Kjøper du dine egne unnskyldninger?

Jeg tviler på at jeg er den eneste som stadig vekk får høre unnskyldninger fra andre som ikke trener. Mangel på tid er den unnskyldningen som oftest går igjen. Men hvis du er helt ærlig med deg selv, kjøper du dine egne unnskyldninger? 

Det er seks måneder siden mini kom til verden. Siden da har jeg trillet/jogget/løpt Norge opp og ned målt i antall kilometer. Jeg har fått trent en rekke ulike styrketimer, jeg har fått praktisert yoga og jeg har danset zumba – hvis jeg kan kalle mine hoftevrikk og armviftig for dans. Jeg har, helt siden kroppen kjentes grei nok, valgt å prioritere trening og fysisk aktivitet. 

Forsvunnede rutiner

Det å få en liten en, er bare en av mange hendelser i livet som gjør at trening og fysisk aktivitet kan bli satt i annen rekke. Det man tidligere hadde av rutiner, har forsvunnet som dugg for solen. Det er vanskelig å planlegge, for man vet sjeldent hva dagen vil bringe. Når man først trodde man hadde fått på plass en rutine, var man brått inne i et nytt utviklingstrinn.

Et utviklingstrinn der min sønn mente at noen timer sammenhengende søvn om natten var sterkt overvurdert. Ligge alene, uten konstant underholdning, var en katastrofe og at det beste i livet var å henge konstant i mors bryst. Men vet du hva? Selv om jeg ikke kan planlegge helt som før, har jeg, uavhengig av det, et mål om å få gjort noe. Så får heller dagen (eller ofte natten) vise hva det blir. 

Påfyll

Om du velger å trene eller ikke er jo til syvende og sist ditt eget valg. Jeg trener ikke for at andre skal føle seg dårlig. Enkelte lar seg kanskje irritere av de valgene jeg har tatt etter den lille ankom familien. At jeg heller valgte å trille meg en tur, enn å la mini sove i sengen inne. Når han har ligget og lekt for seg selv på lekematten sin, har jeg funnet frem en økt på nett som jeg har gjort ved siden av ham. Mors plutselige hopp og sprett fremkaller ofte klukkende latter og det er populært å være ekstra vekt på knebøy eller hofteløft. Når han først har sovnet på kveldene, har jeg tatt meg en økt på tredemøllen i kjelleren. Hvorfor gjør jeg dette? For meg er trening egentid, det er påfyll av energi og det er utelukkende lystbetont. 

Jeg føler at dersom jeg gir kroppen min 30 minutter aktivitet, får jeg minst en time med overskudd tilbake. Ja, noen ganger må jeg tråkke over klesvasken for å komme frem til tredemøllen. Noen ganger forsøker jeg å blåse bort det verste av hybelkaninene på gulvet før jeg ruller ut treningsmatten min. Og ja, oppvaskmaskinen er ofte full når jeg går ut på trilletur. 

Det er ikke slik at trening alltid er det riktige for meg heller. Noen ganger har det vært viktigere for meg å få de 30 minuttene med søvn mens mini har sovet. Noen ganger er kaffekoppen på sofaen mer etterlengtet mens mini pludrer for seg selv. Men de aller fleste gangene har det vært viktigere for meg å få beveget meg.  

Overskudd og energi

Dette med unnskyldninger er ikke et dilemma som bare er relatert til dette med å få barn. Men for mange blir en baby noe som opptar all tid. Kanskje man glemmer litt hvordan det var å ha en aktiv livsstil? 

Ja, jeg har måttet legge om på hvordan jeg trener. Ja, jeg har fått et annet syn på hvorfor jeg trener. Trening og fysisk aktivitet har de siste seks månedene gitt meg styrke til å bære sønnen min. Det har gitt meg holdningen jeg trenger for å amme ham. Det har gitt meg overskuddet jeg har trengt for å kunne leke med ham. Jeg fått energi til å dytte både ham og vognen ute på tur hver eneste dag. Ikke minst har trening i stor grad gitt meg mental styrke. Det gir meg også viktig egentid, kraft og overskudd til å være mor, samboer, venn – og også bare være meg.