– Jeg hadde aldri trodd at en mann som meg kunne løpe maraton

– Jeg hadde aldri trodd at en mann som meg kunne løpe maraton


Håvard Pedersen vil leve lenge for sønnen sin. Derfor bestemte han seg i voksen alder for å totalt endre sin livsstil. Nå trener han mot sin fjerde maraton.

Tekst og foto: Sylwia Sørensen

Tromsøværingen Håvard Pedersen (46) puster tungt på trening med sin løpegruppe Northern Runners. Det er motbakkeintervall, og Håvard gir litt ekstra rett før toppen på sjette drag. Det kostet. 

–  Står du over de to siste, spør en løper. 

– Det kommer ikke på tale, svarer Håvard, og springer videre. 

To drag senere står han med hendene på knærne og puster enda høyere. 

– Går det bra med deg, spør en annen løper. 

– Det var tungt. Som det bør være, flirer Håvard. 

Han har trent med Northern Runners i nesten syv år. Jeg kommer ikke på en eneste gang at Håvard har avbrutt en intervalltrening eller har villet ta det roligere. Dagen etter den tunge treningen fikk jeg en melding fra Håvard: Han var klar for en ny økt og planla allerede syv kilometer før jobben.

Felleskapet og pushinga fra løpegruppa Northern Runners er uvurderlig. Fra venstre: Susann Skagseth, Thomas K. Føre, Oddrun Halvorsen, Kai Hugo Sørensen, Håvard Pedersen og Elisabeth Dahlberg.

Alt for sønnen

For ni år siden beveget ikke Håvard seg mer enn det som var absolutt nødvendig. Han er utdannet dataingeniør, og jobber stort sett foran en skjerm i sittende stilling. Han hadde unngått å trene gjennom hele livet, og i tillegg har han blitt kraftig overvektig. I 2013 bestemte 37-åringen seg for å snu livet på hodet. 

– I løpet av noen få år ble jeg pappa, og min egen far døde. Jeg skjønte at jeg måtte ta noen grep så jeg kunne være til stede lenge for sønnen min. Jeg ville komme i bedre form fordi jeg var bekymret for helsen min, sier Håvard.

Han bestemte seg for å starte å trene og endre kostholdet samtidig. Tromsøværingen installerte en app hvor han registrerte alt han spiste og drakk. Det ble svart på hvitt hvor mye kalorier han inntok hver eneste dag. Appen beregnet også hvor mange kalorier han egentlig trenger. Det motiverte Håvard til å kutte kraftig på godterier, snacks og ikke minst hans favorittdrikk, iskaffe. For å redusere kaloriinntaket byttet han flere produkter med sunnere eller lettere varianter. Håvard ville ikke bare bli slankere, men først og fremst komme i bedre form. Derfor startet han å trene på treningsstudio, hvor han raskt fikk øye på mølla.

– I begynnelsen jogget jeg bare 10–15 minutter før jeg gikk over til apparater. Det var tungt nok. Men etter hvert begynte jeg å like å løpe. Jeg satte meg nye mål om hvor lenge jeg skulle løpe før styrketreningen, sier Håvard, som gikk fra kort oppvarming på løpemølla til lengre økter. Etter hvert sprang han systematiske intervaller, noe som treneren også anbefalte ham for å komme i bedre form. 

– Jeg måtte ta noen grep så jeg kunne være til stede lenge for sønnen min. Foto: Privat

Ute for å konkurrere 

Ei venninne utfordret Håvard til å delta i Tromsøkarusellen i 2014. Han tenkte ikke lenge over det, men stilte opp til sin første løpekonkurranse, og samtidig sin første trening ute siden skoletiden.  

– På det løpet fikk jeg virkelig øynene opp for både å springe ute og konkurrere med andre løpere. Det var utrolig motiverende og artig, så jeg fikk blod på tann, minnes Håvard. 

Tromsøkarusellen endret treningsfilosofien hans, nå var det ikke lenger snakk om å løpe inne på mølla. I dag trener Håvard utendørs året rundt i all slags vær, fra snøstorm, kulde eller regn til stekende sol. Før trente han med tanke om å komme i god form og å gå ned i vekt, i dag er målsettingene noe helt annet. Etter sine første konkurranser i Tromsøkarusellen sprang Håvard mila i Midnight Sun Marathon i Tromsø og Mørketidsløpet. 

– Jeg må innrømme at jeg visste ikke at jeg hadde konkurranseinstinkt, sier løperen, og tilføyer at han konkurrerer først og fremst med seg selv og kjemper for gode prestasjoner. 

Minneverdig debut på halvmaraton

– I løp får jeg resultater av min innsats. Jeg liker å finne en rygg som jeg klistrer meg på, eller finne noen som jeg vil ta. Flere ganger har jeg presset meg så hardt, og gitt alt i sluttspurtene på Tromsøkarusellen, at jeg nesten har ramlet om. Men det har vært kjempeartig, understreker Håvard, og forteller at han har forsøkt å ta det rolig i konkurranser flere ganger, uten å lykkes. 

Både kostholdsendringen og løpingen har gitt ham resultater. I løpet av 18 måneder ble Håvard 35 kilo lettere og kunne satse på enda større drømmer. 

– I begynnelsen sa jeg at halvmaraton er for mye for meg, og jeg kommer aldri å bli så gal at jeg prøver meg på den distansen, forteller løperen som allerede høsten 2015 dro med Northern Runners til Trondheim for å fullføre sin første halvmaraton. Den konkurransen husker han godt. 

– Jeg sprang med en fartsholder i det tempoet som jeg hadde bestemt på forhånd. Men det kjentes så lett at jeg skrudde opp farten. Det gikk fint i 15 kilometer. Etter det sprang jeg med heftige kramper. På slutten av distansen ble jeg passert av gjengen med fartsholderen som jeg forlot for lenge siden. Det var en lærepenge, forteller Håvard.

Maraton? Aldri!

Da Håvard begynte å trene, ble han anbefalt av flere venner å bli med i Northern Runners. Det er en lavterskel løpegruppe hvor det er plass til alle, de som er raske og de som ikke løper så fort, erfarne løpere og nybegynnere. For Håvard var det en perfekt plass å være. 

– Det er et løpemiljø som er veldig sosialt, som ikke er så opphengt i topprestasjoner som mange andre løpeklubber, sier Håvard.  

Selv om de fleste av treningsturene hans foregår på egenhånd, skryter han mye over løpeklubben. Han prøver å stille på så mange fellesøkter med intervalltrening som han kan, og erfarer at han klarer å presse seg mye mer enn når han trener alene. Han tar gjerne også langturer på to-tre timer sammen med gruppa.

– Løping gir meg mestringsfølelse, utløp for konkurranseinstinkt, sinnsro og meditasjon, forteller Håvard.

Håvard er litt usikker om han uten Northern Runners hadde turt å melde seg på sin første maraton, som i hans øyene var en umulig distanse å fullføre for ham. Men på en fest med løpere fra klubben dukket det opp en idé om å trene og debutere sammen på maraton. Etter at stadig flere løpere sa ja, forpliktet Håvard seg også. De trente mye sammen, støttet hverandre og reiste sammen til København. 

– For flere var det en engangsopplevelse. Men for min del, rett etter at jeg krysset målstreken, visste jeg at jeg måtte gjøre det igjen, forteller Håvard med stor entusiasme. 

Men å fullføre maraton kostet han mye. 

– Det var tungt. Jeg dehydrerte også ganske kraftig etter 30 kilometer. Det var bare 18 grader og sol, men det var likevel 10 grader varmere enn i Tromsø, sier løperen. 

Etter målgang klatret han opp på seierspallen og lot seg fotografere. Å komme seg ned igjen fra pallen var derimot vanskeligere. Førstehjelpsmannskapet kom løpende og spurte om det gikk bra med ham. Håvard svarte ærlig at «ikke akkurat nå, men det vil bli bra.» 

– Men de smertene som jeg hadde da var ingenting mot den utrolig sterke følelsen av mestring som kom rett etter jeg krysset målstreken. Gleden av å fullføre maraton var rett og slett ubeskrivelig. Da bestemte jeg meg at jeg må gjøre det igjen, sier Håvard. 

Forberedelser er verre enn konkurranse

For Håvard er halvmaraton favorittdistansen, hvor han har kontroll og vet at han klarer det. Maraton er fortsatt langt utenfor komfortsonen hans, men likevel handler alle hans fremtidige mål om maratondistansen. Til nå har han løpt maraton i København, Berlin og Tromsø. Nå trener han hardt mot Lisboa Maraton i oktober, hvor han ønsker å komme i mål under 4:30. Hvorfor er maraton så viktig? 

– Det er på grensen av det jeg klarer. Jeg føler at jeg kjemper i motbakke fordi jeg hadde et veldig dårlig utgangspunkt. Jeg har vært kraftig overvektig i mesteparten av livet mitt. Det er veldig emosjonelt å krysse målstreken hver eneste gang etter maraton. Det gir meg så stor mestringsfølelse. Det er også godt å vite at jeg faktisk klarer å holde beina gående i over fire og en halv time, svarer Håvard.

For løperen er forberedelser til en maraton mye verre enn selve løpet. Løpet tar «bare» noen timer, men treningen mot koster mye mer. Håvard trener jevnt og trutt hele året rundt, men spesielt de 12 siste ukene før konkurranse er viktig. Da trapper han opp treningsmengden, følger treningsplanen slavisk og presser seg til å ta nok turer og kilometer hver eneste uke. Han forklarer at på grunn av hans bakgrunn må han være ekstra forsiktig. For å unngå skader kan han verken øke tempoet eller antall kilometer for mye fra uke til uke. Nok næring, søvn og restitusjon har også stor betydning. 

– I maratonopptreninga havner jeg ofte et sted mellom 10–12 løpeturer hver uke. Det koster både tid og energi, sier Håvard. 

Han trener også når han er på reisefot, og har sprunget i flere europeiske land, blant annet Spania, Italia, Frankrike og England. 

– Det er en veldig interessant måte å bli kjent med nye byer på. Det har skjedd at jeg har havnet på byggeplasser eller på traktorstier, men jeg har alltid klart å finne veien tilbake, ler løperen.

Håvard har ingen planer om å stoppe – i fremtiden vil han løpe alle de seks maratonløpene i Marathon Majors.

Drømme stort

På spørsmål om hans største løpedrøm svarer Håvard med en gang: «Å løpe under fire timer på maraton». Han er sikker på at det vil ta noen år til å forbedre formen såpass mye at det blir mulig. Han tror at han klarer det, men først og fremst vil han fokusere på høstens løp. Hvis han klarer å krysse målstreken på under fire og en halv time, blir det en stor personlig milepæl for ham. I fremtiden har Håvard lyst til å springe Marathon Majors, bestående av de seks store løpene New York, Boston, Chicago, Berlin, Tokyo og London Marathon. Foreløpig kan han huke av for ett av dem, nemlig Berlin.

Håvard kjenner en enorm forskjell på hvordan han hadde det før og etter livsstilsendringen for åtte år siden. Å kvitte seg med så mange kilo har økt livskvaliteten drastisk og formen er mye, mye bedre. Han kan fortsatt bli andpusten, men da er det på grunn av aktiviteter som han ikke hadde sjans til å gjøre for ti år siden. 

Håvard er takknemlig for hva løpinga, og ikke minst løpskonkurransene har gitt ham.

– Løping gir meg mestringsfølelse, utløp for konkurranseinstinkt, sinnsro og meditasjon. Når jeg springer alene bare flyter tankene mine på egenhånd. Jeg kan bli i min egen verden i timevis, avslutter Håvard, som håper at han klarer å løpe så lenge som overhodet mulig. 

Hastigheten blir kanskje lavere og distansene kortere med tida, men han skal springe og konkurrere til han blir minst 80 år – med både helsa og livsgleden intakt. 

Nils Harald (75) fra “Norges Sprekeste”: – De unge ser opp til oss

Nils Harald (75) fra “Norges Sprekeste”: – De unge ser opp til oss


Løping, isbading, svømming, sykling, fjellturer og gåturer. Nils Harald Moe og kona Ingebjørg (74) blir bare urolige av å sitte i ro for lenge. Da ekteparet fra Tromsø ble pensjonister fikk de endelig tid til å realisere drømmene som hadde stått på ønskelista i lang tid.

– I sommer malte vi huset selv. Det var ikke noe problem. Det gir oss trening, sier Nils Harald. 

Kona Ingebjørg fyller også ukeplanen med trening. På planen står løpeturer med både langtur og intervaller, styrketrening, svømming og forskjellige turer. 

– Det kan høres veldig mye ut, men vi trives med det, kommenterer Nils Harald.

– Ja, du er ikke frisk hvis du ikke går ut på trening gjennom dagen, smiler Ingebjørg til sin mann. 

Gym var det artigste

Verken Ingebjørg eller Nils Harald har idrettsbakgrunn. Nils Harald har vært aktiv hele livet. Han begynte å jobbe i veldig tidlig alder, og reiste til Ishavet da han var bare 15 år. Ingebjørg vokste opp i Seljord i Telemark. Familien hadde ikke bil, og den ene sykkelen ble brukt som transportmiddel av faren. 

– Så vi måtte bruke beina. Jeg vokste opp i et miljø hvor det var naturlig å bruke kroppen. For meg som var så mye ute og var så aktiv, var kroppsøving og gymnastikk på skolen det artigste som fantes. Jeg mestret det faget virkelig, husker Ingebjørg godt. 

De to møttes på Aker sykehus. Da Ingebjørg startet i praksis på sykehuskjøkkenet, kom en kokk bort til henne og introduserte seg som «Nils fra Tromsø». De ble kjent og fant tonen. Ingebjørg likte å gå turer opp til Grefsenkollen, og Nils Harald ble med. Nå har de vært gift i over 50 år.

Gi rom til hverandre

–  Vi forstår viktigheten av det å gi hverandre rom for å trene. Det er veldig viktig at man ikke legger begrensninger for det den andre har lyst å gjøre, sier 75-åringen bestemt. 

De liker å trene mot felles konkurranser, men har samtidig egne mål. Etter at Nils Harald fylte 70 år begynte han å konkurrere i Fitness og Men’s Physique. Da vi møttes i sommer trente han mot NM for veteraner i friidrett, hvor han skal prestere i tre disipliner: slegge, vektkast og kule. Samtidig var Ingebjørg mye mer opptatt med å løpe i terreng og trene mot Tromsø Skyrace (Bønntuva, 18 km, 800 høydemeter) og Tromsø Mountain Challenge HalvUltra 25 kilometer.

Trening og den aktive livsstilen gjør at Ingebjørg og Nils Harald kan leve ut drømmene sine og ikke minst takle hverdagens utfordringer. Foto: Sylwia Sørensen

I det siste har Nils Harald vært å se som deltaker i TV-serien «Norges Sprekeste», hvor han presterte så godt at han kom til finalen og kjempet med fire andre om å være i den siste duellen. Nils Harald ble invitert til programmet etter at en treningsvideo av ham fra en styrketreningsøkt ble oppdaget. 

 – I programmet var det deltakere som hadde fått mange kongepokaler, vunnet Norgesmesterskap, deltatt i OL og lignende. Da jeg ble spurt hva jeg har gjort, så måtte jeg bare si at jeg bare rørte på meg, smiler Nils Harald.

Ønsker flere motstandere 

– Alle konkurranser har noe i seg som er positivt. Vi er glade hver eneste gang vi kommer til mål. Det at vi klarte det gir mestringsfølelse, sier Ingebjørg, og understreker at hun egentlig ikke er konkurransemenneske. 

Likevel har hun alltid, helt fra hun var barn, likt å mestre fysiske utfordringer. Selv om Ingebjørg ikke jager sterke plasseringer, vinner hun nesten alltid sin klasse. Men det betyr ikke all verdens for 74-åringen.

Ingebjørg i fint driv under Tromsø Skyrace. Foto: Sylwia Sørensen

– I de siste årene har jeg ofte vært helt alene i min klasse. Det er litt kjedelig, sier Ingebjørg, og forteller med entusiasme at når hun stiller i konkurranser med litt flere deltakere og har noen å konkurrere mot, er det mye mer artig. 

Nils Harald har merket at de blir lagt merke til i flere konkurranser.

– De unge ser litt opp til oss og de synes nok at det er litt fint at vi gamlinger møter opp og er med på det her, smiler Nils Harald, og forteller at i mange konkurranser er det ikke klasser for «godt voksne». 

Trening med flere er artig

For 11 år siden åpnet Ingebjørg ei avis og så et bilde av en gruppe løpere i blå jakker. Hun ble nysgjerrig og spurte en kollega, som var aktiv i løpemiljøet, om dem. Ikke lenge etter stilte Ingebjørg på sin første trening med ganske nyetablerte Northern Runners. Fra den tiden tok det helt av, og den lille løpegruppen ble en stor løpeklubb med 2600 medlemmer på Facebook, hvor det er ganske vanlig at 50–60 løpere stiller på intervalltrening.

Nils Harald ble med på treninger med Northern Runners etter hvert, han også. Det resulterte i flere løpekonkurranser og mange flere timer med trening. Paret synes at fellestreningene er gull verdt, og det å trene med folk med samme interesse har en stor betydning.

 – På treningene er ingen på min alder, de fleste er fem, ti, femten eller enda flere år yngre enn meg. Men det å trene sammen med dem er motivasjon for meg, sier Ingebjørg. 

Hun kan ikke både løpe og prate i et raskt tempo, men holder følge uten å si så mye. Og så skravler de alltid før og etter trening, likevel.

Da Ingebjørg pensjonerte seg fant hun ut at hun ville sykle Lavkarittet, Nord-Norges største terrengsykkelritt på 67,5 kilometer og 1200 høydemeter.

Dette er en tøff utfordring, og Ingebjørg la ned masse trening og gjennomførte med glans.

Nils Harald hadde også sitt eget ekstremprosjekt. I en alder av 73 år fullførte han sin første maraton.

I Valencia i 2019 gikk det greit i 30 kilometer, men etter det møtte han den berømte veggen. 

Motivasjon er det minste problemet 

Dørstokkmila har aldri vært et hinder for ekteparet. 

– Vi lager oss motivasjon. Vi melder oss på et eller annet frem i tid og må sørge for at vi møter opp klare til start. Det er motivasjon i selg selv, sier Nils Harald. 

Og store planer betyr mye trening. Da vi snakket med paret i begynnelsen av august var kalenderen full. Høstsesongen består blant annet Tromsø Skyrace (Ingebjørg), MSM halvultra (Ingebjørg), Sherpatrappa Opp, Lisboa halvmaraton (Ingebjørg), Lisboa 8,5 km (Nils Harald), Mørketidsløpet (begge) og selvfølgelig Tromsøkarusellen.

I tillegg til det skal Nils Harald konkurrere i friidrett og fitness, og de skal begge delta i VM i vintersvømming, hvor Ingebjørg skal konkurrere på én distanse og Nils Harald fire. I januar er vanntemperaturen i Bled i Slovenia fire–fem grader. 

Men det ikke bare deltakelse i konkurranser, mestringsfølelse, møter med andre aktive mennesker eller reiseplaner som motiverer Ingebjørg og Nils Harald. 

– Det å kjenne at jeg er i form, at kroppen fungerer bra og at den har godt av å trene, er i seg selv motivasjon. Selv om sykdom skulle ramme meg, så vet jeg at jeg er i fysisk god form og kanskje kan takle det bedre, sier Ingebjørg. 

–  Trening styrker psyken også. Det kan utgjøre forskjellen, supplerer Nils Harald. 

– Hit må du løpe, det er den fineste plassen i hele Davos!

– Hit må du løpe, det er den fineste plassen i hele Davos!


Ola Skildheim er kanskje den nordmannen med mest kompetanse på Davos etter rundt 30 besøk i de Sveitsiske alpene. Her er hans tips til hvor du bør løpe og hva du bør gjøre i Davos!

Davos er jo kanskje mest kjent som vinterdestinasjon, i hvert fall for en skielskende nasjon som Norge. Men ifølge Ola Skildheim er sommeren i Davos enda bedre.

– Det er utrolig fint der, forholdene er lagt til rette på alle måter. Bøndene får betalt for å slå grøftekantene med ljå for at det skal se flott ut, det sier mye om stedet, sier han.

Reiseselskapet Springtime, som har arrangert aktive reiser siden 1986, arrangerer en årlig tur med vandring og løping i Davos, og har gjort dette helt siden 1989. Her har Ola vært med som reiseleder rundt 27 ganger. Det var Ola som i sin tid startet Springtime i Norge, etter at det hadde eksistert i Sverige en stund.

Den spektakulære og vakre naturen gjør denne sveitsiske byen med rundt 12 000 innbyggere til den perfekte destinasjon for aktive ferier. Davos ligger øst i Sveits på drøyt 1500 meters høyde. Sommerstid får du oppleve et makeløst høyalpint landskap med storslått natur.

Ola Skildheim har vært i Davos rundt 30 ganger, og har gode tips til hvilke topper du bør løpe oppom og hva du bør få med deg av lokale, gastronomiske opplevelser. Foto: privat

I tillegg har Ola besøkt Davos i friidrettssammenheng, det er nemlig et ypperlig sted for høydeopphold, og den tidligere friidrettstreneren skryter uhemmet av området.

– Det er turmuligheter rett fra hotellet, men som oftest tar vi en gondolbane opp på toppen, til mellom 2000 og 3000 meters høyde, og så vandrer eller løper vi rundt, forteller han.

Favorittstedene

Et av favorittstedene til Ola er Dürrboden, ei sæter som ligger ikke langt fra Davos. Hit arrangerer Springtime busstur som utgangspunkt for dagens gåtur og lunsj.

Skildheim forteller om alle turene med Springtime, hvor gruppen med deltakere består av natur- og aktivitetsglade mennesker i alle aldre – ofte litt eldre. De deles inn i grupper etter nivå, slik at alle kan gå turer i sitt tempo.

Davos byr på uendelige muligheter for vakre eventyr på stien. Foto: Christian Egelmair

Et annet yndet reisemål er fjellet Jakobshorn. Ola trekker dette fram som en av de absolutte favorittene.

– Hit kan man ta gondolheisen opp, og enten velge å gå opp mot den høyeste toppen, eller løpe slakt utover i 8–9 kilometer, da kommer du ned til den fineste plassen i hele Davos: Sertig Dörfli. Dette er en liten landsby hvor det er perfekt å raste og de serverer god mat. Herfra kan du enten ta buss ned igjen til Davos, eller gå et lite stykke til og ta gondolheis ned.

Davos X-trails

Springtime-uka i Davos avsluttes med valgfri deltakelse i det lokale løpet Davos X-trails, hvor man kan velge mellom mange ulike distanser fra 10 til 68 kilometer. Terrengløpet viser fram det beste Davos har å by på, samtidig som du må regne med å blid god og sliten.

Ola har selv deltatt mange ganger, stort sett på maratondistansen, men også flere ganger på den lengste, på 68 kilometer.

– Sist jeg deltok var som 70-åring, det gikk bra det òg, ler han, og forteller om de lettløpte flytpartiene, men også de bratte og tekniske partiene som tvinger deg ned i gangfart.

– Her og der må man gå, dels fordi det er så bratt og dels fordi det ligger så høyt. Det høyeste punktet er på 2739 meter over havet, man merker det, sier han.

Davos X-Trails – tidligere kjent som Swissalpine – er ikke bare det eldste maratonløpet i Graubünden, men også et av de største i Alpene. Foto: Christian Egelmair

Et must på turen

Er det én ting Ola må ha med seg i Davos, så er det et restaurantbesøk for å spise rösti. Rösti er en sveitsisk potetrett som består av revede poteter stekt i olje eller smør. Potetblandingen blir ofte formet i «kaker» i pannen, gjerne med revet ost på toppen, som en gratinert rett.

Og apropos ost – det bugner av ulike varianter i Davos som absolutt er verdt en smak.

– Jeg setter veldig pris på de sveitsiske ostene – ligger mye ost derfra i kjøleskapet, ler han.

Davos legger til rette for all slags aktivitet, ikke bare løping. Foto: Christian Egelmair

Som en familie

Davos-reisen med Springtime arrangeres siste uka i juli, og gir deg en aktiv ferie der dagene fylles av aktivitet, vandring og inntrykk i alpemiljøet. Uken preges av storslått natur, frisk luft, iskalde elver, lange og korte vandringer og herlige løpeturer.

Alt dette, krydret med en herlig miks av yoga, dans og annen trening, gjør at det finnes noe for alle. Forelesninger, god mat, sosialt samvær og et engasjerende og inspirerende lederteam gjør at dette blir en komplett uke.

– Dagen er ikke over etter middag, sier Ola, og legger til:

– Jeg sitter oppe og snakker om løping til den siste har lagt seg. Det er vel ingen tur jeg har vært på hvor folk blir mer som en familie.

Norsk forskerfunn: Komprimert formtopping

Norsk forskerfunn: Komprimert formtopping


Vi har tidligere skrevet om hvordan tradisjonell formtopping gjennomføres på best mulig måte. Men hva om du ikke har tid eller tålmodighet til å bruke tid på å toppe formen på den tradisjonelle måten? Norske forskere har testet ut en...
vil du lese denne og andre eksklusive artikler pa nett?

Er du allerede abonnent?

Som abonnent får du

Full tilgang til alt innhold på runnersworld.no , egen
digital utgave + arkivsøk, treningsprogram og gode rabatter

10 utg Print + Digitalt

Kr. 730,-


ABONNER

5 utg Print + Digitalt

Kr. 365,-


ABONNER

Digital abonnement - full pakke

450,- pr/år


ABONNER

Digitalt abonnement

45,- pr/mnd


ABONNER
Fem økter du bør teste i høst

Fem økter du bør teste i høst


Høsten kan by på mange løpskonkurranser, fine økter i klart vær og perfekte løpetemperaturer. Her er fem økter du kan bryne deg på i ukene som kommer.

Hvis du ikke har konkurrert flittig bør du forsøke å holde farten opp så lenge du kan. Så lenge føret og temperaturen utendørs byr på gode løpeforutsetninger. Spar de lange, rolige øktene til vinteren virkelig tvinger deg til det.

Bruk gjerne den nærmeste tiden til å tenke over hva som begrenser deg som løper. Blir du oftest sliten i hjerte og lunger må du rett og slett jobbe med oksygenopptaket og kondisjonen. Det innebærer intervalltrening og terskeltrening med høyere puls enn på de rolige turene.

Blir du oftest sliten i beina kan det komme av at du er for svak, hvilket du kan gjøre noe med ved å kjøre bakketrening og styrketrening. Men det kan også henge sammen med at du må utvikle kapillærene i beina ved å løpe lange, rolige turer.

Lag et treningsopplegg

Så fort du har konstatert hva du ønsker å forbedre, kan du skisse opp et enkelt treningsskjema som du følger i fire–seks uker framover. Start gjerne perioden med et testløp på fem–ti kilometer for å få en startverdi å ta utgangspunkt i. Under den følgende treningsperioden trener du deretter varert med gode intervalløkter, bakkedrag og rolige, moderate eller progressive turer. Skriv gjerne ned tider, følelsen og puls, hvis du trener etter det.

Fire uker senere gjør du ytterligere et testløp på samme distanse som den første. Hvis du er usikker på værforholdet, kan testløpene, både det første og dette, løpes på mølle. Etter testløp nummer to får du en kvittering på hvordan treningsopplegget ditt fungerer. Juster innhold eller tempo fram mot neste treningsperiode om du kjenner at du trenger å endre på noe.

Når du har gjennomført dine fire–seks uker og kalenderen nærmer seg desember, er det dags for den roligere grunntreningen. Og så er det bare å krysse fingrene for at alt blir bra til våren.


Fem fete høstøkter

1 – Terskel med variasjoner

Kjør 1 x 15 minutter (10 sekunder saktere per kilometer enn milfarten din=. Jogg deretter 3 minutter rolig som pause. Deretter løper du 10 x 400 meter i milfarten din. Stående pause i 1 minutt. Med dette opplegget får du løpe i kontrollert fart i 15 minutter, hvilket lar deg finne rytmen og bli ordentlig varm før du tar fart på de raskere 400-meterne.

2 – Omvendte terskelvariasjoner

Etter oppvarmingen starter du med 10 x 400 meter i milfarten din med 1 minutt stående pause mellom. Deretter avslutter du med 1 x 15 minutter i et tempo som er 10 sekunder saktere enn milfarten din per kilometer. Dette er altså en omvendt variant av økta over. Du starter med de raskere dragene og kommer derfor å oppleve at 15-minuttersdraget føles “rolig” i forhold.

3 – Splittet 10-kilometer

Kjør 4 km – 3 km – 2 km – 1 km. Det vil si 10 kilometer oppdelt i fire deler. Start med 4 km kontrollert, men raskt (altså rundt terskel). Hvil i 2–3 minutter. Løp 3 km noe raskere etterfulgt av pause i 2–3 minutter. Løp 2 km i milfarten din, pause i 2 min. Avslutt med 1 km raskere enn milfarten din. Legg sammen tidene for de fire dragene – det er totaltiden din på 10 kilometer.

4 – Canova-langtur

Kjør 20 kilometer hvir du løper de første 10 i vanlig langturfart. Avslutt de siste 10 km i maratonfarten din. En løper som unnagjør maraton på fire timer kan da løpe første halvdel på 6,30 min/km, og siste halvdel på 5,45 min/km.

5 – Stiterskel

Kjør for eksempel 4 x 3 km med 3 minutter gående pause på en fin og kupert tursti, skogsvei eller lignende. Løp med en intensitet som ligger rundt terskel. Gjør altså 3–4 repetsijoner av 3-kilometersdragene. Her er ikke kiloemtertiden viktigst, men anstrengelsesgraden og pulsen er en bedre målenhet ettersom farten vil påvirkes av kuperingen på løypa. Du skal bli godt sliten, og forsøke å holde jevn fart på alle dragene. Det bør ikke skille mer enn rundt 30 sekunder mellom første og siste drag.



Vil du teste Merrell MTL Long Sky 2?

I samarbeid med terrengskoprodusenten Merrell søker vi nå etter tre testpersoner som kan tenke seg å ta denne skoen med ut på eventyr i terrenget. Er det deg? Les mer og søk her!
Les mer

Sannheten om øl etter trening

Hva bør du gjøre når du tørster etter øl i målområdet? Ernæringsfysiolog og aktiv løper Silje Fjørtoft har sett på nyere forskning om alkohol og trening.
Les mer

– Løpsopplevelsen kunne ikke vært bedre

Andrine Benjaminsen er en av verdens beste orienteringsløpere og fersk dobbel norgesmester. Nylig utfordret hun konkurranseskoen Saucony Endorphin Edge på et krevende fjelløp i Skottland, og løpsopplevelsen kunne ikke vært bedre, ifølge Andrine.
Les mer
Mye mølle for penga

Mye mølle for penga


Mobech Treningsspesialisten har gjort nordmenn sterkere siden 1893. Nå skal de også få oss i bedre løpeform med tre nye tredemøller fra Master Fitness. Og her snakker vi tre utfordrere på det norske møllemarkedet.

Høsten er her og vi nyter krisp luft og kjølige morgenturer mens vi belager oss på mer innendørstrening om bare få strakser.

Ifølge en undersøkelse gjennomført av Runner’s World for Mobech, svarer hele 74 prosent av respondentene at de bruker tredemølla om høsten, mens 99 prosent bruker mølla om vinteren.

Pris er avgjørende

Ja, en tredemølle er en investering i egen helse, og trekker du fra hva du ville brukt på treningssenter, er det ikke mye som skal til før det går opp i opp. Likevel er det ingen hemmelighet at en god tredemølle koster litt. Vi spurte leserne våre hva de er villige til å betale for en tredemølle, og 40 prosent svarer at de godt kan bruke mer enn 10 000 kroner, men svarprosenten daler godt når vi bikker 20 000 kroner.

Tredemøllene fra Master Fitness som Mobech Treningsspesialisten leverer, har alle en fornuftig pris, alt av funksjoner du forventer fra en mølle – og ikke minst, de leverer alle god løpsfølelse.

Master T22 – perfekt hjemme i stua

Dette er en klassisk «mye mølle for penga»-mølle. Her får du alt du trenger i en tredemølle, uten noe særlig ekstra. Perfekt for deg som trenger en enkel mølle som tar lite plass, og som du samtidig kan få gjennomført ordentlige kvalitetsøkter på.

Toppfarten, stigningen og stabiliteten er overraskende god med tanke på hvor nett og rimelig denne mølla er. Denne passer godt til deg som bruker mølla en god del, men ikke daglig.

  • Toppfart: 18 km/t
  • Sammenleggbar: ja
  • Båndbredde: 46 cm
  • Stigning: 15 %
  • Stabilitet: God, også i toppfart.
  • Demping og løpsfølelse: God
  • Pris: 12 700 kr

Master T25 – for deg som bruker mølla mye

Denne mølla er perfekt for deg som vil ta det et lite hakk opp fra T22, og da snakker vi et hakk opp på det aller meste: Litt bredere bånd, litt raskere toppfart, litt bedre løpsfølelse, litt bedre stabilitet i rask fart, og litt flere funksjoner – som for eksempel at den er kompatibel med pulsbeltet ditt.

Også denne mølla går innunder kategorien «mye mølle for penga». For bare en liten prisøkning fra T22 får du en solid oppgradering i T25. Til tross for at den er stabil og solid, er den fortsatt nett og sammenleggbar, og vil ta lite plass selv hjemme i stua.

Master T25 er i tillegg kompatibel med Zwift, og er kort oppsummert en toppmodell for hjemmebruk som vil tilfredsstille de aller fleste løpere.

  • Toppfart: 20 km/t
  • Sammenleggbar: ja
  • Båndbredde: 51 cm
  • Stigning: 15 %
  • Stabilitet: Veldig god, også i toppfart.
  • Demping og løpsfølelse: Veldig god
  • Pris: 15 000 kr

Master T55 – for deg som elsker mølleløping året rundt

Her snakker vi luksusmølle med flatskjerm som passer til deg som gjerne tyr til mølla daglig året rundt. Denne tåler mye bruk, så her kan gjerne hele familien være møllefantaster. Motoren er rolls royce, en såkalt AC-motor i motsetning til DC-motoren vi finner i de to foregående modellene. AC-motor er samme type kraftige, slitesterke motor som du finner i treningssenter-møllene, og gjør at T55 tåler mye bruk over lang tid.

På Master T55 kan du lade mobilen, få vifteluft i ansiktet når du løper, og det er god plass til å plassere mobil, drikkeflaske og andre ting foran på mølla. Den er også kompatibel med pulsbeltet ditt, slik at du får opp hjertefrekvensen på skjermen.

Denne mølla er ikke sammenleggbar, så den passer best til deg som har et treningsrom. Toppfarten er den samme som på T25 – 20 km/t – mens båndbredden på T55 er på hele 56 centimeter, så dette er robuste saker.

  • Toppfart: 20 km/t
  • Sammenleggbar: ja
  • Båndbredde: 56 cm
  • Stigning: 15 %
  • Stabilitet: Veldig god, også i toppfart.
  • Demping og løpsfølelse: Veldig god
  • Pris: 24 200 kr

Se testen av de tre møllene her

Runner’s World har besøkt Mobech Treningsspesialisten og testet de tre møllene fra Master. Se filmen her: