Jakten på løpegleden

Jakten på løpegleden


Caroline Zachariassen. Småbarnsmoren som mistet all nattesøvn, ble utbrent og langtidssykemeldt. Hun som hater å løpe, men som drømmer om smilepuls og halvmaraton. Er det mulig å finne løpegleden på 12 uker?


Caroline Zachariassen

Bosted: Bryne
Alder: 30
Familie: Gift med Lars Zachariassen. Tre ville gutter; 2, 4 og 6 år.
Yrke: Key account manager i LarsZachariassen AS
Aktuell med: #jaktenpåløpeglede Instagram: carolinezachariassen


Det hele startet med en langvarig drøm. Løping ser jo så enkelt ut!

–  Jeg har lenge hatt lyst til å kunne trives med å bare ta på meg løpeskoene, gå ut døra og sette i gang. En halvtime helt for meg selv. Få utløp for irritasjon, negative tanker og kaos. Komme nært på naturen, høste overskudd og komme hjem som et bedre menneske enn da jeg dro ut. Kanskje har jeg hatt en i overkant romantisk forventning om hvordan det utarter seg? Samtidig er jeg jo innforstått med at det også finnes tyngre dager og varierende motivasjon. Tidligere har jeg gitt opp etter tre uker.

Løping som straff

Hun vet hva hun prater om. Caroline har vært en av Norges
beste turnere i en årrekke. 48 NM-gull og internasjonale medaljer kommer ikke
av seg selv. Opp mot 25 treningstimer i uka over mange år krever sin
(vilje)styrke.

– Fokuset kunne til tider endre seg fra mestring og glede
til prestasjon og resultat. At jeg har hatt et anstrengt forhold til løping kan
nok også henge sammen med at jeg forbinder det med straff. For om jeg ikke
presterte som ønsket, var straffeløping og kondisjonstrening en veletablert
metodebruk blant turntrenerne. Samtidig er det helhetlige bilde av
turnkarrieren min klart mest positiv, forteller hun.

Kjente ikke seg selv igjen

Turndrakten ble brukt for siste gang i 2012.
Aktivitetsnivået normaliserte seg. Men det ble med ett års pause før helt andre
prøvelser stod for tur. På kort tid fikk Caroline og ektemannen Lars tre barn.
Alle energiske, livlige og livsglade gutter.

– Det var, og er fortsatt, helt kaos. Det finnes mengder av
kjærlighet, omsorg, smil, latter og glede. Jeg er så stolt og glad i flokken
min! Samtidig er det hektisk og krevende – store kontraster, forteller
Caroline.

Løping er ikke alltid like gøy …
Foto: privat

I 2018 bikker totalbelastningen over etter et halvt år med
mye sykdom og minimalt med søvn.

– Det er tøft å bli sykemeldt, miste alt overskudd og
identiteten sin. Jeg kjente ikke meg selv igjen. Orket ikke være, eller gjøre
mer enn det mest tiltrengte. Det var etter ni måneder, når jeg var kommet fra
liggende til knestående, at jeg fant ut at løping skulle bli ett av tiltakene
for å finne tilbake til meg selv.

Caroline og mannen Lars Zachariassen etter en vellykket økt. Foto: privat

Caroline allierte seg med ektemannen som er fysioterapeut og trener. Sammen utviklet de et passende treningsopplegg, med gradvis progresjon og mestringsfølelse i fokus.

Distanse og fart fikk liten oppmerksomhet, målet var å komme seg ut og gjennomføre. Tre ukentlige økter, kort varighet. Var det oppskriften for å finne løpegleden?

De gjorde en avtale: Dersom målet om å trives med løping ikke ble nådd, gjorde ikke det noe. Men de 12 ukene med løping skulle være et helhjertet forsøk. All in – kaste seg ut i det.

Caroline allierte seg med ektemannen som er fysioterapeut og trener. Sammen utviklet de et passende treningsopplegg. Foto: privat

Treningsprogram – #jaktenpåløpegleden

Slik så Carolines program ut de fire første ukene:

Uke 1

Dag 1
– 10 min hurtig gange.
– 5 x 1 min jogg, 1 min pause.
– 10 min hurtig gange.

Dag 2
– 20 min hurtig gange.
– 3 x 10 tåhev i trapp.

Dag 3
– 10 min hurtig gange.
– Pyramide-intervall: 1 min, 2 min, 3 min, 2 min, 1 min. Pause: 1 min.
– 5 min hurtig gange.

Uke 2

Dag 1
– 10 min hurtig gange.
– 5 x 2 min jogg, 1 min pause.
– 5 min gange.

Dag 2
– 30 min hurtig gange.

Dag 3
– 5 min hurtig gange, 5 min rolig jogg.
– Pyramide-intervall: 1–2–3–4–3–2–1 min. Pause: 1 min.
– 5 min rolig jogg, 5 min gange.

Uke 3

Dag 1
– 5 min hurtig gange, 5 min jogg.
– Intervall: 4 x 3 min. Pause: 1,5 min.
– 5 min jogg, 5 min hurtig gange.

Dag 2
– 10 min hurtig gange.
– 3 x 6 min rolig jogg, 2 min pause. Gå i pausene.
– 5 min hurtig gange.

Dag 3
– 5 min hurtig gange, 5 min jogg.
– Intervall: 1–4–1–4–1–4 min. Pause: 1,5 min.
– 5 min jogg, 5 min hurtig gange.

Uke 4

Dag 1
– Rolig jogg 10 min, gå 2 min, jogg 10 min, gå 2 min, jogg 10 min, gå 2 min, jogg 5 min.

Dag 2
– Rolig jogg 10 min.
– Intervaller: 4–3–4–3 min. Pause: 1,5 min.
– 10 min jogg.

Dag 3
– Rolig jogg 10 min.
– 3 x (45/15 x 6). Pause: 2 min.
– 10 min jogg.

Forklaring til treningsprogrammet:

Intensitet under intervaller: Du skal bli andpusten og svett, men ikke hardere enn at det er mulig å prate i korte, pressede setninger.

Pause: Hurtig gange

Runner’s World Camp

Runner’s World Camp


RWC står ikke bare for Runner’s World Challenge. Nå arrangerer vi i samarbeid med Springtime Travel også løpecamper i Norge.

Springtime og Runner’s World arrangerer løpehelger med løpeglede og inspirasjon, trening og sosialt samvær i samarbeid med lokale instruktører på en rekke destinasjoner i Norge sensommer/høst 2020.

For hvem?

Runner’s World Camp er for deg som ønsker en aktiv helg med mye trening, og for deg som liker å trene sammen med andre, men på ditt nivå. Vi har program tilpasset både for nybegynnere og mer erfarne løpere. 

Våre instruktører har relevant kompetanse og erfaring og er enten ansatte i Springtime, Runner’s World, eller er lokale instruktører vi samarbeider med. De ulike kursene har noe ulik innretning, basert på de lokale instruktørenes spisskompetanse, men basisen er lik: løp og løpeteknikk – mye trening og inspirasjon.

Hvor og når?

RW Camp er foreløpig satt opp fire steder:

Ringerike: 14.–16. august – Basecamp: Klækken Hotel.

Haugesund: 28.–30. august – Basecamp: Hotel Clarion Amanda,.

Bergen: 1.–13. september. Basecamp: TBA

Trøndelag: 11.–13. september. Basecamp: TBA

Les mer og meld deg på her: Springtime.no

Hvem er med?

Av Runner’s World-profiler kan du møte Ninjagirls i Haugesund, Thea Bækkevold i Trøndelag og Jenny Midbjer og Sara Skarabot Pedersen fra redaksjonen, som vil være i med som instruktører flere steder. I tillegg har vi med oss Kirsten Maraton Melkevik, BT Taranger og Hilde Johansen – for å nevne noen.


Les mer og meld deg på her: Springtime.no

Early bird-tilbud fram til 10. juli!

– Jeg venta på den berømte kneika, men den kom liksom aldri

– Jeg venta på den berømte kneika, men den kom liksom aldri


Christina Løno tørket støv av tredemølla den dagen Norge stengte ned. Tre måneder senere fullførte hun sin første halvmaraton.
– Det gjelder å ikke tenke på hvor mye bedre alle andre er. Løpegleden er viktigst, sier hun.

Vi må tilbake til 12. mars 2020. Hele Norge stengte ned. Barnehager, skoler og treningssentre. Christina Løno hadde «heldigvis», som hun sier, mistet jobben på grunn av nedskjæringer allerede i januar, så hun slapp omveltningene med permitteringer og hjemmekontor.

Men, Christina er alenemamma og har barna 100 prosent. Dette med trening kom til å bli en utfordring, tenkte hun.

Halvmaraton som mål

Christina har alltid trent vekter, men av løping var det kun 4 x 4 minutt på mølla det gikk i. Planen var å løpe Oslo halvmaraton i september. En god venninne tok initiativ. I påmeldingsprosessen måtte de velge antatt sluttid, og havnet på 2 timer og 15 minutt. Alt for fort, tenkte Christina.

Hjemme på Voss hadde hun en tredemølle stående.

– Ubrukt, selvsagt, som så mange tredemøller i de norske hjem. Jeg fant ut at det var på tide å tørke støv av denne. Fant meg noen fine Netflix-serier og begynte å løpe.

I starten gikk det treigt, ifølge henne selv. Hun løp turer på mellom 20 og 45 minutt hver gang, alltid i samme fart. Etter en stund søkte hun rundt på nettet etter inspirasjon, og kom over Runner’s World.

Et brått møte med konkurranser

– Her var det mye gøy og mye motivasjon. Jeg meldte meg inn som gullmedlem av Runner’s World Challenge til en billig penge, og fikk da også 12 gratis virtuelle løp jeg kunne delta på.

Det første ble Run Forest Run den 10. mai. En uke før dette åpnet skolen igjen og Christina fikk endelig anledning til å løpe ute i naturen for første gang.

– Jeg ELSKET det! Det ble et brått møte med konkurranser, men jeg løp meg inn på 10-kilometeren i Run Forest Run på litt over en time. Utslitt, og mest sannsynlig alt for fort for meg der og da, men herlighet så deilig det var!

Løpegleden er viktigst

Christina var i gang. Medaljen kom i posten, og hun meldte seg på alt hun kunne finne av virtuelle løp.

– Jeg forsøkte å trene litt intervaller på idrettsbanen for å få opp farten. Det ble litt prøving og feiling i grunn, og nå har jeg landet på at jeg skal løpe slik som kroppen vil. Ikke tenke så mye på hvor mye bedre alle andre er. Det kommer seg, og løpegleden er jo det viktigste.

Høydemeter og mestring

I slutten av mai meldte hun seg på høydemeterløpet Til Himmels, og tenkte at dette blir jo lett. Flest mulig høydemeter på én dag. Enkelt.

– Det var det ikke! Vi har et fjell er på Voss som heter Hangur, og der er det fint å sanke høydemeter. Kjempebratt! Jeg satte meg som mål å klare tre–fire turer. Oppover gikk bra, nedover var verre.

Jeg klarte noe jeg aldri før hadde gjort, og det er så sinnsykt digg.

Christina greide to turer og fikk respektable 1100 høydemeter på fire timer. Normalt sett er det nok med én tur. Først seks dager senere var smertene i lårene vekke.

– Men GØY var det! Og jeg er så glad for at Til Himmels-løpet motiverte meg til å gjøre akkurat det. Jeg klarte noe jeg aldri før hadde gjort, og det er så sinnsykt digg. Jeg var så lykkelig og sliten den dagen der.

Å finne sin greie

I senere tid har Christina samlet tips fra Runner’s World og fra webinarene som deles med medlemmene av CLUB Runner’s World Challenge.

– Så nå har jeg lagt opp treningen min litt roligere, og funnet mer «min greie». Lange distanser fungerer bedre for meg enn å perse på 5 kilometer. Kondisen min kan sikkert løpe for evig, men beina og kroppen trenger mer av både styrke, fart og kilometer, forteller hun.

For noen dager siden ble hun møtt av en veistenging – på hele to timer. Christina tok beina fatt og tenkte hun kunne benytte ventetiden til en gåtur i fjellet. Gåturen ble plutselig til en løpetur, og hun fikk mer energi for hvert steg.

– Jeg var hverken kledd eller skodd for det, men kroppen bare løp av gårde. Det blir nok flere slike fjellturer fremover, det er noe med den norske naturen. Og spontane turer er jo bare magisk!

Nå prøver Christina å løpe litt hver dag, mellom barn, hester og alt annet som skal gjøres. Det blir litt intervaller, noen fjellturer, noen spaserturer med venninner, og en del turer på rundt 6 kilometer.

Sommermaraton

Så kom altså dagen for Sommermaraton, også det i regi av Runner’s World Challenge. Løpet arrangeres søndag 21. juni, men du kan «tjuvstarte» opptil 48 timer før.

Christina hadde gru-gledet seg til denne dagen. En halvmaraton sto foran henne. Det lengste hun hadde løpt var 10 kilometer på litt over en time. Hun tenkte for seg selv at om hun klarer en halvmaraton på tre-fire timer skulle hun være fornøyd. Målet var å fullføre.

Denne dagen valgte hun annerledes enn tidligere. I stedet for energisk, pumpende musikk, valgte hun de rolige låtene med tekster som treffer hjertet. Lav puls, lave skuldre. Hun satte på musikken og lot beina styre farten.

Inn i skogen, kilometerne forsvant bak henne. Etter en mil var hun like opplagt som ved start. Og hun hadde bare brukt en time, altså løpt raskere på mila enn noen gang før!

– Det var motiverende. Da kom virkelig løpegleden og humøret var på topp. Jeg venta på den berømte kneika, men den kom liksom aldri.


Håp for alle

Christina holdt samme fart hele veien, beina bare gikk av seg selv.

– Helt magisk! Å kunne stoppe klokka etter 21 kilometer på tiden 2 timer og 11 minutter var en av de beste følelsene jeg har hatt noen gang.

Det var langt over forventningene hun hadde i forkant. Målet om 2:15, som egentlig skulle nås under Oslo Maraton, er for lengst oppnådd.

– Det var så lett! Og så gøy! Beina gjør jo litt vondt, men det må være såpass. Det beste med alt, er at det fortsatt er mange distanser og tider å strekke seg etter. Jeg har så vidt begynt! Jeg som alltid har hatet jogging og løping, elsker nå å løpe. Da er det håp for alle!

Nå kan alle teste digital løpecoach fra Racefox

Nå kan alle teste digital løpecoach fra Racefox


Nysgjerrig på å løpe med en digital coach på øret? Prøv Racefox TCS Frekvenstest.

Pressemelding fra Racefox

Tenk deg en digital coach som gir deg håndfaste råd om hvordan du kan forbedre holdningen og bevgelsesmønsteret.

Samarbeid med TCS

Racefox har utviklet et nært samarbeid med TATA Consultancy Services (TCS). Grunnen til dette er at begge selskap anser løping som en måte å oppnå en sunn livsstil på. Som et av verdens ledende IT-konsulentselskaper utforsker TCS hvordan avansert AI-teknologi kan hjelpe mennesker med å utvikle løpingen sin og motiveres til å mosjonere oftere.

Sammen med TCS har Racefox derfor utviklet en spennende stemmebasert øvelse som hvem som helst kan teste, selv om man ikke har det smarte beltet som normalt kreves for å benytte seg av Racefox sine tjenester.

Stegfrekvens er nøkkelen

En god stegfrekvens er nøkkelen til en effektiv løpeteknikk, ifølge Racefox. Racefox TCS Frekvenstest er en forenklet test, der det eneste som kreves for å få en analyse av din nåværende stegfrekvens er telefonen din.

Alt du trenger å gjøre er å laste ned Racefox Run-appen og følge Racefox-coachens stemme som snakker til deg under løpeøkta og gir feedback for å hjelpe deg mot å bli en mer effektiv løper.

Ønsker du å gå all inn med et Racefox-abonnement, kan du lese mer her.

Formtopping

Formtopping


Vi har alle skjønt at formtopping innebærer redusert treningsmengde – men hvor lenge skal formtoppingen vare, og hva skjer egentlig i kroppen når vi topper formen?

Vi har alle ulike motivasjoner for å løpe. Felles er at det må være et mål og en mening med løpingen. En urkraft som driver oss alle er opplevelsen av mestring og fremgang. Det kan vi oppleve i den daglige treningen vår, men for mange er konkurranser den ultimate testen. Det meste av treningstiden bruker vi på å finne ut hvordan vi bør trene for å øke kapasiteten vår og ha en formkurve som peker oppover.

Den siste lille prosenten før en konkurranse kaller vi formtopping, og den skal sørge for at vi prestere den dagen det gjelder. Paradoksalt nok bør vi her trene mindre for å prestere bedre. Hvor lenge skal formtoppingen vare? Hva bør treningsmengden og innholdet være? Og hva skjer med de fysiske egenskapene våre hvis vi topper formen riktig?

Hva er “form”?

Du møter en løpevenn du ikke har sett på en stund. Spørsmålet du kan banne på at kommer tidlig i samtalen er: “Hvordan er formen?”. Hvis du er lei av spørsmålet foreslår jeg at du svarer “Pære. Jeg har pæreform om dagen”. Haha, veldig morsomt. Alle løpere vet at vi spør om formen til kompisen fordi vi lurer på hvordan kapasiteten er. Har du fått trent bra og utviklet kapasiteten din? Det er det vi egentlig mener.

Kroppen trenger tid på å respondere på stimuliet treningen gir deg. Å utvikle kapasiteten din og på den måten komme i bedre form tar derfor lang tid. Ferske løpere kan utvikle formen langt raskere og i større grad enn mer erfarne løpere. Men felles for alle er at vi ikke snakker om timer, dager eller en uke for å se en betydelig formutvikling. Vi snakker minimum om måneder.

Vi tenker oss nå at kroppen og kapasiteten vår er en motor. Vi bruker det aller meste av treningstiden vår på å bygge motoren større slik at vi kan løpe lengre og raskere. Det kan være lett å tenke: “Når jeg topper formen må jeg legge på et ekstra gir i treningen for å sørge for at motoren blir så stor som mulig”. Feil. Det handler ikke om å bygge motoren. Det handler om å trimme den og ta vare på den. Olje alle delene slik at maskineriet går som smurt og sørge for at vi har en full tank med drivstoff.

Hvis formen vår er en kake, så er smør, sukker og mel de grunnleggende ingrediensene vi jobber lengst med å få riktig. Skal kaken være tipp-topp til servering må vi ha topping. Det siste kirsebæret som får alt til å henge sammen. Formtopping er nettopp det: En siste topping som gjør at vi får ut det fulle potensialet av motoren vi har brukt så lang tid på å trimme stor og sterk.

Det handler om å trimme motoren og ta vare på den. Olje alle delene slik at maskineriet går som smurt og sørge for at tanken er full av drivstoff.

Den viktigste ingrediensen er drivstoff

For at motoren vår skal kunne gå for full maskin på konkurransedagen må vi ha rikelig med drivstoff. Vi kan skru og trimme på motoren alt vi vil, men uten nok drivstoff tilgjengelig vil den ikke kunne gå for full maskin hele veien til mål. Drivstoff i denne sammenhengen er overskudd av både fysisk og mental energi. Den viktigste ingrediensen i hver eneste formtopping-strategi er derfor å redusere treningsbelastningen. Trener vi mindre gir vi kroppen og hodet mer tid til å hvile og bygge overskudd. Husk at trening gir stimuli og bryter ned kroppen. Det er når vi hviler mellom øktene at vi blir sterkere.

Hvilken strategi er best?

Vi kan bruke flere ulike strategier når vi reduserer treningsbelastningen. Vi kan redusere intensiteten, antall treningsøkter og varigheten på de ulike øktene. Vi kan også fordele reduksjonen av trening over en lengre eller kortere formtoppingsperiode på ulike måter. Så hva er best å gjøre? Det finnes ingen eksakt fasit, men vi har noen gode konkrete retningslinjer.

Reduserer vi treningen for lite får vi ikke nok overskudd. Reduserer vi for mye, for lenge, får vi ikke nok treningsstimuli og formkurven peker nedover. Det er gjort mange gode studier på formtopping, med ulik konklusjon om hva som er det optimale. Ser vi på alle studiene samlet, så ser vi likevel en klar trend som vi legger til grunn for vår anbefaling:

Reduser treningsvolumet med 30–60 prosent over en periode på 1–3 uker. Hvor mye og hvor hardt du har trent i perioden før legger føringer for hvor lang formtoppingsperioden bør være. Trener du veldig hardt i flere uker i forkant og er helt på stålet, bør fomtoppingen vare lenger. Jo lengre formtoppingsperioden er, jo mindre kan du tillate deg å redusere treningen, fordi du vil ha lengre tid til å bygge overskuddet som trengs.

Velger du en periode på tre uker – sikt mot 30 prosent reduksjon. Velger du to uker ­ sikt mot 40­–50 prosent reduksjon. Og velger du kun én uke – sikt mot 50–60 prosent reduksjon. Prøv den løsningen som passer din hverdagslogistikk og motivasjon best. Ikke vær redd for å eksperimentere. Prøv ulike løsninger til ulike konkurranser og reflekter over hva som fungerer best for deg.

I en hverdag med mange andre gjøremål enn trening kan det være lett å se på formtoppingsperioden som en mulighet til å få gjort mye annet arbeid, siden du bruker mindre tid på trening. Husk at målet med formtoppingen er at du skal få overskudd også mentalt. Er det gjøremål som er lystbetont og ikke suger krefter, kjør på. Pass likevel på at du sitter igjen på slutten av dagen med en følelse av velvære og at du ikke er stresset. Ha i tillegg som mål å få godt med søvn og å spise nok og fornuftig gjennom dagen for å fylle tanken med drivstoff.

Hvordan skal jeg kutte belastningen?

Det er flere måter vi kan redusere treningsbelastningen vår på. Vi kan redusere intensitet, total varighet og frekvensen (hyppigheten) på øktene våre. La oss ta et eksempel på en løper, Marte. Marte trener fire ganger i uka, der hver treningsøkt er 1,5 time lang og to av øktene er harde intervaller. Treningsbelastningen skal reduseres med 50 prosent.

Én måte å redusere belastningen kan være å redusere til to økter i uka der begge er 1,5 time lang, hvorav én økt er harde intervaller. En annen måte kan være å beholde alle fire økter, redusere varigheten litt og kun trene rolig. Begge disse modellene har noen klare svakheter.

For å beholde et tilstrekkelig treningsstimuli samtidig som vi bygger overskudd, trenger vi å beholde hyppigheten på øktene. Vi vil også beholde samme antall rolige og harde økter. Vi trenger å beholde hyppigheten for å opprettholde løpsfølelsen og en god mekanikk i steget vårt. Det bør ikke gå lenger tid mellom øktene dine enn vanlig. I tillegg trenger vi stimuliet de intensive øktene gir oss for å opprettholde et stimuli over et bredt spekter av intensiteter.

Den beste løsningen er derfor enkel å huske. I Martes tilfelle – behold alle fire øktene, og kutt alt med 50 prosent. En rolig løpetur på 1,5 time blir til 45 minutter. En intervalløkt på terskelintensitet som normalt er 8 x 1000 meter blir til 4 x 1000 meter. På en slik redusert kvalitetsøkt kan du tillate deg å løpe på litt høyere intensitet enn normalt hvis beina føles friske. Pass godt på at det ikke blir veldig mye hardere, målet er å sitte igjen med en følelse av overskudd også etter økta.

Reduserer vi belastningen på denne måten klarer vi å bygge overskudd samtidig som vi ivaretar kapasiteten og løpsfølelsen vår. Fordi løpsfølelse og teknikk står sentralt, bør treningen i formtoppingen være veldig spesifikk mot konkurransen. Er konkurransen flatt på asfalt løper du i all hovedsak flatt på asfalt under formtoppingen. Skal du løpe et superteknisk løp på sti bør du oppsøke tekniske stier både på rolige og harde økter under formtoppingen. Det tar tid å bygge kapasitet, men løpsfølelse kan komme og gå relativt raskt. Å trene i det samme terrenget du skal løpe konkurranse i de siste ukene, øker både selvtilliten og opprettholder god teknikk.

Bruk også det samme utstyret som du skal bruke i konkurransen. Hvis du har kjøpt superdyre karbonplate-sko du ikke vil slite ut, trenger du ikke bruke dem på alle øktene. Ta de heller på deg på utvalgte hardøkter som går i konkurransefart for å forberede deg på hvordan det vil bli på konkurransedagen. Skal du løpe et ultraløp i terrenget? Bruk formtoppingsperioden til å teste alt av utstyr du kommer til å bruke i konkurransen. Pakk løpesekken på samme måte og ta på deg den samme t-skjorta for å sjekke at det ikke gnager i armhulene. Test ut ulike sko i både regn og oppholdsvær for å være forberedt på hvilket skopar du skal velge på løpsdagen. Ikke overlat noe til tilfeldighetene.

Spesifikk trening og gjennomtenkte valg av utstyr er nøkkelen til suksess.

Martes eksempel :

En normal uke:

Mandag: Rolig løp 1,5 time
Tirsdag: FRI
Onsdag: Terskelintervall 8 x 1000 m
Torsdag: FRI
Fredag: Rolig løp 1,5 time
Lørdag: FRI
Søndag: Bakkeintervall VO2 max 6 x 3 min
Totalt: 6 timer (50 min hardt)

Formtopping:

Mandag: ROlig løp 45 min
Tirsdag: FRI
Onsdag: Terskelintervall 4 x 1000 m
Torsdag: FRI
Fredag: Rolig løp 45 min
Lørdag: FRI
Søndag: Bakkeintervall VO2 max 3 x 3 min
Totalt: 3 timer (25 min hardt)

TTT – Trust the taper

I idrettssammenheng er tapering det engelske uttrykket for å toppe formen ved å redusere treningsbelastningen.

“Trust the taper” har blitt et uttrykk som følge av at mange blir usikre på egen form under formtoppingen. Når vi reduserer treningsmengden opplever mange å føle seg tung og treg i steget de første dagene. Da er det lett å trekke raske konklusjoner. “Det er fordi jeg gjør noe feil” eller “Jeg må trene mer, så føler jeg meg kvikkere”.

Ha is i magen. Vit at dette er helt naturlig, og at du etter noen dager med tunge bein vil komme ut på den andre siden med masse overskudd og god respons i steget. Hvis du kjenner deg igjen i dette kan det være lurt å velge en formtopping-modell som går over for eksempel to uker istedenfor én uke. Da kommer du deg gjennom den tunge perioden og får tilbake det kvikke steget i god tid før konkurransen. Det gir selvtillit.

Gjør det enkelt. Bestem deg for en varighet på formtoppingen og kutt treningen med de nødvendige antall prosent. Fordel nedskjæringen mellom alle øktene dine, og behold både rolige og harde økter. Slapp av, spis godt, sov mye og gjør ting som får deg i godt humør. Så sees vi struttende av energi på startstreken!

Eliteløperen: Jakob Ingebrigtsen

Eliteløperen: Jakob Ingebrigtsen


– Jeg føler jeg har vunnet de fleste gymtimene i mitt liv!

2020 markerer egentlig året for både EM i Paris og OL i Tokyo. Til tross for at mesterskapene er utsatt, går treningen sin gang for eliteutøverne. I denne spalten følger vi våre beste utøvere og blir bedre kjent med dem – på en litt annen måte.

Hva tenker du på når du våkner?
– Kaffe, kanskje? Eller kjæresten. Den slår nok bra an. Og så gruer jeg meg til trening. Ja, det må bli de tre tingene.

Hvilket land er favorittlandet ditt og hvorfor?
– Norge. Det er fordi jeg har vært mye ute og reist, og jo mer jeg er ute og reiser, desto mer liker jeg Norge og misliker de andre landene. Faktisk. Det er ikke for å være skikkelig nasjonalistisk altså, men jeg tror ikke alle i Norge tenker over hvor bra vi har det her, sånn rent praktisk. Hus, ventilasjon, isolering. Sånne ting.

Hvilken rolle inntar du i familieselskapet?
– Jeg kan ha flere roller. Jeg kan være klovnen, delvis, men den rollen tar egentlig Henrik. Det står klovn skrevet med tusj i panna hans. Så jeg kan være den rollen, eller jeg kan lene meg tilbake og ikke kreve så mye oppmerksomhet. Men jeg er glad i kake da, så du finner meg ofte ved dessertbordet.

Hvordan vil dine nærmeste venner beskrive deg med tre ord?
– Hmm … Ikke dårlig taper, men jeg liker veldig godt å vinne. Og målretta, kanskje. Hvis du tenker tilbake til gymtimene for eksempel, jeg føler jeg har vunnet de fleste gymtimene i mitt liv. Men en siste ting … nei, det må du nesten spørre dem om.

Hva med snill, hyggelig?
– Nei, det vet jeg ikke om jeg er, men veldig direkte. Nei, kverulerende! Men det ville jeg ikke sagt om meg selv, men vennene mine sier ofte det.

Hvilket band eller artist hørte du på for mange år siden som du er litt flau over i dag, men som var veldig viktig da?
– Jeg hører faktisk på mye av det samme. Jeg har veldig lenge vært glad i hiphop.

Ikke noen boyband-fase du ikke vil snakke høyt om?
– Jeg hørte jo mye på Justin Bieber, men det gjorde alle andre også, så det er jeg ikke nødvendigvis flau over.

Hvilke tre ting er du mest takknemlig for?
– Mat, biler, og så er jeg er takknemlig for de rundt meg.

Hvilke tre egenskaper er du stolt av?
– Jeg er veldig bestemt. Det er jeg stolt av. Og veldig kritisk. Og veldig målretta. Jeg har ikke så mye av det der andre, som snill, omtenksom – jeg har en samboer som tar seg av det. Grei arbeidsfordeling.

Tre ting du liker å gjøre når du ikke trener?
– Spille Fortnite, kjøre bil, være med kjæresten.

Hva er følelsen du sitter igjen med etter å ha hatt en skikkelig bra økt?
– Nå kan jeg vinne VM. Eller OL. Det er jo bare en tullefølelse, men den er der.