I disse tider er drømmer viktige

Ultraløper Simen Holvik er tidligere norgesrekordholder på 100 miles og har løpt hele 253.355 kilometer på 24-timersløp. Sommeren 2021 bergtok han nasjonen og løp Norge på langs på 25 dager. Simen er enkemann bosatt i Stavanger med barna på ti og tolv år, og skriver i denne spalten åpent og ærlig om (ultraløper)livet. Følg han også på Instagram: @simenholvik

Ikke bare er det viktig å ha drømmer, det er også viktig å realisere drømmene. Det meste er mulig, men det krever struktur og beinhard jobbing. Her er mine mål og fokuspunkter for 2022.

Plutselig var det nye året her. Men det føles ikke som et nytt år, mer som en forlengelse, eller kanskje mer som en gjentakelse, av fjoråret. Som starten på en dårlig oppfølger til en dårlig film. 

Mitt første planlagte løp har allerede blitt forskjøvet, og det er usikkert hva som skjer med de andre. Jeg jobber fremdeles fra soverommet med utsikt inn i stuen til naboene. Arbeid, hverdag, kveld og fritid flyter inn i hverandre. Ungene er tilbake på skolen, med nye utbrudd og testing, lekser og fritid. Alle er vi litt slitne.

Ta kontroll

Men det er nettopp i disse situasjonene at vi må ta kontroll. For min egen del har jeg bestemt meg for at 2022 skal bli et av mine beste år på lenge. Etter Norge På Langs hadde jeg forventet en nedtur, men den ble både lengre og vanskeligere enn jeg så for meg. Noen uker etter at jeg tok på Lindesnes fyr og skulle begynne oppkjøringen igjen, ble jeg skadet. Spartathlon kom for tidlig, både med tanke på Norge På Langs og skaden. I tillegg slet jeg med næring og mage, og en 16. plass der var ikke i nærheten av det jeg hadde sett for meg. 

Hele høsten var jeg konstant sliten, og det ble ikke bedre av vaksinen jeg måtte ta for å komme til USA. Tvert imot. Men grunnet nye restriksjoner, ble det allikevel ikke noe av løpet jeg hadde planlagt som fjorårets siste – Desert Solstice 24 h. Høsthalvåret gikk altså i dass, og først sent i desember merket jeg at energien begynte å komme tilbake.

Men 2022 skal bli ekstremt bra. Jeg har satt opp nye regler og mål for å få struktur på hverdagen.  

1. Stå opp klokken 06:00
2. Løp 10 km på mølla i kjelleren før ungene vekkes. (Fortsatt god hjelp av en farfar i huset).
3. I lunsjen, ta en ekstra pause og løp 10 km utendørs.
4. Ha fokus på mat. Spise rent, unngå junk, brus, snop. 
5. Etter middag, gjennomføre dagens kvalitetsøkt.
6. Legg fra meg mobilen kl. 20:00, og ha noen analoge timer før jeg legger meg.

For meg er dette viktig nå. Komme meg ut og jobbe. I disse tider er drømmene viktige. Store mål. Noe å strekke meg etter. Noe som krever fokus. Hver dag. Som medisin for å takle hverdagen. 

Tre mål – tre drømmer

1. Løpe 270 kilometer på 24 timer. Jeg har meldt meg på Ultrapark Weekend i Polen 14. mai. Dette er en rask rundløype på asfalt. Det var på denne banen som Aleksandr Sorokin satte 24-timersverdensrekorden i fjor med 309.399 kilometer. Min pers på 253.400 km er fra 2020, satt på Hell. Norsk rekord er Allan Hovdas 264.887 kilometer fra Bislett i november. Svensken Johan Steene har nordisk rekord på 266.515 km fra 2017. Therese Falks europarekord for kvinner er på 261.170 km. Mitt mål på 270 km krever 5 minutter og 20 sekunder per kilometer. Ikke så avskrekkende, men med toalettbesøk, spising, og obligatoriske nedturer blir det tøft – men ikke umulig.

2. Sette unsupported FKT på strekningen Athen–Sparta–Athen–Marathon–Athen. En distanse på i overkant av 550 kilometer. En gammel drøm. Datoen er satt. Den 4. juli reiser jeg med Magnus Thorud og Jeanette Vika til Athen for å løpe i Pheidippides fotspor. Raskest løpt distanse, uten hjelp. Vi kommer til å løpe med sekk på ryggen, uten følgebil, og bare kjøpe mat langs veien og sove der det passer seg. Vi følger den samme ruten som Spartathlon Ultra Race har fra Akropolis i Athen, til King Leonidas-statuen i Sparta. Frem og tilbake. Deretter tar vi tur/retur-ruten til Athens Authentic Marathon. Dette blir et fantastisk eventyr ispedd utallige utfordringer. Ekstrem varme, farlige løsbikkjer, tung sekk, og tung trafikk. Målet er å fullføre under fem dager. Dette gir også en god tilvenning til klimaet under Spartathlon senere på høsten.

3. Komme på pallen i Spartathlon. Jeg mislyktes i 2021. Hadde gått høyt ut og på forhånd proklamert et godt resultat. Men så kom skaden og fokus forsvant litt. Hodet mitt løp fremdeles på en asfaltvei et sted i Norge. Under løpet var jeg slapp og ikke nok engasjert. Drakk for lite, hadde null matlyst. Skyldte på varmen og var lei. Jeg gjorde rett og slett ikke jobben. I ettertid følte jeg at alt var bortkastet. Jeg hadde med fin support og Dagens Næringsliv, jeg hadde investert mye penger på reise og opphold, men “møtte” dessverre ikke opp. Så her har jeg mye ugjort. Har skrevet en lang liste med hva som gikk galt, og hva som må forbedres. Men jeg vet jo alt dette. Det handler kun om å være fokusert, gjøre jobben, og ikke minst spise og drikke som man skal. Og dette hadde ikke noe med varmen å gjøre. Jeg vet at beina er gode nok (jeg var sikkert den best trente på den startstreken). Føler en ekstrem revansjelyst. Jeg vet jeg kan bedre, og det må jeg, for min egen del, bevise i år.

Fokuspunkter i 2022

Har gjort en god evaluering av 2021 sammen med min trener Sondre Amdahl, og blitt enig om hva som må til for at jeg i 2022 skal nå disse tre målene jeg har satt opp. Sondre gir meg strukturen og planen for det. Der det i 2021 var fokus på å løpe langt, sakte, og lenge, så blir 2022 mer tempo og fart. Hovedsakelig er det følgende fem punkter vi skal fokusere på: 

1. Implementere mer fart. Det vil bli lagt mer vekt på kvalitetsøkter (tempo og intervall) med høyere fart over tid. Skal ha en del klassisk maratontrening, og kommer også til å delta i flere maratonløp som en del av oppkjøringen. Antall kilometer kommer til å variere mellom 200 og 270 i uka under mengdeperiodene.
2. Ha definerte mål og gode oppkjørings- og nedkjøringsperioder. Etter sommeren 2021 ble alt veldig hektisk. Jeg kom meg aldri til hektene, fikk aldri en skikkelig treningsblokk. Nå blir første hovedløp 14. mai, og deretter neste hovedløp 30. september. (FKT-forsøket i Hellas blir mer som et koseløp, og vil ikke kreve noen tapering).
3. Fortsette med og utvide styrke- og mobilitetstreningen.
4. Bli mer profesjonell når det gjelder alt: 
   1. Kosthold. Rense opp og kutte ut søppelmat. Optimalisere næringsinntaket og redusere betennelsesskapende mat. 
   2. Søvn. Fokus på å sove nok. 
   3. Stress. Fjerne stressmomenter i livet.   
5. Fortsette med massasje.

Altså – ikke bare er det viktig å ha drømmer, spesielt i et år som dette, men det er også viktig å realisere drømmene. “Alt” er mulig. Men det krever struktur og beinhard jobbing. Hver dag. 

Lykke til med 2022!