At atrieflimmer er en helt vanlig tilstand, er å ta i. En av ti norske 75-åringer rammes, og flesteparten av disse har hatt et relativt usunt levesett. Men det å være ihuga løper er ikke en 100 prosent garanti mot å utvikle sykdommen, som har en tendens til å debutere fra cirka 50 års alder.
Hjertets oppgave er å sirkulere blod rundt i kroppen vår. Det pumper mest effektivt når det har en regelmessig hjerterytme, en såkalt sinusrytme. Det er sinusknuten, hjertes egen pacemaker, som styrer hjerterytmen. Atrieflimmer kalles ofte hjerteflimmer, og betyr at hjertet pumper raskt, uregelmessig og dårlig.
Når du har atrieflimmer, trekker forkamrene (atriene) seg så raskt sammen at de blir stående å flimre. Ventriklene (hovedkamrene) trekker seg sammen mye langsommere. Dette gjør at forkamrene og hovedkamrene følger hver sin rytme og hjertets rytme blir uregelmessig. Vi regner med at om lag 90.000 nordmenn har atrieflimmer.
Symptomer
Mange beskriver atrieflimmer som om «hjertet slår hulter til bulter» eller som «en følelse av at hjertet raser av gårde, galopperer». Følelsen skyldes at hvilepulsen kan øke til mer enn 140 uregelmessige slag i minuttet, istedenfor de normale mellom 60 til 80 regelmessige slag i minuttet. Typiske symptomer på atrieflimmer: hjertebank, uregelmessig puls, brystsmerter, pustevansker, utmattelse, svimmelhet, uro og engstelse.
Symptomene kan komme i perioder eller være tilstede hele tiden. Det er også mulig å ha atrieflimmer uten at man legger merke til det.
At du opplever noen av symptomene, trenger ikke å bety at du har atrieflimmer. Det kan være snakk om hjertebank eller ekstraslag. Begge disse tilstandene kan også gi lignende symptomer som atrieflimmer, men tilstandene er som regel ufarlige.
Hjertebank
Med hjertebank menes at du er oppmerksom på, og kjenner ubehag ved hjertets aktivitet. Det kan skyldes at hjertet slår raskere enn normalt, hjertet slår langsommere enn normalt, hjertet slår uregelmessig, hjertet har ekstraslag eller du er for bekymret for hjertet ditt.
Ekstraslag
Ved ekstraslag føles det i blant som om hjertet «hopper over et slag», men som regel merkes det ikke. Fenomenet skyldes at hjertet en enkelt gang trekker seg sammen for tidlig. De fleste mennesker har enkeltstående ekstraslag daglig, og det er helt normalt. Noen få har mange ekstraslag som kan merkes, og det kan føre til unødvendige bekymringer.
Høyt forbruk av nikotin og/eller kaffe forverrer gjerne fenomenet hjertebank. Ved sterke og hyppige plager kan det være nødvendig å gjennomgå undersøkelser for å utelukke en mer alvorlig rytmeforstyrrelse.
Atrieflutter
Atrieflimmer kan også forveksles med atrieflutter, som er en annen hjerterytmeforstyrrelse. Ved atrieflutter trekker forkamrene seg langsommere sammen enn ved atrieflimmer. Tilstanden beholder i motsetning til atrieflimmer en regelmessig rytme. Atrieflimmer og atrieflutter har samme årsaker.
Årsaker og risikofaktorer
Disse faktorene vet vi at påvirker gjerne om du kan få atrieflimmer: Høy alder, høyt blodtrykk, hjerteinfarkt, høyt stoffskifte, lungesykdom, diabetes, klaffefeil, annen hjertesykdom, overvekt, høyt inntak av alkohol og arv. En relativt godt trent mosjonist i sin beste alder er med andre ord ikke i risikogruppen, men heller ikke garantert mot ikke å bli rammet. Røyking, inaktivitet, hyppig, hard og langvarig fysisk anstrengelse, enkelte medikamenter, operasjoner, dehydrering og stress kan også gi økt risiko for atrieflimmer. Det kan også være en sammenheng mellom ubehandlet søvnapne og atrieflimmer.
Hos noen har atrieflimmer genetiske årsaker, hos andre er det tilsynelatende ingen utløsende årsaker. De fleste som rammes er over 70 år, og det er ikke vanlig å oppleve atrieflimmer før man har passert 45–50 år. Menn har noe større sannsynlighet for å få atrieflimmer enn kvinner, og de fleste mosjonister som utvikler sykdommen, opplever gjerne debuten i trenings- eller konkurransesammenheng.
Undersøkelser
Om du mistenker at du kan ha atrieflimmer, kan du måle pulsen. Har du rask hvilepuls (uten at du har infeksjon i kroppen), eller opplever at hjertet slår ujevnt, bør du oppsøke lege for å gjennomføre undersøkelser som kan bekrefte eller avkrefte om det dreier seg om atrieflimmer.
Hos legen kan du bli undersøkt med en EKG-maskin som registrerer hjertets elektriske aktivitet. Har du paroksysmal (anfallsvis) atrieflimmer, kan det bli nødvendig å gå med en bærbar EKG-opptaker for å måle hjertets rytme. EKG-undersøkelsen er helt smertefri.
Det kan også være aktuelt å foreta en ultralydundersøkelse (ekkokardiografi) av hjertet, eller en blodprøve for å se om det kan være en annen hjertesykdom som er årsak til atrieflimmeren.
Behandling
Atrieflimmer gir økt dannelse av blodpropp og på denne måten økt risiko for hjerneslag. Over tid kan atrieflimmer også gi hjertesvikt. Målet med behandlingen er derfor å redusere symptomer, hindre dannelsen av blodpropp og redusere belastningen på hjertet. Symptomene reduseres ved at man prøver å gjenopprette hjerterytmen, eller ved å senke pulsen.
Det er også viktig å forsøke å finne ut hva som kan være årsaken til at man har fått atrieflimmer, og behandle denne.
Behandling
Ved alle former for atrieflimmer er medisinsk behandling som regel førstevalget. Lykkes man ikke med å opprette en vanlig hjerterytme med medisiner, kan det være aktuelt med andre behandlingsformer, som elektrokonvertering, ablasjon eller pacemaker. Jeg går ikke inn på disse behandlingsformene i denne artikkelen.
Prognose
Prognosen avhenger av typen atrieflimmer og hvilke andre sykdommer pasienten har i tillegg. 50 prosent av dem som får anfallsvis atrieflimmer får tilbake til sin normale hjerterytme innen det er gått to dager, selv uten behandling, men jo lenger tid du har hatt atrieflimmer, jo mindre er sjansene for å få tilbake normal hjerterytme. Rask og riktig behandling reduserer risikoen for at man får atrieflimmer som vedvarer (permanent atrieflimmer). Noen ganger hjelper ikke medisiner eller annen behandling. I slike tilfeller må du lære deg å leve med et hjerte som slår uregelmessig.
Løping ved atrieflimmer
God fysisk form er viktig for både pumpefunksjonen og rytmen i hjertet. Derfor er det viktig å holde seg fysisk aktiv, selv om du opplever atrieflimmer. Spesielt anbefales trening som aktiviserer store muskelgrupper, som løping. Intervalltrening, eksempelvis en til to ganger per uke, er ikke farlig for en atrieflimmerpasient.
Intervalltrening skal alltid innledes med god oppvarming og avsluttes med en rolig nedtrappingsfase. Nedtrapping er ekstra viktig for pasienter med hjerterytmeforstyrrelse fordi forstyrrelsene oftere skjer på slutten av treningsøkten.
Hyppig, overdreven og langvarig kraftig fysisk anstrengelse kan gi økt risiko for atrieflimmer. Med andre ord bør som pasient du tenke deg om to ganger før du starter treningen mot et maraton- eller ultraløp.
Dersom du får anfall med atrieflimmer med rask puls under trening, må du ta det rolig så lenge anfallet varer.
Kilde: Nasjonalforeningen for folkehelsen.
