Etter å ha løpt Norge på langs, vet Simen Holvik hva som skal til for å løpe en tur utenom det vanlige. Dette er hans ti enkle tips til minnerike landeveiseventyr.

Det har aldri vært mer populært å kjøre sine egne prosjekter, sine egne løp, sine egne utfordringer enn det det er nå. Under den tilbakelagte pandemien ble vi tvunget til å lage våre egne løp, sette opp våre egne turer. Denne påtvungne egenskapen har vi nå tatt med ut i vår nye frihet.

Vi ser mange eksempler der ute: Noen ønsker å sette rekord på en gitt løype, en såkalt fastest known time eller FKT, mens andre setter opp sine egne, helt nye ruter og bare begir seg i vei. Noen helt uten en rekord som mål, kun med en frihet i sikte, følelsen av å leve. Ofte løpes disse turene alene, og gjerne over lengre distanser. Ut mot åpne landskaper der tankene kan fare.

Mitt prosjekt

Når dette leses så er jeg ferdig med mitt siste prosjekt. Kom jeg i mål?

620 varme kilometer fra Marathon via Athen og til Sparta og tilbake igjen. Målet er under seks dager. Dette blir et såkalt self supported løp, altså der jeg løper alene med ryggsekk. Akkurat nå, noen uker før jeg skal begynne, er min største frykt ikke varmen eller kilometere, men å bli angrepet av løshunder. Det blir ekstremt spennende. 

Jeg har planlagt og utført flere mindre og noen litt lengre turer (eller løpeprosjekter som jeg kaller det). Her er mine ti råd for deg som planlegger noe slikt.  

1. Indre motivasjon

Tenk igjennom og skriv ned hva som er din motivasjon. Hva driver deg? Hva er ditt hvorfor? Skal du klare å stå igjennom et langt prosjekt, så må du har en sterk indre drivkraft.

Av og til kan det være at du glemmer den, eller at din opprinnelige tanke blir borte eller blekner. I de tilfellene må du ta opp igjen ditt manifest og minne deg selv på hvorfor det er viktig for deg å gjøre dette prosjektet. 

2. Sette dato

Når du har definert ideen, og ditt hvorfor, er det viktig å sette en dato for gjennomføring. Du oppretter da en avtale med deg selv om at på et gitt tidspunkt i fremtiden så skal du gjennomføre turen. Når avtalen er satt med deg selv, blir det en indre kontrakt som skal holdes.

Deretter kommuniserer du denne datoen eksternt slik at du også har en forpliktelse til omverden. En fremtidig dato virkeliggjør prosjektet og gir deg et definert mål. 

3. Sette opp rute

Definer prosjektet og sett opp ruten. Basert på ditt indre hvorfor (som i realiteten er et indre behov du har), så oppretter du et prosjekt. Hvor skal du løpe? Fra og til? Skal du løpe fra Nordkapp til Lindesnes, eller skal du løpe fra Trondheim til Oslo? Etabler ruten som skal løpes. Søk kunnskap og spør folk. Jeg bruker gratisverktøyet Garmin BaseCamp for å tegne opp ruten. 

4. Engasjer andre

Vær åpen om prosjektet ditt og etterlys folk som kan løpe sammen med deg, folk som kjenner løypen, og som kan komme med innspill. Vær ydmyk og be om hjelp. Ta imot råd.

Så snart som mulig – og før ruten er ferdig – få denne ut på internett slik at andre kan komme med innspill.

Ta kontakt med media og prøv å selge prosjektet. Finn vinklinger som er positive, ikke vær overlegen, men få inn gleden med livet og eventyret. Alle elsker eventyrere. 

5. Utstyr

Lag et dokument for utstyr, der alt er presisert og gjerne med hvor mange gram. Lav vekt er ekstremt viktig (men husk at lett utstyr oftest er dyrt). De mest ekstreme fjerner merkelapper på klær og ryggsekk, skjærer tannbørsten i to etc., for å spare noen gram her og der.

Men for all del, det viktigste er sikkerheten – diskuter med andre, gjerne flere ganger, om man faktisk trenger de ulike tingene på listen. 

6. Målstyring, tracker, sporbarhet og regler 

Dersom målet er å ta en gitt FKT, sett deg nøye inn i “reglene” og pass på at du har 100 prosent sporbarhet og er transparent under hele prosjektet. Man jukser naturligvis ikke, og pass på at folk ikke føler seg lurt.

Vær klar over at det kan være mange som følger med, enten de følger en prikk som beveger seg på et kart, eller sitter og venter på siste oppdatering. Dersom de oppdager noe rart, så blir man fort mistenkeliggjort.

Bruk gjerne Strava, og vær totalt åpen om alt. Selv når det går dårlig. Man kan aldri informere nok. Dersom man ved et gitt endepunkt, et checkpoint, skal kjøre bil til et overnattingssted – husk å slå av trackeren. Og start alltid på samme sted som du avsluttet.   

7. Kommunikasjonsplattform

Bestem deg tidlig for hvilken plattform du skal bruke for kommunikasjon. Facebook, Instagram, Twitter, TikTok, YouTube, eller en klassisk nettside. Eller en kombinasjon.

Lag en plan, og vær klar over hvilken målgruppe du ønsker å nå. Under selve løpet kan det være greit å ha en annen person til å hjelpe deg, og som kan fungere som en pressekontakt. 

8. Budsjett, finansiering, spons og kontrakter

Lengre prosjekter tar lang tid og koster penger. Dersom det er flere mennesker involvert, og mer utstyr, så kan det fort bli kostbart. Da kan det være fornuftig å prøve å få inn eksterne midler.

Sett opp et budsjett, og tenk over hva det er du har å tilby. Hva kan du selge? Et tips kan være å lage sponsorpakker. Med privatpersoner kan man sette i gang en crowdfunding med små eller større innbetalinger, for eksempel via Vipps.

Men vær klar over hva som er kommunisert, og forventningene knyttet til dette.

Dersom det er definert at et overskudd skal gå til en ideell forening, så må man i tillegg til å ha 100 prosent orden i regnskapet (i form av bokføring av alle bilag, salg og inntekter, eget selskap, bedriftskonto, bedriftsvipps og eget regnskapsprogram) gjerne også ha en revisor, slik at man får en ekstern kontroll.

Er prosjektet langt og beløpene store kan det fort balle på seg, og man sitter igjen med ekstremt mye merarbeid. I så tilfelle bør man sette ut hele regnskapsføringen.

Husk også å ha formelle kontrakter, med avsnitt vedrørende hva som skjer hvis man bryter prosjektet eller blir forhindret å starte. 

9. Forventinger, brudd 

I dine prosjektdokumenter er det fornuftig å ha med forventninger. Hva er et lovlig brudd? Dette er viktig for at de personene rundt deg skal kunne ta gode vurderinger når du ikke selv kan det. I hvilke situasjoner skal man avbryte? 

10. Planlegge tiden etterpå 

Det kommer en tid etterpå, og den kan bli tøff. Det blir både en fysisk, mental, følelsesmessig og formell nedtur. Plutselig skal du ikke løpe hver dag, men isteden ta fatt på regnskapsarbeidet som venter. Kroppen sliter med en brå nedtrapping. Det blir mange tanker og mange følelser må bearbeides. Kanskje en slags depresjon og tomhet dukker opp. Det har skjedd noe med deg. Du er ikke den samme som da du startet.

Ble det slik du hadde tenkt? Hva ville du gjort annerledes? Her er det viktig å ha gode samtalepartnere for å sette ord på alle inntrykk. Og hvordan gikk det med rekorden? Eller måtte du bryte? Gikk det bra med samarbeidspartnerne og medhjelpere? 

---

En evig reise

Uansett om man ønsker å gjøre et kort eller langt løpeprosjekt; så er mange av prinsippene de samme. Jeg ønsker å se på dette som et prosjekt med et sett av dokumenter. Nesten som en jobb. Det er planlegging, gjennomføring og så avslutning. Og der siste punket er en lesson learnt. For det er nettopp det sistnevnte;som er det viktigste med hele prosjektet. Hva har du lært? Utvilsomt vokser man som menneske. Og det å gjennomføre større eller mindre prosjekter lærer deg verdifull kunnskap om deg selv, ditt indre, ditt ytre og hvordan du forholder deg til livet. For meg er dette en evig reise. Jeg har alltid et løpeprosjekt gående. Alltid et driv. Alltid på jakt etter læring. 

---

---