… Og hvordan du likevel nailer dem.
Det har gått et drøyt år med få eller ingen fysiske konkurranser. Nå er vi så smått tilbake til normalen igjen, men de virtuelle løpene er kommet for å bli.
Og virtuelle løp har absolutt sine fordeler – de kan gjennomføres hvor du vil, og nesten når du vil. Og med hvem du vil. Men, virtuelle løp krever også at du gir avkall på noen goder.
Du får nemlig ikke noe av dette når løpet ikke er et fysisk løp:
1. Kontrollmålt løype
Det er en edel og verdsatt kunst å kontrollmåle en løype. Man booker ikke inn en av de få kontrollørene som finnes i landet for et hjemmemekka virtuelt løp.
Hva gjør du?
Enten tar du til takke med GPS-klokka di. Så viktig er det vel ikke. 10 000 meter er da vel sånn cirka alltid 10 000 meter? Eller, hvis det faktisk er så viktig, så blir du nødt til å gjennomføre det virtuelle løpet ditt på bane. Tenk på det som karakterbyggende.
2. Ingen løypetrasé
I virtuelle løp er det ingen arrangør som har staket opp kursen for deg. Ingen har ringt kommune og politi for å sperre gatene og skilte omkjøring for trafikken. Ikke en eneste løypevakt er i sikte. Du må rett og slett finne ut hvor løpet skal gå – helt på egenhånd, og kan således ikke forvente at andre trafikanter viker, dessverre.
Hva gjør du?
Tenk, vurder og ta stilling. Har du en flat og bilfri grusvei eller turvei i nærheten? Eller en gang- og sykkelsti som går over et relativt langt strekke? Eventuelt en moderat trafikkert landevei? Er du glad i terrenget er det også en trygg opsjon for å bevare flyten uten hindringer som lyskryss og bilister. Sjekk løpstraseene til (avlyste) lokale løp – der kan det være inspirasjon å hente.
Kan du likevel la deg friste av virtuelle løp?
Sjekk ut neste løp i Runner’s World Challenge her!
3. Ingen drikkestasjon/ingen heiagjeng
Ingen løpsarrangør har tatt seg bryet med å hanke inn drikke- og ernæringssponsorer til ditt virtuelle løp. Ingen frivillige funksjonærer har båret med seg et skakt bord og satt fram plastkopper med vann og sportsdrikke. Intet håndballag på dugnad har kuttet opp bananer … Og som om ikke det var nok: Svært få av venner og bekjente har antakeligvis rotet fram flagget, kråkesmella og 17. mai-fløyta, og trukket ut i gata for å heie på deg …
Hva gjør du?
Her gjelder det å være kreativ. Bruk familien – fortrinnsvis barna – for alt de er verdt. Ty til bestikkelser om nødvendig. Vi anbefaler deg å starte lavt, dette kan fort bli en lite lukrativ affære. Fem kroner koppen? Slipper å rydde rommet i en uke hvis de heier – hjertelig og høylydt – hver gang du passerer?
Et annet alternativ er å plassere ut drikke på forhånd, helst da på en gjerdestolpe eller lignende, slik at du slipper å bruke tid på å lete rundt nede i grøfta midt i det virtuelle løpet ditt. Eventuelt så må du løpe med drikkebelte eller en vest med flasker eller drikkeblære, men altså, det veier jo et par hundre gram, da. Vi holder en knapp på kidsa. Hva heiing angår, så kan du jo kalle det en slags folkehelsedugnad, inviter nabolaget med på løpeturen, de som avstår må heie (eventuelt bistå barna i drikkelanging). Dugnad er in i disse dager.
4. Ingen til å pushe deg, ingen å jakte
Mangelen på felt er påfallende i virtuelle løp, la oss være enige om det. På den annen side slipper du å ta stilling til hvilken startboks du skal stille deg i, du slipper også å ljuge på deg et par raskere startpuljer bare for å bevare stoltheten for en stakket stund. Men på den annen side – mangelen på en stor forsamling å løpe sammen med gjør helt klart noe med stemningen, samtidig som du hverken har noen bak deg (som du vil holde bak deg), og ei heller noen foran deg (som du vil ta igjen).
Hva gjør du?
Dagens situasjon tillater folkegrupper på inntil 20 pers. Noe særlig mer enn det kreves heller ikke for å få litt svung over det virtuelle perseforsøket ditt. Så her må du enten grave dypt i kontaktlista over løpevenner, eller grave enda dypere i din mentale styrke. Å ene og alene stå for pushingen underveis i et løp, krever sin kvinne og mann.
Men det er ikke så svart-hvitt heller. Du MÅ ikke ha et felt for å føle på konkurranseaspektet. RW-redaktør Sara Skarabot Pedersen supplerer:
– Da vi arrangerte første løp i Runner’s World Challenge, Langfredagsmaraton, var hele redaksjonen skikkelig gira. Flere av kollegaene mine hadde unnagjort halvmaratondistansen tidlig på morgenen, tidene deres tikket inn på Strava. Da jeg endelig kom meg ut for å løpe, var jeg helt oppsatt på å slå dem. Kontorrekorden henger høyt! Jeg kjente faktisk på tendenser til konkurransenerver, selv om jeg løp helt alene. Og jeg tok meg helt ut! Det er rart hvordan løpehjernen funker …
Så, om du har en kollega, venn, bror på andre siden av landet, kan det også gjøre nytta. Avtal tidspunkt og gå all in i hver deres ikke-kontrollmålte, hjemmemekka løypetrasé med provisoriske drikkestasjoner. Vi lover, det døyver savnet etter de der ekte løpene.
Sjekk ut de virtuelle løpene i Runner’s World Challenge her!
