Thomas Bedin trives best i skogen og har løpt orientering siden han var liten. Han er naturfagslærer med hjerte for miljø og bærekraft. I denne spalten skriver han om løping, bærekraft og miljø, men også bærekraftig løping i dobbel forstand. Bli inspirert til å løpe og leve enda litt mer bærekraftig med å følge bloggen hans her hos Runner’s World eller på Instagram: green.man.runs
Mange av oss logger treninga vår med klokker og treningsapper. Dette er verdifulle verktøy for å holde styr på mengde og intensitet. I tillegg blir mange av oss motivert av utfordringer, segmenter og statistikk. Hvordan klarte man seg før apper og andre digitale hjelpemidler ble tilgjengelig? Vi reiser tilbake i tid og finner den analoge treningsdagboka.
Mistet vi noe da vi la bort de lefsete treningsdagbøkene, eller er denne teksten bare et tegn på at jeg er på full fart mot 50-åra?
O-stjernen Brit Volden på gutterommet til 16-åring
Jeg er på ferie hos foreldrene mine, og sitter på gutterommet. (Prøv å se for dere at jeg ikke sitter og skriver reiseregninger.) Jeg sitter ytterst på sengekanten og holder et fast grep om o-stjernen Brit Volden. Jeg løsner grepet litt og stryker varsomt over den glansede overflaten hennes.
«Utrolig at hun har holdt seg så blank og fin etter alle disse årene» tenker jeg!
Brit fører beina elegant framover, og planter de grovmønstrete skoene sine bestemt ned i søla på stien foran seg. Hun løper mot meg. Alt foregår i sakte film.
Vi befinner oss på forsiden til den offisielle treningsdagboka fra Norges orienteringsforbund. I årevis var det akkurat denne kvinnen, vinneren av verdenscupen i orientering i 1983, som prydet treningsdagbøkene til Norges orienteringsforbund.
Brit Volden er dermed den kvinnelige o-løperen som har befunnet seg på flest gutterom opp gjennom tidene, en prestasjon som har blitt totalt oversett av juryen på Idrettsgallaen.
Gøy å bla, bla, bla
Mens jeg satt og bladde fram og tilbake i treningsdagbøkene ble jeg slått av hvor gøy det var å lese mer eller mindre presise beskrivelser av økter jeg gjennomførte en gang på 90-tallet, unnskyldninger om hvorfor det ikke ble så mye trening som planlagt, håndfargelagte søylediagrammer med måneds- og årsoversikter. Det hele krydret med klaging over hvor utrolig mange prøver jeg hadde på skolen og livsvisdommen til en 16-åring.
Jeg kan ikke huske å ha sittet slik med noen av treningsappene jeg bruker. Som jeg allerede har nevnt, syns jeg disse appene er utrolig nyttige, men sammenlignet med de gamle treningsdagbøkene blir det noe sterilt over øktene på Strava.
Hvorfor skrive treningsdagbok?
Jeg forsøker å slå et slag for treningsbok i papir her. Men for all del, treningsdagbok er bra uansett om den er papirbasert eller strømførende.
Noe av poenget er å planlegge øktene du har tenkt å gjennomføre den kommende uka, måneden og året. For mange av oss er det en god hjelp i å skrive ned når vi planlegger å trene. Da blir det mer forpliktende og dermed lettere å sette av tid til treninga når hverdagen kommer mot oss i høy hastighet med familie, venner og annet snadder.
Etter hvert som du gjennomfører øktene, bruker du dagboka som logg. Hvor langt og hvor lenge løp du? Hvordan føltes kroppen? Gikk treninga som planlagt? Har du satt det noen mål? Hvordan går det med disse?
Denne prosessen – å skrive ned hvordan treninga gikk – trigger sjekk-liste-senteret i hjernen min, i alle fall. I tillegg er det nyttig og gøy å se tilbake på den treninga som er gjort. Uten noe å sammenligne med får vi ikke målt framgang.
Mer dagbok i treningsdagboka
Jeg tror det blir gøyest å skrive treningsdagbok hvis du tillater deg å bruke den som akkurat det, en dagbok om treningen din. Tallenes tale fra klokker og apper hører med, men du må tilføre treningsdagboka personlighet.
Noen begynner å svette og får økt puls bare de ser ordet dagbok. Kanskje ikke så mye at det kan forsvares å loggføre det som trening, men en viss effekt har det nok.
Husk at det ikke trenger å være så mye. Skriv noen få setninger om økta du har gjennomført: Klarte jeg å holde intensiteten opp på alle dragene? Hvordan føltes det kranglete kneet? Møtte jeg en elg eller noen jeg kjenner? Her er det ikke harde fakta som er i fokus.
Det er heller ingen grunn til å bekymre deg for om det du skriver er velformulert, interessant eller morsomt. Hvis du ikke selv vil, så er det ingen andre som skal lese det du skriver: Treningsdagboka er først og fremst for deg, noe som gjør det lettere å være mer personlig.
For å kunne skrive ned det du tenker og føler, må du bearbeide og reflektere. Denne prosessen kan være nyttig i seg selv og bidra til at du blir bedre til å sette ord på følelsene dine. Bekymringer, gleder, ting du opplever, hvordan det løser seg.
Treningsdagbok i papir – noen vanlige spørsmål
Må jeg slutte å bruke treningsapper hvis jeg vil skrive treningsdagbok på papir?
Nei. La appene logge treninga di, men før over det du vil av data. For mange vil varighet, distanse og tempo være det viktigste.
Jeg vil dele treninga mi med andre. Det går vel ikke an med en treningsdagbok i papir?
Jo. Hva med å ta bilde av ei uke med trening fra treningsdagboka di? Jeg kan tenke meg at det blir mer personlig og mer spennende for andre å se, sammenlignet med autogenererte sammendrag fra treningsappene.
Jeg har ikke tid til å skrive treningsdagbok.
Å skrive treningsdagbok gjør det mer naturlig å sette seg ned å planlegge uka. Idet du har satt opp økter på planen din, blir det lettere å prioritere å gjennomføre disse, når det dukker opp andre ting i løpet av uka. For det gjør det jo alltid. Det å skrive treningsdagbok kan dermed føre til at du blir flinkere til å sette av tid til treninga di.
Kom i gang med treningsdagbok!
Hvis du ha lyst til å begynne å skrive treningsdagbok, er det letteste å få tak i en ferdiglaget treningsdagbok med maler. Hvis du søker etter ‘treningsdagbok’ på nettet, får du raskt opp flere alternativer som koster rundt 1–300 kroner.
Et godt alternativ er å lage din egen fra bunnen av. Bruk en enkel notisbok i A5- eller A4-format, og la hver uke få en dobbeltside. Da har du godt med plass til å skrive inn alt du vil av informasjon. Hvis du vil holde orden på antall kilometer du løper og hvor lang tid du bruker, er det lurt å sette dette på en fast plast slik at det er lettere å regne sammen. Det er selvsagt lov å hente sammenlagtverdier fra apper og klokker også.
Bestem deg for hva du vil skrive fra øktene, eller ikke, men det kan være lurt å ha noe som er fast. For mange vil det være naturlig å notere varighet, distanse og intensitet. Lag faste plasser for dette. Da blir det lettere å skaffe seg oversikt.
Hva kan du skrive i dagboka?
En selvlaget treningsdagbok kan inneholde akkurat det du selv vil, men det er nok lurt å begrense seg litt. Jo mer innhold du legger opp til, desto større er sjansen for at du går lei. Sats på noen få faste punkter, og en litt mer «åpen post» som kan ha varierende innhold.
Forslag til innhold som bør være med:
- Mål for perioden
- Varighet
- Intensitet
- Type trening
- Oppsummering av uka
- Hvordan følte du deg? Dagsform.
- Plass til å skrive det som faller deg inn.
Papir eller ikke?
Om du velger papir eller ikke. Planlegging av trening vil alltid ha noe for seg, men papir gir muligheter for å ha et litt annet fokus enn det digitale treningsapper gir. Kanskje du forsøker å kutte ned på skjermbruk? Da kan den analoge treningsdagboka være fristedet du leter etter.
Uansett: Lykke til med planlegging, trening og refleksjoner framover!
Tips til annet innhold:
- Annen info fra pulsklokka eller treningsappen.
- Personlige rekorder.
- Egen samleside med alle løpene du planlegger å være med på.
- Vær og føre.
- Kosthold og søvn.
- Skjedde det noe spesielt i løpet av økta? Hva så du? Møtte du noen du kjenner? Typiske dagbokting som kan være nyttig og gi deg utvikling, i tillegg til at det blir gøy å lese om noen år.
- Lag ikoner og skalaer for hvor bra økta var og hvordan du følte deg.
- Bruk farger, pynt og drodl!
- Ukas sitat. Finn fram sitater som inspirerer deg eller som oppsummerer uka på en god måte.
- Lage rutenett som symboliserer hver av dagene i året. Fargelegg de dagene du trener. Bruk ulike farger til å symbolisere dagsform, intensitet, treningsform eller lignende.
Kjære dagbok. I dag fungerte kroppen fint, men det var litt kaldt. Tror jeg må vurdere å løpe litt raskere framover for å få opp varmen.
