Det er en ny kultur som preger tartanen. Sigurd Ruud Skjeseth er en del av den raske bredden rett bak toppen, den som søker felleskap på vei mot rekorder.
Den aller første økta Sigurd var med på i FIK Orion endte med at han ble løpt fra. Han bestemte seg for ikke å miste motet av den grunn, og derfra har det gått fort.
– Jeg tror mye av grunnen til at jeg har syntes det har vært veldig gøy er at det har gått i riktig retning. Det er mye motivasjon i fremgang – det synes jo alle, forteller han.
Samtidig har løpingen helt fra starten av hjemme i hedmarksklubben vært en sosial bit av Sigurd sitt liv. Den gangen var intervallene på onsdager og lørdager ukas høydepunkt, og den barbeinte nedjoggen etter økta har gitt gode minner. Dette satte standarden for hvilke forventninger Sigurd har til idretten.
– Jeg synes det å samarbeide på tvers av klubber er viktig. Er det noen som matcher hverandre godt – både sosialt og idrettslig – så synes jeg man bør matche dem, samme hvilken klubb de står i.
Sigurd Ruud Skjeseth
Alder: 24 år
Klubb: Ull/Kisa
Personlige rekorder:
3000 m: 7:52
5000 m: 13:41
10 000 m: 28:35
Meritter:
Nordisk mester 3000 m inne, bronse på 5 000 og 10 000 m i NM 2021.
Mål: Delta i EM 2022, VM 2022 og OL 2024. Bli norsk mester på enten 5000 eller 10 000 m.
Det beste med gjengen: At de gjør at det er gøy å reise på trening.
Egen treningsgruppe
Under et stevne i fjor sommer gikk det opp for Sigurd mens han så seg rundt at både den ene og andre raske konkurrenten bodde i Oslo og manglet et treningsmiljø.
– Jeg tenkte at her må det jo være mulig å samle en god gjeng, som også er på samme nivå, forteller han rolig.
Sigurd er en avslappet, ydmyk fyr som tar initiativ, og behovet for et treningsmiljø han kunne trives i både sportslig og sosialt gjorde at han byttet klubb fra Tjalve til Ull/Kisa.
Fellestreningene til Oslo-klubben hadde ikke det oppmøtet som er så essensielt for Sigurd, mens i Ull/Kisa legger de nå opp til fellestreningene sine på tvers av klubbtilhørighet.
– Det er veldig deilig å reise på trening og så har du en fire–fem stykker du kan henge deg på. Hvis du har en litt sliten dag så er det bare å legge seg i rygg, og så får du gjort akkurat det du skal.
Han har følt på kontrasten på turer hjemme i Romedal hvor han må løpe øktene alene og innser hvor kjedelig han synes det er, spesielt etter en bortskjemt høst og vinter.
– Det er myyyye lettere å komme på trening når man både har hyggelige folk, og folk som matcher på trening. Da er det mye lettere å ha det gøy også, sier han med overbevisning.
– Jeg har trua på det – å ha det gøy. Så det prøver vi å jobbe litt med i den gruppa vår nå, at vi også møtes litt utenfor trening sånn at vi har mer å spille på enn bare løpinga, selv om det er den som er viktigst for oss.
Simon Steinshamn
Alder: 21 år
Klubb: IL i BUL
Personlige rekorder:
1500 m: 3:50
3000 m: 8:03
5000 m: 14:03
10 000 m: 29:26
Meritter: Laggull EM terrengløp 2018
Fremtidige mål: Senior-EM, OL og VM
Det beste med gjengen: Langturen søndag 2. mai med Fredrik og Sigurd vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt.
Unik lagfølelse
Det særegne med Sigurd og gjengen han tok initiativ til å danne, er denne lagfølelsen i en individuell sport.
Det handler om å være sammen om å utvikle hvert sitt potensiale, og Sigurd synes det er bra at det ikke lenger er nok å «bare» ta kravet for å få plass i et EM.
– Det er kjempekult at vi er gjeng som pusher hverandre, sier han engasjert.
– Jeg har jo lyst til å slå de gutta som er to–tre sekunder foran meg, selvfølgelig, men det er jo utrolig kult at vi i det hele tatt er der at vi pusher hverandre i Norge. Jeg tror det starta litt med Ingebrigtsen-gjengen, og så har det bare balla på seg. Man ser at det er mulig å bli god, at det er mulig å satse, og nå er vi mange gode, rett og slett. Det er utrolig inspirerende.
Dette vitner om en holdning som sier at i denne individuelle idretten er det alltids plass til flere, konkurranse er sunt. Å knive om plasseringene man har lyst på handler om å utvikle seg selv, ikke at de andre ikke utvikler seg.
Ådne Andersen
Alder: 27 år
Klubb: Dimna IL
Personlige rekorder:
800 m: 1,52:10
1500 m: 3.46:84
5000 m: 14,04,27
10 000 m: 28,49
Halvmaraton: 1,05,38
Meritter: Norgesmester 800 m innendørs 2017
Bronse 1500 m NM 2017 og 2019
Fremtidige mål: EM, VM og OL på maraton.
Det beste med gjengen: Stadionmila 2020, solid pers og under EM-kravet på meg og Sigurd Skjeseth.
Høyt nivå
I perioden fra første møte til trykk av magasinet har Sigurd løpt flere raske løp, blant annet et i Tønsberg. Der var det fire stykker som tok EM-kravet, og som Sigurd definerer det «begynner jo å være på et veldig høyt nivå.»
– Vi fire første blir nummer én, to, tre og fire i den konkurransen, men vi er også topp tredve i Norge gjennom tidene, sier han.
Det er rivalisering på banen, men Sigurd ler lett når han sier at det er veldig god stemning også.
– Det er jo utrolig givende at vi er så mange som er så gode. Når man kommer til konkurranse og ser hvem som har trent best, hvem som har gjort det beste arbeidet i vinter. Det er egentlig bare kjempekult å være en del av det.
Fredrik Sandvik
Alder: 23 år
Klubb: Ull/Kisa
Personlige rekorder:
1500 m: 3.42
3000 m: 7.55
3000 m hinder: 8.46
Meritter: 4*U20/23 europamesterskap (terrengløp/3000 m hinder) 1 NM-sølv, 2 NM-bronse på hinder.
Fremtidige mål: VM 2022 og OL 2024
Det beste med gjengen: Beste er å ha noen å trene med hver dag som har som mål i seg selv å bli best mulig. Gruppa sikrer kvalitet og glede i treningshverdagen.
Skadeåret 2019
Stort sett har det kun vært progresjon for Sigurd. Han tok permisjon fra lærerstudiene og fikk muligheten til å reise til høyden for å trene, og muligheten til å øke treningsvolumet. I 2019 fikk han først tretthetsbrudd i venstre del av sakrum nederst i ryggen, og når han kom tilbake og skulle begynne å løpe igjen, fikk han tretthetsbrudd i høyre del.
– Jeg hadde nesten en identitetskrise da jeg fikk det andre tretthetsbruddet. Hva skal jeg finne på hvis det viser seg at jeg ikke kan løpe mer?
I den perioden gikk det mange tanker gjennom hodet hans, og han trakk seg litt unna miljøet. Hadde ikke behov for å stikke innom Bislett for å se hvor fort gutta løp – han unnet dem alt godt, han trengte bare ikke å se på det. Lærdommene han tok med seg er mange, blant annet hvor godt det er å ha noe å tenke på ved siden av.
– Når løpinga går bra, trenger jeg ikke noe ved siden av. Men når jeg er skada eller kanskje er sjuk, da er det veldig greit å la hodet holde på med noe annet i løpet av uka.
Det som var kjedelig der og da, er fortsatt noe han ser tilbake på med takknemlighet for å ha fått oppleve – nedturene så vel som oppturene. Sammen med trenere førte det til endret treningsopplegg for å sikre at det ikke skjer igjen, og fortsatt synes han skade er en tålelig grunn til manglende progresjon.
– Hvis man får gjort alt det man skal på trening og ting går bra, og så får man likevel ikke framgang – det må være mye verre mentalt enn om man får gjort det man skal og så blir man skada.
I hvert fall om man kommer tilbake fra skade og kan oppleve samme progresjon som Sigurd har gjort gjennom 2020 og inn i 2021.
– Det virker heldigvis som at jeg tåler løping, sier han med et smil.
Drivkraft
Alt handler om å finne ut hvor fort han kan løpe. Han blir ikke bitter om han aldri kommer til OL eller VM, men både det umiddelbare og det langsiktige målet er heller å hele tiden ta smarte valg som gjør at han kan finne ut: hvor fort kan han løpe.
– Så er det jo naturlig nok noen tidsmål. I år er det spesielt å løpe fort på 5000 meter, 13.35. Og 28.20 på 10 000 meter. Det er de to kravene jeg har tenkt på i vinter hvis jeg har slitt med å motivere meg til en økt.
Det er mye snakk i toppidrett om tøffe valg man tar og ofre man må gjøre for å finne ut om man klarer å nå målene sine. Sigurd derimot, føler ikke han har tatt et eneste tøft valg. Dette er det han har lyst til å gjøre, det som gir ham glede og energi.
– Det kjente jeg jo når jeg var skada, at det er løping som gir meg glede nå, nesten litt skummelt mye. Når jeg ikke har det blir jeg nok en litt dårligere versjon av meg selv. Det er egentlig veldig lite jeg føler jeg velger bort. Jeg tenker heller at det har gitt meg mye, mye mer enn det har tatt.
Det skal beines
Vi sitter på kunstgressbanen på Sognsvann, omringet av lørdagsløpere en solfylt formiddag.
– Det er bra nivvå på banen her nå, sier hedmarkingen og kan peke ut to av de andre som tok EM-kravet uka før.
– Vi har gradvis blitt raskere sammen. Når en løper 5000 på under 14 så vil alle under 14. Nå vil vi under 13.30. Vi flytter oss bare etter den beste i gruppa, og når én satser hardt så tror jeg det er sånt vi alle blir bedre av.
Sigurd beskriver denne gode kulturen hvor man stiller opp og hjelper hverandre på veien selv om alle vil komme først i mål. Vi er midt i en god periode for konkurranser, og om litt skal det løpes på Bislett, noen med mål om å ta OL-krav.
– Det kan hende det blir litt tøft, men jeg liker den mentaliteten. De ser etter forbedring og har ikke noe respekt for tider, det skal bare beines. Det er en kul generasjon å være en del av, synes jeg.
Kjelleren
Når det kommer til stykket hjelper laget deg på veien, men det er kun du alene som kan velge å gå ned i kjelleren. Intervallene løpes rundt oss, og Sigurd peker ut noen i et drag:
– Den gjengen der for eksempel – jeg trener jo for å holde følge, så det er kjedelig å legge ned så mye innsats gjennom hele vinteren for å slippe de ryggene.
På konkurransedag trenger Sigurd en grunn, noe som motiverer ham den dagen til å grave skikkelig dypt. En slik grunn kan være bestefaren, men ofte er det også en motstander han vil slå.
En treningskamerat han har løpt med på trening og hvor de nå presser hverandre til det ytterste. Denne kulturen med overskudd – alle kan løpe fort – er fristende å beskrive som en bidragsyter til bredden i toppen.
Et samarbeid for å bli bedre slik at alle kan få utvikle sitt potensiale så langt det går.
– På veien har jeg blitt kjent med mange hyggelige mennesker, og sett verdien av et godt treningsmiljø.
Og dette gjør at han har det gøy mens han gjør sitt ytterste for å finne ut hvor fort han kan løpe.
