I dag jobber Melina som idrettsfysiolog og trener ved Magnat Center, og foreleser i Akademiet for Personlig Trening. Hun har veldig mange jern i ilden, samtidig som hun ønsker å utvikle seg innen både løping og langrenn.
– Mine sterkeste opplevelse med løpesko på bena er egentlig to veldig forskjellige opplevelser. Den ene er en langtur med venninner i Seiser Alm i Italia. Det er så utrolig vakkert der, og det vekker spesielle følelser å løpe i et slikt terreng. Den andre er da jeg løp Wings For Life World Run i Stavanger første gang det ble arrangert. Det var det lengste jeg hadde løpt med startnummer på brystet. Samtidig var det noe ekstra med det å løpe for en god sak, for alt annet med idrettssatsingen min er rent ego-trip, smiler Melina.
Melina Meyer Magulas (34) er tidligere danser. I dag satser hun løping og ski, og jobber som Performance Coach og foreleser. Foto: Eivind Bye
Drømmen om dans
Melina har en gresk far og norsk mor, men hun har aldri bodd i Hellas. Familien bodde i Italia noen år da foreldrene til Melina studerte medisin. Etter hvert gjorde de retrett til Norge for å bo nærmere familien.
– Jeg var egentlig ikke idrettsutøver, men danser. Jeg begynte på barneturn og dans da jeg var fem år, og i løpet av oppveksten var jeg innom flere estetiske idretter som blant annet kunstløp. Tilbake i Norge fulgte jeg strømmen som alle andre og var innom riding, i tillegg til langrenn og håndball i Bekkelagets sportsklubb. På den tiden hadde Bekkelaget de største håndballstjernene i Anja Andersen, Susann Goksør og hele den gjengen der, forteller Melina.
Hun fikk tidlig beskjed fra dansepedagogene at skulle hun bli profesjonell danser måtte hun bestemme seg for det før hun ble 14 år gammel.
– Det var det som var drømmen min. Jeg gikk all-in og tilbrakte all ekstra tid på dansesenteret, eller foran helfigurspeilene som jeg fikk mamma og pappa til å rigge opp til meg slik at jeg kunne øve ballett hjemme også. Jeg droppet å konfirmere meg fordi det tok for mye tid fra dansetreningene, og var i det hele tatt en ganske travel ung jente, sier Melina.
På scenen i operaen
Hun tilbrakte mange timer i uka på Bårdar danseinstitutt, og fikk prøve ut alt som var av dansestiler der. Det var derimot klassisk ballett og moderne dans hun følte meg mest hjemme i og valgte å fokusere på. Så basen av treningen hennes er fra en russisk ballettstil og system som heter Vaganova.
– Det var mye moro og jeg fikk mange av mine beste venner gjennom dansen. Samtidig var det streng disiplin på et nivå jeg aldri har opplevd maken til i den idrettsverdenen jeg er en del av nå. Da jeg var ferdig med danserutdanningen på Bårdar skulle den nye operaen i Bjørvika åpne, og jeg var heldig med timingen og fikk min første ordentlige dansejobb i et gjestespill i et splitter nytt operahus. Etter det hadde jeg jevnt og trutt større og mindre jobber som freelance danser. Jeg har vært heldig å få stå på noen flotte scener og å jobbe med aktører som blant annet NRK, produksjonsselskapet Monster og L’Oréal.
The show must go on
I tiden som profesjonell danser slet Melina mye med ryggsmerter, men det var en «the show must go on»-mentalitet i miljøet som gjorde at hun ikke tok nok hensyn til smertene.
– Jeg tror det var noe i meg som på et eller annet plan skjønte at det var lurt å ha en plan-B, og at jeg kanskje ikke kunne ha kroppen min som verktøy for alltid. Så samtidig som jeg danset startet jeg på juss-studiet på Universitetet i Oslo. Det ble med ett år der, for jeg var virkelig ikke interessert nok, sier Melina.
Hun fant ut at det ville være smartere å kombinere mange års praktisk erfaring fra all treningen hennes, med noe som matchet litt bedre faglig sett. Svaret ble Norges Idrettshøgskole. De kunne også gi henne toppidrettsstatus, og tillot at hun kunne fortsette å jobbe om danser mens hun studerte. Det var noe av det smarteste hun har gjort.
– Jeg fikk formalisert den kunnskapen jeg hadde fra før, og oppdaget at jeg har et talent, forståelse og lidenskap for idrettsvitenskapen. Jeg møtte også mannen i mitt liv som jeg nå er gift med, sier Melina.
Mannen hun møtte var Eirik Myhr Nossum, som i dag er trener for det norske herrelandslaget i langrenn.
Klassisk ballett og moderne dans var en stor del av Melinas «tidligere» liv. Foto: Eivind Bye
Inn på en ny arena
Det gikk i midlertid dårligere og dårligere med ryggen. Melina slet med å konsentrere seg på skolen på grunn av smertene, og noen dager kom hun seg knapt opp av sengen.
– Jeg husker at Eirik, som da var kjæresten min, måtte hjelpe meg på med sokker og bukse. Dansen måtte settes på pause mens jeg fikk behandling og drev med opptrening.
I løpet av den tiden kom forslaget fra langrennstrener-kjæreste Eirik om at hun kunne begynne å gå litt langrenn og kanskje prøve å konkurrere litt. Melina hadde relativt grei kondis og utholdenhet til å ikke ha trent spesifikt på det før, og langrenn var den eneste smertefrie treningen hun gjorde.
– Eirik foreslo også at kanskje jeg kunne konkurrere internasjonalt for Hellas siden jeg er halvt gresk, sier Melina.
Så langt har dette resultert i noen fantastiske år for Melina i klubben Lyn Ski og tre VM-deltagelser (Falun 2015, Lahti 2017 og Seefeld 2019). Skisesongen 2018-2019 nådde hun alle drømmemålene sine og enda litt. Så da hun ikke klarte å komme tilbake på scenen som danser, fant hun seg en ny arena for prestasjon: ski og løp.
Hun har veldig lyst til å bli god på å løpe fem og ti kilometer, men tror hun ikke er rask nok til det.
– Det blir nok halvmaraton og maraton som genene vil ha meg over på, og det kommer det til å bli mer av det i årene fremover, sier Melina.
Hun har ikke plukket ut noen bestemte løp hun skal delta i fremover, men tar det heller litt som det kommer.
– Til nå har jeg brukt løp som en del av treningen til langrennssesongen, men det blir nok flere terreng- og gateløp i sommer og til høsten. Jeg drømmer om å satse litt mer på løping etterhvert siden jeg faktisk er bedre til å løpe enn å gå på ski, sier hun.
Sterke minner
Melina har noen sterke minner fra scenen som danser, men fra idrettskarrieren er det spesielt to skirenn som peker seg ut. Det første rennet hennes som langrennsløper var tremila på Gålå i 2014 der hun ble sist på fellesstarten.
– Therese Johaug og Marit Bjørgen heiet på meg, og alle rundt løypa ga meg fantastisk støtte og heiing. For en vettskremt nybegynner varmet det langt inni hjerteroten, og «skifamilien» tok meg inn med åpne armer den helgen.
I VM i Seefeld nå i vinter gikk Melina sitt beste skirenn noen sinne på 10 km klassisk, som er distansen hun liker best og hadde trent spesielt til.
– Det å klare å nå sitt eget mål akkurat den dagen det gjelder, når du har den éne sjansen, var stort.
«Jeg leser litt fag hver eneste dag», sier kunnskapssøkende og kunnskapsrike Melina. Foto: Eivind Bye
Elsker å lære og formidle kunnskap
Studiene ved Norges idrettshøgskole ga Melina en master i idrettsvitenskap med spesialisering i idrettsfysiologi- og biomekanikk. Hun brenner virkelig for å utforske og men kan nesten si at hun spiser forskningsrapporter til frokost?
– Jeg leser litt fag hver eneste dag, både fordi det er jobben min som en del av fagteamet i AFPT (Aka
demiet for Personlig Trening), og fordi jeg er naturlig veldig kunnskapssøkende og nysgjerrig på menneskekroppen. Det går vel ikke an å gå lei av å lære om den, spør hun.
Jeg elsker å lære om og formidle kunnskap som primært har med det sirkulasjonsfysiologiske å gjøre, samt det vi kan kalle integrert fysiologi; Hvordan systemene i kroppen virker sammen og påvirker hverandre, og hvordan du kan påvirke dem med trening og ernæring for å øke den mentale og fysiske prestasjonsevnen din. På siden av dette brenner jeg for å øke kunnskapen om kvinners fysiologi og kvinnehelse, både ved å undersøke den og formidle. Det er faktisk sånn at de fleste treningsråd som du får er basert på treningsstudier gjennomført på menn, og resultatene kan ikke generaliseres til den andre halvdelen av befolkningen, kvinnene, fordi den ikke har blitt undersøkt nok. Jeg er selvsagt for likestilling, men fra et medisinsk og fysiologisk perspektiv er vi langt fra like, sier Melina.
Kondisjon og hjerte
Langrennssatsingen holdt hun på med ved siden av studiene, og senere arbeidet hun nå gjør som fagansvarlig idrettsfysiolog ved Magnat Center, fysisk trener, foreleser i AFPT og foredragsholder om idretts- og helsefaglige temaer.
– Det er ikke helt den samme følelsen som å spille forestilling, men jeg får jo litt kick av å formidle fag jeg selv elsker til andre, smiler hun.
Det er mange ting som Melina oppdager når hun leser forskningsrapporter eller studier, og som hun tenker at «dette bør folk virkelig vite».
– Da jeg leste studier på sammenhengen mellom hjernefunksjon og kondisjonsnivå ble jeg rimelig fascinert. Heldigvis har kunnskapen om dette begynt å komme ut gjennom populærvitenskapelige bøker og podcaster. Selv om jeg visste det fra før lar jeg meg fortsatt fascinere av hvor viktig kondisjon er for hjertehelse og hjerteprognose. Jeg tenker nesten hver uke at hvis flere bare visste om alle de sykdomsbeskyttende effektene utholdenhetstrening har på hjerne- og hjertehelse, ville alle trent kondisjon og utholdenhet. Du hadde ikke turt å la være, poengterer hun.
Synlig på Instagram
På Melina sin Instagram-profil @melinamagulas kan du få mange gode tips til både hverdagslivet og trening.
– Det er kjempeviktig for meg å dele min kunnskap med andre. Jeg mener at grunnleggende kunnskap om helse og trening er ikke noe du skal ha eksklusivitet på. Den bør være tilgjengelig for alle, men det er ikke lett å selektere ut hva som er god og dårlig informasjon, og hvilke kilder som er pålitelige hvis du ikke har dyp kunnskap fra før. Så der kan jeg være behjelpelig gjennom Instagram og foredragene mine. Jeg elsker hvordan Instagram lar oss dele informasjon, og for meg er det viktig å være der som en motvekt til alle de som påberoper seg en autoritet de ikke egentlig har i treningsfaget. Det er mye tull og «bro’ science» der ute og mange går rett på, sier Melina.
Tidsstyring
Melina er en svært aktiv kvinne, og er en etterspurt foredragsholder og bidragsyter til mye. Hun har kunnskap og erfaring som det står respekt av, og som mange ønsker å dra nytte av. Hun skal også yte sitt beste på jobb og som utøver. Derfor har hun blitt ganske streng med seg selv på tidsstyring.
– Jeg bør egentlig være enda strengere, men jeg opererer med et system der jeg gir meg selv tre stjerner i uka jeg kan bruke på andre ting enn helt vanlig jobb eller trening. For eksempel er Cafe med venninne = én stjerne. Fotoshoot med Runner’s World Norge = én stjerne. Da har jeg én stjerne igjen til et uforutsett jobbmøte eller noe sosialt. Dette sklir ofte ut, men det hjelper å ha det i bunn. Hvis ikke tror jeg selv min arbeidskapasitet tar slutt. Mange rundt meg synes nok jeg er i overkant travel, og jeg ser ikke venner og familie like mye som jeg skulle ønske. Dette er nok mye fordi jeg driver med idrett og har jobb som innebærer en del reising, sier Melina.
Idrettsforskning
Melina har en del karriere-relaterte mål akkurat nå, og hun har et sterkt ønske om å kunne fortsette å jobbe med idrettsforskning.
– Det er noe jeg har fått gjøre til en viss grad etter studiene, men dette vil jeg gjøre mer av. Samtidig ønsker jeg i større grad å fortsette som en formidler av treningskunnskap som folk har bruk for. Jeg har også som mål å utvikle det fysiologiske test-konseptet vårt på Magnat Center videre. Dessuten vil jeg løpe bra på mila og halvmaraton, gå mer skirenn og reise mer med min kjære mann. Det er så mange ting jeg vil oppnå og jeg har dårlig tid, smiler Melina.
Hun er med rette stolt av sine akademiske prestasjoner på Idrettshøgskolen og at hun klarer å kombinere det å være idrettsutøver med omtrent 120 prosent jobb.
– Det er ikke normalen, og kanskje ikke for alle, men jeg er stolt av min store arbeidskapasitet og alle mulighetene jeg får på grunn av faglig autoritet og kredibilitet jeg har opparbeidet meg. I tillegg er jeg ganske stolt av å ha klart overgangen fra et yrkesliv tilbake til studentlivet og over i et nytt yrkesliv igjen, sier Melina.
Melina sin masteroppgave handlet om bevegelighet, les om Runner’s Worlds intervju med Marie Moltubakk som har skrevet doktoravhandling om samme tema:
Optimalisert bevegelighet
