MEST LÄSTA
    Hvordan planlegge og gjennomføre løpeprosjekter?

    Hvordan planlegge og gjennomføre løpeprosjekter?


    Etter å ha løpt Norge på langs, vet Simen Holvik hva som skal til for å løpe en tur utenom det vanlige. Dette er hans ti enkle tips til minnerike landeveiseventyr.

    Det har aldri vært mer populært å kjøre sine egne prosjekter, sine egne løp, sine egne utfordringer enn det det er nå. Under den tilbakelagte pandemien ble vi tvunget til å lage våre egne løp, sette opp våre egne turer. Denne påtvungne egenskapen har vi nå tatt med ut i vår nye frihet.

    Vi ser mange eksempler der ute: Noen ønsker å sette rekord på en gitt løype, en såkalt fastest known time eller FKT, mens andre setter opp sine egne, helt nye ruter og bare begir seg i vei. Noen helt uten en rekord som mål, kun med en frihet i sikte, følelsen av å leve. Ofte løpes disse turene alene, og gjerne over lengre distanser. Ut mot åpne landskaper der tankene kan fare.

    Mitt prosjekt

    Når dette leses så er jeg ferdig med mitt siste prosjekt. Kom jeg i mål?

    620 varme kilometer fra Marathon via Athen og til Sparta og tilbake igjen. Målet er under seks dager. Dette blir et såkalt self supported løp, altså der jeg løper alene med ryggsekk. Akkurat nå, noen uker før jeg skal begynne, er min største frykt ikke varmen eller kilometere, men å bli angrepet av løshunder. Det blir ekstremt spennende. 

    Simen Holvik tilegnet seg mye erfaring under fjorårets Norge på langs-prosjekt hvor han satte verdensrekord på strekket.

    Sommerens prosjekt, 620 varmekilometer fra Marathon via Athen til Sparta og tilbake igjen, kan du lese om i september-utgaven av Runner’s World.

    Foto: Privat

    Jeg har planlagt og utført flere mindre og noen litt lengre turer (eller løpeprosjekter som jeg kaller det). Her er mine ti råd for deg som planlegger noe slikt.  

    1. Indre motivasjon

    Tenk igjennom og skriv ned hva som er din motivasjon. Hva driver deg? Hva er ditt hvorfor? Skal du klare å stå igjennom et langt prosjekt, så må du har en sterk indre drivkraft.

    Av og til kan det være at du glemmer den, eller at din opprinnelige tanke blir borte eller blekner. I de tilfellene må du ta opp igjen ditt manifest og minne deg selv på hvorfor det er viktig for deg å gjøre dette prosjektet. 

    2. Sette dato

    Når du har definert ideen, og ditt hvorfor, er det viktig å sette en dato for gjennomføring. Du oppretter da en avtale med deg selv om at på et gitt tidspunkt i fremtiden så skal du gjennomføre turen. Når avtalen er satt med deg selv, blir det en indre kontrakt som skal holdes.

    Deretter kommuniserer du denne datoen eksternt slik at du også har en forpliktelse til omverden. En fremtidig dato virkeliggjør prosjektet og gir deg et definert mål. 

    3. Sette opp rute

    Definer prosjektet og sett opp ruten. Basert på ditt indre hvorfor (som i realiteten er et indre behov du har), så oppretter du et prosjekt. Hvor skal du løpe? Fra og til? Skal du løpe fra Nordkapp til Lindesnes, eller skal du løpe fra Trondheim til Oslo? Etabler ruten som skal løpes. Søk kunnskap og spør folk. Jeg bruker gratisverktøyet Garmin BaseCamp for å tegne opp ruten. 

    4. Engasjer andre

    Vær åpen om prosjektet ditt og etterlys folk som kan løpe sammen med deg, folk som kjenner løypen, og som kan komme med innspill. Vær ydmyk og be om hjelp. Ta imot råd.

    Så snart som mulig – og før ruten er ferdig – få denne ut på internett slik at andre kan komme med innspill.

    Ta kontakt med media og prøv å selge prosjektet. Finn vinklinger som er positive, ikke vær overlegen, men få inn gleden med livet og eventyret. Alle elsker eventyrere. 

    Fra eventyret Norge på langs. Foto: Privat

    5. Utstyr

    Lag et dokument for utstyr, der alt er presisert og gjerne med hvor mange gram. Lav vekt er ekstremt viktig (men husk at lett utstyr oftest er dyrt). De mest ekstreme fjerner merkelapper på klær og ryggsekk, skjærer tannbørsten i to etc., for å spare noen gram her og der.

    Men for all del, det viktigste er sikkerheten – diskuter med andre, gjerne flere ganger, om man faktisk trenger de ulike tingene på listen. 

    6. Målstyring, tracker, sporbarhet og regler 

    Dersom målet er å ta en gitt FKT, sett deg nøye inn i “reglene” og pass på at du har 100 prosent sporbarhet og er transparent under hele prosjektet. Man jukser naturligvis ikke, og pass på at folk ikke føler seg lurt.

    Vær klar over at det kan være mange som følger med, enten de følger en prikk som beveger seg på et kart, eller sitter og venter på siste oppdatering. Dersom de oppdager noe rart, så blir man fort mistenkeliggjort.

    Bruk gjerne Strava, og vær totalt åpen om alt. Selv når det går dårlig. Man kan aldri informere nok. Dersom man ved et gitt endepunkt, et checkpoint, skal kjøre bil til et overnattingssted – husk å slå av trackeren. Og start alltid på samme sted som du avsluttet.   

    7. Kommunikasjonsplattform

    Bestem deg tidlig for hvilken plattform du skal bruke for kommunikasjon. Facebook, Instagram, Twitter, TikTok, YouTube, eller en klassisk nettside. Eller en kombinasjon.

    Lag en plan, og vær klar over hvilken målgruppe du ønsker å nå. Under selve løpet kan det være greit å ha en annen person til å hjelpe deg, og som kan fungere som en pressekontakt. 

    8. Budsjett, finansiering, spons og kontrakter

    Lengre prosjekter tar lang tid og koster penger. Dersom det er flere mennesker involvert, og mer utstyr, så kan det fort bli kostbart. Da kan det være fornuftig å prøve å få inn eksterne midler.

    Sett opp et budsjett, og tenk over hva det er du har å tilby. Hva kan du selge? Et tips kan være å lage sponsorpakker. Med privatpersoner kan man sette i gang en crowdfunding med små eller større innbetalinger, for eksempel via Vipps.

    Men vær klar over hva som er kommunisert, og forventningene knyttet til dette.

    Dersom det er definert at et overskudd skal gå til en ideell forening, så må man i tillegg til å ha 100 prosent orden i regnskapet (i form av bokføring av alle bilag, salg og inntekter, eget selskap, bedriftskonto, bedriftsvipps og eget regnskapsprogram) gjerne også ha en revisor, slik at man får en ekstern kontroll.

    Er prosjektet langt og beløpene store kan det fort balle på seg, og man sitter igjen med ekstremt mye merarbeid. I så tilfelle bør man sette ut hele regnskapsføringen.

    Husk også å ha formelle kontrakter, med avsnitt vedrørende hva som skjer hvis man bryter prosjektet eller blir forhindret å starte. 

    9. Forventinger, brudd 

    I dine prosjektdokumenter er det fornuftig å ha med forventninger. Hva er et lovlig brudd? Dette er viktig for at de personene rundt deg skal kunne ta gode vurderinger når du ikke selv kan det. I hvilke situasjoner skal man avbryte? 

    10. Planlegge tiden etterpå 

    Det kommer en tid etterpå, og den kan bli tøff. Det blir både en fysisk, mental, følelsesmessig og formell nedtur. Plutselig skal du ikke løpe hver dag, men isteden ta fatt på regnskapsarbeidet som venter. Kroppen sliter med en brå nedtrapping. Det blir mange tanker og mange følelser må bearbeides. Kanskje en slags depresjon og tomhet dukker opp. Det har skjedd noe med deg. Du er ikke den samme som da du startet.

    Ble det slik du hadde tenkt? Hva ville du gjort annerledes? Her er det viktig å ha gode samtalepartnere for å sette ord på alle inntrykk. Og hvordan gikk det med rekorden? Eller måtte du bryte? Gikk det bra med samarbeidspartnerne og medhjelpere? 


    En evig reise

    Uansett om man ønsker å gjøre et kort eller langt løpeprosjekt; så er mange av prinsippene de samme. Jeg ønsker å se på dette som et prosjekt med et sett av dokumenter. Nesten som en jobb. Det er planlegging, gjennomføring og så avslutning. Og der siste punket er en lesson learnt. For det er nettopp det sistnevnte;som er det viktigste med hele prosjektet. Hva har du lært? Utvilsomt vokser man som menneske. Og det å gjennomføre større eller mindre prosjekter lærer deg verdifull kunnskap om deg selv, ditt indre, ditt ytre og hvordan du forholder deg til livet. For meg er dette en evig reise. Jeg har alltid et løpeprosjekt gående. Alltid et driv. Alltid på jakt etter læring. 


    Vil du teste Merrell MTL Long Sky 2?

    I samarbeid med terrengskoprodusenten Merrell søker vi nå etter tre testpersoner som kan tenke seg å ta denne skoen med ut på eventyr i terrenget. Er det deg? Les mer og søk her!
    Les mer

    Sannheten om øl etter trening

    Hva bør du gjøre når du tørster etter øl i målområdet? Ernæringsfysiolog og aktiv løper Silje Fjørtoft har sett på nyere forskning om alkohol og trening.
    Les mer

    – Løpsopplevelsen kunne ikke vært bedre

    Andrine Benjaminsen er en av verdens beste orienteringsløpere og fersk dobbel norgesmester. Nylig utfordret hun konkurranseskoen Saucony Endorphin Edge på et krevende fjelløp i Skottland, og løpsopplevelsen kunne ikke vært bedre, ifølge Andrine.
    Les mer

    Eksperimenter på eget maskineri

    Eksperimenter på eget maskineri


    Akkurat nå forsker jeg mye. Leser og prøver ut nye ideer, nye tanker. Skal jeg bli god til å løpe, må jeg perfeksjonere det hellige triangel; trening, kosthold og søvn. For tiden innebærer dette eksperimentering med laktatmåling og fasting.

    Det hjelper ikke å trene mye hvis du spiser dårlig eller sover for lite. Disse tre enhetene må vektlegges like mye. Den siste tiden har jeg blitt mer bevisst på denne sammenhengen, denne hellige treenighet med mosjon, næring og søvn. Jeg har erfart at uten tilstrekkelig kvalitetssøvn, så hjelper det ikke om treningsøktene blir gjennomført i henhold til planen. Det fungerer ikke. Tilsvarende med mat. You can’t outrun a bad diet.  

    Jeg har alltid vært glad i å måle ting. For mange år siden kjøpte jeg en glukosemåler. Fasinerende å se hvordan blodsukkerverdiene endret seg basert på hva jeg spiste og deretter kjenne på følelsen. Hvordan treningen oppleves ved lave verdier, cirka 4 mmol/L, i forhold til 6.5 mmol/L. Hvordan pulsen oppfører seg på ulike blodsukkerverdier, og på samme fart. Jeg elsker data, og jeg finner en tilfredsstillelse i å koble måltall, mmol/L, hjertefrekvens og fart opp mot opplevd løpsfølelse. Jeg har ingen medisinsk bakgrunn, så mine erfaringer er mitt eksperiment. Jeg. Simen. En maskin.  

    Å tørre å eksperimentere for å oppnå framgang er en av Simens filosofier.

    To ting som jeg eksperimenterer med nå: Måling av laktat og intermittent fasting. 

    Laktat

    Vi har alle sett Team Ingebrigtsen, der de måler laktatverdiene sine etter hver økt, og der Gjert kjefter når verdiene er for høye. De doble terskeløktene og den verdensberømte “The Norwegian Model” med utstrakt bruk av laktatmåling har gitt en intensitetskontroll som har tatt løpeverden med storm. Dette er gammelt nytt og var noe som Marius Bakken benyttet for mange år siden. 

    Jeg har kjøpt en laktatmåler og fått satt opp en laktatprofil sammen med Stavanger Idrettsklinikk. Det er en kurve der man har plottet puls, fart og målt laktat. Og her snakker man om terskelen. Teoretisk sett er laktatterskelen på 4.0 mmol/L, over dette punket vil ikke kroppen klare å ta unna melkesyren – og det vil begynne å hope seg opp. På dette punktet oppleves en terskel, et knekkpunkt. Teorien sier at det mest effektive for å øke sin terskelfart (raskere) er å holde seg mest mulig under denne verdien. Noen kaller det for sweet spot

    Men hvilken betydning har dette for meg? Jeg tenker at hvis jeg blir raskere på 10 kilometer, halvmaraton og maraton, kan jeg øke farten på min disiplin, 24-timersløping. To ganger i uken kjører jeg nå dobbel terskeløkt, en på formiddag og en på ettermiddag. 

    En økt er for eksempel 5 x 6 minutter, 10 x 1000 meter, 3 x 3 kilometer, 2 x 5 kilometer etc. Mellom hvert drag måler jeg laktat. På formiddagssøkten ønsker jeg å ha et laktat på omkring 2.5 mmol/L, og 3.5 mmol/L på ettermiddagsøkten. Ved å styre intensiteten med disse laktatverdiene, får jeg mest mulig trening i det området som er mest gunstig for å kunne øke farten. 

    Som ingeniør kjenner jeg at dette er ekstremt fascinerende. Jeg lærer mye, og ser verdiene endrer seg ut ifra tiden på dagen og ikke minst dagsform. Om jeg måler veldig høye verdier på en kjent puls og fart, er ikke kroppen mottakelig for trening, og jeg kan like godt la være og hvile. 

    Her er mitt treningsopplegg: 

    Økt 1Økt 2Økt 3
    Man10 km mølle (puls under 140 bpm)10 km ute (puls <140)60 min med styrke (først 20 min oppvarming på mølle, puls <140)
    Tirs10 km mølle (puls under 140 bpm)Terskeløkt 1: 5 x 6 minutter. Laktat på 2.5 mmol/L Terskeløkt 2: 10 x 1000 m (1 min pause). Laktat på 3.5 mmol/L 
    Ons10 km mølle (puls under 140 bpm)10 km ute (puls <140)30 km ute (litt ulik fart)
    Tors10 km mølle (puls under 140 bpm)Terskeløkt 1: 3 x 3 km. Laktat på 2.5 mmol/L Terskeløkt 2: 2 x 5000 m (1 min pause). Laktat på 3.5 mmol/L 
    Fre10 km mølle (puls under 140 bpm)10 km ute (puls <140)60 min med styrke (først 20 min oppvarming på mølle, puls <140)
    Lør85 km tempo (på asfalt). 4:40–4:45 min/km fart (eller 100 runder på løpebane der siste 25 runder er på 4:00 min/km). Annenhver helg.
    Søn10 km mølle (puls under 140 bpm)Bakkeintervall. 20 x 250 meter, løp ned bakken og spurt opp. 5.0–8.0 mmol/L

    Merk: Terskeløktene kan være ulike varianter der totaltiden skal være 30-40 minutter.

    Med denne planen ligger jeg på mellom 225 og 275 kilometer i uken. Uten mølle i kjelleren og en behjelpelig far, hadde ikke dette gått.

    Men hva med tid? Min erfaring er at det viktigste i min treningsplan er følgende i prioritert rekkefølge:

    • De doble terskeløktene
    • Mine to styrkeøkter
    • Bakkeintervall
    • Lang tempoøkt
    • Og til slutt, løping med lav puls

    Skal jeg droppe noe, for å prioritere søvn, så blir det de øktene som går på lav sone 1. Prioritere å få mest mulig tid i din egen sweet spot (laktatverdier 2.0–3.5). For de som ikke har lakatatmålere, så føles dette som at du svetter godt, men at du ikke hiver etter pusten. Du skal ikke bli utslitt. Og du skal absolutt ikke merke noe til økta dagen etterpå. 

    Men som sagt. Jeg er bare mitt eget eksperiment på tynt faglig grunnlag, men med mye inspirasjon. Og dette er bare en plan. Av og til skjer det noe som gjøre at planen går i vasken. Men sånn er livet.

    Simen har blitt mer bevisst på sammenhengen i den hellige treenighet bestående av mosjon, næring og søvn.

    Fasting 

    Noe annet som opptar meg mye for tiden er fasting. Har hatt noen runder med 36 timers faste og testet ut trening under disse periodene. Det har fungert godt, men når man har unger og felles middager, så er dette ikke heldig. 

    Årsaken til at jeg i det hele tatt har begynt med fasting var noen problemer med fordøyelsen og mage-tarm-systemet. Mine 36 timers faster fikk rensket noe opp, og jeg føler meg mye bedre. Den siste tiden har jeg gått bort i fra disse, for meg, ekstremfasteperiodene, og gjennomført det man kaller intermittent fasting. Det betyr at jeg faster noen timer i døgnet. For min del så ser jeg at det er mest praktisk å faste fra middagen til lunsj dagen etter. Da får man 18–20 timer der kroppen får tid til å “rydde” opp, før neste periode. Men jeg gjør ikke dette de dagene der jeg har intense treningsøkter. 

    Under disse fasteperiodene måler jeg både puls, blodsukkerverdier, laktat og justerer farten på trening deretter. 

    Det jeg merker er at øktene mine på lav intensitet fungerer veldig godt. De oppleves nesten bedre under faste, og spesielt med lave blodsukkerverdier (på fire-tallet). Ved å kjøre disse øktene på lave verdier, så innbiller jeg meg at jeg trener og forbedrer min fettforbrenning. Det føles i hvert fall slik. 

    Jeg tror vi avslutter der. Men husk; du er din egen maskin, og slutt aldri med å forske på deg selv. Jeg har veldig mye ugjort og kommer til å fortsette med mine egne eksperimenter i lang, lang tid. Stay hungry!


    I disse tider er drømmer viktige

    I disse tider er drømmer viktige


    Ultraløper Simen Holvik er tidligere norgesrekordholder på 100 miles og har løpt hele 253.355 kilometer på 24-timersløp. Sommeren 2021 bergtok han nasjonen og løp Norge på langs på 25 dager. Simen er enkemann bosatt i Stavanger med barna på ti og tolv år, og skriver i denne spalten åpent og ærlig om (ultraløper)livet. Følg han også på Instagram: @simenholvik

    Ikke bare er det viktig å ha drømmer, det er også viktig å realisere drømmene. Det meste er mulig, men det krever struktur og beinhard jobbing. Her er mine mål og fokuspunkter for 2022.

    Plutselig var det nye året her. Men det føles ikke som et nytt år, mer som en forlengelse, eller kanskje mer som en gjentakelse, av fjoråret. Som starten på en dårlig oppfølger til en dårlig film. 

    Mitt første planlagte løp har allerede blitt forskjøvet, og det er usikkert hva som skjer med de andre. Jeg jobber fremdeles fra soverommet med utsikt inn i stuen til naboene. Arbeid, hverdag, kveld og fritid flyter inn i hverandre. Ungene er tilbake på skolen, med nye utbrudd og testing, lekser og fritid. Alle er vi litt slitne.

    Ta kontroll

    Men det er nettopp i disse situasjonene at vi må ta kontroll. For min egen del har jeg bestemt meg for at 2022 skal bli et av mine beste år på lenge. Etter Norge På Langs hadde jeg forventet en nedtur, men den ble både lengre og vanskeligere enn jeg så for meg. Noen uker etter at jeg tok på Lindesnes fyr og skulle begynne oppkjøringen igjen, ble jeg skadet. Spartathlon kom for tidlig, både med tanke på Norge På Langs og skaden. I tillegg slet jeg med næring og mage, og en 16. plass der var ikke i nærheten av det jeg hadde sett for meg. 

    Hele høsten var jeg konstant sliten, og det ble ikke bedre av vaksinen jeg måtte ta for å komme til USA. Tvert imot. Men grunnet nye restriksjoner, ble det allikevel ikke noe av løpet jeg hadde planlagt som fjorårets siste – Desert Solstice 24 h. Høsthalvåret gikk altså i dass, og først sent i desember merket jeg at energien begynte å komme tilbake.

    Simen satte verdensrekord på distansen Nordkapp til Lindesnes i fjor. Her er planene og målene for 2022. Foto: Privat

    Men 2022 skal bli ekstremt bra. Jeg har satt opp nye regler og mål for å få struktur på hverdagen.  

    1. Stå opp klokken 06:00
    2. Løp 10 km på mølla i kjelleren før ungene vekkes. (Fortsatt god hjelp av en farfar i huset).
    3. I lunsjen, ta en ekstra pause og løp 10 km utendørs.
    4. Ha fokus på mat. Spise rent, unngå junk, brus, snop. 
    5. Etter middag, gjennomføre dagens kvalitetsøkt.
    6. Legg fra meg mobilen kl. 20:00, og ha noen analoge timer før jeg legger meg.

    For meg er dette viktig nå. Komme meg ut og jobbe. I disse tider er drømmene viktige. Store mål. Noe å strekke meg etter. Noe som krever fokus. Hver dag. Som medisin for å takle hverdagen. 

    Jeg vet jeg kan bedre, og det må jeg, for min egen del, bevise i år.

    Tre mål – tre drømmer

    1. Løpe 270 kilometer på 24 timer. Jeg har meldt meg på Ultrapark Weekend i Polen 14. mai. Dette er en rask rundløype på asfalt. Det var på denne banen som Aleksandr Sorokin satte 24-timersverdensrekorden i fjor med 309.399 kilometer. Min pers på 253.400 km er fra 2020, satt på Hell. Norsk rekord er Allan Hovdas 264.887 kilometer fra Bislett i november. Svensken Johan Steene har nordisk rekord på 266.515 km fra 2017. Therese Falks europarekord for kvinner er på 261.170 km. Mitt mål på 270 km krever 5 minutter og 20 sekunder per kilometer. Ikke så avskrekkende, men med toalettbesøk, spising, og obligatoriske nedturer blir det tøft – men ikke umulig.
    1. Sette unsupported FKT på strekningen Athen–Sparta–Athen–Marathon–Athen. En distanse på i overkant av 550 kilometer. En gammel drøm. Datoen er satt. Den 4. juli reiser jeg med Magnus Thorud og Jeanette Vika til Athen for å løpe i Pheidippides fotspor. Raskest løpt distanse, uten hjelp. Vi kommer til å løpe med sekk på ryggen, uten følgebil, og bare kjøpe mat langs veien og sove der det passer seg. Vi følger den samme ruten som Spartathlon Ultra Race har fra Akropolis i Athen, til King Leonidas-statuen i Sparta. Frem og tilbake. Deretter tar vi tur/retur-ruten til Athens Authentic Marathon. Dette blir et fantastisk eventyr ispedd utallige utfordringer. Ekstrem varme, farlige løsbikkjer, tung sekk, og tung trafikk. Målet er å fullføre under fem dager. Dette gir også en god tilvenning til klimaet under Spartathlon senere på høsten.
    1. Komme på pallen i Spartathlon. Jeg mislyktes i 2021. Hadde gått høyt ut og på forhånd proklamert et godt resultat. Men så kom skaden og fokus forsvant litt. Hodet mitt løp fremdeles på en asfaltvei et sted i Norge. Under løpet var jeg slapp og ikke nok engasjert. Drakk for lite, hadde null matlyst. Skyldte på varmen og var lei. Jeg gjorde rett og slett ikke jobben. I ettertid følte jeg at alt var bortkastet. Jeg hadde med fin support og Dagens Næringsliv, jeg hadde investert mye penger på reise og opphold, men “møtte” dessverre ikke opp. Så her har jeg mye ugjort. Har skrevet en lang liste med hva som gikk galt, og hva som må forbedres. Men jeg vet jo alt dette. Det handler kun om å være fokusert, gjøre jobben, og ikke minst spise og drikke som man skal. Og dette hadde ikke noe med varmen å gjøre. Jeg vet at beina er gode nok (jeg var sikkert den best trente på den startstreken). Føler en ekstrem revansjelyst. Jeg vet jeg kan bedre, og det må jeg, for min egen del, bevise i år.

    Fokuspunkter i 2022

    Har gjort en god evaluering av 2021 sammen med min trener Sondre Amdahl, og blitt enig om hva som må til for at jeg i 2022 skal nå disse tre målene jeg har satt opp. Sondre gir meg strukturen og planen for det. Der det i 2021 var fokus på å løpe langt, sakte, og lenge, så blir 2022 mer tempo og fart. Hovedsakelig er det følgende fem punkter vi skal fokusere på: 

    1. Implementere mer fart. Det vil bli lagt mer vekt på kvalitetsøkter (tempo og intervall) med høyere fart over tid. Skal ha en del klassisk maratontrening, og kommer også til å delta i flere maratonløp som en del av oppkjøringen. Antall kilometer kommer til å variere mellom 200 og 270 i uka under mengdeperiodene.
    2. Ha definerte mål og gode oppkjørings- og nedkjøringsperioder. Etter sommeren 2021 ble alt veldig hektisk. Jeg kom meg aldri til hektene, fikk aldri en skikkelig treningsblokk. Nå blir første hovedløp 14. mai, og deretter neste hovedløp 30. september. (FKT-forsøket i Hellas blir mer som et koseløp, og vil ikke kreve noen tapering).
    3. Fortsette med og utvide styrke- og mobilitetstreningen.
    4. Bli mer profesjonell når det gjelder alt: 
      1. Kosthold. Rense opp og kutte ut søppelmat. Optimalisere næringsinntaket og redusere betennelsesskapende mat. 
      2. Søvn. Fokus på å sove nok. 
      3. Stress. Fjerne stressmomenter i livet.   
    5. Fortsette med massasje.

    Altså – ikke bare er det viktig å ha drømmer, spesielt i et år som dette, men det er også viktig å realisere drømmene. “Alt” er mulig. Men det krever struktur og beinhard jobbing. Hver dag. 

    Lykke til med 2022!


    Vil du teste Merrell MTL Long Sky 2?

    I samarbeid med terrengskoprodusenten Merrell søker vi nå etter tre testpersoner som kan tenke seg å ta denne skoen med ut på eventyr i terrenget. Er det deg? Les mer og søk her!
    Les mer

    Sannheten om øl etter trening

    Hva bør du gjøre når du tørster etter øl i målområdet? Ernæringsfysiolog og aktiv løper Silje Fjørtoft har sett på nyere forskning om alkohol og trening.
    Les mer

    – Løpsopplevelsen kunne ikke vært bedre

    Andrine Benjaminsen er en av verdens beste orienteringsløpere og fersk dobbel norgesmester. Nylig utfordret hun konkurranseskoen Saucony Endorphin Edge på et krevende fjelløp i Skottland, og løpsopplevelsen kunne ikke vært bedre, ifølge Andrine.
    Les mer

    Nye eventyr?

    Nye eventyr?


    Vi skal alltid fremover, i en eller annen forstand. Der fremme er det noen rekorder jeg ønsker å utfordre, men jeg har også noen enda større drømmer.

    Norge På Langs satte et evig spor i meg. Jeg fikk smake på en frihet og en tilstedeværelse som jeg aldri noensinne har opplevd. Jeg ble på en måte opphevet og følte jeg kom nærmere meg selv som menneske. Noe religiøst. Etter en uke så ble det å løpe bare lettere og lettere. Mitt daglige liv med stress og unødige gjøren og laden hadde blitt skrelt vekk lag etter lag. Nå satt jeg igjen med tre ting: Løpe, spise og sove. Det var som en ferie med frihet fra alt som binder og tynger i hverdagen. Jeg må tilbake dit. Jeg trenger et nytt eventyr der jeg kan drømme meg bort. 

    Naturligvis har jeg noen gitte begrensninger i min rolle som alenefar til to barn på ti og tolv år. I tillegg har jeg en jobb. Det er forpliktelser som krever at jeg ikke bare kan gjøre som Forrest Gump, og bare bestemme meg en dag for å løpe i noen år. Da jeg kom frem til Lindesnes fyr, så sa jeg til noen at jeg kunne løpt noen uker til, minst, så fremt jeg hadde hatt barnevakt og fri fra jobben. 

    Simen Holviks Norge På Langs-prosjekt gav mersmak. Foto: Privat

    Så, fremover? Hva skjer da? I første rekke er jeg sugen på å kjøre noen vanlige løp. Det er noen rekorder der ute som jeg jakter på. Ønsker å utfordre de norske bestenoteringene på 24-timers, 48-timers, 6-dagers og 1000 kilometer.

    Men jeg klarer ikke å stoppe å drømme.

    De store drømmene som er lengst fremme i mine tanker for tiden er følgende (sortert i prioritert rekkefølge): 

    1. Europa på langs (NCT)

    Dette er en veldig populær tur, spesielt for syklister. Det arrangeres et årlig sykkelritt, Northcape – Tarifa self supported bicycle adventure, på denne ruten. Turen går fra Nordkapp til Tarifa sør i Spania, eller motsatt, og er på underkant av 6 500 kilometer. Det er registrert en Guinness World Records på denne turen. “Fastest crossing of Europe on foot (North Cape to Tarifa)”. Ifølge mine undersøkelser er dagens rekord på 72 dager, 22 timer og 30 minutter. Rekorden ble satt av Ralph Mequita 15. september 2017.

    Europa på langs.

    2. Norge På Langs en gang til

    Før jeg startet på Nordkapp tenkte jeg at dette løpet er noe jeg kun kommer til å gjøre én gang. Samme følelsen hadde jeg da jeg tok på fyret ved Lindesnes. Men ettersom ukene og månedene har gått, kjenner jeg mer og mer på en lyst på å gjøre dette igjen. Ser at det er stort potensial for å forbedre rekorden. Gjerne ta mer risiko og endre opplegget noe. Det beste er om noen slår rekorden i 2022 slik at jeg tilbake og forsøke igjen sommeren 2023. Kjenner at denne frister.  

    3. Paris til Moskva

    Dette var en av de mer kjente turene til nordmannen Mensen Ernst. I 1832 løp han fra Paris til  Moskva, 2500 kilometer, på 14 dager. Dette tilsvarer nesten 180 kilometer per dag. Det er store spekulasjoner rundt hvorvidt dette faktisk er sant, eller om det er mulig. Det hadde vært et fascinerende opplegg å testet ut om det faktisk går an, verifisert om historien er sann eller ikke. Denne må jeg tenke på. Jeg har mine tvil om Ernst faktisk løp 180 kilometer per dag i to uker. Men helt umulig er det kanskje ikke? Hadde vært kult som et filmprosjekt der man løper hans autentiske rute og prøver å etterligne turen hans mest mulig (inkludert hans påståtte konsum av rødvin). Denne distansen er identisk med Norge På Langs, så en sammenligning kan være relevant. Men, den inneholder mange andre faktorer: Utenlandsk miljø, språk, kultur. Det låter helt umulig. Hadde vært lettere å springe 18 mil daglig hjemme, sånn til sammenligning. 

    4. Oslo til New York

    Igjen er vi tilbake til historiske nordmenn. Pilt Ola het han, og under folkevandringstiden bestemte han seg for å gå fra Stavanger til New York fordi han mente at det var raskere enn å ta båten. Så da begynte han å traske, og kom etterhvert helt frem til Beringstredet før han snudde. Kort fortalt er dette en så hårete tur at jeg nesten ikke tror det. Men denne turen skal jeg gjennomføre før jeg dør. Her snakker vi om endeløse avstander over Russland, hva det krever av enorme tillatelser, “beskyttelse” etc., etc. – for ikke å snakke om den umulige passasjen over Beringstredet og over til Alaska. Her er det ikke bare bare å få en båt til å frakte deg legitimt over. Deretter har du Alaska og Canada før du når inn i USA og ferden mot New York. Dette er en kul drøm. Og det er lov å drømme. 

    5. Cape Town til Magadan

    Dette er verdens lengste fastlandstur (altså, en rute som ikke krever ferge eller fly). Vi snakker 22 300 kilometer gjennom følgende land: Sør-Afrika, Botswana, Zambia, Tanzania, Burundi, Rwanda, Uganda, Sør-Sudan, Sudan, Egypt, Israel/Palestina, Jordan, Syria, Tyrkia, Georgia og Russland. Dette er en tur som fort kan ta et år. Minst. Hadde vært en kul greie, men trigger meg ikke like mye som Oslo–New York.

    Cape Town til Magadan.

    6. Norge på kryss og tvers

    Sekk på ryggen, bare springe på måfå – Norge på kryss og tvers kunne vært en behagelig avslutning på løperkarrieren. Ser for meg å løpe innom fine plasser, ta meg god tid, satse på steder med hotell eller gjestfrie folk med åpen invitasjon hjem, inn og ut av fjorder i makelig og avslappet tempo, stoppe litt lenger her og der hvor det føles fint, nyte lokal øl og mat. Helt uten stress og konkurranse, bare samle mil, opplevelser og menneskemøter. Prøve på et ekte gammeldags landstrykerliv. Loffe rundt. Nok et samlende prosjekt som mange ville deltatt på. 

    Løping gjennom alle tider

    Folk har gjennom alle tider latt seg fascinere av eventyrere, av landstrykere. De som har reist og som kan fortelle historier om spennende turer. Om utlandet. Det ukjente. Det er noe storslagent over menn og kvinner som løper langt, og som setter imponerende rekorder. Løping er universelt. Løping er noe alle kan og noe alle skjønner. Men for folk flest er disse lengre turene helt umenneskelig. Og det er nettopp det som alltid har fascinert og alltid vil fascinere. 

    På den tiden da Mensen Ernst gjennomførte sitt berømte Paris til Moskva-stunt, ble løping sett på som underholdning og folk veddet penger på ulike løpere. Dette var med andre ord jobben hans. Han arrangerte også showløp der store folkemengder stilte opp for å se at han løp noen runder rundt torvet uten tidtaking eller konkurrenter. Vi ser noe av den samme interessen i dag, men nå kalles det sosiale medier og sponsorer. På dette feltet har ikke utviklingen fra 1800-tallet og frem til i dag vært store. Løping slutter aldri å fascinere. 

    LES OGSÅ:

    Vil du teste Merrell MTL Long Sky 2?

    I samarbeid med terrengskoprodusenten Merrell søker vi nå etter tre testpersoner som kan tenke seg å ta denne skoen med ut på eventyr i terrenget. Er det deg? Les mer og søk her!
    Les mer

    Sannheten om øl etter trening

    Hva bør du gjøre når du tørster etter øl i målområdet? Ernæringsfysiolog og aktiv løper Silje Fjørtoft har sett på nyere forskning om alkohol og trening.
    Les mer

    – Løpsopplevelsen kunne ikke vært bedre

    Andrine Benjaminsen er en av verdens beste orienteringsløpere og fersk dobbel norgesmester. Nylig utfordret hun konkurranseskoen Saucony Endorphin Edge på et krevende fjelløp i Skottland, og løpsopplevelsen kunne ikke vært bedre, ifølge Andrine.
    Les mer