av Runner's World Norge / Annonsørinnhold fra Holmestrand Maraton | februar 14, 2023
Flust av distanser, lettløpt og publikumsvennlig trasé – det er bare noen av argumentene for hvorfor du bør ta turen til Holmestrand lørdag 15. april.
Du kjenner abstinensene, kan nesten høre knitringen av startnummeret som festes til konkurransetrøya i det fjerne. Du drømmer om bar asfalt, om lette, veldempede sko, om splittshorts og ikke langbukse med stilongs under.
Drømmen om sesongstart og konkurranseflyt kan virke fjern i vinterens mørke, men heldigvis vet noen løpsarrangører å sette en demper for abstinensene. Holmestrand Maraton markerer starten på konkurransesesongen for mange, og er et høydepunkt for enda flere.
277781074_5139501136111637_7934549503510619444_n
56480276_2265168453544934_2143810042212646912_n
Lettløpt og livlig
Som et av relativt få løp i Norge er traséen lagt til en runde på 5 kilometer, som du løper alt fra én til åtte ganger, avhengig av hvilken distanse du ønsker å delta på. Dette gjør den lettløpte og livlige løypa forutsigbar, publikumsvennlig og sentrumsnær.
Løypa er kontrollmålt og rask, og flere løpere vi har snakket med mener at rundekonseptet på 5 kilometer er både motiverende og kjærkomment. Mange foretrekker dette framfor to større runder hvis de skal løpe maraton.
Utsnitt fra den flate traséen i Holmestrand Maraton. Foto: arrangøren
Fra minimaraton til ultra
I Holmestrand Maraton kan du gjøre din løpsdebut allerede på bleiestadiet, og jobbe deg oppover i distanser for resten av livet. Sagt med andre ord, her er det distanser for alle, enten du vil løpe en rask 5-kilometer, løpe din første 5-kilometer uten tidtaking og press, eller om du vil begi deg ut på en ultradistanse og velge Dagens Dobbel – maraton og 10 km på én og samme dag.
Barnas mini-maraton (200 m)
Maraton
Halvmaraton
5 km (med og uten tidtaking)
10 km
Dagens dobbel (maraton + 10 km)
Holmestrand Maraton har fartsholdere på alle nivåer på de lengste distansene.
Erfarne arrangører – knirkefritt arrangement
Holmestrand Maraton arrangerte sitt første løp i 2012 og har med det bygget seg opp god erfaring. Her er du som deltaker ivaretatt fra påmelding til målgang.
Detaljer som hyppige drikkestasjoner, god logistikk, garderober og mulighet for oppbevaring av verdisaker bare 100 meter fra mål bidrar til et helhetlig og velorganisert arrangement. Start- og målområdet ligger nede ved havna i Holmestrand, kun noen få minutter minutters gange fra jernbanestasjonen.
Det faktum at løpet arrangeres på en lørdag er også verdt å berømme. Søndagsløp i mindre bygdebyer kan være en laber og lydløs opplevelse. Lørdagsløp betyr liv i gatene og heiende publikum langs traséen – det liker vi!
Fra økt korttidshukommelse til bedre konsentrasjonsnivåer – trening forbedrer hjernekapasiteten betydelig, ifølge en ny ASICS-studie utført på blant annet sjakkspillere.
Pressemelding fra ASICS
En ny studie fra ASICS viser at trening kan forbedre kognitiv funksjon og fremme mental ytelse betydelig. Ikke minst sier studien noe om hvor mye vi er skapt for å være i bevegelse.
I forbindelse med forskningsprosjektet lanserer ASICS også dokumentarfilmen Mind Games, inspirert av foreningseksperimentet. Se trailer lenger ned.
Sjakkspillere og gamere med utrolige resultater
Studien har fulgt konkurranseutøvere fra hele verden som driver med såkalte “mind games” som sjakk og gaming, og som er avhengig av sin kognitive funksjon, idet de startet et regelmessig treningsprogram.
Etter fire måneder med regelmessig trening var hjernene deres betydelig skjerpet, og de presterte enda bedre enn tidligere i konkurranser.
Deltagerne forbedret i gjennomsnitt sin internasjonale ranking med utrolige 75 %, noe som nok en gang beviser det nære samspillet mellom sinn og kropp.
Utøvernes kognitive funksjon økte med 10 %, problemløsningsevnene med 9 %, korttidshukommelsen økte med 12 %, mens reaksjonstid og oppmerksomhet ble forbedret med 10 %.
Gruppens selvtillit økte med 44 %, konsentrasjonen forbedret seg med 33 % og angstnivåene sank med 43 %.
Dokumentarfilm om prosjektet
Eksperimentet har resultert i en dokumentarfilm som lanseres på Amazon Prime Video. Dokumentaren har fulgt fire utøvere i verdensklasse som driver med esport, sjakk, mahjong og hukommelsesspill idet de starter det regelmessige treningsprogrammet, med mål om å forbedre sin rangeringene i internasjonale konkurranser.
Enten du har sluppet opp på treningsrutinene og trenger litt struktur, mistet motivasjonen, eller bare rett og slett trenger litt krydder og forandring i treninga di – her er åtte enkle grep.
Isabel Aarnes, jenta som alltid ble valgt sist i gymtimene som barn, løper sin hundrede maraton i oktober. Det feires med å invitere til et egetarrangert løp!
Ekteparet Mari Fenre og Tobias Dahl Fenre er begge tatt ut til VM i terreng- og fjelløping som starter i Innsbruck i dag, 6. juni. Her får du et innblikk i alt fra treningen deres til mentale strategier og skovalg.
Som første norske kvinne deltar Gabriella Mathisen denne uken på verdens mest fientlige løp, Jungle Ultra, gjennom Amazonas. Fortiden hennes har gjort henne råere, klokere og sterkere.
De beste øktene er faktisk de du gjennomfører, uansett hvor mange minutter de består av. Løp heller fra tidsklemma med disse øktene på 25 minutter eller mindre.
av Runner's World Norge / Annonsørinnhold fra Springtime Travel
Lite slår følelsen av et skikkelig storbyløp, og særlig når det i tillegg kickstarter løpssesongen. Her er fem grunner til hvorfor du bør velge Paris Maraton med Springtime i starten av april.
Enten du er den frankofile typen som har vært i Paris flere ganger, eller om du har til gode å besøke den franske hovedstaden – Paris Maraton er en helt særegen måte å oppleve byen på.
Løpet går første helgen i april og lar deg møte våren i en av Europas vakreste byer. Løypa er sentrumsnær og fylt av severdigheter, samtidig som den er variert og går innom to store parker.
1
Nært, men eksotisk
Reiser til nye steder er alltid gøy, men det er en deilig bonus når flyturen kun tar et par timer og du unngår jetlag og søvnforstyrrelser i forkant av et løp. Til tross for den geografiske nærheten, føles Paris eksotisk og annerledes, og gir deg påfyll til både sinnet og beina. Livet i gatene underveis i løpet gir deg akkurat den storbyløpsfølelsen du er ute etter.
2
Et av verdens største løp
Paris Maraton er et av verdens desidert største løp, så vidt vi vet er det bare New York City Maraton som er større. Rundt 55 000 deltakere stiller til start i Paris’ gater hvert år, og byen vet å lage skikkelig folkefest i forbindelse med løpet. Fra start til mål er det heiarop, livemusikk og livlige innslag som bidrar til en utrolig løpsopplevelse.
3
Rundløype og god logistikk
Start og mål er på paradegaten Champs-Élysées. Den er bred nok til å få orden i rekkene, selv i de aller største startpuljene. Derfra løper du en rundløype som er relativt sentrumsnær og stappet av severdigheter og heiarop. Du formelig løftes frem gjennom gatene.
Etter en drøy mil entrer du Bois de Vincennes-skogen. Her roer folkelivet seg et lite hakk, helt perfekt timet slik at du rekker å reflektere over hvordan du ligger an, og hvordan beina og kroppen kjennes.
En stor del av løypa følger elven Seinen, her er det masse å se og et yrende publikum. Ved cirka 25 kilometer passerer du Notre Dame, og etter rundt 30 kilometer blir du belønnet med utsikt til Eiffeltårnet.
Deretter entrer du Bois du Bologne-skogen, her roer lydnivået fra publikum seg et hakk, og du får anledning til å grave djupt etter de siste kreftene. Allerede ved 40 kilometer kan du skimte Triumfbuen hvor målgang er – da gjelder det å holde igjen sluttspurten litt slik at du har krefter igjen på oppløpet.
4
Perfekt for sightseeing etterpå
Paris er den perfekte byen å rusle av seg stive maratonbein i. Det er mye å se på som tar fokus vekk fra gangsperren, og det er flust med fortauscafeer hvor du kan få en pustepause og litt restitusjonspåfyll. Temperaturen i Paris i starten av april er perfekt både for løping og sightseeing
5
Du er tatt vare på fra start til mål
Når du reiser til Paris Maraton med Springtime, får du mer enn bare en løpsopplevelse. Reisen varer minimum tre netter – du kan forlenge om du vil – og du slipper planlegging og logistikk og kan kun fokusere på å nyte reisen og å prestere i løpet.
Springtime arrangerer felles startnummerhentig, middag, frokostjogg, felles opplegg og assistanse fram mot starten av løpet, og ikke minst festmiddag etter løpet.
Springtime har designet en egen løpstrøye for deltakerne som reiser med dem til Paris Maraton.
Kavalkader og mimring hører med på tampen av året. Blant våre løpende lesere er det tydelig at det er treningstips, skonyheter, myteknusing og inspirerende historier som fenger. Se de mest leste sakene fra 2022 her.
At Ingebrigtsen-gutta troner øverst på lista over de mest leste sakene i 2022 er kanskje ikke så rart, selv om artikkelen ikke handler om dem direkte, men hvordan du kan kopiere deres famøse motbakkeøkt.
Deretter følger en god miks av forskning og myteknusing, treningstips til halvmaratondistansen, som ifølge en undersøkelse vi har gjort er den mest populære distansen blant Runner’s Worlds lesere.
I tillegg får vi innblikk i historien til den imponerende Gabriella Mathisen og stjerneskuddet Mathilde Theisen.
I flere år har ulike løpere bidratt med sin unike løpehistorie til spalten Runner’s World-stafetten. Nå søker vi flere som ønsker å dele historien sin med leserne våre.
Mange løpere har en særskilt grunn til at de begynte med akkurat løping. For mange har det vært en del av en livsstilsendring eller et verktøy til å få det bedre i livet.
Andre løpere sitter på helt særegne løpsopplevelser som har satt spor.
Vi søker nå etter løpere som ønsker å dele sin historie med leserne av Runner’s World. Enten det er historien om hvordan du ble en løper, en skildring av en spesiell hendelse eller et spesielt løp – eller et tema innenfor løpeverdenen du har fundert mye over og som er viktig for deg.
Vi tenker som så at ingen løpehistorie er ubetydelig, og intet tema er uviktig.
Hvordan fungerer det?
Hvis du ønsker å dele historien din, kan du sende den inn ved å trykke på knappen under og fylle ut skjema.
Vi stiller ingen krav til skriveferdigheter og rettskriving, så lenge historien din kommer godt fram. Vi hjelper deg med redigering og korrektur av artikkelen, og lar deg lese gjennom og godkjenne før vi publiserer artikkelen i enten magasinet og/eller på nettsiden vår.
Teksten bør ikke være veldig mye lenger enn 1000 ord, og du må ha avklart rettighetene til bildene som skal med i artikkelen.
På forhånd, tusen takk for bidraget ditt. Vi gleder oss til å dele det med resten av løpe-Norge!
Løping gir perfekte settinger for å møte andre likesinnede. Jeg oppdaget fort at mange av de samme menneskene møtte opp på de forskjellige løpe-eventene, og det ble mindre og mindre skummelt å dra alene.
Har du opplevd at din personlige treningsreise ikke er forståelig for andre? Har du opplevd at folk ser på deg som en gal når du forteller om dine nye treningsmål?
Det verker i hele kroppen, jeg hiver etter pusten og kjenner melkesyra tar grep. Allerede etter to kilometer får jeg en fornemmelse av at formen er vesentlig dårligere enn hva jeg selv hadde forestilt meg. Det var ingen maraton jeg hadde lagt ut på, men en lettkupert løype på seks kilometer. Jeg forstår at her må noe gjøres med min fysiske form.
tilliten har vokst i takt med kilometerantallet de siste fire årene.
– Om jeg kan endre ett menneskes syn på fysisk aktivitet, er det verdt tiden det tar!
“En ultra består av kontinuerlige opp- og nedturer. Om én ting jeg har lest er sikkert, så er det nettopp dette. At det er en fantastisk følelse å fullføre, det synes jeg ikke. Det føltes tomt og meningsløst”, skriver Robin Bjorheim etter ultradebuten.
Som Dag Otto Lauritzen sier (må leses med Grimstad-dialekt), “ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lenger tid.” Espen Beyer Tomrens historie er et bevis på at det faktisk stemmer.
Hun kunne aldri vært proff toppidrettsutøver, til det er hun for dårlig på å slappe av. Men når maratontreningen for øyeblikket er litt for brutal, er det godt å ha flere favoritter å spille på. Nå blir det motbakkesatsing framover for Hilde Aders. Og selv om motbakkeløp ikke er like målbart som maraton, er det i det minste fin utsikt i mål.
– Det er kanskje min svakhet som løper, at jeg er veldig glad i både asfalt og terreng, jeg har aldri klart å kun gå for én ting, sier den allsidige løperen Hilde Aders.
Men, denne «svakheten» kan også være en fordel.
Hilde Aders kan minne litt om en kvitrende trekkfugl etter en lang vinter. Det strømmer ut lyse triller på syngende nordnorsk, hun er kvikk i bevegelsene, et årvåkent fjes som smiler støtt. Avslappende å være rundt, men dårlig på å slappe av.
Skravlekjerring, kaller løpevenninnene Yngvild Kaspersen og Katrine Kvernmo henne. Hun har flere ganger fått høre «hold kjæft og spring» av trener Kristian Ulriksen, og det er ikke sjeldent hun møter løpere i marka som hilser med «jeg hørte dere lang vei» når hun og venninnene er ute på løpetur – eller skravletur, alt ettersom hvordan du ser det.
It takes a village
Hilde har skrevet portrettintervjuer av spennende løpere for Runner’s World i flere år, og det vitner om hvor mange løpere jenta fra Kvæfjord omgås med og kommer innunder huden på. De fleste av øktene hennes gjennomføres sammen med andre, og sånn blir det kanskje, når du har vært innom Tromsø løpeklubb og følt samholdet og engasjementet fra den store og mangfoldige gjengen med løpere der.
– Det var alt fra 17- til 70-åringer, plutselig ble vi invitert til både 60- og 70-årslag mens vi selv var 20. Vi var så sammensveisa. Alle var så entusiastiske og inkluderende, og alle brant for løping, forteller Hilde.
Hun flytta til Tromsø for å studere til lærer. Før den tid hadde det mest gått i musikk, med både piano og saksofon som instrumenter, og en god del fotball på si. Hun visste at hun skulle gå musikklinja, men etter det lå veien åpen. Etter et år på Romerike folkehøyskole, landet valget på norsklæreryrket, med studieplass Tromsø.
– Det skjedde veldig mye på løpefronten i Tromsø på den tida. Det var for eksempel da Emelie Forsberg og Kilian Jornet bodde i Lyngen og starta prototypen til Tromsø Skyrace, forteller hun.
Og slik fant Hilde og venninna Yngvild Kaspersen ut at det eksisterte noe som het Skyrace der ute. Sammen dro de til Dolomittene og deltok på løp der, hev seg med på flere ultraløp og «herja rundt i fjellan og sprang mange lange løp som æ i dag ikkje skjønner at æ klarte å fullføre».
Hilde ler godt. I retrospekt er det vilt å se tilbake på. I øyeblikket var det bare impuls, løpeglede og nysgjerrighet. Og et solid grunnlag ble lagt, både for løping i fjellene og på asfalten.
– Det var et inspirerende miljø å være en del av. Alle hadde holdningen «bli med» i stedet for «vær forsiktig, ikke gjør sånn eller slik».
De ble etter hvert en stor jentegjeng med utøvere som både drev med rando og løping. Etter hvert spisset flere av dem det mer mot maraton. Hver morgen møtte fem-seks jenter opp på mølla.
– Joda, det var like tungt å stå opp, men å gjennomføre er lettere når man er flere, oppsummerer Hilde.
Fra Tromsø til Berlin
Med Kristian Ulriksen i spissen, ble maraton det felles målet for flere titalls Tromsø-løpere. Langturene på søndager i vinterhalvåret ble gjerne gjennomført i en parkeringstunnel. Runda på snaut en kilometer ble løpt 30–40 ganger, det ble satt fram drikkestasjoner og foreldre kom innom for å heie.
– På de lange, spesifikke maratonøktene kunne vi være opp mot 40 stykker. Alle trente mot det samme, alle skulle til Berlin. Dette er mye takket være Kristian Ulriksen. Han bygde et fellesskap og lagde treningsprogram til alle som ville ha, uansett nivå. Miljøet i Tromsø er mye av grunnen til at jeg begynte å satse, forteller Hilde.
Alle som har vært innom dette miljøet vitner om det samme – det er noe unikt med Tromsø. Har vi noe lignende andre steder i Norge, spør vi. Kunne man dratt i gang noe som ligner en folkefest inne i et parkeringshus grytidlig en søndagsmorgen? Hilde, som nå bor i Oslo på sjette året, mener ja.
– Det har absolutt skjedd noe i det siste. Bare se på SK Vidar hvor det er rundt 50 løpere på fellestrening. I tillegg popper det opp løpegrupper over alt.
Og det er sant. Det er ikke lenge siden man kunne løpe i fred på Voldsløkka midt i Oslo. Nå løper man nærmest i kø. Kanskje er det en post-pandemi-greie – folk søker fellesskapet i større grad. Hilde er ikke i tvil om at det å ha et miljø rundt seg er viktig. Digital hjemmeskole var ikke akkurat drømmen for den omgjengelige norsklæreren. Skadeavbrekk som ender med krykker midt i sommerferien er heller ikke ideelt for ei som knapt klarer å sitte stille.
Vannjogging
For som de fleste andre løpere har hun vært gjennom sin andel med skader. I hvert fall etter at hun flyttet til Oslo og tilgangen på fjell ble mindre.
Litt uti ei intervalløkt på bane i våres vibrerte plutselig hele ryggen og setet. Hilde bestemte seg for å likevel gjennomføre det siste draget på 2000 meter. Da økta var over klarte hun knapt å gå, og fikk påvist et tretthetsbrudd i korsryggen. Det kom veldig akutt, og kunne ikke sammenlignes med den snikende ømheten hun kjente da hun for en tid tilbake hadde en stressreaksjon i leggen. Og hun som følte hun hadde lært, og hadde trent så smart siden den gang.
– Men, sånn i ettertid ser jeg jo på treninga og tror jeg har svaret på hvor det gikk feil, innrømmer hun.
Våren var nemlig preget av mye sykdom, hvilket også innebar at ukesvolumet lå nede på «bare» 70–80 kilometer i stedet for 130. Da hun var hjemme i Nord-Norge i sommer var det nydelig vær, og fjellene nå og ventet. Da er det lett å bli litt ivrig.
– Det er veldig bra å springe lange fjellturer, men kanskje det holder med én i uka, ler hun.
For joda, hun ler. Mye, ofte og smittende.
Selv om hun gikk glipp av årets hovedmål Skåla opp som ble arrangert for siste gang i sommer, og selv om vestlandsferien gikk med til krykkehumping og vannjogging i stedet for fjellturer.
Nå er hun i gang med løpinga igjen, og ikke minst:
– Jeg fikk besøkt veldig mange fine svømmehaller på vestlandet i sommer, vannjogga mens jeg så ut på fjellene. Man blir jo litt glad i vannjogging også …
Hun ler godt.
– Æ bare tulla. Man blir ikke det.
Mer motbakke
I opptreningen og gjennom vinteren skal hun fortsette å trene smart, til og med enda smartere. Hun har alltid pleid å kjøre gå-økter i motbakke på mølla ukentlig, og til og med ukentlige vannjogge-økter, selv om hun har vært skadefri. Styrke trener hun også. Det meste er etter boka. Men maratonprinsippene som hun har trent etter lenge, må endres noe.
Hun har ikke forkasta drømmen om en maraton på sub 2.40 (nå er persen på 2.44), men kanskje ikke med det første. Og her kommer vi tilbake til denne «svakheten». Nysgjerrigheten for mer enn bare én ting, gjør at hun har mange bein å stå på. Når asfalten blir for brutal, kan hun vie den andre favoritten mer kjærlighet, nemlig motbakkeløping.
– Øktene trenger ikke være så lange for å få utbytte når man trener til motbakkeløp. Det blir like lang varighet framover, men mindre mengde. I tillegg skal jeg bli flinkere til de små tinga, som å forsøke å ikke gå så mye på jobb, sitte når jeg kan i klasserommet, for eksempel.
For de små tingene spiller inn når man satser og har tydelige mål med løpinga. Hilde har alltid vært målbevisst, og vet akkurat hva hun sikter mot til neste sesong.
– Jeg håper jeg kan gjøre det bra i norgescupen i motbakkeløp og i uttaksløpene til EM og VM i motbakkeløp, det er hovedmålet. Skal jeg holde på inne på motbakkemølla hele vinteren, så må jeg ha et mål, hvis ikke ser jeg ikke poenget med å holde på, da kan jeg like gjerne gå en tur, sier hun.
Allsidig men målretta
Som liten drømte hun å bli glassblåser, av alle ting. Denne drømmen ble riktignok aldri forfulgt, men åpenheten, nysgjerrigheten og mangelen på «ro i ræva» har gjort at 30-åringen har mange baller i lufta til enhver tid, enten det er musikk, baking, skriving – eller å sitte med treningsdagbøker og statistikk, evaluere og planlegge treninga. Forkaste noe, trekke inn noe nytt, gjerne noe hun har plukka opp fra løpere rundt seg. For når hun er ute på skravletur med løpevenner, er det ofte treningsprat det går i.
– Jeg liker å lære av andre. De fleste jeg løper med har et mål de jobber mot, så det er interessant å høre hvordan de løser sin hverdag. Og så skravler vi om alt mulig anna også, selvfølgelig.
For blant alle hobbyer og interesser, har løpinga en helt spesiell plass.
– Når man føler at man får ut sitt beste, virkelig kan pushe, at det virkelig flyter i en konkurranse – det har kanskje bare skjedd tre ganger, men det er den følelsen jeg jakter. Løpinga gjør at du kan jobbe lenge og hardt for et mål, og når du da står på startstreken og vet at du har forberedt deg godt, og du får det ordentlig til i løpet – det er grunnen til at jeg driver med løping.
Enten du har sluppet opp på treningsrutinene og trenger litt struktur, mistet motivasjonen, eller bare rett og slett trenger litt krydder og forandring i treninga di – her er åtte enkle grep.
Isabel Aarnes, jenta som alltid ble valgt sist i gymtimene som barn, løper sin hundrede maraton i oktober. Det feires med å invitere til et egetarrangert løp!
Ekteparet Mari Fenre og Tobias Dahl Fenre er begge tatt ut til VM i terreng- og fjelløping som starter i Innsbruck i dag, 6. juni. Her får du et innblikk i alt fra treningen deres til mentale strategier og skovalg.
Som første norske kvinne deltar Gabriella Mathisen denne uken på verdens mest fientlige løp, Jungle Ultra, gjennom Amazonas. Fortiden hennes har gjort henne råere, klokere og sterkere.
De beste øktene er faktisk de du gjennomfører, uansett hvor mange minutter de består av. Løp heller fra tidsklemma med disse øktene på 25 minutter eller mindre.
