Torgeir mener lysstyrke kombinert med vekt og brenntid er de viktigste kriteriene til en hodelykt.
– Drømmelykta er, ikke overraskende, en lett lykt som lyser sterkt og lenge. Når jeg løper i skogen er det også viktig at lykta er pålitelig og robust. Uventede lysbrudd og kort batteritid eller batterilevetid er absolutt ikke bra. Lykta må også sitte stødig på hodet, kunne betjenes i fart og vare lenge. Både med tanke på brenntid og generell levetid, sier Torgeir. Som o-løper er han blant annet Norgesmester i stafett med IL Tyrving tre ganger.
I utgave 6/13 av Runner’s World ble 12 hodelykter testet. Karakterene varierte mye, og det er helt klart ikke alle hodelykter som passer like godt til løping.
Favoritten
Torgeir sier at tunnelfølelsen man får av å løpe med lykt i mørke er noe helt spesielt.
– Fartsfølelsen er unik og det skal ikke mye til før man flyr av gårde. En utfordring kan være balansen. Du må følge nøye med for å få med deg alt av hinder og ujevnheter, og du har ikke den samme romfølelsen som i dagslys, sier han.
Ikke uventet har Torgeir en lykt han favoriserer som o-løper. Nemlig Swenor Lightning F1.
– Det er ikke den sterkeste lykta i klassen, men den er utrolig lett og virker robust. Tidligere var lysstyrke det aller viktigste for meg. Jeg har hatt en Lupine Betty i fem år som jeg er utrolig fornøyd med, men lampehuset er så tungt at den lett kjennes klumpete og ustødig på hodet. F1 gir meg en langt bedre følelse. At lysstyrken skal være mindre enn Betty kan jeg ikke si at jeg merker mye til i skogen. Når jeg ikke trenger alt lyset F1 gir synes jeg Petzl Myo er veldig fin, selv om man her bærer batteriene på hodet, sier Torgeir.
Bruk litt tid
Som debutant med hodelykt på mørke veier eller stier mener Torgeir det er viktig ikke å gi deg selv om den første turen ikke blir perfekt.
– Det kan ta et par turer før du finner riktig innstilling på strikker og remmer, og til du blir vant til det begrensede synsfeltet. Husk at løping med hodelykt gir en utrolig frihet i vinterhalvåret. I tillegg er det veldig moro etter hvert som man kommer seg vekk fra vegen og ut i skogen, der lykta virkelig kommer til sin rett.
– Jeg ser i utgangspunktet ikke noen grunn til å dempe lysstyrken med mindre du skal være ute lenge og må spare strøm. Mange lykter lyser svært godt selv på 50 prosent. Enkelte ganger kan det også hende at man blir blendet av sitt eget lys. Dette kan skje ved våte trær og tett skog, hvis du løper bak noen med lys jakke og ikke minst når det er tåke. Å ha muligheten til å endre lysstyrke er derfor viktig. Likevel mener jeg at å kjøpe en dyr lykt for å bruke den på halv styrke blir som å bruke en rask bil på norske veier. Dersom man ikke trenger lyset ville jeg kjøpt en rimeligere lykt.
En lykt til ditt bruk
Det er en fordel for løpingen å kunne se langt frem. Da blir flyten mye bedre.
– Om man ser ned i bakken blir man lett trippende og anstrengt, akkurat som på dagen. Derfor bør heller ikke lykta lyse ned i bakken. Trenger man å se rett foran seg i spesielt krevende terreng får man heller vippe litt på hodet. Dersom man utfordrer seg selv på å se lengre frem vil man etter hvert få en mye bedre løpsopplevelse.
Til slutt sier Torgeir at du bør tenke nøye gjennom hva du skal bruke hodelykten til.
– Det kan være lett å se seg blind på lumen og kjøpe den som oppgir mest lysstyrke. Det kan være store forskjeller på hvordan lyktene faktisk opptrer selv om de teoretisk sett skal lyse like sterkt. Det kan også være verdt å tenke over at lykta skal være praktisk i bruk. For eksempel burde man satse på en lykt med utskiftbare batterier dersom det å lade lykta blir et hinder fra å komme seg ut, sier Torgeir.
I utgave 6/13 av Runner’s World ble 12 hodelykter testet. Karakterene varierte mye, og det er helt klart ikke alle hodelykter som passer like godt til løping.
