mot 2.11,30 som var siste kravet for OL i Tokyo. Kanskje litt fortere, kanskje litt saktere. Du får jo et ganske annet løpesteg etter du har syklet, og er ganske sliten i hamstrings, så jeg må være litt forsiktig for ikke å få kramper der. Jeg merker at jeg setter meg litt ned i steget, i tillegg til at jeg selvfølgelig er mye mer tom når jeg starter på løpingen, så jeg tror jeg kunne løpt rundt 3.10-fart, kanskje litt under, cirka den farten jeg holder på en halv Ironman, resonnerer han.
Forhåpentligvis får vi se ham i et maratonløp i fremtiden. Han lekte med tanken under pandemien, og stilte opp på noen 5000- og 10 000-metersløp. Men konklusjonen for nåværende tidspunkt er klar:
– Det frister, men jeg har egentlig nok av triatlonkonkurranser for øyeblikket, smiler han.
Nå venter VM i Ironman på Hawaii i oktober, deretter er planen å omstille kroppen fra lange distanser til kortere og spisse formen inn mot neste OL.
– Jeg har jo lyst til å oppnå mer, jeg er fortsatt sulten.
Nysgjerrig på triatlon?
Dette er Krisitan Blummenfelts tips til deg som skal delta i din første tri-konkurranse:
– Jeg anbefaler å gjøre en liten triatlontest før konkurransedagen. Det trenger ikke å være full distanse, men sånn at du er innom alle ledd – ta av seg våtdrakten, komme deg på sykkelen, få til den overgangen der slik at du vet hva du skal gjøre med utstyret. Og, at du har vært gjennom alle distansene på forhånd. Du har svømt hele svømmedistansen, syklet hele sykkeldistansen og løpt hele løpedistansen. Da er du klar.
