Fire vanlige løpeskader i fot og ankel – og hvordan du blir kvitt dem

Fire vanlige løpeskader i fot og ankel – og hvordan du blir kvitt dem


Foten vår består av eit samansett system med knoklar, sener, og muskulatur. Alle desse veva kan bli irritert, overbelasta og skada. Fire av dei vanlegaste løpeskadane i fot og ankel er plantar fascitt, overtrakk, akillestendinopati og trøtthetsbrudd. Så, lat oss...

vil du lese denne og andre eksklusive artikler pa nett?

Er du allerede abonnent?

Bli RW-medlem!

Som medlem får du tilgang til alt innhold på runnersworld.no samt tilgang til arkivet og digitale utgaver.
Du får også treningsprogram på alt fra 5 km til maraton, tilpasset ditt nivå.
I tillegg følger en rekke medlemsfordeler, avhengig av hvilken medlemspakke du velger.

4 utgaver + digitalt + alle medlemsfordeler

Kr. 790,-


ABONNER

Digitalt + tre medlemsfordeler

Kr. 79,-


ABONNER

SISTE UTGAVE AV RUNNER’S WORLD:

  • Slik gjennomskuer du grønnvasking i løpeindustrien.
  • Simen Holviks siste opp- og nedturer.
  • VM-klare Tobias Dahl Fenre og Sylvia Nordskar har to helt ulike treningshverdager. Hva kan vi lære av det?
  • Ukrainas løpere kjemper seg gjennom sitt livs lengste ultraløp.
  • Superpensjonisten Atle Nytun ble ledd av på sin første løpeøkt som barn. Heldigvis er det aldri for sent å gjøre comeback.
  • Stor test av vårens nye mengdesko.
  • En samfunnsgeografisk sjelegransking av hvordan vi som løpere er koblet til stedene og omgivelsene vi løper i.
  • Hva skjer i kroppen i overgangsalderen, og hvordan bør vi tilpasse treningen?
  • Hvordan påvirker løpingen sexlivet?
  • Innblikk i treningshverdagen til Hanne Mjøen Maridal.
  • Askild Vatnbakk Larsen gir deg formtoppingens ABC.
  • Ånung VIken om hvorfor og hvordan du bør lage ditt eget testbatteri og teste formen regelmessig.
  • Fysioterapeut Eli Anne Dvergsdal om hvordan du unngår du fot- og ankelskader.
  • Terrengløper Abelone Lyng gir deg ti tips til å komme i gang med terrengløping.
  • Klinisk ernæringsfysiolog Silje Fjørtoft knuser åtte ernæringsmyter.

Les magasinet digitalt her!

Dette er Golden Trail National Series 2023

Dette er Golden Trail National Series 2023


GTNS er tilbake med åtte terrengløp på blokka i år. Fem norske løp er på lista i den nordiske serien, inkludert finalen – se hvilke her!

Golden Trail-serien har som mål å skape vekst og blest rundt terrengløping, og består av nasjonale serier med spennende, lokale terrengløp som etter hvert ender opp i regionale finaler og til slutt en verdensfinale. Her kan verdenseliten og den gjengse terrengløper stille til start og konkurrere side om side.

Nå er den nasjonale, det vil si nordiske, serien lansert, med åtte løp inkludert finale.

Fra Nøsen Hundreds 2022. Foto: Tonje Lien Wold

Dette er løpene i den nordiske serien:

  1. SANDNES ULTRA TRAIL – 22. APRIL, NORGE / 23 KM + 1400 M
  2. BODOM TRAIL – 5. MAI, FINLAND / 21 KM+ 500 M
  3. HAMMER TRAIL – 13. MAI, DANMARK / 30 K +1100 M
  4. NØSEN HUNDREDS – 17. JUNI, NORGE/ 21,8 KM + 832 M
  5. SALOMON 27K FJÄLLMARATHON – 30. JULI, SVERIGE / 27 KM +1150 M
  6. STRANDA FJORD TRAIL RACE – 12. AUGUST, NORGE / 25 KM +1700 M
  7. ROMSDALSEGGENLØPET – 2. SEPTEMBER, NORGE / 28 KM + 2400 M
  8. NORDICS FINAL – 16. SEPTEMBER, FÝRI TRAIL, NORGE / 29 KM + 1200 M

Fýri Resort er lokasjonen til finaleløpet i den nordiske Golden Trail-serien.

Mål og mening bak GTS

Golden Trail Series ønsker etter å løfte og promotere terreng- og fjelløpere for å vise frem hva slags topputøvere de faktisk er. I tillegg streber serien etter å vise fram de flotte områdene disse løperne trener og konkurrerer i. Et tredje mål er å anerkjenne de dedikerte tilhengerne og tilskuerne av sporten, som utgjør en viktig ingrediens i terrengløperverdenen.

Alle løpene i serien er nøye utvalgt med tanke på omgivelser, utfordring, historie og atmosfære – både for publikum og løpere. Dette er løpene som alle løpere ønsker å oppleve og som gjerne befinner seg på mang en løpers bucket list.

Fra Nøsen Hundreds 2022. Foto: Tonje Lien Wold

En skikkelig terreng-turnering

Alle som kaprer en pallplass i hver av kvalifiseringsløpene i den nordiske serien, vinner billetter til å delta i den nordiske finalen FÝRI TRAIL den 16. september. Inkludert i premien er også støtte til reise og overnatting.

Topp tre kvinner og menn i finaleløpet vinner startplass til Golden Trail Championship 2023, som finner sted i Il Golfo Dell’Isola Trail Race i Italia 19.–22. oktober 2023.

Denne grand finalen samler alle de ulike Golden Trail Nationals-seriene, som er som følger:

  • Frankrike/Belgia
  • Spania/Portugal
  • Italia
  • Storbritannia/Nederland
  • Tyskland/Østerrike/Sveits
  • Tsjekkia/Polen/Slovakia
  • USA/Canada
  • Mexico
  • Nordics
  • Japan
  • Slovenia/Kroatia/Ungarn

Her kan du lese mer om den nordiske Golden Trail-serien.

Her kan du lese mer om finaleløpet Fyri Trail.


Åtte kjappe med Sylvia Nordskar

Etter en sterk fjerdeplass i Zegama-Aizkorri, sikter Sylvia Nordskar mot topp ti i terreng-VM i Østerrike. Bli bedre kjent med fjell- og ultraløperen her.
Les mer
Sponset innlegg
Ånungs teknikkskole: Slik får du hofta fram når du løper

Ånungs teknikkskole: Slik får du hofta fram når du løper


I denne spalten tar vi for oss ulike aspekter ved løpesteget og gir deg noen konkrete forklaringer og tips. Temaet for dagens timeplan er hofte, knær og armer! Løping er enkelt, og de aller fleste klarer å løpe. Det kreves heller ikke nødvendigvis en lytefri teknikk for at det skal gå fort, men hver enkelt løper løser det ut ifra sin biomekanikk og sine forutsetninger. Du har sikkert hørt at jo mer du løper, desto bedre teknisk og mer løpsøkonomisk vil løpinga di bli. Samtidig finnes det noen retningslinjer og prinsipper som er verdt å ta med seg i jakten…

Glemt passord?

Få mer som abonnent

Som abonnent på Runner’s World får du tilgang til en rekke fordeler, bedre priser i shoppen og mulighet for å lese bladet digitalt når du logger inn.

eller

Opprett konto

Er du abonnent? Aktiver kontoen din

Jonathan Albon: – The North Face Vectiv Pro utgjør en stor forskjell

Jonathan Albon: – The North Face Vectiv Pro utgjør en stor forskjell


Fra sitt hovedkvarter i Isfjorden har terrengløper Jonathan Albon sitt løpeparadis rett utenfor døren. Den britiske verdensmesteren i Ultra Skyrunning mener Flight Vectiv Pro fra The North Face løser en av terrengskoenes største utfordringer.

– Jo tykkere skoen er, jo mer beskytter den deg fra dunkingen mot underlaget når du løper. Det har vært gjennomgangsmelodien. I tillegg har det vært vanskelig å løpe lytefritt i terrenget hvis skoen ikke har vært stabil nok. Det er her Vectiv Pro virkelig har tatt et langt steg i en ny og bedre retning, med sin beskyttende demping samtidig som den bevarer den nære og livlige kontakten med underlaget, sier Jonathan Albon.

– Hemmeligheten ligger i det spesielle skummet i mellomsålen og det unike designet på karbonplaten, som stabiliserer skummet der det trengs med to nedfelte vinger. 

Ekstra god demping

Jonathan Albon, ofte bare kalt Jon, har de siste årene vunnet flere store fjell- og terrengløp. Etter VM-gullet i trail i 2019, var Jon førstemann i mål i Golden Trail Series-løpene Marathon du Mont Blanc i 2021 og OCC (Orsières-Champex-Chamonix) i 2020.

– Å løpe i Vectiv Pro føles lett og uanstrengt på grunn av den gode energireturen fra skoen. Når jeg løper nedover, gjør kombinasjonen av skummet i mellomsålen og skoens form at jeg kan slippe på og strekke ut steget. Samtidig blir jeg ikke så banket i muskulaturen, som ikke gjør meg stiv før neste oppoverbakke. 

Vectiv Pro er heller ikke bare en rask terrengsko fra den øverste hyllen, men også solid og komfortabel nok til løpeturer på mer variert underlag og ulik hastighet.

– Den ekstra støtdempingen som kommer av mer dempingsmateriale, uten at responsen er borte, er det beste med Vectiv Pro, forteller Jon.

– Når du løper mye nedover og veldig lange distanser er man avhengig av minst mulig støtbelastning underveis. Ofte går det på bekostning av respons, men Vectiv Pro løser det problemet. 

Gamechanger

The North Face har brukt grundig research og gjennomgående testing i utviklingen av skoen, og hentet mye inspirasjon fra konkurransesko til asfalt.

Den eksepsjonelt lave vekten gjør at Vectiv Pro er noe helt for seg selv, og ifølge Albon er det ingen andre sko som kan matche Vectiv Pro på lettløpte stier og grusveier.

– Spesielt i tøffe terrengløp over lengre distanser, kan Vectiv Pro utgjøre en stor forskjell, mener briten, og fortsetter:

– Måten skoen reduserer innvirkningen av distansen og underlaget har på kroppen og muskulaturen i beina, gir en massiv effekt på prestasjonen.

Les mer om Vectiv Pro fra The North Face her.


Sponset innlegg
– Det er helt greit å møte på problemer

– Det er helt greit å møte på problemer


2022 ble et strålende løpeår for Hanne Mjøen Maridal, med flere perser og gode plasseringer. Dette var slettes ikke gitt på forhånd. Historien hennes viser at selv om det til tider ser veldig mørkt ut, så kan det snu og attpåtil gå enda bedre etterpå.

Tekst: Hilde Aders

Hanne har over flere år vært hardtsatsende innen løping. Hun har gode resultater å vise til både i motbakkeløp, gateløp og på friidrettsbanen samtidig som hun jobber hundre prosent. 

Kampsport og motbakker

Hanne gikk egentlig på taekwondo, og sammen med ei klassevenninne begynte hun å løpe for å få opp kondisjonen til kampsporten. Ingen av dem hadde noe særlig løpserfaring, men hentet inspirasjon fra gymtimene og løp alt fra motbakkeintervall til en runde på 17 kilometer. På en av joggeturene ble Hanne oppdaget av en friidrettstrener, og med det ble det overgang til et mer strukturert treningsprogram.

Hun startet så på videregående med toppidrett og friidrett. Opplegget bestod av kontrollert terskel med laktatmålinger og mye rolig mengde. Hun prøvde seg først på baneløp som 800- og 1500-meter, men fant ut at det var litt i korteste laget og kom så borti motbakke og terrengløp.

– Jeg var 18 år da jeg deltok på NM i motbakke, og da ble jeg så og si kastet inn i det. NM-løpet gjorde at jeg ble tatt ut til EM på Madeira i 2015. Det var mitt første møte med en stor mesterskapskonkurranse, og jeg ønsket så klart å gjøre det så bra som mulig. 

Hun satset alt og la inn en stor treningsinnsats som nok ble i meste laget. 

– Løpsopplevelsen i motbakke-EM ble en av de verste jeg har hatt. Kroppen kom liksom aldri i gir, og pulsen gikk heller ikke opp. 

Kontinuitet og kvalitet over tid

Selv om opplevelsen var ubehagelig lot ikke Hanne seg skremme og fortsatte løpssatsingen. Av moren fikk hun siste året på videregående en PT-time med Ingrid Kristiansen, noe som ble starten på et langvarig samarbeid. Ingrid så at Hanne kunne nå langt.

– Ingrid sa at “Jeg kan få deg god kjempefort, men her må vi tenke langsiktig”. Jeg har derfor brukt flere år på å bygge opp mengden og øktene til det nivået jeg er på i dag. 

Da hun startet lå jeg på cirka 100 kilometer i uken, mens nå er hun oppe i rundt 160 kilometer. Økningen på seks mil har hun gjort over lang tid. Nøkkelen har vært at all kvalitet har vært lavterskel sammensatt av økter som hun personlig liker. Det kan for eksempel være 2 x 15 min, 8–10 km sammenhengende eller 3 x 3000 meter + 4 x 2000 meter. 

– Jeg liker sammenhengende økter og løper lite 1000-metere eller kortere intervaller. Dette tenker jeg også er med på å minske skaderisikoen når jeg ligger på såpass mye mengde. Det er kun inn mot konkurranse jeg kjører kortere økter, og da gjerne også kombinert med en hviledag to dager før konkurransen, forteller hun.

A-uker og B-uker

Ingrid Kristiansen er også kjent for å legge opp treningen gjennom A-uker og B-uker, noe Hanne også følger. Hun trener som regel to A-uker etterfulgt av en påfølgende B-uke. A-ukene er mengdeukene, mens det løpes færre kilometer i B-ukene. Hanne løper vanligvis rundt 160 kilometer i A-uker og 120–130 kilometer i B-ukene.

I GODE HENDER: Hanne Mjøen Maridal hadde sin beste løpsopplevelse til nå i fjorårets Hytteplanmila, hvor hun løp inn på 32.51. Her sammen med trener Ingrid Kristiansen etter målgang. Foto: Privat.

Underlaget varierer litt med sesong, men mange av kilometerne springes på asfalten langs strandpromenaden i Trondheim. 

–I tillegg legger jeg inn økter med motbakke på asfalt mot skistua i Trondheim, innendørsløping i Ranheimshallen og på mølle. Jeg er heller ikke redd for å legge inn økter på grus og i kupert terreng. Jeg tenker det er sunt innimellom slik at man ikke blir for opphengt i tid og fart, sier hun.

Eksempel på en A-treningsuke for Hanne:

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag
Rolig: 45–60 min. Lavterskel: Intervalltid på 20–40 min. Rolig: 45–60 min. Rolig: 45–60 min Lavterskel: ca. 30 min. 1,5–2,5 timer rolig langtur.
Intervall lavterskel: 30 min. Halvlang tur: 75–90 min Lavterskel: Intervalltid på 20–40 min. Rolig: 45–60 min. Rolig: 45–60 min. Rolig: 45 min.

En utfordring kommer sjelden alene

Som de fleste andre tok Hanne koronavaksinen. I etterkant av dette begynte hun å oppleve pusteproblemer. Og disse problemene eskalerte etter hvert.

– I begynnelsen merket jeg det bare når jeg satt i ro på kveldene. Jeg opplevde at jeg hadde problemer i overgangen mellom innpust og utpust, mye hoste og at jeg ble anspent. Etter hvert preget det også treningen, og jeg følte jeg mistet kontrollen når jeg ikke pustet slik jeg var vant til. 

Hovedproblemet var at hun ikke visste hva det var. Samtidig ble Hanne utredet for ADHD, mye i livet skjedde, hun følte at noe skurret og at hun trengte hjelp. 

– Hjelp fikk jeg ikke fordi jeg var i full jobb i tillegg til å gjøre det bra på løpebanen. Så da var det bare å vente helt til jeg møtte veggen. 

Det var først da Hanne hadde møtt veggen at apparatet ble satt i gang. Hun fikk hjelp hos to forskjellige psykologer som hadde ulik innfallsvinkel: En psykolog fokuserte på hva hun kunne gjøre med situasjonen her og nå, og den andre ga henne hjelp med ADHD-diagnosen. Samtidig fikk hun utredning på LHL-sykehuset hvor hun fikk påvist både astma og EILO. For det første hjalp det Hanne å vite at pusteproblemene var noe som konkret kunne behandles, og hun har også hatt god bruk for strategiene hun fikk hos psykologene. Dette gjør at hun nå kan satse for fullt på både jobb og løping. 

Astma
Luftveiene trekker seg sammen og det blir tungt å puste. Man kan også få symptomer som hoste, piping, tett bryst – symptomer som kan forverres ved anstrengelse.
Kilde: NHI, 2022.
EILO
Forkortelse for “exercise-induced laryngeal obstruction”. Man får vanskeligheter med å puste under anstrengelse, men plagene går som regel raskt over når aktiviteten opphører. 
Kilde: NHI, 2019.

Eksponering

Hanne har valgt å være åpen om problemene i sosiale medier, rett og slett for å vise andre at det å møte motstand er helt greit.

– Hjelpen jeg har fått fra alle rundt meg har fungert godt. Jeg har gjort mye eksponering. Det går ut på og ikke ta seg selv så høytidelig, og se ulike utfordringer gjennom en skala hvor jeg kan tenke “worst case”. For eksempel: Hva er det verste med angstanfall? Er det egentlig så farlig, hva er det verste som kan skje? I tillegg har jeg gått til logoped for å få hjelp med pusten, og osteopat som har et helhetlig perspektiv og ser sammenhengen mellom det fysiske og det psykiske. 

Flinkere til å si nei

Å satse toppidrett i kombinasjon med full jobb betyr at man må ha god struktur i hverdagen slik at opplegget er bærekraftig over tid. Når man har møtt veggen en gang, men så kommet tilbake, hva gjør man da for å sikre at det ikke skjer igjen?

–  Jeg må prioritere hva jeg ønsker å bruke tid på. Jeg føler at jeg får vært sosial i hverdagen både gjennom trening og jobb, så da blir kveldene brukt til alenetid mens helgene har jeg fritt spillerom til å få gjort det jeg vil av både trening og sosialt liv. 

Jeg har blitt mye flinkere til å si nei. Man kan ikke gjøre alle tilfreds.

Foto: Bente Mjøen

I tillegg har hun lagt inn gode rutiner og er effektiv på det hun gjør. Hanne løper til jobb slik at hun kan sove lengre, og tar hun dusjen og frokosten på jobb. 

– Gjennom arbeidsdagen sitter jeg i ro slik at jeg får restituert bra, og så springer jeg enten hjem eller drar på fellestrening. Det gir meg energi fordi jeg trives og miljøet er godt på begge arenaene.

Målbevisst

At Hanne nå har funnet en struktur som funker, ga virkelig gode resultater høsten 2022. Hun er ikke redd for å bryte personlige barrierer. Under København halvmaraton passerte hun første 5 kilometer fortere enn hun noen gang hadde gjort på halvmaraton tidligere, og satte en solid pers. Samme offensive holdning hadde hun under Hytteplanmila litt senere på høsten.

– Hytteplanmila ble et av de løpene jeg føler jeg har mestret best. Jeg følte meg så selvsikker før start og hadde bestemt meg. Det var ikke snakk om at jeg skulle løpe over 33 minutter. Da jeg startet ut, svarte kroppen, og jeg hadde en jevn driv hele veien. 

Hanne klarte målet hun satte seg, og kom i mål på 32.51. I 2023-sesongen venter nye mål. Det blir en god variasjon av innendørs baneløp, og gateløp inn mot vårens hovedmål som er debut på maraton. Noen ekstra langturer og gels er allerede lagt inn i programmet, og det blir veldig spennende å se hva Hanne kan få til på distansen!


Hanne Mjøen Maridal
Alder: 26
Bor: Trondheim
Klubb: Strindheim IL
Yrke: Rights Manager hos CheckWare AS
Utvalgte meritter/perser:

  • Halvmaraton: 1.12.47
  • Hytteplanmila: 32.51
  • Bronse i nordisk mesterskap i terrengløp.
  • NM-bronse terrengløp. 

Par som løper sammen koser seg oftere i senga

Par som løper sammen koser seg oftere i senga


Løping er bra for det meste (i hvert fall ifølge løpere). Men er det egentlig bra for sexlivet?

Jordbær, fiken, bananer og gulrøtter. Frukt som ligner på kjønnsorganer og falloslignende planter. Tiger-penis, haifinner og flaggermus-blod. Mennesker spiser det meste for å bli bedre i senga. Men det meste er bare tull, og har ingen effekt utover å utrydde dyr og kanskje få i seg noe flere grønnsaker. 

Men hva om det fantes noe som faktisk gjør deg mer attraktiv, bedre og mer utholdende i senga? Hva om det fantes noe som i tillegg lot deg nyte det (enda) mer?

Tittelen har allerede avslørt det, men ja, det finnes. Rett utenfor døra.

For godt til å være sant?

Det høres for godt ut til å være sant. Noe som løpere forteller hverandre for å orke å holde det gående. Er det virkelig sant?

Kort fortalt: ja. Løpere er ikke bare bedre i senga, de gjør andre bedre også. Det kommer selvsagt an på hva vi mener med «bedre». For soverommet fører sjelden resultatlister. Men løping gir deg stamina, fruktbarhet, følsomhet og livsglede. Det er en god start.

For å ta det grunnleggende først, selve lysten på sex. Løping øker produksjonen av testosteron hos både menn og kvinner, noe som styrker sexlysten. På godt norsk: Løping gjør deg kåt.

Andre fysiske fordeler forklarer seg selv. Utholdenhet, muskelstyrke, god vekt. Oversatt til soveromsspråk: energi nok til å holde ut, kraft nok til å bidra og attraktiv å se på.

Fordelene er mange. La oss bryte dem ned.

Sensitiv hud og sterkere orgasme

Det finnes noen gevinster som er spesifikke for kjønn. Kvinner blir mer sensitive i huden etter trening. Mer mottagelig for kos.

Menn opplever sterkere orgasmer og produserer mer sperm. Og siden løping hjelper både på blodomløpet og selvfølelsen, er det gunstig mot ereksjonsproblemer (som rammer nesten en tredjedel av menn over 40 år).

Men det hjelper lite å være god på egen hånd, og god sex kommer sjelden alene. Heldigvis har studier vist at par som løper sammen koser seg oftere i senga. Det er neppe noen ulempe.

Soverommet fører sjelden resultatlister.

Selvtillit, glede, hud og hår

Du ser bedre ut om du trener. Ikke bare fordi fettet forsvinner og formene blir fastere. Gløden du ser hos noen mennesker er nemlig ingen illusjon. Løping stimulerer blodsirkulasjonen, som bidrar til renere hud og sterkere hår. Den reduserer appelsinhud (cellulitter) og kviser. 

Treningen gjør også at du dusjer mer, noe de aller fleste setter pris på. Men det er fordelene som oppstår i hjernen som virkelig stikker seg ut:

Selvtilliten blir bedre. En amerikansk studie viste at både menn og kvinner som trente regelmessig vurderte seg selv som seksuelt attraktive. Effekten er størst hos de som løper ute, og aller størst hos de som ser natur i løpet av turen.

Glede. Den behagelige følelsen etter løping er ingen tilfeldighet. Løping stimulerer produksjonen av oksytocin, hjernens eget gledeshormon. En samling aminosyrer laget for å skape følelse av ro, velvære og trygghet. Den kan redusere angst og uro, og er viktig for å knytte sosiale bånd.

Endorfinene som strømmer i blodet når du løper hjelper også på humøret. (Det er dette stoffet som kan gi den unike runner’s high-følelsen).

Alt henger sammen med alt

Løping er et kinderegg av positive forsterkninger. Alle fordelene spiller på lag med hverandre. God selvfølelse fremmer prestasjon og prestasjon fremmer selvfølelse. Bedre pust og blodsirkulasjon gir velvære, mens velvære motiverer til mer trening.

Livet er heller ingen resultatliste. Det er likevel bedre å være i god matchvekt enn å ikke være det. Sunn hud enn ikke. Høy selvtillit enn lav.

Summen av fordelene gjør livet bedre, noe som både er attraktivt og følelsesmessig tilfredsstillende, og som igjen gir bedre sex.

Løping hjelper livet i senga på så mange måter at det er vanskelig å rangere. Selvtillit, utholdenhet, sexlyst og glede kommer høyt opp. Men ikke øverst.

Den gylne middelvei

Alt med måte. Også løping. For mye trening har nemlig motsatt effekt, og de fleste fordelene avtar ved overdreven løping. Mindre testosteron og skader gir deg ingen fordeler i senga.

For mye løping reduserer mengden sperm, gir for mye kortisol og adrenalin (stress), og kan føre til uregelmessig menstruasjon.

Hva som er for mye er selvfølgelig individuelt. Noen sluker halvmaraton som drops mens andre trener eksplosivt med intervaller og bakkeløp. Underlaget betyr også mye.

Men hvis du løper flere mil sju dager i uka kan du trygt anta at du er over grensa. Slik jeg gjorde i flere år før knærne sa stopp. Jeg kan love deg at det ikke var positivt for hverken livet i senga eller parforholdet.

Ikke bare overbelastet jeg kroppen, men ble også spinklere enn det som var planlagt. Du vet, antydninger til innhulte kinn og øyne. Sånn som bare langløpere kan like.

Ifølge samboeren min kjentes det tydelig på hoftebena, som neppe gjorde meg mer attraktiv på soverommet.

Ingenting er bedre for sexlivet enn lykke.

Løpelykke

Hva som kommer øverst? Den viktigste sparte jeg til slutt. Det som gjør løping til noe mer. Runner’s high er herlig, men både sjelden og kortvarig. Den meditative effekten ved lange løp er både sunn og givende.

Men den virkelig store gevinsten er noe langt større: Løping gir lykke.

Det skjer i hjernen. For jogging stimulerer produksjonen av signalstoffene dopamin, serotonin og noradrenalin, som bidrar til glede, motivasjon og lykkefølelse.

For du kan være så veltrent du vil, du kan ha så mye selvtillit du vil. Men ingenting er bedre for sexlivet enn lykke.

Du behøver ikke ty til merkelige dyr eller planter som ligner på kjønnsorganer. Det beste middelet til ligger rett utenfor døra. Løping er det beste du kan gjøre for sexlivet, på alle tenkelig måter.

Så neste gang du skryter av løping, kan du være trygg på at du har ennå mer rett enn du tror.