Søndag 20. mars kan du bryne deg på løpet 60 minutter i den virtuelle løpsserien Runner’s World Challenge. Her er litt fakta om timesløp samt hvilke faktorer du bør tenke på før du setter avgårde.
Hvor langt kommer man egentlig på en time? Det var et spørsmål man kanskje ikke hadde fundert over før pandemien, hvor det ble satt både ny norsk rekord, europeisk rekord og verdensrekord på denne ukonvensjonelle grenen. Søndag 20.mars kan du måle deg opp mot verdenseliten ved å prøve selv.
Året for rekorder
Under Impossible Games i 2020 løp Sondre Nordstad Moen 61 runder på Bislett i et forsøk på å ta verdensrekorden på 25 000 meter. Akkurat verdensrekord ble det ikke, men det holdt til europeisk rekord. Underveis satte han også nordisk rekord på timesløp.
Kun noen måneder senere forbedret Sondre sin egen timesrekord under Stadionmila i Kristiansand. Her løp han 21 131 meter på én time. Dette var til og med europeisk rekord – for en stakket stund – før det ble klart at rekorden ikke gjaldt. Nye omstridte skoregler fra World Atletics hadde nettopp trådt i kraft og tilsa at sålene på Sondres sko var for tykke for reglementet.
Meld deg på 60 minutter her: runnersworldchallenge.no
Ikke lenge etterpå forbedret uansett Mo Farah den (uoffisielle) europeiske rekorden til Sondre, og satte til og med verdensrekord da han løp noen hundre meter lengre på timesløp i Diamond League-stevnet i Brussel i starten av september: 21 330 meter.
Verdensrekorden i timesløp hadde da stått i 13 år, satt av løpelegenden Haile Gebreselassie fra Etiopia (den tidligere rekorden var på 21 285 meter).
I samme stevne som Mo Farah klinket til med verdensrekord, ble det også løpt fort blant damene. Nederlandske Sifan Hassan satte også verdensrekord på timesløp med 18 930 meter. Multitalentet Sifan har løpt råfort på alt fra mellomdistanse til halvmaraton, og ble første kvinne i historien til å ta tre medaljer på mellom- og langdistanse i OL under Tokyo i fjor sommer.
En intrikat distanse
21 330 meter for gutta og 18 930 meter for jentene, altså. Det er langt på én time. Men samtidig er begge verdensrekordene relativt svake. Sammenligner vi det med de raskeste halvmaratontidene i verden, burde det vært mulig å senke verdensrekordene i timesløp mange hakk.
Dette vitner om at det for det første er en uvant distanse. For det andre er det vanskelig å disponere når det er snakk om gjenstående tid og ikke gjenstående distanse.
I tillegg har begrepet terskel blitt allemannseie for løpere på nærmest alle nivåer. Terskelfarten som sies å være den farten du bør trene intervallene dine på, beskrives ofte som den farten du kan holde i en time. Dermed er et timesløp en perfekt utfordring som også kan gi treningen din et ekstra løft frem mot lysere tider og varmere løpevær!
Og nettopp derfor utfordrer vi i Runner’s World deg til å prøve selv. Søndag 20. mars arrangerer den virtuelle løpsserien Runner’s World Challenge et timesløp. Hvor langt kommer du på 60 minutter?
Hvordan angripe løpet?
For de fleste av oss vanlige dødelige løpere, som ikke helt kan måle oss med Mo Farah og Sifan Hassan, handler det nok i større grad å ta utgangspunkt i mila enn halvmaraton. Hvor fort kan vi unnagjøre 10 kilometer, og hvor mye lenger kan vi eventuelt klare å komme oss på 60 minutter.
En faktor som må inn i dette regnestykket er: Hvor mye saktere enn persen din på mila må du løpe for å holde samme tempo i en hel time?
La oss si at 10-kilometerspersen din er 45 minutter. Dette tilsvarer en snittid på 4.30 min/km. Og pers er ofte pers for en grunn. Du tok ut alt i det løpet! Hvilket betyr at du ikke vil klare å holde 4.30-fart i et kvarter til. Men hva med 4.45-fart? Det bør kanskje gå?
En annen faktor: Hvordan er dagens form sammenlignet med formen du var i da du satte persen?
Og hva er verst/best? Gå friskt ut fra start og enten gå på en smell eller bli positivt overrasket, eller safe fra start og heller øke etter hvert, med en liten sjanse for at du når 60 minutter med følelsen «jeg hadde jo mer å gå på…»
Lysten på å teste? Meld deg på her: runnersworldchallenge.no
