29 år gamle Lars Zachariassen fra Bryne, sitter på en kafé i hjembyen på Jæren. Det er en
av disse klare høstdagene med skarp luft. Sol fra blå himmel. Inne venter pastasalat med kylling og dermed har han ikke bruk for de to energisjokoladene som ligger i lomma på sykkelbuksa. Fremdeles er det bare formiddag, men takket være en fridag på slutten av uka, venter straks ei god sykkeløkt. Denne gangen til hytta, rundt sju-åtte mil unna. En passe fin langtur på to hjul, ifølge Zachariassen, som elsker å prate om trening uten at det nødvendigvis må handle om pulssoner, terskel eller oksygenopptak.
– Jo, det hele startet med at jeg var litt lei treningsprofiler som var glorifiserende og urealistiske for den gjennomsnittlige mannen i gata. Jeg kjente meg ikke igjen i disse, og ønsket å være en motvekt. Humor er en annerledes måte å nå gjennom med det jeg er opptatt av – på en ufarlig måte. Vi voksne må tørre og leke mer. Ikke ta oss selv og andre så høytidelig. Jeg vil vise at utstyr og omgivelser ikke skal være begrensende faktorer, at travle hverdagsliv med jobb og familie i fokus også kan muliggjøre trening.
Tidsklemma fenger
Fra han postet sitt første bilde sommeren 2015, har tilhengerskaren stadig vokst seg større. I løpet av 2016 har han gått fra å ha 12 000 følgere i begynnelsen av året, til å runde 34 000. Han får ofte idéer mens han er ute på treningstur, og bruker litt tid på å poste det «riktige» bildet. Treningskongen på Instagram har lært mye om språk som virkemiddel, å si mye med få ord, også på engelsk – for å nå utenlandske følgere, som utgjør halvparten.
Den berømte tidsklemma er nevnt, og det er et tema Zachariassen tror fenger. Mange kan trolig kjenne seg igjen i mye av dette. Motivene kan dreie seg om husvask, matlaging, aktivisering av og trening med barn, samt måter å kombinere dagligdagse gjøremål med trening. Bildene er nøye regissert og det er ikke til å unngå å trekke på smilebåndet. Han drar ofte kona med på bilder. I rettferdighetens navn, ei kone som har 48 NM-gull i turn og kan skilte med å ha stått øverst på pallen i EM og nordisk mesterskap. Caroline Zachariassen vet hva det går i, og er ifølge ektemannen ei tålmodig dame.
– Vi er et godt team, både i livet generelt og i @triatlars-sfæren. Jeg taler kvinnenes sak. Vi er som moderne familier flest, der det er naturlig at mannen også tar ansvar på hjemmebane. Jeg vil at det skal bli et tema, en snakkis blant de som titter innom, sier 29-åringen.
Bevisst sin stemme
Han er klar over at han med så mange følgere har en stemme i treningsverdenen. Det er han bevisst på. Proporsjonalt med antall følgere, kom henvendelsene fra kommersielle aktører. GoPro, Garmin, 2XU, Mizuno, Samsung og Volvo for å nevne noen. Når han kommer kjørende, er det tydelig merket på bilen hvem som sitter inni.
– Jeg er kritisk til hva jeg sier ja til. Jeg er bevisst overfor meg selv og følgerne mine, og vet jeg har et ansvar for hva jeg fronter, hvordan jeg gjør det og effekten av det. Det er mange der ute som uttaler seg i sterke ordelag uten nødvendigvis å ha kunnskap og dekning rundt det aktuelle temaet. Dersom leseren i tillegg er lite kritisk skapes det fort misoppfatninger. Jeg kan nok om trening og kroppen til å vite at det er mye der ute jeg ikke kan noen ting om, og derfor lar vær å uttale meg. I så måte føles det trygt å være fagmann, smiler han.
Til daglig jobber han som fysioterapeut, med rehabilitering. Arbeidsplassen ligger bare ti kilometer unna, og derfor blir løping en naturlig transportform til og fra jobb.
Hadde vannskrekk
Trening, ja. Zachariassen er opptatt av motivasjon. For å holde den oppe, må han ha det gøy. Samtidig handler det om framgang.
– Det henger sammen. Som triatlet vet jeg at jeg aldri vil bli å regne som blant de beste. Til det er jeg for dårlig på svømmedelen, hehe.
Og så kommer historien som fant sted for to år siden:
– Jeg hadde en bassengtime på jobb, og stod på kanten. Da ble det kjapt påpekt at badeshortsen min var gjennomsiktig. Dermed måtte jeg kjøpe meg en ny, og så ble det en triatlonshorts. Da jeg først hadde anskaffet den, måtte den jo brukes. Jeg som omtrent hadde vannskrekk. Jeg hadde aldri likt å svømme. Men så er det noe med å utforske sitt eget potensiale, sier han.
Umulig ikke å bli bedre
Litt tidligere hadde han så vidt begynt å løpe litt. Så tok han en test på mila på tredemølle for seg selv og sneik seg under 50 minutter. Da begynte ballen å rulle, og det var kort vei til bassenget. Mestringsopplevelsen var stor da han svømte 400 meter på en time.
– Med det dårlige utgangspunktet var det umulig å ikke bli bedre, ler han.
Den første triatlon-konkurransen ble gjennomført sommeren 2015, etter å ha trent «sånn passe» mye i et års tid.
– Jeg var i etableringsfasen, uten for mye penger, og syklet på hybridsykkel. Det er mer enn greit å ikke ha det beste utstyret. Det må aldri være klær, utstyr eller omgivelser som begrenser den fysiske aktiviteten, sier Zachariassen, som raskt meldte seg inn i den lokale triatlonklubben. Nå har han rollen som sportslig leder i Bryne Triatlonklubb, som teller over 100 medlemmer.
Nysgjerrighet
Zachariassen kan ikke få sagt ofte nok at treninga skal være lystbetont og drives av nysgjerrighet. Hva skjer hvis han trener på den ene eller andre måten?
– For meg er det viktig å være fornøyd med egne prestasjoner og ikke sammenligne meg med andre. Det er skummelt. Alle har ulike forutsetninger, minner han om.
Tida som gjenstår å bruke på seg selv er kanskje enda knappere enn den var for et par år siden. Om noen måneder blir nemlig energibunten trebarnsfar.
– Hver søndag setter vi oss ned med familiens timeplanen for den kommende uka. Hva skjer, og hvilke av de åpne rommene kan jeg bruke til trening. Det er sjelden jeg drar ut når de to gutta mine er våkne. Det blir enten før de står opp eller etter leggetid. Sånn vil jeg fortsette å ha det.
Det er tross alt ting i livet som er viktigere enn trening.
Les også: Løping gjør deg til et bedre menneske
