Christina Løno tørket støv av tredemølla den dagen Norge stengte ned. Tre måneder senere fullførte hun sin første halvmaraton.
– Det gjelder å ikke tenke på hvor mye bedre alle andre er. Løpegleden er viktigst, sier hun.
Vi må tilbake til 12. mars 2020. Hele Norge stengte ned. Barnehager, skoler og treningssentre. Christina Løno hadde «heldigvis», som hun sier, mistet jobben på grunn av nedskjæringer allerede i januar, så hun slapp omveltningene med permitteringer og hjemmekontor.
Men, Christina er alenemamma og har barna 100 prosent. Dette med trening kom til å bli en utfordring, tenkte hun.
Halvmaraton som mål
Christina har alltid trent vekter, men av løping var det kun 4 x 4 minutt på mølla det gikk i. Planen var å løpe Oslo halvmaraton i september. En god venninne tok initiativ. I påmeldingsprosessen måtte de velge antatt sluttid, og havnet på 2 timer og 15 minutt. Alt for fort, tenkte Christina.
Hjemme på Voss hadde hun en tredemølle stående.
– Ubrukt, selvsagt, som så mange tredemøller i de norske hjem. Jeg fant ut at det var på tide å tørke støv av denne. Fant meg noen fine Netflix-serier og begynte å løpe.
I starten gikk det treigt, ifølge henne selv. Hun løp turer på mellom 20 og 45 minutt hver gang, alltid i samme fart. Etter en stund søkte hun rundt på nettet etter inspirasjon, og kom over Runner’s World.
Et brått møte med konkurranser
– Her var det mye gøy og mye motivasjon. Jeg meldte meg inn som gullmedlem av Runner’s World Challenge til en billig penge, og fikk da også 12 gratis virtuelle løp jeg kunne delta på.
Det første ble Run Forest Run den 10. mai. En uke før dette åpnet skolen igjen og Christina fikk endelig anledning til å løpe ute i naturen for første gang.
– Jeg ELSKET det! Det ble et brått møte med konkurranser, men jeg løp meg inn på 10-kilometeren i Run Forest Run på litt over en time. Utslitt, og mest sannsynlig alt for fort for meg der og da, men herlighet så deilig det var!
Løpegleden er viktigst
Christina var i gang. Medaljen kom i posten, og hun meldte seg på alt hun kunne finne av virtuelle løp.
– Jeg forsøkte å trene litt intervaller på idrettsbanen for å få opp farten. Det ble litt prøving og feiling i grunn, og nå har jeg landet på at jeg skal løpe slik som kroppen vil. Ikke tenke så mye på hvor mye bedre alle andre er. Det kommer seg, og løpegleden er jo det viktigste.
Høydemeter og mestring
I slutten av mai meldte hun seg på høydemeterløpet Til Himmels, og tenkte at dette blir jo lett. Flest mulig høydemeter på én dag. Enkelt.
– Det var det ikke! Vi har et fjell er på Voss som heter Hangur, og der er det fint å sanke høydemeter. Kjempebratt! Jeg satte meg som mål å klare tre–fire turer. Oppover gikk bra, nedover var verre.
Jeg klarte noe jeg aldri før hadde gjort, og det er så sinnsykt digg.
Christina greide to turer og fikk respektable 1100 høydemeter på fire timer. Normalt sett er det nok med én tur. Først seks dager senere var smertene i lårene vekke.
– Men GØY var det! Og jeg er så glad for at Til Himmels-løpet motiverte meg til å gjøre akkurat det. Jeg klarte noe jeg aldri før hadde gjort, og det er så sinnsykt digg. Jeg var så lykkelig og sliten den dagen der.
Å finne sin greie
I senere tid har Christina samlet tips fra Runner’s World og fra webinarene som deles med medlemmene av CLUB Runner’s World Challenge.
– Så nå har jeg lagt opp treningen min litt roligere, og funnet mer «min greie». Lange distanser fungerer bedre for meg enn å perse på 5 kilometer. Kondisen min kan sikkert løpe for evig, men beina og kroppen trenger mer av både styrke, fart og kilometer, forteller hun.
For noen dager siden ble hun møtt av en veistenging – på hele to timer. Christina tok beina fatt og tenkte hun kunne benytte ventetiden til en gåtur i fjellet. Gåturen ble plutselig til en løpetur, og hun fikk mer energi for hvert steg.
– Jeg var hverken kledd eller skodd for det, men kroppen bare løp av gårde. Det blir nok flere slike fjellturer fremover, det er noe med den norske naturen. Og spontane turer er jo bare magisk!
Nå prøver Christina å løpe litt hver dag, mellom barn, hester og alt annet som skal gjøres. Det blir litt intervaller, noen fjellturer, noen spaserturer med venninner, og en del turer på rundt 6 kilometer.
Sommermaraton
Så kom altså dagen for Sommermaraton, også det i regi av Runner’s World Challenge. Løpet arrangeres søndag 21. juni, men du kan «tjuvstarte» opptil 48 timer før.
Christina hadde gru-gledet seg til denne dagen. En halvmaraton sto foran henne. Det lengste hun hadde løpt var 10 kilometer på litt over en time. Hun tenkte for seg selv at om hun klarer en halvmaraton på tre-fire timer skulle hun være fornøyd. Målet var å fullføre.
Denne dagen valgte hun annerledes enn tidligere. I stedet for energisk, pumpende musikk, valgte hun de rolige låtene med tekster som treffer hjertet. Lav puls, lave skuldre. Hun satte på musikken og lot beina styre farten.
Inn i skogen, kilometerne forsvant bak henne. Etter en mil var hun like opplagt som ved start. Og hun hadde bare brukt en time, altså løpt raskere på mila enn noen gang før!
– Det var motiverende. Da kom virkelig løpegleden og humøret var på topp. Jeg venta på den berømte kneika, men den kom liksom aldri.
Håp for alle
Christina holdt samme fart hele veien, beina bare gikk av seg selv.
– Helt magisk! Å kunne stoppe klokka etter 21 kilometer på tiden 2 timer og 11 minutter var en av de beste følelsene jeg har hatt noen gang.
Det var langt over forventningene hun hadde i forkant. Målet om 2:15, som egentlig skulle nås under Oslo Maraton, er for lengst oppnådd.
– Det var så lett! Og så gøy! Beina gjør jo litt vondt, men det må være såpass. Det beste med alt, er at det fortsatt er mange distanser og tider å strekke seg etter. Jeg har så vidt begynt! Jeg som alltid har hatet jogging og løping, elsker nå å løpe. Da er det håp for alle!
