I spalten «Eliteløperen» følger vi våre beste utøvere og blir bedre kjent med dem – på en litt annen måte. Her er 14 kjappe med Karoline Bjerkeli Grøvdal.
Hva er det første du tenker på når du våkner?
– Hva skal jeg trene i dag?
Hvilket land er favorittlandet ditt og hvorfor?
– Kanskje Frankrike, fint vær, god mat, enkelt å reise dit.
Hvilken rolle har du i vennegjengen?
– Den stabile, de vet hvor de har meg.
Hvordan ville vennene dine beskrevet deg med tre ord
– Sta, målbevisst og snill – håper jeg.
Hvilken artist hørte du på i ungdommen som du er litt flau over i dag, men som betød mye for deg da?
– Altså, jeg var Britney Spears-fan nummer én! Og er ikke flau over det.
Hvilke tre ting er du takknemlig for?
– Oppveksten min, at jeg er vokst opp blant skog og fjell. Jeg tror det utgjorde en god base for at jeg kunne drive med idrett. Jeg er takknemlig for mamma og pappa som stilte opp, særlig da jeg var yngre, og kjørte meg på trening. Jeg har aldri hatt noen stor klubb eller idrettslag rundt meg, så alt de gjorde for meg er jeg veldig takknemlig for. Og så er jeg takknemlig for sponsorer, særlig lokale sponsorer som har fulgt meg siden jeg var liten og vært med i opp- og nedturer.
Hvilken egenskap er du mest stolt av?
– At jeg er løsningsorientert.
Hva het ditt første kjæledyr?
– Det var en katt som het Sunniva.
Hva hører du i bilen?
– Det meste – topp 40 og sånn typisk radiomusikk.
Synger du med?
– He he. Bare hvis jeg er alene i bilen.
Hvem har betydd mest for deg i valget om å bli toppidrettsutøver?
– Det er en kombinasjon av min første trener, Terje Hole, som brukte tid på meg og så et potensiale, og søskenbarnet mitt, Håvard Bjerkeli. Han var langrennsløper, sprinter, på landslaget med sølv i VM. Jeg så veldig opp til ham, jeg skulle jo bli skiløper jeg også. Han banet vei med tanke på det å bli toppidrettsutøver. Den kombinasjonen: ett forbilde og en trener som introduserte meg for løping og hadde trua.
Hva liker du å gjøre når du ikke trener?
– Slappe av, se på serier og lage mat. Og shoppe, he he. Det kan du putte i en parentes.
Hvordan vil du beskrive følelsen etter en kanonbra økt?
– En blanding av lettelse fordi du har gjennomført det du hadde som mål og det gikk bra, og en følelse av runner’s high – du får mye energi og ser litt lysere på alt. En enkel medisin for å ha det bra.
Hva skulle du ønske du var flinkere til?
– Jeg kunne vært flinkere til å ikke bry meg om alt. Noen ting kan gå litt for tett inn på meg. Den velkjente kunsten å gi F, den hadde jeg nok hatt godt av å mestre. Jeg kan bli litt opphengt i negative ting, som en dårlig prestasjon, og ta det med meg og la det gå utover selvtilliten. Jeg kan bli flinkere til å legge det fra meg, og gi F. Det må jeg jobbe litt med.
