Både innen forskning på idrett og forskning på ernæring ligger noen av de mest spennende studiene på hvordan hodet påvirket kroppen vår, og motsatt.
Hvordan er formen? Jo, kroppen kjennes bra, men jeg er ikke helt på hugget i hodet.
I dagligtalen skiller vi ofte mellom kroppen og hodet/sinnet/tankene. «Jeg er fornøyd med kroppen min», eller «i dag er ikke hodet helt på plass». Vi tenker ikke noe mer over det, men hvordan vi snakker rundt kropp og hode påvirker også hvordan vi forestiller oss at legemet vårt fungerer.
Mindsets
Dr. Alia Crum er en av verdens ledende eksperter på det som på engelsk heter «mindsets and beliefs». Mindset kan være et vanskelig ord å forklare selv på engelsk, og desto vanskeligere å oversette til norsk. Crum selv definerer et mindset som en kjernetro (core belief) og antagelser vi har relatert til et domene av kunnskap. En kjernetro sitter dypt i deg. Du «vet» at det er sånn.
Det sies at en sånn type tro kan flytte fjell. Men enda viktigere (og realistisk), en slik tro kan flytte hormoner.
Når vi skal forstå hvorfor og hvordan ditt tankemønster og kroppen din er sammenflettet, vil nok mange forestille seg en komplisert og litt alternativ forklaring. Men selv om dine tankemønstre er uendelig kompliserte, så påvirker de kroppen din på en veldig håndfast og enkel måte. Gjennom hormoner.
Hormoner
Du blir i dårlig humør av det. Du blir i godt humør av det. Du kan bli trist, bitter, kåt, ekstatisk, få kjempehøy puls og bli i kjempeform av det. Du kan til og med dope deg på det og bli ulovlig sprek. Ganske kult. Så hva er egentlig hormoner?
Hormoner er signalmolekyler, kroppens budbringer om du vil. Og det bringer bud om ekstremt mye forskjellig. Det påvirker alt fra stoffskifte og fordøyelse til vekst og utvikling, reproduksjon og humør.
Men som navnet tilsier, er det ikke hormonet i seg selv som fysisk endrer for eksempel stoffskifte. Som signalmolekyl fester det seg til reseptorer til ulike celler og endrer cellefunksjonen gjennom en kaskade av signaler videre inn i cellen.
Med så mye påvirkningskraft har hormonene enorm makt over hvordan kroppen og hodet ditt responderer på ulike stimuli. I en etter hvert verdenskjent studie med Dr. Crum i spissen viste de dette på en elegant måte. Og det involverer tonnevis med milkshake.
Mind over milkshakes
I studien med det treffende navnet «Mind over milkshakes» produserte forskergruppen en hel haug med helt passelig velsmakende vaniljemilkshakes. Disse milkshakene ble helt i to forskjellige beholdere. På den ene beholderen ble drikken kalt «Sensishake», beskrevet som en kalorifattig og sunn helsedrikk med 140 kcal. På den andre beholderen het den samme drikken «Indulgence», med beskrivelsen at her skal du fråtse og du fortjener det, med oppgitt innhold 620 kcal. I virkeligheten var de to drikkene helt like, med et kaloriinnhold på 340 kcal.
Poenget her er at en innpakning og en etikett er mer enn en beskrivelse av innhold. Det setter i gang tankemønstre hos deg. Mindset. Sunt. Usunt. Dårlig samvittighet. God samvittighet. Fett. Slank. Og målet var å se om ditt mindset rundt det du tar til deg av næring påvirker hvordan kroppen reagerer på det du spiser. Det hadde større effekt enn forskergruppen opprinnelig trodde.
I studien fokuserte de på hormonet ghrelin. Ghrelin blir ofte beskrevet som et sulthormon. Høye nivåer av ghrelin gjør deg sulten, og lavere nivåer signalerer til kroppen at du er mett. Til tross for at alle deltakere drakk den samme shaken responderte de som fikk vite at drikken var stappfull av kalorier med en dramatisk større reduksjon i ghrelin-nivåer etter å ha drukket opp. De ble mette og fornøyde. Mens stakkarene som fikk den tilsynelatende kalorifattige varianten forble sultne, og ville kanskje ha en til.
Selv om ghrelin blir omtalt som et sulthormon er det mye mer enn det. Det regulerer blant annet tarmbevegelse og sekresjon av magesyre, energitap gjennom varmeproduksjon, påvirker formasjon av benvev og forhindrer muskelsvinn. De fleste andre hormoner har på samme måte en rekke andre funksjoner enn det de er mest kjent for.
Din kjernetro på en milkshake kan altså påvirke utskillelse av et hormon i så stor grad at det forandrer drastisk hvordan kroppen din fysisk reagerer på den. Kropp og sinn er flettet sammen.
Så hva skal du med denne informasjonen? Den kanskje viktigste praktiske kunnskapen er at det at det å søke kalorifattige matprodukter og gå rundt og føle seg sulten er kontraproduktivt hvis du har som mål å gå ned i vekt. Høye ghrelin-nivåer (i.e. føle seg sulten) gjør at kroppen går i sparemodus og forbrenner mindre. Den mest helsebringende måten å ta til seg næring på er å spise variert og sunt, og samtidig spise seg mett og ha et mindset om at du fråtser i god mat.
Er trening bare placebo?
Det høres ut som et latterlig spørsmål sant? Du bruker kroppen fysisk, kroppen responderer fysisk, og du blir i bedre form. Sånn er det faktisk. Men det ser ut til å være mye mer enn bare det fysiske som spiller inn på effekten du får av trening.
Trening er ikke bare placebo, men hva om vi snudde opp ned på det? Det gjorde en gruppe forskere og stilte seg spørsmålet: Hva hvis noen trener, men tenker at det ikke har noen effekt? Vil det påvirke helsegevinsten?
Spørsmålet resulterte i en studie på 84 damer som jobbet som rengjørere på hotell. Disse damene gikk opp og ned trapper og løftet tunge ting store deler av dagen, og innfridde myndighetenes anbefaling om daglig aktivitet og vel så det gjennom arbeidet. I studien ble de spurt hvor mye trening de gjennomførte i hverdagen på en skala fra 1–10. En tredjedel svarte null. Snittet på alle deltakerne var tre. De fleste hadde ikke noe konsept om at aktiviteten på jobb kunne være helsefremmende. Det er jo bare jobb. Men aktiviteten ble gjennomført like forbanna.
Deltakerne ble så delt i en gruppe som fortsatte hverdagen normalt uten videre oppfølging. Den andre gruppen fortsatte også sitt vanlige virke, men fikk informasjon fra eksperter på helse, trening og fysiologi om alle de positive effektene de ulike bevegelsesformene på jobb hadde på kroppen, og hvorfor de burde se på det som helsefremmende trening. Fire uker senere rapporterte gruppe to om at de følte at de fikk mer trening til tross for at de ikke hadde økt aktivitetsnivået. I tillegg målte de jevnt over lavere blodtrykk, fettprosent og BMI, mens kontrollgruppen forble uforandret.
Innstillingen og mindsetet ditt til din løping vil påvirke den fysiske effekten løpinga har på deg.
Jeg brenner for å formidle hvorfor ulike former for løping og trening er gunstig for deg, ikke bare fortelle hva du skal eller bør gjøre. Dette er grunnen. Vet du hvorfor du gjennomfører din neste økt og hvordan den påvirker kroppen din, har økta sannsynligvis større effekt enn om du gjorde akkurat det samme mindre informert og med et likegyldig mindset.
Er du dedikert?
«Jeg tror nøkkelen til å bli virkelig god er å være hundre prosent dedikert, men føle at du ikke er dedikert og bare leker deg»
Sitatet over kommer fra Norges beste klatrer Magnus Midtbø. Jeg synes det høres mistenkelig likt ut som den praktiske konklusjonen fra Mind over Milkshakes. Det er ikke bare hvilken type og hvor mye løping du gjennomfører som avgjør effekten det har på kroppen din. Hvordan du gjør det, og med hvilket mindset vil også påvirke effekten treningen har på kroppen din.
Jeg vil kaste en brannfakkel og si at en løper som gjennomfører trening som en plikt, og legger sin verdi utelukkende i antall kilometer løpt per uke eller resultater i konkurranse vil ha en suboptimal respons på treningen og være mer skadeutsatt.
En løper som gjennomfører trening med et mindset om at han eller hun fråtser i morsom aktivitet vil være mye bedre stilt.
Hormonbalansen i kroppen din påvirkes av din innstilling til trening. Og vi vet at hormonbalansen som oppstår når du ser mening med det du gjør og har et stabilt godt humør er gunstig for vekst og utvikling.
Så din oppgave nå blir som følger: Finn deg et mål for 2022 som er attraktivt og gir mening for deg. Noe du tenner på. Legg opp treninga på en måte som gjør at du ikke kan vente med å komme deg ut døra. Vi er alle forskjellig. For noen kan det være å planlegge treninga etter når det er godvær. For andre er det å løpe sammen med din kuleste venn. Eller å løpe ute i regnet alene fordi da føler du deg hard og tøff.
Ha det klart for deg hvorfor du løper. Finn dine strategier for å holde deg dedikert samtidig som føler at du bare leker deg. Tren smart foran hardt. I 2022 skal vi fråtse i deilig løping!
