I spalten Min mentale strategi får vi et innblikk i hva som skjer i topplokket til løpere – enten i hverdagen: hva skal til for å holde treningen i gang – eller underveis i et krevende løp: Hva holder deg gående? Fjerdemann ut i denne spalten er den habile maratonløperen Andreas Grøgaard. Link til tidligere artikler i samme serie nederst.
Løping er både fascinerende enkelt – og fascinerende i seg selv. Min fascinasjon for idretten baseres hovedsakelig på det mentale aspektet. Det ligger i løpingens natur at høy fart og lang distanse fremprovoserer fysisk og mentalt ubehag. Man kan bruke ulike mentale strategier for å angripe dette. Noen fokuserer på hvor deilig det skal bli når man er ferdig. Andre pusher seg for å oppnå fysiske helsefordeler og positive innvirkninger utseendemessig. Enkelte appellerer til selvtillitsboost. Noen søker egentid, for avkobling, refleksjon eller meditasjon.
Til en viss grad deler jeg samtlige av disse perspektivene. I tillegg trives jeg faktisk med smerten underveis. Jeg påfører meg den av fri vilje. Haruki Murakami er dekkende sitert på at ”smerte er uunngåelig. Lidelse er valgfritt”. Det gir en slags rus å føle at man behersker dette ubehaget. Det gir en oppriktig følelse av at man lever. Det kan således sammenlignes med livet generelt. Det gir fantastiske øyeblikk, men også forferdelig plagsomme stunder. For meg står disse i et gjensidig avhengighetsforhold: For at de positive opplevelsene skal være fantastiske, må man også erfare bølgedalene.
Som nevnt ligger fysisk og mentalt ubehag i løpingens natur. Derfor: Ikke bli overrasket over at det plutselig gjør vondt, men fokuser heller på hvordan du skal håndtere smerten når den inntreffer. Det gir et psykisk kick å pushe kroppen når man samtidig er komfortabel i situasjonen – med smerten og syra det innebærer. Man kan ”løpe seg til mot”. Du kan vinne over den indre stemmen, den fysiske smerten i beina og brystet, og den mentale plagen eller kjedsomheten. Dette er avslappende og selvtillitsbyggende.
Mot slutten av svært intense treningsøkter eller konkurranser tenker løperlegenden Eliud Kipchoge på månedene med hard trening og forberedelser, og forsøker å nyte øyeblikket. Den indre dialogen preges av stikkord som samler fokuset og styrer tankene mot enkle arbeidsoppgaver, som eksempelvis ”lett og fin” eller ”rytme og frekvens”.
Så hvordan skal du håndtere det uunngåelige ubehaget? Dessverre finnes ingen universell fasit, men heldigvis foreligger noen mentale strategier du kan prøve. Du må selv finne ut hvilke(n) metode som passer deg best. Når ubehaget inntreffer kan du eksempelvis tenke at du har erfart denne følelsen utallige ganger før. Forestill deg at du kan håndtere ubehaget over tid og være relativt komfortabel med det. Alle løpere opplever tidvis motgang. Evner man å mestre dette blir gjennomføringen ekstra tilfredsstillende. Det kan være gunstig å betrakte idretten som en måte å utfordre seg selv på, hvor man lærer å takle både motgang og suksess. En positiv indre samtale kan til en viss grad kamuflere ubehaget. Faktisk kan sterke følelser styrke gjennomføringen og prestasjonen.
Løping går ikke på autopilot og ubehag er uunngåelig. Derfor vil det være mer hensiktsmessig å rette fokuset mot hvordan du skal håndtere smerten når den inntreffer. Mange har erfart suksess ved å intensivere bruken av mentale strategier på trening og i konkurranse.
Lykke til med utviklingen av dine egne metoder!
Les tidigere artikler i serien Min mentale strategi:
Håkon Frahm Stokka: Never surrender, never lose
Didrik Hermansen: Bli kvitt forutintatte, negative holdninger
Mari Weider: Det store spørsmålet hvorfor
