Idas løpemat: Sjokoladekjeks med kikerter

Idas løpemat: Sjokoladekjeks med kikerter


Disse kjeksene har et godt innhold av proteiner i tillegg til fiber. Du kan faktisk hente 12,5 gram med fiber på bare 2,5 dl kikerter, og dette er cirka 50 prosent av hva som er anbefalt som daglig fiberinntak. Wow!

Det som gjør det enda gøyere er at en større andel av fiberinnholdet i tillegg er uløselig, som i de aller fleste tilfeller kommer seg helt til tykktarmen uforandret.

Dette fôrer bakteriene i tarmen vår, som kan bryte ned uløselig fiber og gjøre det om til kort-kjedete fettsyrer. Disse fettsyrene kan absorberes av cellene som omslutter tarmveggen vår og kan bli brukt som energi for disse cellene. Dette gjør at tarmcellene våre kan holde seg sunne og friske.

Dessuten inneholder kjeksene tahini, som har et bra innhold av blant annet sink. Mørk sjokolade (dersom du velger den som er minst 70 % kakao) har en god dose magnesium, så da kan jo disse være perf påfyll etter ei treningsøkt også, ikke sant? 

Chocolate Chickpea Cookies

10–12 små cookies

Ingredienser:

  • 270 gram kikerter (en boks, skylt)
  • 3 ss tahini eller mandelsmør (eller annet nøttesmør)
  • 1 ts havsalt
  • 4 dadler (uten stein)
  • 3 ss maplesirup
  • 30-40 g hakket mørk sjokolade 
  • 1/2 ts bakepulver
  • ½ vaniljestang eller ½ ts vaniljepulver

Fremgangsmåte:

  1. Sett stekeovnen på 180 grader.
  2. Ha alle ingrediensene bortsett fra sjokoladen i en blender eller foodprocessor eller bruk litt håndkraft med en stavmikser. Kjør til det har blitt en jevn masse.
  3. Tilsett den grovhakkede sjokoladen.
  4. Kle en bakeplate med bakepapir og bruk et par skjeer og form til runde cookies.
  5. Stekes på 180 grader i 20 minutter.Server umiddelbart, da smaker de aller best, men holder seg også fint på en lufttett boks i inntil 3-4 dager.

Ida Bergsløkken er en skikkelig ernæringsnerd og en habil langdistanseløper. Hun debuterte på maraton i Valencia i 2019 med tiden 2:43:28 og har før det løpt halvmaraton på 1:14:35, Ida har en MSc. og fullfører straks en Diploma i Performance Nutrition og elsker å sette seg inn i hvordan ting er bygget opp og henger sammen.
Ida kan hjelpe deg med å bli en bedre løper, samt å optimalisere ernæringa gjennom sin onlinecoaching på smartmatraskebein.no. Hun tar også på seg ulike oppskriftsutviklingsoppdrag for deg eller bedriften din.
Instagram: @idabergslokken


Jakter opplevelser med en velfungerende kropp

Jakter opplevelser med en velfungerende kropp


Visste du at Omega 3 består av hele åtte forskjellige fettsyrer? Én av disse fettsyrene kalles EPA, og egenskapen til EPA er å redusere betennelser. Den har vært avgjørende for triatleten og eventyreren Johan Harris-Christensen.

Et vanlig norsk kosthold bestående av rødt kjøtt, mettet fett, sukker og fint mel kan bidra til høyere betennelsesnivåer i kroppen.

En forhøyet betennelsestilstand kan igjen føre til dårligere søvnkvalitet, smerter, leddbetennelser og muskelbetennelser.

Dette kan igjen redusere både kvaliteten og mengden på treningen du ønsker å gjennomføre. Omega 3 – og særlig EPA – kan på den andre siden bidra til å dempe disse betennelsestilstandene, og dermed også bidra til at du kan trene slik du vil.

Lett å forebygge

Forskjellen på SanOmega og de fleste andre omega-3-produkter er at de bruker naturlig høy-EPA fiskeolje. I tillegg er oljen tilsatt vitaminer for bedre funksjon, og MCT-olje som er nyttig for mikrobiomet.

– Vi må ha en kropp som er flink til å reparere seg. Drømmen min er at mange kommende maratonløpere kan få nyte sporten sin i mange år framover, uten ledd- og muskelbetennelser, sier Vegard Holum, grunnleggeren av SanOmega.

Det var altså grunnen til at han dykket ned i forskningen og skapte et «produkt designet for å rydde opp i livsstilsproblemene våre.»

– Det er så lett å forebygge, men vanskelig å behandle, påpeker han.


Johan Harris-Christensen. Foto: privat

I sitt livs form – men noe var galt

Johan Harris-Christensen har vært superaktiv hele livet. Først innen håndball og sprint før han havnet på sykkelsetet, hvor han gjorde det svært bra.

Men syklingen krevde mange timer med trening. Etter hvert innså Johan at tidsbruken og de skumle masseveltene som sykkel dessverre forårsaker, ikke var forenelig med småbarnslivet.

Valget falt da på triatlon, hvor man ikke kjører i felt. Til gjengjeld krever også triatlon, og særlig de lengste distansene, mye trening.

Johan jobbet fulltid og var spinninginstruktør ved siden av, og hadde fullt opp med jobb, trening og barn – men han trente på.

I 2011 fikk han billett til Norseman, og slet seg gjennom sommeren og etter hvert opp til målgang på Gaustadtoppen. Han var i sitt livs form, men det var noe som ikke stemte.

Jakte opplevelser

Det ble et år med mye sykdom, både kyssesyken og mykoplasma. I 2013 møtte Johan tilfeldigvis på Vegard i SanOmega, gjennom en kollega. Etter dette møtet dro Johan hjem og la om kostholdet på dagen.

Målet var å få kroppen i fettsyrebalanse – en riktig vekting av omega 3 og Omega 6. Blodsukkeret stabiliserte seg, den atopiske eksemen han hadde slitt med lenge var borte, og han kunne trykke til på treningsøktene igjen.


Les mer om SanOmegas produkter her!

I årene fra møtet med SanOmega og fram til i dag, har Johan ligget på 10–12 timers trening i uka.

– Det at jeg ligger i fettsyrebalanse gjør at kroppen tåler flere hardøkter. Jeg trener mindre enn mange andre, men jeg kan tillate meg å trene hardere. Jeg har lært kroppen å kjenne, og tørr å trene smart. Og så er det veldig gøy å slå folk som du vet trener det dobbelte, ler han, og forteller levende og entusiastisk om ulike ultraløp og triatlon han har vært med på, og hva som er planene framover.

– Hardangerjøkulen ultra, AX tri og kanskje en backyard ultra? Jeg vil konkurrere kortreist og støtte lokale, norske arrangement, forteller han.

Det er langvarige konkurranser og ekspedisjoner som lokker mest, i tillegg har han nettopp begynt å utforske stisykling og enduro. 45-åringen har funnet sin perfekte balanse både i kroppen og i livet.

– Jeg tåler mer, kroppen fungerer bedre og restitusjonstiden etter skader har vært kortere. Kroppen fikser seg sjøl, og jeg kan jakte opplevelser.

Væskebehov under trening og konkurranse

Væskebehov under trening og konkurranse


Vi mennesker tåler varme og begrenset tilgang på vann for kun en kortere periode. Selv om vi kan overleve så lenge som en måned i et moderat klima uten mat, ville vi slitt med å holde oss i live i mer enn to dager i et ørkenklima uten vann.

Vann utgjør ca. 60 prosent av din totale kroppsvekt og tar del i mange viktige funksjoner: opprettholde blodvolum og blodtrykk, eliminering av avfallsprodukt, transportere mat gjennom kroppen og regulering av kroppstemperaturen.

Når vi løper bruker vi av energilagrene våre. I denne prosessen blir det dannet mye kroppsvarme. Hadde det ikke vært for kroppens evne til å kvitte seg med denne varmen ville du i et 10-kilometersløp mest sannsynlig kollapset lenge før mål på grunn av en for høy kjernetemperatur. Under værforhold som er tempererte eller varmere, er svette ansvarlig for å fjerne 50 prosent av kroppsvarmen, og nærmere 100 prosent under svært høye temperaturer.

Svette

I varme klima har en observert at oppfattelsen av utmattelse øker og treningskapasiteten minsker. Den eneste måten en kan senke kroppstemperaturen på når omgivelsestemperaturen er høyere enn hudens temperatur, er ved at vann fordampes fra huden og luftveiene. Noen individer svetter raskere enn vann kan fordampe fra huden, som et resultat drypper svette fra huden uten at det bidrar til å senke kroppstemperaturen.

Følgende faktorer påvirker totalt svettetap: kroppsstørrelse, treningsintensitet, treningsvarighet, treningsmiljø (for eksempel klima) og valg av treningstøy. En variasjon av disse faktorene forklarer hvorfor svettetapet kan variere fra 0,5 til 3 liter/dag hos unge utøvere. For voksne varierer væskebehovet fra 2–4 liter/dag. En 2-timers treningsøkt kan derfor øke det daglige væskebehovet med 1–6 liter/dag på grunnlag av de ulike faktorer som påvirker svettetapet.

Noen svetter mer enn andre, selv om temperaturen, treningen og bekledningen er den samme. Hos noen kan en til og med observere saltmerker på klærne, disse blir ofte omtalt som ¨salty sweaters¨. Sammen med svetten mister vi også elektrolytter, blant annet natrium og kalium, som tilsvarer 1g/L. Et svettetap i nedre grense kan erstattes gjennom et normalt kosthold, men et svettetap over dette kan kreve ekstra oppmerksomhet rundt inntak av elektrolytter. Dersom ikke væske- og elektrolytttap erstattes, kan en bli dehydrert, og trenings-og konkurranseresultater påvirkes derav.

Dehydrering

Risikoen for dehydrering er størst for lengre distanser (20–50+ km). Der treningen består av mange timer med løping må væsketilgjengeligheten planlegges på forhånd. I konkurranser kan tilgangen på drikke være minimal og i tillegg kan løpsintensiteten gjøre det vanskelig å hindre dehydrering, spesielt mot slutten av et løp der det kreves at du presterer ditt ytterste. Det er ikke uvanlig at maratonløpere kommer i mål og er dehydrerte på et nivå der prestasjonen påvirkes (>2 prosent av kroppsvekten).

Dehydrering kan potensielt påvirke hjernefunksjonen og dermed prestasjonen ved å forstyrre konsentrasjonen eller motivasjonen. Det kan også ha en negativ påvirkning på humør ved å endre din oppfatning av blant annet hvor sliten og oppvakt du føler deg, samt gjøre deg forvirret og sint. Er væsketapet ≥2 prosent av kroppsvekten, kan symptomer som tørr munn, tørste og hodepine også dukke opp.

Væsketapet kommer fra plasma, ekstracellulær- og intracellulærvæsken. En nedgang i plasmavolumet vil mest sannsynlig påvirke løpskapasiteten og kroppens evne til å regulere temperaturen. Blodtilførselen til musklene må opprettholdes for å kunne levere oksygen og næringsstoffer, men det er også nødvendig å ha god blodtilførsel til huden slik at kroppen kan regulere kroppstemperaturen. Når temperaturen ute er høy og blodvolumet minker på grunn av svettetap under trening, kan det være vanskelig å opprettholde blodtilførselen til både hud og muskler. I en slik situasjon vil blodtilførselen til huden nedprioriteres, og kroppstemperaturen øker.

Hyponatremi

De fleste som løper utholdenhetsdistanser, som for eksempel maraton, fullfører konkurransen med å ha mistet mer enn de har klart å innta. Det er likevel noe deltakere som inntar mer væske enn de taper og fullfører hyperhydrert. Faren ved å innta for mye væske er at en kan utvikle hyponatremi. Denne tilstanden er ofte er asymptomatisk, men blir det alvorlig kan det resultere i kvalme, tap av bevissthet og i verste tilfelle død. Uten å ha gjort målinger før konkurransestart er det umulig å vite om hyponatremien utviklet seg gjennom løpet eller om den allerede var der før start. Det er derfor deltakere i utholdenhetskonkurranser ikke bør drikke så mye at de går opp i vekt i løpet av konkurransen.

Væskeinntak

Inntak av karbohydratholdige væsker øker absorpsjonen av vann i tynntarmen, forutsett at konsentrasjonen av karbohydrat (KH) ikke er for høy. Den optimale konsentrasjonen i en sportsdrikk er avhengig av individuelle faktorer. Høy KH-konsentrasjon forsinker tømming av mage-tarm-kanalen. Dermed reduseres mengden væske som er tilgjengelig for absorpsjon, men samtidig øker hastigheten av KH som blir levert. En konsentrasjon over 10 prosent kan også resultere i mage-tarm-problemer. Dersom treningen/konkurransen er hard og lang, kan en sportsdrikk tilsatt salter med 4–6 prosent karbohydrat gi energi og bidra til å erstatte elektrolytter, og den absorberes ofte raskere enn vann alene.

Utøvere bør prøve å følge med på tap i kroppsvekt under trening og konkurranser, og helst drikke nok slik at en ikke mister mer enn 1–2 prosent av startvekten. Trener eller konkurrerer du under forhold der faren for dehydrering er stor, eller kanskje er tilgangen på drikke og mat begrenset, bør du ha en mer praktisk tilnærming som er basert på kunnskap om ditt eget svettetap og hva kroppen tolerer av ulike drikker.

Forholdende rundt hver utøver, idrett og konkurranse må vurderes når en skal planlegge hva en skal drikke og spise. Det finnes ikke én oppskrift eller én fremgangsmåte som passer alle. Det viktigste for å prestere på trening og i konkurranse er å påse at den daglige hydreringsstatusen er optimal.


Når du trener/konkurrerer i varmen:

  • Bruk vekt, farge på urin og tørstfølelsen som en dag-til-dag-guide på å vurdere vann- og elektrolyttinntaket.
  • Innta væske sammen med måltider og inkorporer matvarer rike på natrium og kalium.
  • Prøv å estimere svetterapet ved å se på forandringer i kroppsvekt før og etter trening.
  • Innarbeid en drikkestrategi på trening som du planlegger å bruke i konkurranse.
  • Tren på det kjøligste tidspunktet i løpet av dagen, og om det er ekstremt varmt, vurder å trene inne med aircondition.

Kilder:
Fluid Needs for Training, Competition, and Recovery in Track-and-Field Athletes-2018
Clinical Sports Nutrition, 5th edition, Burke & Deakin.

Fem ernæringstilbud til løperen

Fem ernæringstilbud til løperen


Proteinfabrikken tilbyr produkter for alle treningsinteresserte. Her er fem skreddersydde knalltilbud til deg som løper.

Enten du vil sikre en god restitusjon eller er på jakt etter en godt sammensatt sportsdrikke til underveis i øktene. Ta en titt på disse Black Week-tilbudene fra Proteinfabrikken.


ProTonic – 1000 g

Sportsdrikk med mineraler som er fosfatbundet, noe som gir mer frigjøring av oksygen og sikrer væskebalansen i muskulaturen.



Cell Max Pro Lemon – 1000 g

Drikke for intra-workout og post-workout som fyller opp både kreatinlagre, glykogenlagre og har protein nok i seg til å sette i gang restitusjonen umiddelbart etter trening.



Testo-Pro

Denne rakkeren inneholder en av de få råvarene som faktisk kan hemme bindingen av fritt testosteron, slik at vi får litt mer aktivt og fritt testosteron tilgjengelig for muskelbygging, overskudd og restitusjon.



Whey Protein – 1000 g

Norsk melk + norsk teknologi + norsk arbeidskraft gir deg 100 % Whey fra Proteinfabrikken, som er et konsentrert myseprotein, med alle de nødvendige aminosyrene for å gi deg en optimal proteinkilde rettet mot trening, restitusjon og muskelopprettholdelse.



Ultra Omega 3

Fersk, ubehandlet og naturlig olje ekstrahert fra norsk laks. Rik på antioksidanter og alle omega-fettsyrene du finner i selve fisken.


Spiser du riktig for alderen?

Spiser du riktig for alderen?


Kanskje du var på topp i din idrettskarriere når du var ung, eller har du ikke har nådd toppen enda? ¨Gammel¨ eller ung – det er uansett viktig å spise riktig for å kunne prestere best mulig på trening og i konkurranser så vel som i daglige gjøremål.

Mor løper ultra, far planlegger å slå naboen på halvmaratondistansen, bestefar går stadig Birken, og barna driver med friidrett og fotball. Både gamle og unge løpere trenger tilstrekkelig med næring for å prestere best mulig og samtidig ha overskudd i hverdagen. Her er en innføring i hva som skjer i kroppen i de ulike aldrene, og hvilke spesielle ernæringsbehov de ulike aldersgruppene har.

Unge utøvere

Tenårene er en periode med mye vekst og fysisk utvikling. Kroppssammensetningen endrer seg, hormonene svinger og organsystemene modnes. Når det kommer til kosthold er tenårene også en viktig tid for å etablere et livslangt forhold til mat. Dette er spesielt viktig i sammenhengen mellom kosthold, fysisk aktivitet og kroppsbilde.

Det er også verdt å merke seg at den fysiske prestasjonsevnen ikke er lineær i ungdomsårene – en som er på topp som junior er ikke nødvendigvis på topp i et seniorverdensmesterskap.

I tenårene er det viktig at energiinntaket er tilstrekkelig, både for å møte behovet til vekst og utvikling, men også for fysisk aktivitet og konkurranser. Noen studier har klart å estimert energibehovet til tenårige idrettsutøvere, men det er vanskelig å gi et godt estimat da det store individuelle forskjeller. Energibehovet kan også variere på grunn av treningsbelastning, konkurransesesong og om en deltar i mer enn en idrett.

Tenåringer har også et økt behov for protein sammenlignet med voksne. Energiinntaket er viktig sett i sammenheng med protein: er ikke energiinntaket tilstrekkelig, vil protein fra kosten bli brukt som et substrat for energi, og er potensielt ikke tilgjengelig for restitusjon og oppbygging av muskulatur. 

Kosthold og unge utøvere

Forskning har vist at lav energitilgjengelighet er vanlig hos unge utøvere som trener hardt. Dette kan føre til flere uønskede helsekonsekvenser som forsinket pubertet, irregulær menstruasjon, dårlig beinhelse, kortvoksthet, utvikling av spiseforstyrrelser, og økt risiko for skader.

Det å drive med idrett kan spille en viktig rolle også for den mentale helsen og bidra til at en utvikler et sunt kroppsbilde. Likevel er det økende tilfeller av spiseforstyrrelser i idretter der det å ha lav kroppsvekt er fordelaktig for optimal prestasjon. Det er derfor viktig at unge utøvere får kunnskapen, ferdighetene og støtten de trenger for å utvikle et godt forhold til mat som kan vare livet ut.

Dersom energiinntaket er tilstrekkelig, burde proteininntaket for unge, aktive mennesker være omtrent 1.5 g/kg/dag eller 0.3 g protein/kg x 5 måltider om dagen. Et slikt proteininntak skal være nok til å erstatte tap under trening, gjenopprette kroppens proteinbalanse og til å støtte normal vekst og utvikling hos unge utøvere.

Karbohydratbehovet må vurderes ut ifra treningsmengden og type trening og konkurranser. I motsetning til voksne utøvere, er unge utøvere ofte involvert i flere idretter og deltar gjerne i flere grener når de konkurrerer. Dette gjør at energibehovet og dermed karbohydratbehovet må vurderes individuelt.

Eldre utøvere

Aldringsprosessen, i hvert fall hos ikke-aktive mennesker, kommer med flere fysiologiske endringer som påvirker nærings- og energibehovet i tillegg til hva vi foretrekker å spise. Etter hvert som vi blir eldre, mister vi fettfri masse (muskelmasse og beinmasse). Vi får også nedsatt absorpsjon og utnyttelse av noen næringsstoffer, i tillegg til redusert immunitet og redusert sensitivitet til smak og lukt. 

Det gradvise tapet av muskelmasse, styrke og funksjon som skjer med aldring er uunngåelig. Muskelmasse og styrke er som oftest på topp i 20–30-årene og begynner å gå nedover fra 40–50-årene, og fra 70–75 år akselereres utviklingen.

Nedgangen i muskelmasse påvirkes av fysisk aktivitet, der de mer inaktive og stillesittende opplever en enda raskere nedgang før en til slutt kan utvikle anabolsk resistens. Anabolsk resistens er en redusert evne til å utnytte seg av protein fra kosten til muskelsyntese. Samtidig som man ser en nedgang i muskelmasse med alderen, er det også en økning i fettmasse. Fysisk aktivitet, og styrketrening spesielt, kan motvirke de negative effektene av inaktivitet og aldring.

Idrettsutøvere når som regel sin fysiske topp tidlig til midten av 30-årene. Etter dette, går den fysiske prestasjonsevnen sakte men sikkert ned frem til 50–60-årene. Etter dette akselerer nedgangen i prestasjonsevnen.

Kosthold og eldre utøvere

Tatt i betraktning at man taper muskelmasse etter hvert som man blir eldre, er det særlig viktig for løpere i denne aldersgruppen å være oppmerksom på det daglige proteininntaket. Det totale proteininntaket for eldre utøvere som ønsker å optimalisere muskelmasse og styrke bør være ≥1.2 g/kg/dag.

Dersom treningsintensiteten eller volumet øker, eller om energiinntaket ikke møter energibehovet, kan denne mengden godt økes. For å optimalisere proteininntaket anbefales det 0.4g/kg protein etter en treningsøkt og tilsvarende mengder fordelt på de resterende 3-4 måltidene i løpet av en dag for å komme opp i 1.5–1.6g/kg/dag.

Det er også viktig at proteinet hovedsakelig kommer fra hele sammensatte måltider og ikke gjennom tilskudd i form av proteinpulver. Dette for å sikre at næringsbehovet blir ivaretatt og at en kan dra nytte av proteinet i kostholdet.

Både unge og eldre voksne har spesielle ernæringsbehov. Det er derfor viktig at de inntar et kosthold som møter deres treningsspesifikke behov samtidig som de fokuserer på sin generelle fysiske og psykiske helse.

Kilder:
Nutrition for Special Populations: Young, Female and Masters Athletes, 2019

Sports Nutrition, Bruke & Deakin, 2015

Kosthold etter trening

Kosthold etter trening


Her får du en grundig innføring i hva kroppen trenger av næring etter en treningsøkt.

Homeostase er et begrep i fysiologien som brukes om opprettholdelse av det indre miljøet. Både surhetsgrad, temperatur og den kjemiske sammensetningen av det indre miljøet reguleres nøye av kroppen og har lite variasjon over tid – cellene i kroppen vår er nemlig avhengige av å ha et stabilt miljø rundt seg for å fungere normalt. 

Etter en treningsøkt eller en konkurranse er hovedfokuset å gjenopprette denne homeostasen slik at en er klar for neste treningsøkt. Kosthold er en viktig strategi for å gjenopprette tomme lagre, men hvilken strategi som bør tas i bruk er individuelt og avhengig av hvilken type økt du har hatt.  

Etter en treningsøkt er det særlig to ting vi ønsker å oppnå: 

  1. Fylle på med det kroppen har tapt på grunn av den forrige økten slik at en kan restituere til neste.
  2. Hjelpe kroppen til å adaptere til stimulusen som treningsøkten gav, slik at kroppen gradvis kan takle større terningsbelastninger og forhindre belastningsskader og sykdom.

Kostholdet i restitusjonsfasen må bygge på hvilket system som har blitt stresset i treningsøkten eller konkurransen. Hver økt er forskjellig med tanke på hvor mye en svetter, hvor tomme energilagrene er, om proteinsyntesen må stimuleres, eller om det har vært andre forstyrrelser på homeostasen.

Når kroppen skal restituere og adaptere er det derfor flere ting vi må tenke på: 

  1. Gjenopprette muskel- og glykogenlagrene 
  2. Erstatte væske- og elektrolyttapet 
  3. Proteinsyntese for å reparere og adaptere 

Karbohydrat 

Glykogenlagrene bør erstattes så raskt som mulig, dette er veldig viktig om en trener flere økter daglig. Du kan fylle på glykogenlagrene ved å spise et karbohydratrikt måltid rett etter trening eller ved å innta en sportsdrikk. De som trener to ganger om dagen eller har mindre enn åtte timer mellom treningsøktene bør innta 1–1,5 gram karbohydrat per kilo kroppsvekt etter treningsøkten (KH)/kg. Karbohydratene bør ha middels til høy glykemisk indeks (GI).

Glykemisk indeks måler hvor raskt, og hvor mye en matvare øker blodsukkeret. En matvare med høy GI fordøyes raskt og gir en rask stigning i blodsukkeret, mens en matvare med lav GI fordøyes sakte og gir stabilt blodsukker over tid. For de som trener en gang om dagen eller mindre er det ikke så viktig at de inntar karbohydrat med middels til høy GI. 

Etter mindre harde økter er det tilstrekkelig å innta 30–50 gram karbohydrat i restitusjonsfasen. De som trener én gang om dagen har lengre tid på å restituere og kan dermed planlegge et måltid som er både praktisk og sunt. Et slikt restitusjonsmåltid vil hovedsakelig være en del av den daglige måltidsrytmen samt at det sikrer karbohydratinntaket.  

Protein 

Det er viktig at protein er en del av restitusjonsinntaket både etter styrketrening og harde utholdenhetsøkter. Protein er med på å stimulere proteinsyntesen og bygge opp skadet muskelvev, samtidig som det stimulerer glykogensyntesen når en ikke har inntatt nok karbohydrater. Animalsk protein har høyere proteinkvalitet, men det er også mulig å finne gode plantebaserte produkter. Det er også viktig å huske på at proteintilskuddene i barer eller shaker har ikke bedre effekt enn de proteinene en får fra melk eller kjøtt. 


Proteininntak

  • Innta protein av høy kvalitet som gir 20–25 g protein kort tid etter økten er ferdig. Denne mengden kan variere på grunnlag av kroppsvekt og muskelmasse
  • Inkluder et proteinrikt måltid eller en snack før du legger deg for å optimalisere proteinsyntesen om natten

Proteinkilder

10 g protein: 

  • 2 små egg 
  • 120 g tofu 
  • 1 dl kesam 
  • 3 dl melk 
  • 50 g fisk 
  • 4 dl soyamelk 
  • Proteinbar 30–50 g 

Når?

  • Etter konkurranser, høyintensitetsøkter eller styrketrening.

Når er det ikke nødvendig?

  • Etter treningsøkter med lav intensitet

Væske

De fleste fullfører en treningsøkt med mild dehydrering fordi væskeinntaket er mindre enn væsketapet. Derfor er det viktig å gjenopprette væskebalansen slik at kroppen er klar for neste treningsøkt.

For å gjenopprette balansen raskest mulig, er det anbefalt at 150 prosent av væsketapet erstattes. Har du tapt 1,5 kilo i løpet av en økt, bør du drikke 2,25 liter etter treningsøkten. Sportsdrikker eller annen drikke som inneholder natrium er ofte bedre enn vann alene for å rehydrere kroppen.

Hvor mye du svetter er avhengig av både intensitet og miljøet rundt deg. Vei deg før og etter treningsøkta for å finne ut hvor stort væsketapet er. Begynn å drikke så snart økta er ferdig og prøv å innta beregnet væskemengde over de neste 2–4 timene. 

Når skal du spise?

Dersom du har flere konkurranser eller treningsøkter på en dag er det særskilt viktig å innta et lite måltid innen den første halvtimen etter trening. Dette optimaliserer restitusjonen slik at du er klar til ny økt. Du bør også innta et større måltid når du har mulighet, det tar nemlig opptil 24 timer å fylle opp glykogenlagrene i muskulaturen. 

Selv om en har en plan på hva en skal spise etter en treningsøkt er det ikke alltid like lett å få dette til. Noen ganger kan utmattelse hindre evnen eller viljen til å spise, appetitten kan være lav etter en hard treningsøkt, det kan være liten tilgang på mat der du er, eller kanskje det er andre ting som kommer i veien og gjør at det ikke blir noe av.  

Det beste er alltid å spise vanlig mat, da det ikke bare gir deg energi, men også næringsstoffer som fiber, vitaminer og mineraler. Har du derimot ikke muligheten til dette, prioriter å få fylle lagrene slik at du kan prestere på neste økt. 

Eksempler på et sammensatt måltid 

Kilder: 
Olympiatoppen 
Clinical Sports Nutrition, Bruke & Deakin