Født til å løpe?
Illustrasjoner: Gambineri

Født til å løpe?


Hvis evolusjonen gjennom tusenvis av år virkelig har spisset mennesker til å bli langdistanseløpere, hvordan forklarer man da disse logiske bristene?

Det er en viss konsensus i det vitenskapelige miljøet – evolusjonsbiologer, paleoantropologer, nevrologer og andre dilettanter – at kroppene og hjernene våre har utviklet seg for å kunne løpe lange distanser.

Den moderate, men vedvarende farten et menneske er i stand til å holde kunne slite ut dyr på den afrikanske savannen.

Men, bruker disse svært kvalifiserte ekspertene kun fakta og forskning til å komme frem til en utelukkende logisk slutning? La oss se på de mange (kropps)delene av bevisene de presenterer.

1. Nakkebåndet

Dyr som er tilpasset løping, som hester og hunder, har dette ligamentet, og det har mennesker også. Det går fra ryggtaggene til baksiden av hodeskallen, og teorien er at den hindrer løperens hode fra å bevege seg overdrevent mye. Ingen fortalte Paula Radcliffe om dette senebåndet, men hun klarte seg ganske bra.

2. Hjernen

Dersom vi utviklet oss både fysisk og psykisk til å løpe lange distanser – hva gjorde at vi en dag gløttet bort på en hest og tenkte «hvis jeg legger en sal på det dyret, så vil jeg ikke trenge å løpe mer … Hvis jeg bare visste hva en sal er.»

Og hvorfor fant vi opp hjulet? Pil og bue? Takeaway fra restauranter? Vegetarianisme? Det ser egentlig ut som at samtidig som vi utviklet oss til å løpe langt, så begynte vi å se på muligheter for å legge føttene på bordet og la teknologien eller andre hjelpemidler gjøre jobben.

3. Øynene

Så intrikate … så perfekte … Og så dårlig beskyttet der du en vindfull dag jakter en antilope på den støvete savannen.

På vindstille dager er det svette som er utfordringen. Den renner gladelig rett nedover pannen (et system med sluser hadde vært praktisk, men nei, vi gikk for glatt overflate), glipper inn i øynene og svir (takk, øyenbryn, for ingenting).

Dette er ille nok på en løpetur i dag, men se for deg at du jakter på middagen din over Serengeti, midt på dagen. Du har vært ute en stund og begynner å miste oversikten. Svetten blender deg og du forviller deg inn i en flokk med sovende hyener. En av dem ser deg mens du virrer rundt, og sier «vi burde virkelig bestille takeawayen hjem oftere.» De andre hyenene begynner å le, og det er aldri en god utvikling, hverken evolusjons- eller situasjonsmessig.

4. Akillessenen

Mennesker har sterke akillessener, mens gorillaer og sjimpanser har ikke det. Dette fysiologiske faktum har ført til det som blir kalt en «in your face»-hypotese blant de selvtilfredse i det vitenskapelige miljøet.

Det er en hjørnestein i teorien om at vi utviklet oss for å løpe fordi akillessenen nærmest fungerer som en fjær som lagrer og frigir energi, og med det forbedrer kraften i steget vårt.

Dette er sant, men nok en gang, evolusjonen leverte ikke per første lovnad. Akillessenen har dårlig blodgjennomstrømning som alle andre sener, så når den blir skadet forblir den skadet til jaktsesongen er over.

Forfar én: «Au» Akillesen min er skikkelig vond og øm. Dere må fortsette jakten uten meg.»

Forfar to: «Aldri! Vi blir her med deg til den er helet, for vi er slekt, og vi er sterkere sammen. Hvor lenge tar det, tror du?»

Forfar én: «Vanskelig å si. Seks uker, et år kanskje.»

Forfar to: «Her har du en tung stein. Hvis du hører en løve så slå deg selv med den. Det er bedre på den måten.»

Enda mer pinlig for de standhaftige vitenskapsfolkene er at gibboner også har akillessenene. De små apene skilte seg fra resten av apefamilien for omtrent 16 millioner år siden*, men de er fortsatt en del av slekta. Løper gibboner langtur på søndager? Nei, det gjør de ikke, men akillessenen – den har de. Dette dyret som tilbringer nesten all sin tid med å svinge rundt i trær med de nesten komiske lange armene, mens de tuter høylytt at de er den søteste apen i jungelen.

*Dette er til alles beste siden gibboner er mislikt av andre aper for deres skamløse skryting, spesielt når det kommer til å beskrive størrelsen på fisken de har fanget den dagen.

5. Hjertet

De fleste dyr, inkludert mennesker, har en hjerte-kropp-ratio på omlag 0,6 prosent. Et sterkt hjerte hjelper oss helt klart med å løpe bedre, men også her har evolusjonen sølet det til.

Det dyret med størst hjerte-kropp-ratio er hunden med 0,8 prosent. Jeg har en hund. Han bruker kun energi på vei til matskålen eller når halen hans har snakket bak ryggen på ham sånn at den må fanges og straffes. I alle andre tilfeller er han et tamt dovendyr og trenger ikke en kraftfull pumpe.

Katter forresten, har hjerte-kropp-ratio på 0,35 %, og det er fordi katter er kaldblodige, nådeløse mordere.

6. Bena

En annen tvilsom vitenskapelig påstand er at våre lange ben gjør at vi tar store, imponerende sjumilssteg som nok definitivt satte en støkk av frykt i hjertene til strutser for noen evigheter siden.

I tillegg, og i fare for å bli personlig, noen løpere har faktisk ikke lange ben, til og med sammenlignet med lemurer.

Og de fleste mosjonister tar ikke lange steg. Noen løper faktisk heller som om de har på seg en kimono.

Disse såkalte lange bena har ikke vært til særlig nytte i Man V Horse, et årlig løp på 22 miles i Wales. Siden oppstarten i 1980 har mennesket slått hesten over de 35 kilometerne to ganger.

For å feilsitere Orwell i Animal Farm: to ben bra, fire ben veldig mye bedre. Og raskere. (Se Hjerne, lenger ned.)

7. Nesa

Det er argumentert for at en av grunnene til at nesa og nesegangen utviklet seg som den gjorde var for å varme opp luften vi puster inn, slik at den ikke skulle gjøre skade på den skjøre innsiden av lungene.

Når var siste hardøkt hvor du hev etter pusten og så tenkte «oi, bør vel lukke munnen og puste forsiktig gjennom nesa; har ikke lyst til å ødelegge det silketynne lungevevet»?

I så fall burde vi hatt nesebor på størrelser med tubaer, og lungene burde gått jagerflypilotutdanningen eller noe annet hardt og krevende.

8. Tåneglene

De fleste av oss sluttet å bruke føttene til å gripe med for lenge, lenge siden, men fortsatt har vi beholdt tåneglene.

Det har blitt hevdet (forskere er glad i å hevde) at de hjelper med å beskytte tærne når vi slår foten i kanter, men det er ikke noe vi gjorde før vi fant opp senger med små ben som stikker ut litt mer enn de trenger å gjøre, og toaletter å besøke på natten.

En annen foreslått årsak er at de hjelper oss med balanse ved å gi et mot-press på tærne, men de fleste av dem er kjempesmå og ineffektive (lilletåa tilbringer sitt patetiske liv med å gjemme seg og bli hatet av de andre tærne).

Og løpere vet hva som skjer med tånegler: De får slag, blir blå og svarte, og faller av. Så vokser de svært sakte tilbake.

Hva skal vi gjøre mens denne langtekkelige prosessen finner sted? Vi fortsetter å løpe – men vi faller sjeldent mens vi forbanner den manglende keratinbiten som forstyrrer balansen.

Innse det, evolusjon, du feilet. Du feilet stort.

9. Brystvortene

Vi blir fortalt at menn har disse små, gjenværende strukturene fordi det tar en stund før et embryo bestemmer seg for å bli hann- eller hunkjønn.

Derfor, takket være evolusjonens mangelfulle – noen vil kalle den uaktsomme – tilnærming til dette avgjørende aspektet ved menneskets utvikling, har menn brystvorter de ikke trenger, og derfor får de også gnagsår. Grusomme, grusomme gnagsår.

Kvinner lider også av dette midtløps, men den evolusjonsmessige utviklingen er langt mer forståelig (se brystene, lenger ned).

10. Setet

Menneskets gluteusmuskulatur er forholdsvis stor sammenlignet med andre primater, som kanskje virker overraskende for dem som har sett naturdokumentarer hvor bavianer virrer rundt i vegetasjonen med rumpa bar i retning David Attenborough.

Setetmuskulaturen vår er stor fordi vi utviklet oss til å spankulere rundt på to ben. Men biologen Dennis Bramble tar det lenger. Sammen med den anerkjente antropologen Daniel Lieberman skrev han en svært innflytelsesrik studie om sammenhengen mellom menneskets evolusjon og langdistanseløping.

Han har sagt at gluteus «er muskler som er helt kritisk for stabiliseringen i løping,» og sammenlignet dem med aper – «de har ingen stump».

Han har teknisk sett rett (jeg har ikke noe ønske om å involvere meg i håndgemeng med en forsker), men løpere er notorisk elendige til å aktivere setemuskulaturen, og mange langdistanseløpere ser ikke ut til å ha noe setemuskulatur i det hele tatt.

Du kunne trukket en rett linje fra nakke til hæl uten å støte på en eneste hindring. Det kan hende saken er at godt utviklede gluteusmuskler er en fordel for sprintere, men våre forfedre spurtet ikke etter byttene – de ruslet, og fikk tid til å snakke om både stort og smått.

Jeger én: Ser rumpa mi stor ut i denne?

Jeger to: I hva? Du har ikke på deg noe?

11. Brystene

Bryster bidrar til løping på samme måte en to meter lang hals hjelper en sjiraff å spasere uoppdaget forbi en løve som er på siste kotelett av den forrige gasellen. Evolusjonen har på ingen måte vært smart for å tilby naturlig støtte til bryster.

Forhistorisk mann: «Hei, jeg stikker og jakter på en antilope i flere dager i blendende varme. Hvem blir med?»

Forhistorisk kvinne: «Skulle gjerne, men du vet … pupper.»

Forhistorisk mann: «Haha, morsom vits, usle kvinne. Men vår mest respekterte medisinmann har sagt at det kvinnelige babybærende kammeret vil falle ut om du løper i mer enn ti minutter, hva nå enn det er, så du hadde ikke blitt invitert selv om du hadde hatt en form for beskyttelsesduppeditt for næringstaskene du har. Og, ingen flere vitser, helst. De skal kun fortelles av menn, siden vi er desperat usikre og trenger bekreftelse gjennom latter.»

ASICS Ekiden 2021 – løp sammen og løft verden

ASICS Ekiden 2021 – løp sammen og løft verden


Med den virtuelle stafetten Ekiden inviterer ASICS folk til å bevege seg sammen for å heve stemningen, samle inn penger og bidra til banebrytende forskning.

ASICS inviterer folk til å bevege seg sammen for å heve stemningen, samle inn penger og bidra til banebrytende forskning.

Nå inviterer de til en virtuell stafett – Ekiden 20021 – som går av stabelen mellom 10. og 22. november.

ASICS, et akronym for det latinske «Anima Sana in Corpore Sano» eller «en sunn sjel i et sunt legeme», har kjempet i over 70 år for den positive effekten som idrett har for kroppen og sinnet.

I 2021 og fremover har ASICS et mål om å inspirere og støtte millioner av mennesker til å bevege seg for positiv psykisk helse. 

Løp maratonstafett med laget ditt

Fra i dag av inviterer ASICS lag på opptil seks personer til å løpe sammen for å løfte verden ved å fullføre ASICS World Ekiden 2021.

Det japanskinspirerte Ekiden er et virtuelt stafettløp designet for mennesker med alle typer ferdigheter, ment for å komme seg ut og bevege seg sammen. Ikke bare godt for kroppen, men også godt for sjela.

Løpet er delt inn i seks etapper med varierende lengde:

  • Tre etapper på 5 km
  • To etapper på 10 km
  • Én etappe på 7,2 kilometer

Til sammen løper laget en hel maraton.

Laget ditt kan enten bestå av seks løpere som løper én etappe hver, eller færre løpere som løper flere etapper.

Hvordan delta i ASICS World Ekiden 2021

1. REGISTER DEG GRATIS

• Samle sammen et lag på inntil seks løpere. Lagkapteinen registrerer dere gratis via Runkeeper™-appen eller OneASICS™-medlemskapsprogrammet.

2. TREN OG LOGGFØR

• Å jobbe sammen er nøkkelen til Ekiden-stafetten. I Runkeeper-appen finner du øktforslag og treningsplaner.

3. LØP LØPET

• Logg din etappe av løpet i Runkeeper mellom 10. og 22. november 2021. Jobb hardt og løp fort mens du gir videre den virtuelle tasuki fra et lagmedlem til det neste.

4. FEIRE OG DEL

• Del lagets resultater med venner og familie i sosiale medier ved å bruke #ASICSWorldEkiden

Livet etter covid for trail running-verdenen

Livet etter covid for trail running-verdenen


Merrell har gravd for å finne ut av hvordan livet egentlig er etter pandemien for utøvere, mentaltrenere og arrangører i terrengløpermiljøet.

Pressemelding fra Merrell

Siden juli har konkurransene og sportsarrangementene omsider begynt å rulle igjen.

Og ikke bare ruller det, det beveger seg tilsynelatende enda raskere enn tidligere, et tegn på at alle utøvere i alle slags grener vender tilbake til startstreken sterkere enn noensinne.

Over 20 nye rekorder ble notert under OL i Tokyo i år, og mange løyperekorder er blitt satt i flere av verdens største terrengløp, inkludert UTMB, hvor Courtney Dwalter satte ny kvinnelig løyperekord.

Dette er hva verden ser på sosiale medier og på tv. Men bak kulissene – har det virkelig vært så enkelt å returnere til konkurransene igjen?

Outdoor-varemerket Merrell har snakket med utøvere, mentaltrenere og arrangører for å finne ut av hvordan livet virkelig er etter covid.

To typer utøvere har dukket opp

Et av de viktigste spørsmålene er: har pausen fra konkurranser i 2020 hatt en negativ eller positiv effekt på utøvernes prestasjoner?

Koen Willems, mentaltrener og fysioterapeut til noen av verdens beste terrengløpere, forklarer:

– Det er ikke så enkelt.

Willems påpeker at som et resultat av ingen konkurranser, ingen konkrete mål og stor usikkerhet, har to typer utøvere dukket opp.

En gruppe så dette som en mulighet til å endre fokus over til andre ting som de ikke har hatt tid til tidligere, for eksempel familie, fritid og jobb. Den andre gruppen gjorde det motsatte. De trente hardere for å overkompensere for at de ikke fikk konkurrere.

– De utøveren som tok seg mer fri for å nyte livet uten å konkurrere i 2020, returnerer nå tilbake til startstreken med en mer positiv mental energi. De er roligere og uthvilte, og dette gjenspeiles i prestasjonene deres. Majoriteten av utøvere som overtrente på grunn av at de ikke klarte å slippe opp trykket, har fått skader.

Willems fortsetter:

– Vi må huske på at profesjonelle utøvere også er mennesker som du og jeg. Det å være en løper er en stor del av hvordan de ser på seg selv. Denne livsstilen av konkurranser og løping definerer dem og hvordan de føler seg, derfor trenger de å føle litt press – og om presset ikke kommer utenifra, så skaper de det den selv.

Willems påpeker at det har skjedd en økning av utøvere som søker mental trening siden pandemien, på grunn av fysiske skader og angst.

– Nå når konkurransene er tilbake igjen, er utøverne desperate etter å få et godt resultat for å kompensere for fjoråret. Det betyr ofte for mye, for fort og for tidlig, og de slutter å komme til meg med skader eller fordi de sliter mentalt. Mange sliter med å fokusere på ett mål, og vil i stedet gjøre alt. Noen kjenner også på en angst knyttet til det å reise til konkurranser. Noen utøvere uroer seg for risikoen for å viruset, eller hvordan restriksjonene og nye regler rundt arrangement kan påvirke prestasjonen deres. Frykt har en enorm påvirkning på energinivåene, hvilket igjen påvirker prestasjonen.

Betyr det at vi har startet opp igjen med konkurranser for tidlig? Nei, ikke nødvendigvis, mener Willems.

– Her finnes også fordeler. Det er en ro og en frihetsfølelse ved det å løpe i fjellet og naturen som også kan redusere angst og stress. Mitt råd til utøvere er å ikke være for hard mot seg selv. Det siste året har vært tøft. Ikke fokuser på resultatet, men først og fremst bare nyt det å kunne løpe og møte medløperne dine. Vi kan ikke påvirke alt, derfor bør man ikke bruke energi på noe man ikke kan kontrollere.

Merrell-løper Denisa Dragomir

Vi deler ikke følelser og øyeblikk som vi pleide

For løperne er det tydelig at 2021 ikke har vært business as usual. Den rumenske løperen Denisa Dragomir tilhører gruppen som tok en pause i 2020 – en beslutning som kanskje resulterte i fire seire i Skyrunner World Series i år, samt seier i det nasjonale mesterskapet.

– Jeg trengte å nullstille meg, og det har vært helt alfa-omega for meg, forteller Dragomir, som har måttet kjempe seg gjennom regler og restriksjoner.

– Jeg har ikke fått min andre vaksinedose enda, så jeg må ta en test hver gang jeg skal konkurrere. Jeg har vært tunget til å sitte i karantene og mistet konkurranser på grunn av det her, og jeg merker at disse komplikasjonene blir et ekstra stress i kroppen som ikke var der tidligere.

På tross av at han er kommet ut av pandemien “fitter than ever”, har den britiske fjelløperen, skyrunneren og orienteringsløperen Hector Haines bare fullført halvparten av de store løpene i år sammenlignet med i 2019. Dette er på grunn av usikkerheten og vanskeligheten med å planlegge.

– Mange internasjonale skyrunning- og fjelløp er blitt avlyst eller utsatt hele tiden, og det har gjort det umulig å planlegge året. I stedet valgte jeg å delta i lokale orienteringsløp ettersom det virket mye mer stabilt, forteller briten som nå bor i Sverige.

Interessant er det det sosiale aspektet rundt konkurranser som utøverne savner mest.

– Jeg savner å være med likesinnede mennesker som deler samme pasjon og som forstår det du gjør og hvorfor du gjør det, sier Georgia Tindley. Hun er Storbritannias ledende kvinnelige terrengløper og skyrunner.

– Jeg liker å trene og konkurrere med andre som kan pushe meg. Det er også da jeg presterer som best.

Haines deler samme tanker og tror at selv om løpene arrangeres igjen, reduseres likevel pasjonen.

– Det føles som at vi ikke kan dele følelser og øyeblikk slik vi pleide. Nå må vi bare møte opp, være sosialt distanserte, ha på munnbind etc.

Merrell-utøver Hector Haines

Erfaringen har gjort oss mer spontane og fleksible

La oss ikke glemme påvirkningen som pandemien har hatt på varemerker og sponsorer. Med flere restriksjoner og færre utøvere som reiser utenlands, er varemerkene og sponsorer da urolige for mindre eksponering?

Franziska Freer, markeds- og utøveransvarlig hos Merrell forklarer:

– Til syvende og sist må du bare være mer kreativ.

Ikke bare Merrell, men mange andre terrengløps- og outdoormerker vente fokus mot digitale strategier for å nå ut med budskapene sine. Merrell samarbeidet med Skyrunner World Series før deres virtuelle løp i 2020, som vikk mennesker fra over 80 nasjonaliteter til å engasjere seg i skyrunning, virtuelt.

– Gjennom denne erfaringen har vi lært oss å være mer spontane og fliksible. VI ser ikke bare på Merrell-utøverne våre som deltakere som kun skal stå der på pallen. De representerer varemerket med eller uten konkurranser.

En mulighet til å oppdage lokale talent

Fra utsiden virker det som arrangementene går avstabelen på en smidig måte. Bortsett fra munnbindene på startstreken ser alt ganske normalt ut igjen, inkludert antall publikummere.

Thomas Bosnjak, østerriksk løpsarrangør av Kaiserkrone Skyrace, Nassfeld-MOuntain-Skytrails og Hochkönigman, forklarer at selv om det føles bra å kunne organisere arrangement igjen, har det vært en lang og turbulent reise å komme til dette punktet.

– Økonomisk gikk vi på en smell. Vi måtte forsøke å strekke budsjettet for ett år over to år, og det var ikke lett. Det er mye mer jobb som går til å organisere et arrangement nå med alle nye regler og retningslinjer fra myndighetene – særlig når reglene stadig forandres.

– I år var vårt største problem ikke for få deltakere – men for få funksjonærer. Her var det mange som måtte melde avbud i siste liten. Men når vi ser at startfeltet er fylt opp av konkurranseklare løpere, så ser vi lyset i enden av tunellen for arrangementene våre, og det gir oss håp for fremtiden.

Seana Forbes, arrangør av Skyrunner World Series, medgir også at det har vært et par tøffe år for den internasjonale konkurransescenen som vanligvis turnerer rundt i ti land.

Sesongen 2020 ble helt innstilt og erstattet med virtuelle løp, etterfulgt av en usikker 2021-sesong som startet med at noen løp dukket opp på kalenderen, og heldigvis ble bare ett av dem avlyst.

– Det har vært vanskelig å gjøre alt riktig. Vi bryr oss om å arrangere fysiske, gode løp for utøverne, men vi bryr oss også veldig om arrangørene i konkurranseserien. Å måtte avlyse et løp eller bytte ut et løp med et annet var aldri et alternativ. Hvis det ble vanskelig for eliteløperne å møte opp på våre løp, så vi det som en mulighet til å oppdage lokale talent.

Selv om internasjonale løp kan ha sett en reduksjon av eliteløpernes deltakelse i år sammenlignet med 2019, sier Forbes at dette ikke bekymrer henne.

– Pasjonen er der fortsatt, og forhåpentligvis vil vi ha alle våre toppløpere på startstreken i Skyrunner World Series så fort usikkerheten rundt pandemien har dødd ut.

Nytt fokus på bærekraft

Hvis det finnes ett felles tema som har blitt enda viktigere under pandemien, innen alle områder ved internasjonale konkurranser – og det er bærekraft.

Løperne Tindley og Haines sier at de har blitt mer lydhøre for påvirkningen reiser har på klimaet.

– Jeg kommer definitivt til å konkurrere og reise på en mer bevisst måte i fremtiden, jeg kan ikke tenke meg å hoppe på et fly hver uke for å reise til et annet land, bare for å løpe en dag og så fly tilbake, sier Tindley.

– Under koronaen føles det som om jeg har utviklet empati for verden. Jeg stiller meg spørsmålet: Hva er poenget med å reise over hele verden for å gjøre et løp når jeg kan konkurrere nærmere hjemmet, sier Haines.

Freers synsvinkel er at du ikke kan unngå reiser om du vil konkurrere mot de beste utøverne i verden. Derfor, om vi ikke kan unngå reiser, burde vi i stedet se på måter å gjøre det mer klimavennlig.

– Hva kan vi gjøre i gjengjeld? Hvordan kan vi gi tilbake? Bærekraft har alltid vært forankret i Merrells visjon, men vi innser nå i større grad enn noensinne at forbrukerne også er mer bevisste.

Hvordan ser framtida ut for internasjonale løp?

Det er tydelig at alle parter er motiverte til å komme sterkere tilbake i 2022, men det er også tydelig at det vil bli forandringer. Mer bevisst reising, planlegging og en mer bærekraftig måte å konkurrere på og organisere arrangement på ser ut til å være den nye normen.

VI kan forvente oss en økning av nasjonale og lokale løp samt nye talenter som har dukket opp det siste året.

Hva som enn hender, er terrengløpermiljøet takknemlig over å være tilbake på startstreken igjen.

– Tre timer i myra er favorittøkta

– Tre timer i myra er favorittøkta


Langrennsløper Emil Iversen kom sist i hovedlandsrennet som 15-åring. I år ble han verdensmester på femmila. Reisen han har gjort har formet ham som idrettsutøver, og han takler fint å bli “mobbet” for den “dårlige” 3000-metertida. Han trives uansett best i Trøndermyra med terrengsko fra Hoka på føttene.

Vi har tatt en løpetur med Emil Iversen, snakket om løping, karrieren og det at han på ingen måte var noen barnestjerne – snarere tvert imot.

Med den nye terrengskoen Zinal fra Hoka på føttene løp Emil og redaktør i Runner’s World, Sara Skarabot Pedersen, en tur i Nordmarka på stier og grusveier – perfekt terreng for Hoka Zinal, som er en slags racersko for grus og lettløpt sti. Langrennsløperen mener den fungerer ypperlig i myra også.

Se videoen her:

Craftmorningrun er endelig tilbake!

Craftmorningrun er endelig tilbake!


I samarbeid med Craft starter vi på’n igjen med felles løpetur den første fredagen i hver måned. Håper å se mange blide morrafjes allerede 1. oktober!

I 2018 og 2019 ble Craftmorningrun arrangert fast i oslo den første fredagen i hver måned. Opp mot hundre løpere møtte opp for å delta på felles løpetur og frokost.

Så kom koronaen …

Nå er vi i gang igjen, med ny løype og nytt startsted i hovedstaden.

Praktisk info

  • Oppmøte: Anton Sport, Bogstadveien 2 Oslo
  • Tidspunkt: Fredag 1. oktober klokka 06.45
  • Hvor langt: 7,9 kilometer (men du kan fint snu etter ca. 3 km og få en fin runde på underkant av 6 km).
  • Frokost? Vel tilbake hos Anton Sport blir det en enkel frokost og gode medlemsrabatter i butikken.
  • Dusj? Vi tilbyr dessverre ingen dusjmuligheter enn så lenge.
  • Logging? Du loggfører turen din med Strava – enten via klokke eller direkte gjennom Strava-appen på telefonen.
  • Premier? Delta 3, 6 eller 12 ganger og bli premiert deretter! Loggfør på Strava for å vinne premier.

Trykk gjerne SKAL på Facebook-arrangementet for Craftmorningrun, så får du en påminnelse når det nærmer seg.

Ny løype

Løypa er på 7,87 kilometer og går fra Anton Sport i Bogstadveien 2, over til Briskeby og derfra til hovedinngangen til Frognerparken. Vi løper langs kanten av parken til vi ender opp bak monolitten.

(For de som ønsker en kortere runde anbefales det å tråkle seg tilbake gjennom vakre Vigelandsparken herfra, da får du en runde på underkant av 6 km).

Fra bak monolitten løper vi forbi Skøyen skole, Skøyen kirke og opp igjen gjennom Skøyenparken. Etter et lite asfaltstrekke er vi tilbake i Frognerparken og tar oss tilbake til hovedinngangen. Derfra løper vi nesten samme vei tilbake til Bogstadveien.

Hele sløyfa fra parkens hovedinngang og tilbake til hovedinngangen er tilnærmet bilfri, så her er det rom for å løpe ubekymra og flere i bredden.

Det er en fin og variert løype i et hyggelig strøk av byen, som også viser fram mer av Frognerparken enn bare Vigelandsanlegget.

Underlaget er godt og blandet: Asfalt, grus, samt noe sti og gress.

Er du med oss eller mot oss?

Er du med oss eller mot oss?


Runner’s World har opprettet tre løpesquads i det virtuelle On Squadrace hvor løpegrupper konkurrerer mot hverandre i september. Du kan velge å joine oss – eller forsøke å slå oss.

On SquadRace utfordrer løpegrupper til å konkurrere mot andre grupper rundt om i verden. Løpet er virtuelt, men konkurransen er så absolutt reell.

Mellom 11. og 26. september kan du og ditt løpecrew få testet dere i tre kategorier: fart, utholdenhet og størrelsen på løpegruppa.

Slik samler man poeng:

  • Gjenomsnittstiden til alle medlemmene i løpegruppa på 5 km
  • Gjennomsnittlig totaldistanse i løpet av toukersperioden
  • Størrelsen på løpegruppa (opptil 50 løpere)

Minimumskravet for å være med er at hvert gruppemeldlem løper fem kilometer. Med andre ord passer denne utfordringen for alle!

Har du i tillegg noen seige kilometer-sankere på laget, øker sjansen for flere poeng betraktelig.

Er løpegruppa di stor, kan du få enda flere poeng.

Bli med i en av våre squads

Runner’s World har opprettet tre squads. Vi vil enten ha deg med oss, eller mot oss. Begge deler er like gøy.

Hvis du vil opprette din egen squad og samle din egen løpegruppe, kan du enkelt gjøre det her.

Eller, du kan velge å bli med i en av våre squads:

Runner’s World Norge Squad

Løpegruppa er laget av redaktør Sara Skarabot Pedersen og passer for alle løpere i grunn, men særlig godt for de som elsker lapskaustrening, eller som trenger en ekstra dytt for å legge på et par ekstra kilometer på turene sine.

Passord for å joine denne gruppa er ydmykt nok: vierbest

Bli med i Runner’s World Norge Squad her!

Runner’s World Norge Ole Martin Squad

Ole Martin Nilsen Synnes er vår supre supermosjonist i staben av RW-bloggere.

Han har opprettet en løpesquad som passer for alle som vil pushe seg litt på en 5-kilometer, og ikke er redd for å krige med melkesyra. Helt uavhengig av tid og fart, men helt avhengig av viljen til å utfordre seg sjøl!

Passord for å joine denne gruppa er beskrivende nok: Syrefest

Bli med i Runner’s World Ole Martin Squad her!

Runner’s World Norge NINJAGIRLS Squad

Denne trioen er også bloggere hos Runner’s World, og er ikke fremmede for utfordringer, enten det er lange ultraløp eller krevende hinderløp.

Deres løpesquad passer for alle løpere som føler seg litt crazy, og som elsker løpeturer uansett lengde og fart!

Passordet er enkelt og genialt: Ninjagirls

Bli med i Runner’s World Ninjagirls Squad her!